hits

Helse

Enkel eksotisk middag og mimring

I dag hadde eg tenkt skrive et steike bra innlegg, men eg er s surrete at ideen forsvant fra meg fr eg rakk skrive noe. Hele formiddagen bestod av magekramper igjen, og da det begynte avta litt kom alt det andre. Ble dautrtt og begynte verke rundt om i kroppen, s eg har lagt p sofaen i hele dag. Ikke gjort en dritt. 

Ble sittende tenke litt tilbake p Gran Canaria ei stund, der var det faktisk svalere i juli. Var jo mye artig galskap som skjedde der. Blant annet Doc og Jonny som putta sugerr i capsen, s det s ut som mikrofoner. Doc gikk forresten rundt med det p ene showet, ifrt hotelltflene, og sang med, og folk trodde han var en del av showet! Jada, ble litt flau... 

Er jo flere ting eg savner der, som ferskpressa appelsinjuice, finnes ikke bedre til frokost. Og spansken til Nina var jo bare helt fantastisk, hun har en egen evne til gjre seg forsttt. Doc og Jonny som holdt humret oppe tross sine uhell, ja med rygg og ribbein. Ja denne gjengen var det beste reiseflge. 

Men det var en ting vi vanligvis gjr i syden, som vi glemte n. Sjekka kjleskapet og ble faktisk overlykkelig! Vi hadde jo bde vannmelon, honningmelon og seranoskinke, noe som er knallgodt nr man sitter p resturant ved stranda. Det ble alts en meget enkel middag med melon og skinke, og til det fant vi en serie fra syden p viafree, da kom jo litt av stemningen fra Granca tilbake. 

 

N, fortsatt like dautrtt, tenker eg at det er p hy tid forflytte seg opp til senga. Vi tales ved!

 

 

DETTE VAR JAGGU IKKE DUMT!

N har vi ftt litt nok av denne varmen, s vi stakk rett og slett en tur opp p hytta i gr. Her oppe er det ca 10 grader kaldere enn hjemme, og i dag har det ogs vrt mye overskya her. Hytta ligger ca 900 moh, s det er friskere luft og passe svalt. Bare p ett dgn her oppe har formen min bedra seg kraftig, bde magen og kroppen har det mye bedre. 

Svigers er ogs p hytta n, s da er det jo ingen problem vre syk. Doc og svigers har forresten ommblert litt, s det ble litt mer praktisk bruke kjkkenet. Doc benytta seg jo s klart av muligheten til vise litt muskler, han er ikke s verst vet du, stram kar. Er vel derfor eg svarte ja nr han kom med ring. 

Fra hytta har vi en helt nydelig utsikt, vi ser helt til Rondane nr det er klarvr. Det er mye fin natur se p her, skikkelig panoramautsikt fra stuevinduet, s det er vanskelig mistrives her. I tillegg er det jo mye smale. Litt koselig er det jo for meg som avleggsbonde, men dem driter ned alt som er rundt hytta, og breker hele natta. 

Her har vi det uansett meget bra, og Tassen storkoser seg. Han er forvrig livredd sauene som gr her! Hver gang vi gr tur er det noen som tramper og kommer i mot oss, da lper Tassen tilbake med halen mellom beina. Nei han blir nok aldri noe gjeterhund, det fr holde med sofagris tenker eg. 

Doc har forresten satt bloggen p bilen n, s den burde vre lett gjenkjennelig. Ble det ikke kult da?

 

TASSEN FR JAGE VILT

Flere av dere s sikkert p snap i gr at eg lot Tassen jage ei elgku med to kalv, og noen har reagert p dette. Det er fullt forstelig at noen reagerer, for vi vet hva en hund kan gjre med vilt. Det er snakk om instinkter, og bare noen f kjappe bevegelser fr en kalv m bte med livet. Men det at eg roste Tassen for jage elg i gr har faktisk gyldig grunn. Snappen ligger der frem til i kveld om noen fortsatt ikke har sett den. 

