hits

NAV / JOBB - HVA ER BEST?

N har det seg snn at eg har gtt 50% sykemeldt siden januar. Fikk beskjed av spesialister og leger at kroppen min ikke mtte utsettes for stress eller belastende aktivitet, samtidig som eg var meget sliten. Vel egentlig fikk eg beskjed om ikke jobbe i hele tatt, men hvem gidder g hjemme i et halvt r da? Jo mange, men ikke eg. S eg har jobba halve dager. 

(I full jobb bde p jobb og hjemme, har ikke tid til vre syk n likevel)

N skulle eg snn i teorien ke litt p jobben, s eg skulle ned i 20% sykemelding. Det er jo for s vidt greit det, men n er eg lei av mas fra nav, og det mtte ringe lege og fornye hele tida. Dessuten var det jo trbbel med tlf p legekontoret p mandag, s eg ga f**n og jobba fullt. Kjenner det er tungt og slitsomt n, men eg er i gang igjen med livet, regner med eg raskt venner meg til fulle dager igjen. 

Men oppi alt dette begynner man litt tenke. Folk som er sliten, som er syk, som ikke br belaste kroppen for mye, som meg, vi orker ikke ta opp noe kamp mot nav, vi gr heller p jobb. For det er faktisk enklere jobbe 37,5 timer i uka enn n gjennom hos nav. N skal det vel nevnes at eg vil jo selv jobbe, eg vil fungere, eg vil bidra. 

Men hva med alle som har klart n gjennom hos nav, og ftt det dem har rett p? M si eg misunner en del av dem, for det m jaggu vre sterke tffe mennesker, kan ikke ha lagt mye p latsiden da. Og s lurer en jo kanskje da p om noen av disse menneskene, ikke misforst meg n, eg snakker ikke om alle, bare noen, kanskje kunne klart g p jobb all den tiden dem har brukt p kjempe mot nav. Det finnes jo s mange forskjellige yrker, at en skulle tro det var noe som kunne passe, eller tilpasses om ikke annet, til de fleste. 

Dette er ikke dmme, det er bare rein nysgjerrighet og undring over hvordan forskjellige mennesker med sine ting slite med, fr hverdagene til fungere enten p jobb eller p nav. Mange klarer gjerne jobbe deltid, og det er jo veldig bra. Men eg kjenner ogs flere som har gitt opp nav og heller gr i full jobb, som eg n gjr. Man hrer jo ogs om de som har kjempet gjerne daglig i mange r p f attfring, og da lurer eg p om det kanskje hadde vrt bedre for noen av disse menneskene heller jobbe, for det tar i alle fall mindre p psyken enn hva nav gjr. 

Kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan du har det med din situasjon. Eg dmmer ikke, eg vil bare lre.

 

(Med full jobb har eg faktisk overskudd til ha det moro i helgene, istedet for sitte  ergre meg over nav)

24 kommentarer

jeg anbefaler deg og ikke start i 100% stilling men du kan prve og jobbe 70-80% s du kan styre formen det gjr jeg jeg har vrt i Nav i 5 r pga helseproblemer

Trine Melnes: Skulle jobbe ca 80%, men fikk ikke tak i legen, s eg ga blanke og gikk p fullt. Funker jo det da ;)

Jeg ble sykmeldt i 2011 og var litt til og fra fram til 2013 ,har en del problemer med helsa noe kommer fra jobben jeg hadde og jeg er ogs hrsel hemmet.jeg valgte si opp jobben min hsten 2013 da jeg ikke ville bli bedre...... Da kom det 4 r med mye opp og nedturer pga av nav de tar alle under samme stein om du ikke gidder jobbe eller faktisk ikke klarer jobbe... mtte noen diagnoser til for f de til forst og hrslen er jo en sterk faktor ogs... 1.juni 2017 fikk jeg innvilget 100%ufr vr veldig rart samtidig som det var godt.. man kan ikke se p meg at jeg sliter med kroppen men jeg har det bra selv om jeg ikke jobber lenger.. og du har helt rett er nok mange som gir opp jeg hadde familie som stttet meg nr ting butta imot☺ha en fin kveld 🌻

Anonym: Ja der har du en historie om kamp i flere r, bare det m jo ha vrt en pkjenning tenker eg. Godt at det gikk bra da ;)

I dag er jeg 60% ufre og jobber mine 40% :-) Og etter masse tilrettelegging har jeg havnet p nattevakter - det funker best for meg innen mitt yrke i helsesektoren :-) Og jeg VIL jobbe, men kroppen sliter og jeg sliter. Har noen diagnoser jeg ikke skal gjemme meg bak, men som er med p hemme meg i det daglige til tider.......... Men jeg er glad for det jeg KAN jobbe uten hele tiden falle ut i sykemeldinger...............

Jeg hadde en fastlege som var p min side og jeg var ogs heldig p NAV. Jeg mtte aldri disse problemene som jeg vet alle snakker om - eller mange iallefall. Jeg var heldig i min situasjon. Alt gjekk p skinner.

