Da vi var på camping på Kvam (og Hilljacks på Vinstra) for noen uker siden, fikk faktisk Doc en stor flott potetbaker. Siden det da var snø og gjørme fikk vi ikke denne med oss da, men Sonja og Bård driver og farter forbi der i tide og utide. Dem fikk potetbakeren på henger og tok den med ned en dag, derfor kjørte vi bort til dem for å hente denne i går da. Men det skulle by på problemer.
Da Doc så på denne på Kvam, så den ikke så stor ut, den sto jo godt nedi grusen, og hele var ikke synlig i den boden. Når vi skulle hente den hos Sonja og Bård var den mye større, og vi kunne drite i å få denne på planet på Forden. Det endre med at Sonja og Bård kjørte den hjem til oss, og hjalp oss å få den av hengeren. Skal det være så vanskelig å frakte den, må noe gjøres, for vi har jo faktisk tenkt å ha den med oss av og til.
Dermed starta prosjekt modifisering av potetbaker. Den måtte krympes for å lette utfordring med frakt. Første tanken var å dele den på midten, da ville det fortsatt være nok skuffer til poteter, og god plass til brenneren under. Doc satte i gang med vinkelsliperen, fikk skjært opp bak og litt på sida før første problem oppsto. Ledningsbrudd i vinkelsliperen. Da var det å demontere og legge opp ny ledning, men det fiksa jo Doc fort. Så var det å fortsette.
Største utfordring var vel at det var doble vegger for å isolere, så her måtte det også skjæres fra innsida. Er ikke bare bare det når det er trangt som fy, og glørne spruter. Det som kunne gått ille var om skiva kom i klem i bakeren, for da hadde ikke Doc hatt store plassen å gjemme seg på. Vi støtta derfor opp med planker under kuttet, sånn at det ville sprike mer etter mer Doc skjærte, og klemfaren var da minsket.
Da bakeren omsider var delt, måtte vi få lagd en bunn, altså noe med hjul. Ferden gikk til den mindre pålitelige, men likevel godt brukte butikken, Biltema. Her var det flere muligheter, men valget falt på ei tralle som skulle tåle 150 kg. Så jo stødig og fin ut, så den fikk bli med hjem. Da vi kom hjem hadde Nina og Jonny dukka opp, dem sto og venta på oss. Det passa jo fint, for da kunne Jonny hjelpe Doc, så hadde eg selskap også.
Denne tralla som skulle tåle 150 kg tålte ikke det nei, hjula sprika og plata bøyde seg. Da prøvde vi å bruke ene skuffa fra den avskjærte delen som bunn, men siden det også funka dårlig, måtte den ideen også forkastes. Da kom det plutselig en lys ide, og det bør vel nevnes at det var Nina som glimta til med løsningen. Gutta kunne jo bare kappe selve bunnen av den andre delen og sette den på, for der var det jo alt stødige hjul på.
Dem satte i gang med det, og etter mye om og men, fikk dem løs bunnen. Den øvre delen vi skulle beholde kunne da settes rett på denne bunnen, og vips, så hadde vi komplett potetbaker i mindre format. Her var det jo til og med feste for brenneren, så da slapp jo Doc noe mer modifisering.
I dag har Doc satt på ny gasslange, og eg har handla inn poteter og tilbehør. Så nå ligger potetene og godgjør seg, mens vi spiser jordbær og fløte.
Kos dere masse ❤ og veldig moro å hjelpe til 👍 Gleder oss til poteter av DOC ‘s potetbakeri 😍👍
Anonym: Takker for hjelpen! Første prøvepotet ble nydelig 😉
Dere er noen av de mest kreative og oppfinnsomme folka jeg har hørt om 👍👍
Anniken kvamsø: Takker for det 😉
Kult
Er det i det hele tatt noe som kan stoppe DOC ???
Kjell Ivar nythe: Nei, hva skulle det være? Bob bane kanskje? Hehe
Vinstra er ganske synonymt med bakt potet, country festivalen er ikkje komplett uten bakt potet,,
Glenn Cooper: Vet, men nå er potetbakeren det eneste som er igjen med sjarmen på Vinstra :p har i alle fall ikke noe med country å gjøre lenger… Vi skal ikke dit i år 🙂