Mange av dere har sett hytteturen Doc og Kristian hadde i sesong 2 av Norske Rednecks, men f av dere vet hva som hendte meg da eg var aleine hjemme med Tassen. Gutta skulle vre borte i to-tre dager, noe som vanligvis er null problem for meg s lenge bikkja passer p. Vi klarer oss jo stort sett, og sulter ikke ved brdskuffa. Var forberedt p kose meg skikkelig de dagene. 

Da eg kom hjem fra jobb den mandagen hadde gutta reist, s eg gjorde den vanlige rutina med lpe innom do fr eg gikk ut med bikkja. Vi gikk en tur s Tassen ogs fikk gtt p do, men det var p tilbakeveien panikken tok oss. Vi mtte ei elgku med to kalver, og hun var noks sinna. Eg og Tassen lp alt vi orka, med elgkua i hlene, og da eg kom inn p grdsplassen snubla eg s det sang!

Vel inne p sofaen begynte foten hovne opp, men eg tenkte ikke mer over det fr kveldsturen skulle tas. P med slippers og ut igjen. Tassen ble var p noe, men gikk p do og gjorde sitt. Da vi kom inn p grdsplassen igjen sto pokker meg samme elgkua bak garasjen og venta, s eg fikk panikk og snubla igjen. Men vi rakk komme oss i hus fr elgen ndde oss. 

Morgenen etter var hele foten bl og dobbel strrelse, s eg ringte legen. Fikk time ganske kjapt, og ble henvist til Kongsvinger p rntgen. Heldigvis var ene bilen vr automat, s eg kom meg da frem, og ganske riktig var ett bein i foten knekt. Men da eg skulle kjre hjem klikka det for termostaten i Cherokee?n. Automat eller ikke, eg kom meg ikke av flekken. 

Naf klarte ikke skru ut termostaten og fylle vann, og i tillegg frakta meg i motsatt retning. Det hele endte med at eg mtte f to kompiser til hente meg og bilen litt bortenfor Kongsvinger, og eg ble sykemeldt ut uka. S nr det kommer elg litt for tett p huset her, slipper eg gladelig Tassen ut i bnd.

NAV / JOBB - HVA ER BEST?

N har det seg snn at eg har gtt 50% sykemeldt siden januar. Fikk beskjed av spesialister og leger at kroppen min ikke mtte utsettes for stress eller belastende aktivitet, samtidig som eg var meget sliten. Vel egentlig fikk eg beskjed om ikke jobbe i hele tatt, men hvem gidder g hjemme i et halvt r da? Jo mange, men ikke eg. S eg har jobba halve dager. 

(I full jobb bde p jobb og hjemme, har ikke tid til vre syk n likevel)

N skulle eg snn i teorien ke litt p jobben, s eg skulle ned i 20% sykemelding. Det er jo for s vidt greit det, men n er eg lei av mas fra nav, og det mtte ringe lege og fornye hele tida. Dessuten var det jo trbbel med tlf p legekontoret p mandag, s eg ga f**n og jobba fullt. Kjenner det er tungt og slitsomt n, men eg er i gang igjen med livet, regner med eg raskt venner meg til fulle dager igjen. 

Men oppi alt dette begynner man litt tenke. Folk som er sliten, som er syk, som ikke br belaste kroppen for mye, som meg, vi orker ikke ta opp noe kamp mot nav, vi gr heller p jobb. For det er faktisk enklere jobbe 37,5 timer i uka enn n gjennom hos nav. N skal det vel nevnes at eg vil jo selv jobbe, eg vil fungere, eg vil bidra. 

Men hva med alle som har klart n gjennom hos nav, og ftt det dem har rett p? M si eg misunner en del av dem, for det m jaggu vre sterke tffe mennesker, kan ikke ha lagt mye p latsiden da. Og s lurer en jo kanskje da p om noen av disse menneskene, ikke misforst meg n, eg snakker ikke om alle, bare noen, kanskje kunne klart g p jobb all den tiden dem har brukt p kjempe mot nav. Det finnes jo s mange forskjellige yrker, at en skulle tro det var noe som kunne passe, eller tilpasses om ikke annet, til de fleste. 

