Det blir camping i påsken!

Nå har det vært et nydelig vær i hele vinter, og våren hittil har bydd på mye sol og fint vær. Så håper vi dette varer sånn at det kan bli campingpåske på oss her. Vi er jo veldig glad i denne vogna vår, Tassen også, og den må jo brukes.

Fjorårets påske

Vi har også ei hytte, men siden den ikke er lov å bruke forholder vi oss selvsagt til reglene som er satt. Da bruker vi heller vogna, så slipper vi å «drite på draget» som det sies.

Nå har det seg jo slik at vogna står i hagen her, ca 4 m fra inngangsdøra, så det blir en helt ny måte å campe på. Klart at det finnes både fordeler og bakdeler. Vi får jo ikke reist bort, så at som skal gjøres blir jo hengende skuldrene våre. Vi tror likevel det kan bli en artig opplevelse!

Fordelene er mange. Vi har for eksempel tidenes korteste avstand til et sanitæranlegg, så Doc slipper jo da å tømme portapottien etter endt ferie. Det er også gangavstand innenfor rimelighetens grenser til nærmeste terrasse, med en solvegg i le for vinden. Der kan vi jo spille dette HER f.eks, det er en dritmoro voksenversjon!

Kan bli artig å campe hjemme i hagen da!

Skulle vi få lyst på grillmat blir heller ikke det noe problem, det er nok av griller å velge mellom. I tillegg muligheter for bålkos. Nærmeste pub er også mulig å spasere til, i saloonen er det nemlig alle rettigheter av medbrakt, men max tre personer.

Bingobanden camping er vanligvis åpen i tide og utide, men siden vi har en helt ny og ukjent sesong nå, vil den bare være åpen for fastboende. Altså meg, Doc, og evt leieboeren.

Nå i disse dager må man gjøre det beste utav situasjonen, det viktigste er ikke egen trivsel, men å unngå smitte og problemer for helsevesenet. Så da lurer vi på, hvordan blir din påske i år? Har du noen leker/aktiviteter å gjøre hjemme?

Skritt, skulder og countrygalla!

Jaggu er vi en sliten gjeng her i dag, men det har vi all grunn til. Gå man så moro vi hadde det altså, det var countrygalla på Letohallen, men hele fire band på scenen. Vi stilte så klart mannsterke men både bobil og campingvogn, og vi var tidlig på plass. Dette skulle vi ha med oss, og vi skulle virkelig kose oss!

Fikk denne dressen til 15 årsdagen, får den jo for så vidt på meg enda…

Vi var på plass alt i 15 tida, kledde oss godt og satte oss ute. Er man på camping så er man på camping, da sitter man ute så lenge det er opplett, og det var det jo. Det ble laga masse varm drikke, og vi hadde godt med klær og pledd, så vi ligna jo på en samling av Michelinmenn der vi satt.

Eg hadde en 20 år gammel varmedress som egentlig var litt liten, og det gikk jo ut over både skritt og skulder! Det ga vi blanke i, for det var da riktig så artig. Kaffe og Baileys, Morgan og kakao, og gløgg holdt oss varme mens Doc grilla pølser i vogna. Ja bokstavlig talt, for den lille gassgrillen likte ikke trekken, så Doc tok den inn. 

Etterhvert satte vi oss inn i vogna ei lita stund, før vi kledde oss om og gikk opp til lokalet. Der var det alt mye folk, men likevel ledige sitteplasser. Først ut var Lillian Askeland med band, og de leverte over all forventning. Skikkelig artig å høre henne etter gammelt, hun klarer seg meget bra enda. Etter henne kom Get Rhythm på, også de leverte et meget bra show. Her var det mange kjente slagere av Johnny Cash, som disse gutta har spesialisert seg på.

Lillian og Karina var helt nydelige sammen!

Videre var det Martes. De hadde ikke vi hørt før, men jaggu lagde de greit med liv de også. Og til sist, men ikke minst, våre favoritter Hilljacks. De er virkelig et knallbra band, spiller god tradisjonell country, med noen coverlåter, og noen egne låter. Noe både eg og mange andre gjester satte stor pris på, var å få se Lillian Askeland opptre sammen med Hilljacks, de sang Entertainers at heart sammen. Litt skryt til vaktene også, de tålte en spøk, var smilende og hyggelige, noe som bidro til den gode stemningen.

