PÅ LEGEVAKTA IGJEN!?!

Nå er det jo tross alt noen uker siden sist, så det var vel på tide med en liten visitt igjen, bare at nå var det ikke noe alvorlig heldigvis. Doc har slitt ei stund med smerter som kommer og går i ryggen, og hver gang han klager ber eg han dra til legen. Men tror du han gjør det? Nei mannfolk er jo så stor og tøff, dem går ikke til noe lege med mindre influensa overfaller dem med opp mot 38 grader. Så det å få Doc til å ta den enkle tlf til legen sin, det har eg jobba hardt for å oppnå. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I går sendte han en mld fra jobben, proppa med selvmedlidenhet, i håp om å få litt sympati fra meg. Det kunne han egentlig bare glemme, kom ikke her og søk medlidenhet etter at eg har bedt deg gjøre noe med det en åtte ti ganger. Dessuten, dess lenger du venter med lege, dess lenger kan du jo risikere å bli sykemeldt seinere. Men mann er mann. Det endte med at eg måtte sende en litt småstreng mld tilbake, om hvordan eg skulle frakte han til legevakta seinere om ikke han ringte legen. 

Etter ei stund kom det et noe nervøst «he he» tilbake, ja eg kunne føle det var nervøst, for da hadde jaggu gutten ringt legen. Problemet nå var at det var litt for seint på dag til å få time, og tirsdagene (ja altså i dag) er ikke legen på kontoret. Men alt da skjønte Doc at det ikke var god nok unnskyldning, for etter en liten blund (felles blund ja, sovner den ene, så slokner den andre også) på sofaen ringte han legevakta og fikk time. 

Han reiste med halen mellom beina bort på nye legevakta på Jessheim, og var nesten like raskt tilbake. Medisinene han hadde med hjem, var bevis for at han faktisk hadde vært innom. Det hadde ikke vært venting, og legene var effektive og dyktige, så nå kan det være Doc ikke vegrer seg for å ringe neste gang det er noe. 

Etter noen kraftige painkillers, og noen episoder med Kongsvikklinikken på TV, kunne vi med god samvittighet ta kveld. Doc fikk sovet greit i natt, men så mye som han romsterte rundt med den dobbeldyna, fikk jo ikke eg sove noe særlig. Det var ikke rolig ett sekund, og eg ga tidlig opp dyna. Heldigvis at det var over 30 grader på soverommet nå, så slapp eg frostskader. Det gjenstår det bare å se hvordan det går med ryggen hans og humøret mitt utover dagen.