Nå har det seg sånn at eg har gått 50% sykemeldt siden januar. Fikk beskjed av spesialister og leger at kroppen min ikke måtte utsettes for stress eller belastende aktivitet, samtidig som eg var meget sliten. Vel egentlig fikk eg beskjed om å ikke jobbe i hele tatt, men hvem gidder å gå hjemme i et halvt år da? Jo mange, men ikke eg. Så eg har jobba halve dager.
(I full jobb både på jobb og hjemme, har ikke tid til å være syk nå likevel)
Nå skulle eg sånn i teorien øke litt på jobben, så eg skulle ned i 20% sykemelding. Det er jo for så vidt greit det, men nå er eg lei av mas fra nav, og det å måtte ringe lege og fornye hele tida. Dessuten var det jo trøbbel med tlf på legekontoret på mandag, så eg ga f**n og jobba fullt. Kjenner det er tungt og slitsomt nå, men eg er i gang igjen med livet, regner med eg raskt venner meg til fulle dager igjen.
Men oppi alt dette begynner man litt å tenke. Folk som er sliten, som er syk, som ikke bør belaste kroppen for mye, som meg, vi orker ikke ta opp noe kamp mot nav, vi går heller på jobb. For det er faktisk enklere å jobbe 37,5 timer i uka enn å nå gjennom hos nav. Nå skal det vel nevnes at eg vil jo selv jobbe, eg vil fungere, eg vil bidra.
Men hva med alle som har klart å nå gjennom hos nav, og fått det dem har rett på? Må si eg misunner en del av dem, for det må jaggu være sterke tøffe mennesker, kan ikke ha lagt mye på latsiden da. Og så lurer en jo kanskje da på om noen av disse menneskene, ikke misforstå meg nå, eg snakker ikke om alle, bare noen, kanskje kunne klart å gå på jobb all den tiden dem har brukt på å kjempe mot nav. Det finnes jo så mange forskjellige yrker, at en skulle tro det var noe som kunne passe, eller tilpasses om ikke annet, til de fleste.
Dette er ikke å dømme, det er bare rein nysgjerrighet og undring over hvordan forskjellige mennesker med sine ting å slite med, får hverdagene til å fungere enten på jobb eller på nav. Mange klarer gjerne å jobbe deltid, og det er jo veldig bra. Men eg kjenner også flere som har gitt opp nav og heller går i full jobb, som eg nå gjør. Man hører jo også om de som har kjempet gjerne daglig i mange år på å få attføring, og da lurer eg på om det kanskje hadde vært bedre for noen av disse menneskene å heller jobbe, for det tar i alle fall mindre på psyken enn hva nav gjør.
Kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan du har det med din situasjon. Eg dømmer ikke, eg vil bare lære.
(Med full jobb har eg faktisk overskudd til å ha det moro i helgene, istedet for å sitte å ergre meg over nav)
jeg anbefaler deg og ikke start i 100% stilling men du kan prøve og jobbe 70-80% så du kan styre formen det gjør jeg jeg har vært i Nav i 5 år pga helseproblemer
Trine Melnes: Skulle jobbe ca 80%, men fikk ikke tak i legen, så eg ga blanke og gikk på fullt. Funker jo det da 😉
Jeg ble sykmeldt i 2011 og var litt til og fra fram til 2013 ,har en del problemer med helsa noe kommer fra jobben jeg hadde og jeg er også hørsel hemmet.jeg valgte å si opp jobben min høsten 2013 da jeg ikke ville bli bedre…… Da kom det 4 år med mye opp og nedturer pga av nav de tar alle under samme stein om du ikke gidder å jobbe eller faktisk ikke klarer å jobbe… måtte noen diagnoser til for å få de til å forstå og hørslen er jo en sterk faktor også… 1.juni 2017 fikk jeg innvilget 100%ufør vår veldig rart samtidig som det var godt.. man kan ikke se på meg at jeg sliter med kroppen men jeg har det bra selv om jeg ikke jobber lenger.. og du har helt rett er nok mange som gir opp jeg hadde familie som støttet meg når ting butta imot☺ha en fin kveld 🌻
I dag er jeg 60% uføre og jobber mine 40% 🙂 Og etter masse tilrettelegging har jeg havnet på nattevakter – det funker best for meg innen mitt yrke i helsesektoren 🙂 Og jeg VIL jobbe, men kroppen sliter og jeg sliter. Har noen diagnoser jeg ikke skal gjemme meg bak, men som er med på å hemme meg i det daglige til tider………. Men jeg er glad for det jeg KAN jobbe uten å hele tiden falle ut i sykemeldinger……………
Jeg hadde en fastlege som var på min side og jeg var også heldig på NAV. Jeg møtte aldri disse problemene som jeg vet alle snakker om – eller mange iallefall. Jeg var heldig i min situasjon. Alt gjekk på skinner.