Dette er ikke dmme, det er bare rein nysgjerrighet og undring over hvordan forskjellige mennesker med sine ting slite med, fr hverdagene til fungere enten p jobb eller p nav. Mange klarer gjerne jobbe deltid, og det er jo veldig bra. Men eg kjenner ogs flere som har gitt opp nav og heller gr i full jobb, som eg n gjr. Man hrer jo ogs om de som har kjempet gjerne daglig i mange r p f attfring, og da lurer eg p om det kanskje hadde vrt bedre for noen av disse menneskene heller jobbe, for det tar i alle fall mindre p psyken enn hva nav gjr. 

Kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan du har det med din situasjon. Eg dmmer ikke, eg vil bare lre.

 

(Med full jobb har eg faktisk overskudd til ha det moro i helgene, istedet for sitte  ergre meg over nav)

OG TIL VETERINREN DA...

Er visst ikke bare vanlige leger vi m beske, og nei det var faktisk ikke Doc som var hos veterinr i gr. Ikke meg heller for den del, eller det vil si, vi mtte jo vre med da. Denne gangen var det Tassen sin tur, han skulle ha sin rlige kontroll. En hund fr jo ikke sagt fra nr det er noe, da er det lurt flge opp litt selv. Dessuten har surrehuene av noen foreldre Tassen har sett feil i helseboka, trodde sist spryte var satt for litt over et r siden, men det var jaggu da neste spryte skulle vrt satt. 

Bilturen bort gikk jo greit, noe av det kjekkeste Tassen vet er kjre bil. Sier vi bil og pner ytterdra, lper han ut og sirkler rundt bilene vre helt til vi pner bildra. Vi m jo hjelpe han inn i buret da, for bilene vre er nok litt i hyeste laget for han. P veien sitter han og titter ut av buret, og flger nye med, og s fort vi parkerer kommer det noen bjeff. Han m jo ut og markere nye steder. 

P parkeringa til dyreklinikken fikk nok Tassen hy puls, han lfta ikke blikket ett sekund, og nesa gikk som en marekatt p speed. Her lukta det mye godt, har nok vrt mange damer der gitt! Men vi mtte jo inn, og det var det like mye lukter, men litt rart egentlig, nesten skummelt. Og i det yeblikket det kom en annen hund ut av et rom der, satte Tassen fart p nebbet, han bjeffa og logra med hele kroppen. Ville s gjerne hilse p og leke litt, men den andre hunden var nok ikke like ivrig. Vi fikk g inn p et annet rom s Tassen kunne stresse ned litt. 

Veterinren kunne endelig underske Tassen, bare litt over ett r forsinka iflge helseboka. Titta p tenner, inni rene, klrne, og kjente p hele kroppen. Ja han sjekka Tassen ganske nye fr han kunne konstatere to ting, det meste var generelt meget bra, men Tassen er feit. Jaha ja, bikkja vr m p slankekur. Men igjen, s har vel ikke mor og far vondt av lengre turer selv, s det skal g bra. Men n er det helt totalforbud mot gi Tassen noe annet enn hans faste hundemat, og hundegodbiter. Niks mer smake p alt vi spiser, null mer fett og saus, og absolutt ikke noe snacks, fr bikkja har gtt ned to kg. 

S var det vaksine da. Doc fikk ren av holde Tassen, for eg mtte holde for rene snn i tilfelle. Bikkjeskrik er faktisk mye verre enn barnegrt! Doc fikk beskjed om kl Tassen skikkelig bak rene, s satte veterinren vaksina lynraskt. Og Tassen? Han merka det ikke engang, ikke en lyd, ikke en rykning. Det er tff hund det! Etterp fikk vi med en pille som Tassen skal ta om noen dager, den holder fltten unna i ca tre mnd. Kunne ikke f den med en gang da, for han kunne f reaksjoner av ta vaksine og flttpille samme dag. 

Vi kan alts trygt konstatere at Tassen aka Quality Dude av Ostretunet er en meget tff liten lubben hund, en skikkelig kvalitetsdude som n er fit for fight til sommeren.

P LEGEVAKTA IGJEN!?!

N er det jo tross alt noen uker siden sist, s det var vel p tide med en liten visitt igjen, bare at n var det ikke noe alvorlig heldigvis. Doc har slitt ei stund med smerter som kommer og gr i ryggen, og hver gang han klager ber eg han dra til legen. Men tror du han gjr det? Nei mannfolk er jo s stor og tff, dem gr ikke til noe lege med mindre influensa overfaller dem med opp mot 38 grader. S det f Doc til ta den enkle tlf til legen sin, det har eg jobba hardt for oppn. 

