Eg har vært på do igjen og skrevet dikt, ja, eg er jo en doet som skriver doesi da. Er på do eg blir kreativ. Nå er det jo unektelig en smule påvirka av været de siste to ukene, og litt rundt den heftige prisøkningen i fjor. Det resulterte i denne limericken på tre vers.
Inflasjon var ord for 2023 Ikke alle klarer å henge med Alt utenom lønna går opp I sikte er det ingen stopp Økonomene gir ikke fred
Dra på vindusshopping, er jo gratis å se Da kan eg ikke annet enn å le Gratis er kanskje ditt syn Eg har 4000kr under mitt bryn Briller også dyrere ble
Det er ikke bare kostbart Eg ser jo ikke klart På grunn av mye dugg Ser eg ikke ett fnugg Til og med for å se må eg ha spart!
For ca tre år siden hadde vi lightere liggende over alt, i bilene, i lommer, sekker osv. Slutta å røyke, og plutselig var det hårstrikk over alt – inntil i fjor. Nå har vi disse HER over absolutt alt. Dette er nok en vane vi kommer til å ha lenge, noe som gir drømmene fritt spillerom. Og akkurat disse drømmene som før omhandla Texas, Lottomillioner og store biler, har forandra seg i takt med hva som blir ligger over alt her. Nå er drømmene noe helt annet. Da eg satt på do i sta ble det et dikt om nettopp disse drømmene, og her er det:
Absolutt alle som har slitt med en eller annen form for dårlig mage, enten det er en IBD-sykdom eller generelt magetrøbbel, har på ett eller annet tidspunkt sett seg nødt til å benytte seg av offentlig do. Når det å knipe igjen ikke lenger er et alternativ, og man faktisk får litt panikk så man begynner å kneppe opp buksa på vei til dassen, og har bare tid og vei før ting begynner å skje. Da er det litt dritt å komme inn på en dass hvor vedkommende før deg hadde samme problemer, bare uten å rydde opp etter seg. Hjemme kan man jo bruke DETTE, men det blir litt verre på offentlige dasser. Eg skreiv et dikt om dette for noen år siden, men det er absolutt like aktuelt i dag.
I dag har eg faktisk skrevet et lite dikt om vår julefeiring, vi får jo litt spørsmål om hvem sin skikk som følges siden vi er fra hver vår kant av landet. Så her bommer faktisk en limerick om det. (For de som ikke har fått det med seg, Doesi er poesi skrevet på do, av doeten Dask)
Hos oss i Forente Rednecks Norge er det gratis å bli med, vi krever ikke medlemskap. Inngangspenger fra treff går til artister og vedlikehold av samlingssted, nettopp fordi alle som blir med skal få den samme morsomme opplevelsen som oss selv. Nå er det foreløpig lagt ut to treff i Sumpen i år, om du vil bli med er det bare å følge linkene under her.
I dag er det morsdag, en fin dag for alle å hedre våre flotte mødre. Min mor eg nok den beste av alle, hun har en helt spesiell godhet i seg, er tålmodig som få, veldig rettferdig, og er et omsorgsmenneske eg ikke har sett maken til. Eller jo, min mormor er også like full i omsorg, selv om hun har begynt å glemme litt. Eg vil derfor dele et dikt eg har skrevet til mamma og mormor, nettopp fordi det er to viktige personer i mitt liv, og som eg er utrolig glad i. Diktet er skrevet på nynorsk.
Alderdom
Eg vil så veldig gjerne
Hugsa jo i det fjerne
Veit kven du er
Ser at du sitt her
Me har jo hatt mykje i lag
Men kva, eg veit ikkje det slag
Det kjem eg no ikkje på
Det går liksom litt i stå
Kan du gje meg et hint?
Å veta hadde våre fint
Du er jo familien min
Kanskje eg er mor din?
Kjenner du meg att?
Då må du ta mitt ratt
Tenk alt eg lærte deg
No må du ta hand om meg
Å gløyma alt ein har nært
Nei, demens er ikkje noko kjært
Eg vil også gratulere min farmor med dagen, ei fantastisk sterk og flott dame på 101 år! Hun har aldri sagt nei til noe, var med på kjelke om vinteren og ga fart på husken om sommeren. Ei god dame med varmt hjerte, verdt å se opp til. Hun har absolutt vært med på å forme meg til den eg er i dag.
Veldig glad i dere alle, gratulerer så mye med morsdagen <3