Storfavorittene Hilljacks!

Vi dansa og kosa oss absolutt hele kvelden. Skulle det være noe å si på arrangementet må det være litt lite utvalg i baren, og at Hilljacks burde fått spille litt tidligere. Men dette var ikke noe som satte en demper, vi hadde det utrolig moro likevel, rocka både dansegulv og barkø. Så dagen i dag har derfor vært litt slapp, hvilket er helt normalt etter en sånn kveld.

Så stolt over vippene som faktisk er synlige!

Sminka var eg forresten godt fornøyd med, for første gang var øyevippene fine! Det var takket være MoonBoost fra Superboost, og om du vil teste den får du 20% avslag med rabattkoden DASK20. Den gjelder frem til 17.mars, eller så langt lageret rekker, så vær rask for å sikre deg dette serumet. Det styrker røttene så man får fyldige og lenger vipper, eg fikk tydelig resultat bare på ei uke.

Flauser og høydepunkt 2019

Det ble et helt enkelt nyttårsbilde i år!

At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.

Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.


Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…

Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.

Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.

Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.

Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.

Den helsa vettu

Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.

Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!

Årets mest vemodige dag…

At vi elsker vår og sommer er ikke til å stikke under en stol, det er så pass at Doc starter i mars alt med å grue seg til høsten. Så fort snøen begynner å smelte litt, er det klaging på at det bare er fem mld til høst. I år har vi en ny grunn til å grue oss til høsten, men vi har egentlig latt være å tenke på det inntil i dag. 

Som mange sikkert husker, bestemte vi oss veldig impulsivt sånn i halvfylla at vi skulle kjøpe vogn på fast plass. Det starta jo med at vi skulle besøke Nina og Jonny på deres campingplass en helg i vår, så vi hekta jo på vår Knaus og tok turen. Campen der har helt topp beliggenhet ved sjøen, bra takhøyde, og mye artige mennesker. Det kunne jo ikke bli bedre. 

Vi har kosa oss masse her i sommer, og vi har hatt besøk av mange gode venner her. Både søster og foreldre har vært innom med vogn og bobil, de også syntes plassen var flott. Vi har bada i saltvann, sola oss, sløva i sola, spilt både kubb og yatzy, og til og med tatt en fest og to. 

Dette er jo en sommercamping, og dermed kommer det en dag for nedpakking, noe vi altså har gjort i dag. Det var jo fort gjort, men vemodig å se plassen så forlatt uten fortelt. Det eneste som liva opp stemningen underveis må ha vært at smekken i buksa mi røk, så den var åpen under hele oppholdet. Vel vel, la gå. 

Da vi kom hjem kom Karina og Ståle og William med pizza, så det ble skravling og kos selvsagt. Det var jo oppløftende og hyggelig nå, altså perfekt timing! Så vi får blogges mer siden. 

 

 

Instagram

Facebook

Snap

Det spøker på campen!

I går kveld da vi satt og prata på terrassen til Nina og Jonny hendte det noe rart. Vi satt jo og skravla og skålte til langt på kveld, bare i godt strøk og ingen var fulle. Noen kom og noen gikk underveis, og stemningen var på topp hele tiden. Men da mørket begynte å senke seg merka vi noe rart. Et stearinlys sto plutselig å brant på et lite bord for seg selv. 

Ingen av dem som var der hadde tent det, og ingen hadde sett noen gjøre det. Hvordan kan et stearinlys bare plutselig begynne å brenne? 

Vi satt jo ei stund og funderte på dette, for alle mente det var litt rart selvsagt. Det begynte liksom bare å lyse bak potteplanten på det lille bordet, og ingen skjønte hvorfor. Men men, etter en stund tenkte vi ikke mer på det, og festlighetene fortsatte. Vi fortsatte jo egentlig ikke så lenge, både muttern og fattern, og Doc og meg var i seng i god tid før midnatt. 

Dagen derpå pakka vi sakene og takka for oss, og alt i 12 tida var vi avgårde på hjemreisa. Da kom jo dette tema opp igjen, eg sa det var litt rart det med lyset fordi verken Doc eller eg tror jo på overnaturlige ting. Det Doc da kom frem til var at ingen hadde blåst ut dette lyset kvelden før, så det kubbelyset sto faktisk bare fortsatt og brant fra kvelden før. Ser man det ja, det finnes en naturlig forklaring på det meste vet du.