Jeg er glad jeg klarer jobbe litt. Av og til ønsker jeg jobbe mere, men det er i de tilfellene jeg havner i lengre sykemedinger. har erfart det nok ganger. Så- 40 % er supert for meg.
Hva som er supert for deg og andre må hver enkelt finne ut av 🙂
Lykke til og ta det med ro – så du ikke faller ut i sykemelding igjen………………..
Pass på deg selv!
Skulle gjerne jobbet fulltid, istedenfor å være fulltid syk.
Det var nav som ga meg beskjed, nok er nok.. her er papirene din.. signer her og der.
Så når eg fikk uførebeviset mitt i posten satt eg meg rett ned å begynte å grine.. for en taper eg var, her er beviset liksom.
Jeg fikk ung uføre som 23 år . valget mitt var trygd eller sosial penger . Så ble trygd . Jeg har vært ute arbeid livet savner det å gått hjemme nå over 10 år. Nå kan ikke jobbe . Men funnet nyte livet :). Gjøre beste ut av det . Så du gjøre det du føler best for deg .
Innlegget ditt virker litt dumt, all den tid NAV ikke skal være noe man kjemper MOT..men helst sammen MED. 🙂 De er ikke erkefienden, selv om de gjør mye gæli. Det gjør brukere også. Meningen er at bruker og NAV skal spille på samm lag 🙂
Kjenner til en dame som fikk beskjed ( av NAV) om å søke uføretrygd etter å ha forsøkt alt sammen med NAV, leger og andre. Denne damen ble lei seg over å måtte si opp jobben som hun elsket. Men NAV hadde også plassert henne i flere andre ting for å se om det kunne fungere. Hun var mer enn villig, for hun ønsket å jobbe. Men kroppen ville ikke mer. Hun taper jo over 100 000 kr året på å være ufør. Lite hadde hun fra før pga lavtlønnsyrke. Nå er det fattigdom.
Og så er det jo slik at en del kan jobbe litt, men man kan ikke leve av bare litt. Da må man ha uføretrygd som tillegg. Sosialhjelp er lite aktuelt, for den er kommunal utgift og belaster jo alle innbyggere i en kommune. Uføretrygd er statens utgift. Dessuten: jobbene er det ikke lett å finne for dem som ikke fungerer fullt ut, – ihvertfall ikke her. Hørte det var nærmere 500 søknader på en liten deltidsjobb i butikk. Stort behov for jobber, også deltid. Men politikerne jobber jo for å fjerne deltidsjobber….
Problemet er temmelig sammensatt. Folks sykdommer,, skader og lyter er også ulikt sammensatt, og mennesker er forskjellige. Lurt å ha litt respekt for det og ikke kun se på egen situasjon. Du klarer, men mange klarer ikke.
Mest nyanserte og fornuftigste i denne diskusjonen
Jeg ble 100% ufør i en alder av 38, og jeg hater det. Legen min ville jeg søke uføretrygd et par år før jeg godtok det. Jeg nektet, jeg ville bli frisk.
Jeg hadde drømmejobben. Jeg hadde en fantastisk sjef som tilrettela for meg. Jeg hadde kolleger som backet meg opp, som savnet meg når jeg var borte, som skrøt av jobben jeg gjorde og som viste oppriktig glede når jeg kom tilbake etter sykdom.
Allikevel sitter jeg her og er uføretrygdet. For uansett hvor mye jobben tilrettela for meg, uansett fantastiske kolleger og hvor lite jeg jobbet klarte jeg ikke å stå i jobben. En jobb jeg elsket, en jobb som ga meg mye, en jobb jeg vet jeg er god i. En jobb hvor noen trengte meg.
Jobbet jeg tre timer, dro jeg hjem etter jobb for å sove i fire timer. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg ikke hadde energi til å være våken, jeg var helt tom.
Og i tillegg er jeg alenemor. Jeg skulle fungere for sønnen min også. Følge opp han med skole og fritid.
Så her sitter jeg og er uføretrygdet og alenemor. Sønnen min vokser og klarer seg stadig mer alene. Snart er det bare meg igjen her hjemme, han skal jo videre å studere.
Jeg håper jeg en gang får igjen energien sånn at jeg kan jobbe. Om ikke 100% så ihvertfall litt.
Ikke minst for det sosiale. Og økonomisk. For å være ufør, singel alenemor gjør meg ikke til millionær.
Respekt. 👍 Men ta vare på deg.
I en alder av 37 er jeg 100 % ufør etter å ha fått en smell i nakken. Jeg ødela nok en del selv når jeg bare bet i hop tenner og fortsatte i jobb og spiste smertestillende som sukkertøy til kroppen sa stopp. Har hatt en fantastisk lege som tok kampen for meg og en veldig god saksbehandler på nav som faktisk så meg og min situasjon. Skulle gitt mye for å vært tilbake i jobb, men sånn ble det ikke.
