BRYLLUPSREISE I SØRSTATENE del 2

 

 

Fortsettelse på gårsdagens innlegg  

 

Etter nesten 10 timer på smale skogsveier fant vi sivilisasjonen, og et hotell i Arkansas. Her skulle det være et flott basseng og bra med fasiliteter, vel, bilde under taler for seg. Etter ei natt fortsatte vi til Nashville på countryfestival, CMA, noe vi virkelig hadde gleda oss til. Fire kvelder med 6 store artister hver kveld, pluss en haug med gratiskonserter over hele byn. Mange scener med store artister og enormt med folk. Som vi gleda oss!  

 

Denne festivalen hadde jo eg kjøpt billetter til på fylla, hadde våkna etter fest i Rakkestad med 10 000 mindre på konto. Trodde eg hadde bestilt VIP plass, og hadde kjøpt dobbelt opp også. Fikk da refundert halvparten. Men noe VIP var det ikke, vi så ikke scenen fra plassene våre, så vi sto heller bak der vi så alt. Høydepunktet der ble når Alan Jackson dukka opp på scenen og laga mer liv enn vi noengang kunne forestille oss, det var helt rått. 

 

Ellers var vi på en del gratiskonserter fordi Doc likte ikke folkemengden. Og av samme grunn droppa vi å stikke ned til sentrum de to siste dagene der. Når køen tar to timer inn på en pub er det ikke koselig lenger. Vi fant jo ut at Garth Brooks hadde konsert i Alabama den ene dagen, ca to timers kjøring unna, men ikke engang det gadd Doc. Da ble han tvunget ned på walmart for å kjøpe øl, for eg skulle furte på bassengkanten. 

 

Etter CMA var over kjørte vi ned til Lynchburg for å se fenomenet Jack Daniels Destillery. Parkerte bilen og bestilte full omvisning med VIP tour, som betød smaksprøver. Steike, det var tøft! Her kom altså favorittdrikken vår fra. Mye historie fikk vi også med. Jack Daniels var jo bare 6 år da han rømte hjemmefra, og en prest som dreiv hjemmebrent tok han inn. Da han var 13 år fikk denne presten et ultimatum, måtte velge mellom sitt kall som prest eller å fortsette med “shine”. Han valgte sitt kall og ga Jack utstyret sitt, og ba han fortsette å brenne. Der starta altså det som skulle bli verdens mest solgte whiskey, og det ble USA’s første registrerte destilleri. 

 

På omvisningen fikk vi se ett av de 80 lagrene deres, og hvert lager inneholder ca 21 000 gallon med Jack. I tillegg er det ikke lov å selge alkohol i dette fylke, Moore county, men destilleriet hadde fått dispensasjon til å selge det som var 100% fremstilt der. Så var det smaksprøver. Guiden sa så fin at står du oppreist etter ei sånn flaske (1L Jack), da er du jaggu god. Eg måtte jo fortelle om Doc og Kristian som tømte hver si flaske på 20 min, og guiden ble selvsagt både sjokkert og imponert, og vi ble fort de populære i gruppa. 

 

Vel videre til Memphis og Beale Street. Selv om vi i utgangspunktet ikke liker blues, var dette en plass vi absolutt kan anbefale. Alle smug og bakgater var utnytta, det var pub over alt, og livemusikk alle steder. Der ble vi sittende med litt pils noen timer, for det var litt showing og musikk fra scenen. I ene pausen når Doc kjøpte ny dram, kom vokalisten bort og slo av en prat. Eg fortalte lykkelig og lettlurt at vi kom fra Norge og var på bryllupsreise, så når Doc kom tilbake dro bandet igang en rolig låt og ropte oss opp. Vi måtte pent danse på scenen. Sjåfør hjem ble hest og kjerre, med en staselig hest som het Doc. 

 

Neste dag var det en tur på Sun studio, med full omvisning. Studioet og utstyret Elvis hadde brukt når han spilte inn sin gjennomslagslåt, Thats alright mama, sto fortsatt der. Når vi sto der på samme sted som Elvis hadde stått, og hørte på historiene om han, da kom det noe blankt i øyekroken. Vi kjørte videre til Graceland. Der var det fullt på Heartbreak hotel, så vi lå på det rett oppom. Der var det PA anlegg over alt med Elvis musikk 24/7, og gitarforma basseng, så det bød på trivsel. Vi tok en spasertur og kjøpte tusj, for vi måtte jo sette vårt merke på muren til Elvis. Jada, der klarte vi å skrive feil, men minne ble det jo. 

 
   

 

Deretter gikk vi inn i resepsjonen tvert over veien til Graceland og kjøpte VIP billetter til omvisning til dagen etter. Tilbake på hotellet tok vi et bad i “gitaren” og noen duggfriske pils. Slappa av ut kvelden. Morgenen etter var vi klare og spente, for vi skulle jo inn i huset til Elvis! Vi stilte oss opp med resten av gruppa og gjorde som vi fikk beskjed om. 

 

Inne i huset ble vi faktisk bittelitt skuffa, vi trodde rommene skulle være så mye større, ser jo så svært ut på bilder og TV. Men tøft var det. Vi gikk gjennom hele huset, og det som fascinerte mest var Jungle Room. Vi fikk også gå rundt utenfor og se store deler av gården, og inni de andre byggene der var det laga til museum. Er steike mye priser den mannen har fått! Og alle de kostymene og og bilene han hadde, alt på utstilling rundt om. Bak huset var gravplassen, der lå tvillingbroren, foreldra, bestemora og Elvis, dette var veldig pent og ordentlig laga til. 

 

Etterpå fikk vi se flyene, og da var Doc rask med å kunne skryte over å ha vært inni Lisa Marie! Vi fikk jo selvsagt gå gjennom og se der også. Siste kvelden i statene var kommet, og vi benka oss på pub med show av en Elvis imitator. Her ble vi kjent med et par på vår alder, de var fra Tyskland, og likte mye av det samme som oss. Hyggelige folk vi fortsatt har kontakt med.  

 

Dagen kom da vi skulle reise hjem, leiebilen skulle leveres med nye riper og bulker. Doc hadde jo klart å rygge på en svær rød betongsugge. Med koffertene fremfor skadene og full idiotforsikring gikk dette greit. På mellomlanding i New York ble Doc visitert av en svær amerikaner med gummihansker. Han hadde glemt å ta ut røykpakken fra lomma, så dette ble jo hysterisk morsomt for meg! 

 

Vi kom til gaten og fikk spørsmål om å oppgradere billetten, og for bare 2000 kr kunne vi begge nyte luksus på førsteklasse de åtte timene over Atlanteren. Det var ikke akkurat det dummeste valget vi har gjort. Vel hjemme sto kjøkkenbordet dekka med kjøttkaker, skikkelig brød og brunost, noe Doc da hadde masa om i nesten tre uker. Svigers hadde ordna med måltidet til oss, og tok godt i mot oss globetrottere som var vel slitne etter en heidundrande ferietur med mye opplevelser. Noe vi lett kunne gjentatt!

 

 

Bloggen vår

 

 

#nashville #tennessee #memphis #jackdaniels #countryfestival #festival #whiskey #musikk #reise #ferie #elvis #mat #fly