I gr sendte han en mld fra jobben, proppa med selvmedlidenhet, i hp om f litt sympati fra meg. Det kunne han egentlig bare glemme, kom ikke her og sk medlidenhet etter at eg har bedt deg gjre noe med det en tte ti ganger. Dessuten, dess lenger du venter med lege, dess lenger kan du jo risikere bli sykemeldt seinere. Men mann er mann. Det endte med at eg mtte sende en litt smstreng mld tilbake, om hvordan eg skulle frakte han til legevakta seinere om ikke han ringte legen. 

Etter ei stund kom det et noe nervst he he tilbake, ja eg kunne fle det var nervst, for da hadde jaggu gutten ringt legen. Problemet n var at det var litt for seint p dag til f time, og tirsdagene (ja alts i dag) er ikke legen p kontoret. Men alt da skjnte Doc at det ikke var god nok unnskyldning, for etter en liten blund (felles blund ja, sovner den ene, s slokner den andre ogs) p sofaen ringte han legevakta og fikk time. 

Han reiste med halen mellom beina bort p nye legevakta p Jessheim, og var nesten like raskt tilbake. Medisinene han hadde med hjem, var bevis for at han faktisk hadde vrt innom. Det hadde ikke vrt venting, og legene var effektive og dyktige, s n kan det vre Doc ikke vegrer seg for ringe neste gang det er noe. 

Etter noen kraftige painkillers, og noen episoder med Kongsvikklinikken p TV, kunne vi med god samvittighet ta kveld. Doc fikk sovet greit i natt, men s mye som han romsterte rundt med den dobbeldyna, fikk jo ikke eg sove noe srlig. Det var ikke rolig ett sekund, og eg ga tidlig opp dyna. Heldigvis at det var over 30 grader p soverommet n, s slapp eg frostskader. Det gjenstr det bare se hvordan det gr med ryggen hans og humret mitt utover dagen.

CELLEGIFT OG OPTIMISME HOLDER MEG GENDE

Som mange har ftt med seg har eg Morbus Crohns, en fordyelsessykdom som gr ut over hele kroppen rett og slett. Den angriper hele fordyelsessystemet, fra munn til fisering, for si det rett ut. Det gjr at kroppen ikke tar opp nring slik som den skal, s det gr ut over muskler og ledd, samt at man blir sliten og generelt drlig. Og ja s klart, de hyppige og plutselige dobeskene. 

For noen uker siden fikk eg endelig starte p behandling, og fikk en haug med alskens rare medisiner. Den ene, Imurel, er faktisk en mild form for cellegift, s den gjorde meg utrolig sliten til begynne med. De andre medisinene eg fikk skulle veie opp for de negative virkningene til Imurel, og det er jo en del, men det ser ut til funke. 

(Det obligatoriske sole-beina-bilde, bare at eg er p jobb)

S, nr man er i en testperiode med denne type medisiner, er det mange forhndsregler ta. Ikke spise sterk eller syrlig mat, i alle fall ikke chili eller citrusfrukter. I tillegg m man holde seg unna sterk sol. Hm, dette hrtes jo ut til ta knekken p snne som meg, som elsker sitte i sola og spise kjleskapskald appelsin, og generelt sett sterk mat. 

Eg bestemte meg tidlig for at dette ikke skulle knekke meg, og fant etterhvert en lsning p det meste. I sola trenger eg ikke farge, eg trenger bare sola, s da kjrte vi p med solfaktor 50+, noe som ser ut til funke. Og av frukt og br spiser eg mer variert n, alle typer melon funker i varmen, og jordbr med flte eller vaniljekesam er ogs en hit. Man lrer finne lsninger om man er villig til det, og eg som elsker livet gir pokker ikke opp. 