Lytt til kroppen din, du skal ha den i mange år til❤️
Anonym: Da har du vært heldig, man hører jo om så mye forskjellig.. 🙂
Jan inge Paulsen: Det gjør eg, livsglede er min medisin 😉
Ufør før 40: Huff nei det skal ikke alltid være enkelt.. Har du noe hobby eller noe å drive med så du slipper å bare sitte stille? 🙂
Jeppe: Og det er akkurat derfor eg spør om flere menneskers erfaringer og tanker oppi dette. Leste forresten i en status på fb en dag, at en mann hadde kjempa i flere år for å få det han hadde krav på. Og det er flere lignende historier, blant annet en som måtte årlig bevise at han mangla beinet som ble amputert over kneet. Det er slike historier som har fått meg til å tenke slik 🙂 Godt å høre at mange også har fått hjelp uten kamp 😉
Jeanette Abrahamsen Sørensen: Ja du sier noe, det viktigste er jo å gjøre det beste av situasjonen man er i 😉
Tante fisk: Du er selvsagt ingen taper, du har gjort det du kunne. Men da har du vært heldig som slapp å kjempe 😉
Etdiktomdagen: Da gjør du jo det du personlig takler, og det er jo bare bra at det funker 😉
Anonym: Ja der har du en historie om kamp i flere år, bare det må jo ha vært en påkjenning tenker eg. Godt at det gikk bra da 😉
Virker ikke som om nav er ute etter å hjelpe folk i det hele tatt. Har vært arbeidsledig en stund og jeg vil virkelig jobbe, men har av en eller annen grunn ikke klart å fått meg jobb. Spurte om nav hadde mulighet til å bidra med å sponse truck sertifikat.Da det er mange ledige lagerjobber, men dem krever truck sertifikat. Det kunne dem ikke, men dem sendte meg istedenfor på cv kurs. Det kurset er seriøst det mest bortkasta kurset jeg har vært på.
Første uka av kurset gjorde vi ikke annet en å leke leker man vanligvis gjør på barneskolen. Vi bygde spaghetti tårn og lagde papir fly. Kurset skulle egentlig vare i fra 8:00 til 15:00, men vi sluttet nesten alltid før kl 12:00. På kurset ble vi fortalt at vi aldri skulle takke ja til jobber vi ikke har lyst på og at vi skulle være kresne. Stikk motsatt av det jeg mener vi burde. Folk som ikke har jobb bør ha som mål å komme seg tilbake på jobb og heller søke andre jobber hvis dem ikke trives.
Fikk ett jobbtilbud her om dagen, som jeg selvsagt takket ja til. Men arbeidsgiveren vill at nav skal betale deler av lønnen første halvår. Men det må søkes på, først ringte arbeidsgiver inn, han fikk beskjed om at jeg måtte søke. Da ringte jeg til nav for å høre hvordan man gjorde det, da fikk jeg beskjed om at arbeidsgiver måtte søke om det.
Blir så lei og irritert. Føler jeg må bruke all tid og energi på å sloss mot nav. Føler det nesten ikke jeg har tid til å søke på jobber i det hele tatt.Hadde nesten vært bedre å meldt seg ut for da slipper du maset fra nav og du får mer tid til å søke jobber og bruke tiden på mer fornuftige ting.
Heldigvis ser det ut til at jeg kan få en jobb nå. Arbeidsgiveren virker interessert, så jeg krysser fingrene. Håper at jeg aldri mer skal bli arbeidsledig eller kommer til å ha noe mer med nav å gjøre noen sinne.
Anonym: Ja det er sånne situasjoner som får meg til å undre. Det virker jo ikke som om det er noe krav for dem som jobber på nav, noen er super og hjelpsomme, mens noen bryr seg katta om klientene…
Håper du får jobben og at det løser seg 😉
Mye fram og tilbake med nav.. de skjønte ikke hvorfor jeg måtte ut av arbeidsplassen jeg var på, selv om den gjorde sykdommen min mye værre.. ordna seg til slutt og har fått en mye bedre jobb som magen trives i.
Ulcerøs colitt.. hadde klart meg fint uten.. heier på deg!
Ida: Så bra det ordna seg da 😉 Nei det er visse utfordringer med UC og MC. Merka det selv når eg sto i porten på lageret, mange biler innom til en hver tid, og konstant lossing. Hva når mageknipen setter inn, eller man må løpe på do? Jobber ikke i porten lenger nå heldigvis 😉
Har ingen kjennskap til NAV , før jeg nå må ta kontakt etter denne sykdommen jeg fikk , har aldri vært sykemeldt i hele mitt liv , så dette blir jo spennende , kvir meg til og ta kontakt med denne etaten , har hørt mye skrekk historier , men jeg skal kjempe for at kontakten med Nav blir så kort som mulig , og komme meg på jobb igjen så for mulig er , selfølgelig i samråd med lege , misunner ikke de som må benytte denne etaten over lengre tid
Frode: Vi er nok ikke så ulike, vil helst jobbe og slippe nav 😉 Men vi klarer det begge to vettu 🙂