Jeg er glad jeg klarer jobbe litt. Av og til nsker jeg jobbe mere, men det er i de tilfellene jeg havner i lengre sykemedinger. har erfart det nok ganger. S- 40 % er supert for meg.

Hva som er supert for deg og andre m hver enkelt finne ut av :-)

Lykke til og ta det med ro - s du ikke faller ut i sykemelding igjen....................

Pass p deg selv!

Etdiktomdagen: Da gjr du jo det du personlig takler, og det er jo bare bra at det funker ;)

Skulle gjerne jobbet fulltid, istedenfor vre fulltid syk.

Det var nav som ga meg beskjed, nok er nok.. her er papirene din.. signer her og der.

S nr eg fikk ufrebeviset mitt i posten satt eg meg rett ned begynte grine.. for en taper eg var, her er beviset liksom.

Tante fisk: Du er selvsagt ingen taper, du har gjort det du kunne. Men da har du vrt heldig som slapp kjempe ;)

Jeanette Abrahamsen Srensen

Jeanette Abrahamsen Srensen

Jeg fikk ung ufre som 23 r . valget mitt var trygd eller sosial penger . S ble trygd . Jeg har vrt ute arbeid livet savner det gtt hjemme n over 10 r. N kan ikke jobbe . Men funnet nyte livet :). Gjre beste ut av det . S du gjre det du fler best for deg .

Jeanette Abrahamsen Srensen: Ja du sier noe, det viktigste er jo gjre det beste av situasjonen man er i ;)

Innlegget ditt virker litt dumt, all den tid NAV ikke skal vre noe man kjemper MOT..men helst sammen MED. :) De er ikke erkefienden, selv om de gjr mye gli. Det gjr brukere ogs. Meningen er at bruker og NAV skal spille p samm lag :)

Kjenner til en dame som fikk beskjed ( av NAV) om ske ufretrygd etter ha forskt alt sammen med NAV, leger og andre. Denne damen ble lei seg over mtte si opp jobben som hun elsket. Men NAV hadde ogs plassert henne i flere andre ting for se om det kunne fungere. Hun var mer enn villig, for hun nsket jobbe. Men kroppen ville ikke mer. Hun taper jo over 100 000 kr ret p vre ufr. Lite hadde hun fra fr pga lavtlnnsyrke. N er det fattigdom.

Og s er det jo slik at en del kan jobbe litt, men man kan ikke leve av bare litt. Da m man ha ufretrygd som tillegg. Sosialhjelp er lite aktuelt, for den er kommunal utgift og belaster jo alle innbyggere i en kommune. Ufretrygd er statens utgift. Dessuten: jobbene er det ikke lett finne for dem som ikke fungerer fullt ut, - ihvertfall ikke her. Hrte det var nrmere 500 sknader p en liten deltidsjobb i butikk. Stort behov for jobber, ogs deltid. Men politikerne jobber jo for fjerne deltidsjobber....

Problemet er temmelig sammensatt. Folks sykdommer,, skader og lyter er ogs ulikt sammensatt, og mennesker er forskjellige. Lurt ha litt respekt for det og ikke kun se p egen situasjon. Du klarer, men mange klarer ikke.

Jeppe: Og det er akkurat derfor eg spr om flere menneskers erfaringer og tanker oppi dette. Leste forresten i en status p fb en dag, at en mann hadde kjempa i flere r for f det han hadde krav p. Og det er flere lignende historier, blant annet en som mtte rlig bevise at han mangla beinet som ble amputert over kneet. Det er slike historier som har ftt meg til tenke slik :) Godt hre at mange ogs har ftt hjelp uten kamp ;)

Jeg ble 100% ufr i en alder av 38, og jeg hater det. Legen min ville jeg ske ufretrygd et par r fr jeg godtok det. Jeg nektet, jeg ville bli frisk.

Jeg hadde drmmejobben. Jeg hadde en fantastisk sjef som tilrettela for meg. Jeg hadde kolleger som backet meg opp, som savnet meg nr jeg var borte, som skrt av jobben jeg gjorde og som viste oppriktig glede nr jeg kom tilbake etter sykdom.

Allikevel sitter jeg her og er ufretrygdet. For uansett hvor mye jobben tilrettela for meg, uansett fantastiske kolleger og hvor lite jeg jobbet klarte jeg ikke st i jobben. En jobb jeg elsket, en jobb som ga meg mye, en jobb jeg vet jeg er god i. En jobb hvor noen trengte meg.

Jobbet jeg tre timer, dro jeg hjem etter jobb for sove i fire timer. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg ikke hadde energi til vre vken, jeg var helt tom.

Og i tillegg er jeg alenemor. Jeg skulle fungere for snnen min ogs. Flge opp han med skole og fritid.

S her sitter jeg og er ufretrygdet og alenemor. Snnen min vokser og klarer seg stadig mer alene. Snart er det bare meg igjen her hjemme, han skal jo videre studere.