Insta

Facebook 

Snap: 

 

INNRØMMELSE: Eg er tydeligvis pingle!

 

Eg kom plutselig på at vi har glemt å fortelle dere om en snodig ting! Nå er jo vi to beintøffe mennesker som ikke er redd for noen ting, ja bortsett fra alt som faktisk er farlig da. Som Doc sin frykt for slanger, Grandiosa og spagetti a la capri, og Dask sin frykt for edderkopper, maur og tomme colaflasker. Så de ytterst få gangene vi faktisk er redd eller bekymra for noe, det glemmer vi jo å skrive om. 

I helga var en sånn gang. Vi var jo, som mange har fått med seg, på campingtur i skauen. Ei campingvogn er ganske lytt, så alle lyder høres godt, enkelte lyder blir til og med forsterka. Regn for eksempel, det høres mye verre ut i vogna enn i huset, men det er vi jo for så vidt vant til tross denne tørre sommeren. Det er generelt mange rare lyder man kan høre når man camper i skauen, men det er sjelden noe heft for oss to tøffinger. 

Det var natt og vi sov egentlig ganske tungt, både Doc, meg og Tassen. Tassen lå på pleddet sitt på gulvet. Ca ved 2-3 tiden våkna eg av regnet, faktisk for første gang, for regnet har aldri vært noe plage. Vel, bortsett fra da det regna rett gjennom taket på den andre vogna vår da. Men eg lå altså våken og hørte regnet trampe på taket, en behagelig lyd i grunn. Doc lå og halvsov og Tassen snorka. 

Plutselig buldra det skikkelig, et rart hult brøl rett utafor. Eg måtte faktisk spørre Doc hva det var, og han svarte torden. I mitt hode hørtes det overhode ikke ut som torden, og eg ble med ett bekymra for om et eventuelt synkehull hadde slukt Forden. Fikk ikke ro på meg før eg titta ut og så den sto der. Klar for å duppe av litt igjen, da blinka det så hele vogna var lysehvit innvendig, etterfulgt av svak torden. 

Det kom noen fler svake lyn, men etter det siste lynet tordna det så jæklig at hele vogna rista skikkelig! Tassen gjorde ett bøks fra gulvet og opp til Doc sin hodepute, og der ble han, livredd stakkar. Da var ikke eg noe høy i hatten selv, og sa fra til Doc med skjelvende stemme at nå trivdes ikke eg heller. Doc som for øvrig var opptatt av å trøste Tassen, ga vel mer eller mindre blanke i at eg også var pissredd. 

Eg så jo for meg at hele vogna skulle ta fyr og at vi skulle brenne inne. Akkurat som i drømmen eg har hatt gjennom hele oppveksten, nettopp å brenne inne. Og det at Doc bare trøsta Tassen og ikke meg, gjorde ikke saken noe bedre. Det tok en times tid før eg turde legge meg til å sove igjen. Er eg da bare ei stor pingle? Eller er det normalt at voksne synes kraftig torden er skummelt?

En sur gris, shit fiske, og en idiot!

Etter frokosten i går kjørte vi avgårde for å kjøpe fiskekort, måtte selvsagt ha hver vårt kort, begge var gira på å fiske. Tilbake ved vogna kasta vi endelig uti, tenkte at her måtte det være håp. Men tida gikk, og vi var sultne. Den grillribba Doc hadde kjøpt med, begynte å friste fælt. Doc kokkelerte og diska opp med mat i vogna, men den ribba var nok sur. Dermed ble det potetmos med ketsjup på meg, mens Doc faktisk fikk en liten ørret. 

Etter middag ville Doc igjen se om han fant The perfect spot, hvor han og noen kamerater tidligere har fått mye fisk. Det fant vi jo ikke, men i motsetning fant Doc et nydelig sted, ifølge han selv. Han tok med stengene og utstyr og gikk ned mot elva, mens eg og Tassen skulle komme etter. 

Det var bare en ting som sto mellom oss og elva. Maurtua fra Helvete! Ja den var svær, og mauren var svær, og de kravla over alt. Oppover hele meg og Tassen, og det var ikke bare snakk om 6-7 maur, nei det var flere hundre maur, så vi satte oss i bilen mens Doc fiska ferdig der. Omsider kom han opp til bilen, og lurte noe fælt på hvorfor eg satt der. Da eg forklarte det fant vi et nytt sted, og her var det faktisk fint, men ingen napp. 