Men men, eg ble uansett forespeila at medisinene kanskje ikke virka fr om noen mnd, og s da for meg en tff sommer. Det som forblffer er at medisinene alt har begynt virke! Eg kjenner ikke smerter i muskler og ledd lenger, eg har ftt en tilnrma normal dorutine, og eneste ubehaget eg n har, er et par timers kvalme og tretthet etter medisinene er inntatt. Eg er rett og slett i kjempeform, har ikke hatt det s bra p flere r. Det gjelder n holde p toppformen, ta det litt piano en liten stund, da blir det s bra s. 

Selv tror eg faktisk det kan ha noe med viljen gjre, hadde eg lagt meg ned og bare kjent p smertene hele tida, hadde det nok ikke gtt s fort. Men eg nekter vre syk, eg vil leve livet, eg kjemper for leve normalt, og det lnner seg!

 

STRYK I GASTROSKOPI

Ser jo spedalsk ut etter prver og kanyle.

N var endelig dagen kommet, at eg skulle p en snn en trivelig gastroskopi igjen. Fikk oppmtetid 8.30 frst p laben, mtte tappes for noen glass blod. Dette skulle vise seg vre en utfordring, og alle vi spurte var like forvirra. Tre avdelinger seinere fikk vi endelig forklart hvor laben var, og prvene kunne tas. 

Etterp var det ta turen opp i 4. etasje p fordyelse, der eg fikk kanyle i armen, og blodtrykk og puls ble mlt. Blodtrykket var innafor normalen, mens pulsen var litt hy. Ikke rart det s pissenervs eg var. Men det skulle vise seg bli mye venting, og narkose var ikke mulig i dag. Det frte til nervse angstanfall hvor eg nesten besvimte. Vet jo at gastroskopi ikke er farlig, men etter sist gang ble eg s traumatisert fordi ddsangsten tok meg. Det var uten beroligende, og en hardhendt og br lege. Da blir man automatisk litt ekstra bekymra. 

En til som var lei av vente.

Min panikk hadde ikke tid til vente, s eg masa meg til bli lagt inn som hastesak. Ble trilla ned i 2. etasje igjen og fikk flere doser med morojuice rett i armen, men det til ingen nytte. Redselen var ikke til stoppe. Beroligende og bedvelse stoppa ikke angsten og panikken min, det gjorde bare at eg ikke klarte sprelle s mye. Ja selv med s mye rart i armen at eg ikke husker selve seansen. Dem fikk alts ikke noe slange ned i meg i dag, og narkose er s omfattende at det dropper vi i frste omgang. Det heldige for meg er at vi starter opp med medisin likevel, fire typer sdan. Da blir det en tur p apoteket n, s fr vi se om formen kommer seg etterhvert.

Det er nok av blodprver og kanyle

nr man blr gjennom bomull og genser..

-

Og s klarte eg jaggu filme meg selv med all den morojuicen innabords!


 

 

SYK I VELFERDSSTATEN? MASING HJELPER!

Det starta for noen r siden med smerter over alt, og ofte drlig i magen. Eg gikk til bde naprapat og fysioterapeut uten at det hjalp p muskler og ledd, det ble likevel bare verre. Etter ei stund kontakta eg forsikringen via jobben og ba om en utbredelse p magen. Da ble det mange hyppige sykehusbesk. 

Etter flere gastroskopi underskelser, koloskopi, MR og diverse andre prver, kunne spesialistene konstatere at eg hadde Morbus Crohns. En kronisk sykdom som gir betennelse som kan angripe hele fordyelsen, ja alt fra lepper til fisering. S fort det konstateres kroniske sykdommer dekker ikke forsikringa mer, og dermed kunne ikke spesialist sette meg p medisiner eller noe behandling, uten at tusenlappene fikk vinger. 

Hos meg ramma det hovedsakelig i tarmene, men ogs et begynnende magesr, og blemmer i svelget, samt at deler av tynntarm er fullstendig delagt. Det eneste spesialist kunne gi meg var en form for diett. Lk, chili, kaffe, rdvin, sterke shots, sitrusfrukter, var blant det eg skulle holde meg unna, alts alt det beste, og det har eg gjort etter beste evne. 

