Som mange har fått med seg har eg Morbus Crohns, en fordøyelsessykdom som går ut over hele kroppen rett og slett. Den angriper hele fordøyelsessystemet, fra munn til fisering, for å si det rett ut. Det gjør at kroppen ikke tar opp næring slik som den skal, så det går ut over muskler og ledd, samt at man blir sliten og generelt dårlig. Og ja så klart, de hyppige og plutselige dobesøkene.
For noen uker siden fikk eg endelig starte på behandling, og fikk en haug med alskens rare medisiner. Den ene, Imurel, er faktisk en mild form for cellegift, så den gjorde meg utrolig sliten til å begynne med. De andre medisinene eg fikk skulle veie opp for de negative virkningene til Imurel, og det er jo en del, men det ser ut til å funke.
(Det obligatoriske sole-beina-bilde, bare at eg er på jobb)
Så, når man er i en testperiode med denne type medisiner, er det mange forhåndsregler å ta. Ikke spise sterk eller syrlig mat, i alle fall ikke chili eller citrusfrukter. I tillegg må man holde seg unna sterk sol. Hm, dette hørtes jo ut til å ta knekken på sånne som meg, som elsker å sitte i sola og spise kjøleskapskald appelsin, og generelt sett sterk mat.
Eg bestemte meg tidlig for at dette ikke skulle knekke meg, og fant etterhvert en løsning på det meste. I sola trenger eg ikke farge, eg trenger bare sola, så da kjørte vi på med solfaktor 50+, noe som ser ut til å funke. Og av frukt og bær spiser eg mer variert nå, alle typer melon funker i varmen, og jordbær med fløte eller vaniljekesam er også en hit. Man lærer å finne løsninger om man er villig til det, og eg som elsker livet gir pokker ikke opp.
Men men, eg ble uansett forespeila at medisinene kanskje ikke virka før om noen mnd, og så da for meg en tøff sommer. Det som forbløffer er at medisinene alt har begynt å virke! Eg kjenner ikke smerter i muskler og ledd lenger, eg har fått en tilnærma normal dorutine, og eneste ubehaget eg nå har, er et par timers kvalme og tretthet etter medisinene er inntatt. Eg er rett og slett i kjempeform, har ikke hatt det så bra på flere år. Det gjelder nå å holde på toppformen, ta det litt piano en liten stund, da blir det så bra så.
Selv tror eg faktisk det kan ha noe med viljen å gjøre, hadde eg lagt meg ned og bare kjent på smertene hele tida, hadde det nok ikke gått så fort. Men eg nekter å være syk, eg vil leve livet, eg kjemper for å leve normalt, og det lønner seg!