Tilbake ved vogna kasta vi uti på nytt, kvelden var ung, og vi ville ikke gi opp. Doc gikk og vasa rundt for å prøve flere steder, mens eg sto rolig med stanga mi. Da nappa det! Eg som ikke har fått ferskvannsfisk på kroken før ble jo helt forstyrra, fisken var livlig, og eg skreik; EG HAR NAPP, EG HAR NAPP, EG HAR NAPP!!! Doc kom løpende i håp om at det var en ørret på størrelse med underbuksa til Kongen av Queens, men da eg endelig fikk sveiva den inn viste det seg å være en harr på knappe 20 cm. 

Håpet sank da vi kasta den ut igjen, til og med fisken narra oss. La seg på rygg og spilte dau, men svømte avsted når vi skulle ta den opp igjen. Det ble ikke mer fisk på kroken den kvelden, så vi satte oss i vogna med chips og dipp, og en runde idiot med kortstokken. Og her er det vel særdeles viktig å påpeke at eg, Dask, vant.

Her er noen bilder fra stedene vi har vært på, har lekt meg litt med redigering

 

 

 

 

HAR KARMA TATT DOC??

Når man er trøtt og sliten er det ofte bare en ting som funker, å reise ut i naturen og drite i verden. Vi har jo tre terapeuter da, hytta på fjellet, fast camping ved sjøen, og kjørevogna som stort sett dilter etter oss når den får lov. Doc har vondt i ribbeinet og er sliten, og eg er utslått av crohns, så her måtte noe gjøres. 

(Er ikke dette terapi for sjela, så vet ikke eg)

Vi hekta på kjørevogna og lot den villig dilte etter oss, med første stopp Jessheim. Eg måtte bare kjøpe ny tlf fordi min har blitt så treig, nesten to år gammel, så da er det greit. Hadde lest meg opp på både abonnement og tlf, så det var bare å gå inn og si hva eg skulle ha, tok bare 5 min. 

Godt fornøyd med kjøpet putla vi oss videre, med Knausen på slep. Doc med vondt ribbein og meg med konstant mageknip, akkurat dette hadde ikke vært noe bedre på hjemme sofaen enn i bil og campingvogn. Og omsider fant vi frem til der Doc og en kamerat hadde vært å fiska for mange år siden. Doc rigga vogna på plass, mens eg bare styrte vateret, grei fordeling. 

(Tassen er selvsagt med, og to spinnere er eneste underholdning i vogna)

Så, når vi da var på plass, skulle eg åpne nye tlf min, en iPhone X, alltid moro med noe nytt da. Men dette skulle vise seg å være problematisk, for man trenger wifi for å føre over alt fra gammel iPhone. Doc prøvde å dele nett fra sin tlf, men det var visst ikke godt nok. Nei vel, da har eg ny tlf på søndag da, så slapp eg ta så fine naturbilder med ny tlf her vi er nå.

Men i natt, det var da vi oppdaga det. Doc lå våken og vred på seg, han verkte i ribbeinet. Først prøvde han å finne noe painkillers uten å vekke meg da, gutten er jo litt omtenksom. Men plutselig i full panikk; VI HAR KJØRT FRA TOALETTMAPPA MI! Sier han. Oy! Der ligger alle painkillers og ellers medisinen hans, så eg skjønner jo litt den panikken. 

Etter ei stund la han seg igjen da, mens Tassen jobba iherdig for å holde oss våkne. Han krabba oppå oss, rundt oss, mellom oss, men vi sovna til slutt alle tre. Om morgenen var det eneste eg kunne hjelpe med en syrepille fra mitt utvalg, men det var det hele. Så da kunne vi på sett og vis starte dagen, med egg og bacon som Doc laga. 

 

Da tenker eg, det at han glemte toalettmappa si, var det karma fordi han skremte meg? Men hvorfor skulle det da være vanskelig å koble min nye tlf mot den gamle? Hva har eg gjort galt?

Folk i hagen i natt!

I går kveld lå vi på sofaen og så på TV, ja noe som egentlig er ganske vanlig. Mens vi var passe sløve og slappa godt av, skreik plutselig Tassen ut for full hals i det han hoppa over oss og opp i vinduskarmen, du kan si vi skvatt til litt. Han bjeffa og var helt vill! Da eg titta ut så eg ikke noen kjeltringer, nei tvert i mot, det var ei poletta som kom ryggende inn på tunet. 