Dermed ble det i januar videresendt en henvisning til gastromedisinsk avdeling p Ahus. Eg valgte selv Ahus fordi dem er de beste i omrdet p MC, og det nrmeste sykehuset utenom Ahus har gjort noen store blemmer med meg tidligere. I mange mnd har eg venta uten hre noen ting, bde spesialist p Aleris, fastlegen, og eg selv har flere ganger ringt og purra uten hell. Formen blir bare forverra seg p denne tida, og de siste dagene har det vrt uutholdelig. Derfor ringte eg inn i dag igjen. 

Den flelsen nr du har venta i 15 min i tlf, for s ha kommet til feil avdeling, og blir satt over for vente i 25 nye minutter.

Holdt p glemme hva eg skulle si nr eg endelig kom gjennom, og fikk stotra frem at eg er bokstavelig talt mkk lei av venting. Fikk gitt personopplysninger og forklart situasjonen, og jaggu! Det var en avbestilling p fredag alt, s n fr eg endelig kommet i gang med behandling. M si eg gleder meg maksimalt, for det betyr at eg snart kan leve tilnrma normalt igjen!

Tassen passer p meg de dagene formen er verst <3

 

Min MC

Mange har ftt med seg at eg var innom sykehuset i dag. Har jo vrt inn og ut av Aleris ganske mye siste halvr, og siden det n er endel som lurer p hva som skjer videre, skriver eg det like greit her. Eg har jo ftt Morbus Crohns, alts kronisk betennelse i fordyelsessystemet. 

Det som n er oppdaga er at ca 15 cm av tarmen min er delagt, alts fortykket tarmvegg som skaper blokkering. Det vil si at nr eg spiser stopper maten opp der, det gr gjerne lenger tid fr den passerer. Da hoper det seg opp og gir store smerter, smerter som kan minne om gallestein. Kroppen min klarer ikke ta opp riktig mengde nring, og dermed blir eg mer sliten enn normalt, og ledd og muskulatur verker ogs. 

Aleris har sendt saken videre til Ahus, og eg venter n p innkalling der. Legene p Ahus m n ta en konsultasjon p om det trengs operasjon for f fjernet de 15 cm som er delagt, og videre hvilke medisiner eg skal starte p. Legen p Aleris ringte Ahus selv i dag for f fortgang i saken. Grunnen til at Aleris ikke fortsetter behandlingen selv, er fordi det er dyrt, og denne behandlingen er det ikke sikkert forsikringa mi dekker. 

Det eg selv kan gjre n er unng melkeprodukter, rdt kjtt, frukt og hvete. Og ja, Jack Daniels og rdvin kan eg bare glemme. Eg m ikke anstrenge kroppen med stress eller tung fysisk aktivitet, og ble frardet all trening annet en spaserturer, svmming og lette sykkelturer. S da er det vel bare ta tida til hjelp og se hva som skjer, og s vet dere hvorfor eg er lat for tida. 

*inntar sofaen med god samvittighet*

 

Ubehag p ventevrelse...

Det som fikk meg til sove i natt var at eg la meg p magen opp morgenkpa mi p badegulvet. Smertene i magen var ikke mottagelig for painkillers, s varmekablene p badet var eneste fungerende lindring. N burde eg vel oppskt lege sist uke da smertene starta, men det g til lege er ikke alltid like moro. N sitter eg i allefall her da.

Fastlegen eg har n er super, han er flink og tar tak i ting p en profesjonell mte. Men ikke alle leger eg har vrt innom har opptrdt like bra. Det er virkelig mye forskjellige leger der ute, ja ogs en del som ikke burde vrt lege.

En lege hadde eg bare et halvt r fr eg bytta, der var man ikke velkommen rett og slett. Har lest anmeldelser p HELFO, og han fikk ikke akkurat gode skussml. To ganger var eg hos han, da for f resept p p-piller en gang og eksemsalve en gang. "Deg n igjen? Hva vil du n da!" Jepp, da bytta eg.

S var det ei turnuslege som en gang skreiv ut resept p Ventoline (astmaspray) som medisin mot hemoroider, til og med p rekvisisjon for operasjon skreiv hun Ventoline som forebyggende tiltak. Kirurgen trodde ikke det han leste. Men verre var det vel den gang hun sendte henvisning til gynekolog den gang eg sleit med skuldra mi. Nei eg var ikke gravid.

