Hei igjen! Tassen her, lenge siden eg har blogga nå, så det er vel på tide å bjeffe fra seg litt igjen. Siden eg har fire poter og ingen fingre er det mutteren som skriver for meg, men det er 100% mine ord, eller bjeff om du vil. Nå har eg noe på mitt hundehjerte igjen, og det må jo ut. Eg er jo en mittelspitz, noe som eg vet kan by på utfordringer for menneskene mine. Det er en krevende rase når det kommer til oppdragelse og pelsstell, men selv om det kan bli litt mye Tass på mutteren og fatteren, har eg det helt topp. Hater å klippe klør for eksempel, og prøver å vri meg unna, men samtidig vet eg jo at det kommer godbiter etter hver vellykka pote. Ja, eg er lettlurt når det kommer til mat.
Når det gjelder mat er pappa favoritten, der får eg smake hele tida!
Når mutteren skal kamme pelsen min prøver eg alltid å snike meg unna, ikke det at det er ekkelt eller noe sånt, det er jo egentlig ganske så godt, men det hender det lugger litt. Har det først lugga en gang husker man det. Av og til glemmer eg meg litt og bare ligger og nyter, det er når eg får gnage på griseøre mens mutteren børster meg. Ja for noe godt å spise eller gnage på, det kan jo lure enhver med ekstra smakssans.
Når det kommer til menneskemat må eg alltid sitte pent på gulvet, får lov å se på at menneskene mine spiser da. Og når eg er flink gutt får eg smake litt etterpå. Det mutteren ikke vet er at når eg og fatteren er aleine hjemme får eg ligge i sofaen mens han spiser, ja noen ganger til og med på fanget hans. Det er litt kult, for da får eg gjerne i meg noen smuler, og så lenge eg ligger rolig får eg smake litt også. Fatteren er kul sånn sett, selv om eg begynner å bli litt feit. Føler meg ikke feil, men menneskene mine sier jo at eg er det, og det positive er jo at eg får litt lengre turer enn før!
I det siste har det skjedd noe rart hjemme. Trappa har begynt å angripe meg. Før spratt eg opp og ned trappa uten problemer, men så en dag da menneskene mine var på jobben tryna eg skikkelig i trappa. Det gikk jo bra, ingen brudd eller noe sånt, bare litt vondt. Og etter det har den trappa blitt så skummel. Null problem å gå opp da, eg verre å gå ned. Når menneskene er hjemme tør eg å gå halvveis ned, men ikke resten. Når eg er aleine går eg ikke ned i hele tatt, så om eg kommer meg opp blir eg værende der en stund. Når menneskene kommer hjem, bærer de meg ned, akkurat som den kongen eg er!
Min plass er på sofaryggen, der har eg full oversikt over hage og mennesker!
Før kunne eg mange triks, sitte, gi labb i alle mulige retninger, rulle rundt, spille død, danse, osv. Men etter at fatteren begynte å gi godbiter uten å forvente triks har eg gitt blaffen, hvorfor gjøre triks når fatteren har vist at det ikke er nødvendig? Mitt største våpen er å sperre opp øynene og skakke på hode, da klarer ikke menneskene å motstå meg uansett.
Håper alle andre pelsbarn der ute har det helt toppen, nå er det helg og menneskene skal være mer hjemme!
-Stor pelsklem fra Tassen aka Qualitydude av Ostretunet
Har du hund?
#hund #mittelspitz #ostretunet
Så nydelig han er! Koselig å lese hvordan Tassen har det…Jeg skulle veldig ønske jeg kunne se inn i hodene til mine tre små..Eller kanskje ikke….Greit å ikke vite…hihihi..Tassen må ha god helg, og kose seg masse med mange godbiter og turer…
Huff, for ett hubdeliv😉
Toini: Takk 🙂 Tenker det er helt greit at vi ikke vet hva som surrer der, redd det hadde blitt mye mas gitt :p Hehe. God helg 😉
Roger: Hehe tenker han har det ganske greit eg 😉