Søstera mi Monica og guttene hadde altså tatt turen østover på ferie, og dem ville campe hos oss i natt. Det var jo bare koselig, er ei stund siden eg så gutta boys sist da. Men det var jo også ei lita hake ved dette, i polettaen var det plass til to, og dem var tre. Hun hadde jo spurt etter gjesterommet om dem skulle komme på besøk da, men der var det litt mye rot nå. Det endte med at vi redde opp i vår campingvogn, så kunne eldstegutten på snart 17 sove der. Det var null problem selvsagt. 

Vi ble først sittende ute og prate litt, det var jo varmt og fint vær. Dem har også vært i syden i sommer, så vi måtte jo fortelle hverandre om turene våre. Hørtes ut som guttene hadde kosa seg skikkelig på ferie, og Monica hadde fått slappa av og nytt livet. Tenker dem hadde en litt roligere ferie enn det vi hadde. 

Etterhvert begynte det å regne, så vi satte oss inn og spilte noen runder med rykte går. Dere som ikke har prøvd det har gått glipp av noe, det kan bli skikkelig morsomt altså. Tegninger og gjetting, kan bli mye rart ut av det ja. Etter spill og latter innhenta kvelden oss, og det var tid for litt soving. Monica og yngstegutten på 11 i polettaen, og eldstegutten i knausen vår, mens eg og Doc la oss i vår seng. 

I dag tidlig måtte jo eg på jobb, og det var litt kjedelig å kjøre hjemmefra når vi fortsatt hadde gjester. Regner med gjengen har reist når eg kommer hjem fra jobb, men nå skal dem jo være på Østlandet ei stund. Hvem vet når dem plutselig står i hagen igjen?

 

JULIBORD I HELGA

Fredagen var formen så pass bra at vi tok oss en tur ned på campen igjen. Nå er det over to uker siden vi var her sist, så vi savna jo gjengen litt da. Her var det jo bare å slå opp parasollen, kle av seg, og få på solkremen igjen. Og vifta, den satte vi rett i mot oss. 

Da vi kom frem var halve rekka med fler på båttur, så vi bare sløva frem til dem var tilbake. Er jo herlig det også. Tassen lå i skyggen og ga mer eller mindre faen i verden, var nok litt varmt på han. For så vidt var det varmt på oss også, og Doc hadde vondt i ribbeinet. 

Litt seinere på ettermiddagen ble det grilling hos venner, ja alle regler ble fulgt ang grillingen. Sprettballen Doc har jo en tendens til å forsvinne, så han dukka opp når vi nærma oss ferdige, men ble til gjengjeld sittende rolig resten av kvelden. Han og Jonny har alltid mye å prate om uansett hvor og når, men det ble ikke så seint fredagen da. 

Klabb og Babb

I går kom Karina og Ståle, og minijacken William. Dem har litt ferie igjen, og vi inviterte dem til å ta første natta her. Vi tok et felles måltid med grillpølser og wienerpølser på dagtid, da også forsvant sprettballen Doc, og var ikke tilbake før vi var ferdige og alt var rydda. Han fant da wienerpølsene som var igjen. 

Det skulle være felles middag i går kveld hvor julemat sto på menyen, for vi skulle ha julibord. Alle som ville være med lagde den julematen dem selv ville spise, og så hørte vi på julemusikk og hadde det skikkelig trivelig. Det begynte jo å bøtte ned med regn når vi satt der, så da kom jo på en måte den norske julestemningen til rette.

Maten vi spiste var UDS grilla ribbe, som hadde lagt i 5-6 timer på 130-140 grader. Deler av svoren var perfekt, og kjøttet smelta på tunga. Mange hadde laga forskjellig tilbehør, så dette ble jo skikkelig godt selvsagt. Oppryddingen gikk ganske fort, faktisk så fort at Nina helte restene av rosenkålen i posen til Karina, som faktisk inneholdt helt andre ting enn søppel. Og mens noen ville fortsette festen, trakk eg og Doc oss tilbake med Karina og Ståle ei stund før vi tok natta. 

 

Slenger med Bildedryss, bildene er tatt av flere av de som var med i helga

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top