Ellers har eg jo for svidt en form for #metoo opplevelse p et legekontor. Det var faktisk ekkelt. To ganger mtte eg til denne legen da min davrende fastlege hadde fri. Frste gang mente denne legen at eg burde g p nav, og han ville sjekke underlivet mitt for verk i brystregionen. Eg nekta, men fikk ikke g fr eg ga han klem. Andre gang var eg forberedt, han skreiv resept p det eg ba om, og eg gjorde meg klar til g. Reiste meg fort opp, men i det eg tok tak i drhndtaket fikk han tak i meg og holdt meg fast bakfra og holdt meg fast mens han sto og lukta meg i nakken. Eg fikk igjen tak i drhndtaket og reiv opp dra, da slapp han meg. Sa fra i resepsjonen fr eg stakk derfra.

Hres kanskje ut som en hypokonder, men disse hendelsene er over alle de 8,5 ra eg har bodd p stlandet. Og alle skavanker har sammenheng i en og samme diagnosen, crohns som eg fikk konstatert i hst.

I dag var eg dum...

N som crohns'n blomstrer p sitt verste merker eg at kroppen ikke fr nok nring, eg blir sliten og alle ledd og muskler verker. Men med litt mindre magevondt valgte eg dra p jobben i dag, for s lenge eg klarer kjre bil er det alltid noe gjre p jobb. 

Det var ikke lurt. Ledd og muskler ble bare verre, enda eg unngikk lfte tungt. Det endte med at eg reiste hjem litt tidligere i dag, og har havna p sofaen. Da er det godt ha en Doc som steller pent med meg. Han har handla inn snacks og laga god lett fordyelig mat til meg, og er meget medgjrlig n. 

N som vi ligger her og jobber med slite sofaen jevnt, har han til og med funnet en god serie p Netflix. En gammel serie som vi begge har sett fr, lrerik og faktisk morsom. "Det var en gang et menneske" var en gang Barne-TV, og nr vi ser p det n er det fascinerende hvordan pedagogikk har forandra hva som er greit og ikke vise barn. Her er det nemlig med alt fra pupp til krig, fulle folk, og blod. Men du verden s lrerikt det faktisk er! 

Helga blir n rolig, rein skjr avslapping med utdyping i sofasliting. Eg br kanskje hre mer p kroppen, og ikke vre dum og reise p jobb nr eg ikke er i form. Men nr man frst verker over alt er det meget greit ha en god sofa, halvdrlig Netflix serie, masse snacks, og en underbar god Doc som selskap. Ha en riktig god helg godtfolks!

HVA CROHNS GJR MED MEG

Crohns er en kronisk betennelse som kan ramme hele fordyelsessystemet, alts du kan f betennelse hvor som helst mellom lepper og nugattistjerna. Det kan variere mye fra person til person, kan flytte p seg, og komme og g. Kroppen klarer dermed ikke ta opp alle nringsstoffene, og betennelsen kan gi mye smerter. To dager er aldri like. 

Hvor lenge eg har hatt crohns er uvisst da eg har slitt med mye magevondt i hele oppveksten. I 16-17 rs alderen var eg gjennom en haug med underskelser for avduke grunnen til magesmerter, uten resultat. N i voksen alder begynte eg igjen underske, og etter x antall sykehusbesk, gastroskopi, koloskopi, ultralyd, MR osv kunne da en spesialist konstatere crohns. 

I sommer sleit eg med betennelse i spiserr og magesekk, men etter litt medisinering flytta denne betennelsen srover. N er det hovedsakelig i tynntarm og litt i tykktarm. Eg har egentlig en mild utgave av denne koselige sykdommen, likevel m noen dager tilbringes i fosterstilling - snn som i dag. 

Grunnene til varierte dager kan vre s mangt, alt fra hva eg dytter i brdhlet til vr og vind. N har ikke eg ftt testa s mye dietter enda, s eg vet faktisk ikke hva som har gitt meg akkurat denne magevondten eg har n. Det har vart i to-tre dager, og kjenner eg magen min rett, er eg bedre snart da disse "anfallene" sjelden varer lenger enn to dager.

 

Har ikke orka kamme hret, derfor huldra look