Jeg hper jeg en gang fr igjen energien snn at jeg kan jobbe. Om ikke 100% s ihvertfall litt.

Ikke minst for det sosiale. Og konomisk. For vre ufr, singel alenemor gjr meg ikke til millionr.

Ufr fr 40: Huff nei det skal ikke alltid vre enkelt.. Har du noe hobby eller noe drive med s du slipper bare sitte stille? :)

Jan inge Paulsen

Jan inge Paulsen

Respekt. 👍 Men ta vare p deg.

Jan inge Paulsen: Det gjr eg, livsglede er min medisin ;)

I en alder av 37 er jeg 100 % ufr etter ha ftt en smell i nakken. Jeg dela nok en del selv nr jeg bare bet i hop tenner og fortsatte i jobb og spiste smertestillende som sukkerty til kroppen sa stopp. Har hatt en fantastisk lege som tok kampen for meg og en veldig god saksbehandler p nav som faktisk s meg og min situasjon. Skulle gitt mye for vrt tilbake i jobb, men snn ble det ikke.

Lytt til kroppen din, du skal ha den i mange r til❤️

Anonym: Da har du vrt heldig, man hrer jo om s mye forskjellig.. :)

Virker ikke som om nav er ute etter hjelpe folk i det hele tatt. Har vrt arbeidsledig en stund og jeg vil virkelig jobbe, men har av en eller annen grunn ikke klart ftt meg jobb. Spurte om nav hadde mulighet til bidra med sponse truck sertifikat.Da det er mange ledige lagerjobber, men dem krever truck sertifikat. Det kunne dem ikke, men dem sendte meg istedenfor p cv kurs. Det kurset er serist det mest bortkasta kurset jeg har vrt p.

Frste uka av kurset gjorde vi ikke annet en leke leker man vanligvis gjr p barneskolen. Vi bygde spaghetti trn og lagde papir fly. Kurset skulle egentlig vare i fra 8:00 til 15:00, men vi sluttet nesten alltid fr kl 12:00. P kurset ble vi fortalt at vi aldri skulle takke ja til jobber vi ikke har lyst p og at vi skulle vre kresne. Stikk motsatt av det jeg mener vi burde. Folk som ikke har jobb br ha som ml komme seg tilbake p jobb og heller ske andre jobber hvis dem ikke trives.

Fikk ett jobbtilbud her om dagen, som jeg selvsagt takket ja til. Men arbeidsgiveren vill at nav skal betale deler av lnnen frste halvr. Men det m skes p, frst ringte arbeidsgiver inn, han fikk beskjed om at jeg mtte ske. Da ringte jeg til nav for hre hvordan man gjorde det, da fikk jeg beskjed om at arbeidsgiver mtte ske om det.

Blir s lei og irritert. Fler jeg m bruke all tid og energi p sloss mot nav. Fler det nesten ikke jeg har tid til ske p jobber i det hele tatt.Hadde nesten vrt bedre meldt seg ut for da slipper du maset fra nav og du fr mer tid til ske jobber og bruke tiden p mer fornuftige ting.

Heldigvis ser det ut til at jeg kan f en jobb n. Arbeidsgiveren virker interessert, s jeg krysser fingrene. Hper at jeg aldri mer skal bli arbeidsledig eller kommer til ha noe mer med nav gjre noen sinne.

Anonym: Ja det er snne situasjoner som fr meg til undre. Det virker jo ikke som om det er noe krav for dem som jobber p nav, noen er super og hjelpsomme, mens noen bryr seg katta om klientene...
Hper du fr jobben og at det lser seg ;)

Mye fram og tilbake med nav.. de skjnte ikke hvorfor jeg mtte ut av arbeidsplassen jeg var p, selv om den gjorde sykdommen min mye vrre.. ordna seg til slutt og har ftt en mye bedre jobb som magen trives i.

Ulcers colitt.. hadde klart meg fint uten.. heier p deg!

Ida: S bra det ordna seg da ;) Nei det er visse utfordringer med UC og MC. Merka det selv nr eg sto i porten p lageret, mange biler innom til en hver tid, og konstant lossing. Hva nr mageknipen setter inn, eller man m lpe p do? Jobber ikke i porten lenger n heldigvis ;)

Har ingen kjennskap til NAV , fr jeg n m ta kontakt etter denne sykdommen jeg fikk , har aldri vrt sykemeldt i hele mitt liv , s dette blir jo spennende , kvir meg til og ta kontakt med denne etaten , har hrt mye skrekk historier , men jeg skal kjempe for at kontakten med Nav blir s kort som mulig , og komme meg p jobb igjen s for mulig er , selflgelig i samrd med lege , misunner ikke de som m benytte denne etaten over lengre tid

Frode: Vi er nok ikke s ulike, vil helst jobbe og slippe nav ;) Men vi klarer det begge to vettu :)

Skriv en ny kommentar