Litt mye stress i dag…

Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.

Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper. 

Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!

Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.

Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!

 

Snap/Insta

Bare dropp det!

Etter helga har eg fått en del spørsmål om hvordan det går med meg, om det var lurt å ta en fest, om hvordan formen har vært etterpå, om eg går på medisiner for magesåret, hvordan eg klarer feste med kroniske sykdommer osv. Eg må ærlig innrømme at det var tungt å stå opp i morges, sjukt tungt! Er det ikke alltid det etter fest da? Men det stoppa meg ikke. Eg dro på jobb som vanlig, det skal dog nevnes at eg har blitt flinkere til å ta det piano og ta pauser nå.

Magen går det helt greit med, kjenner ikke så mye heldigvis, bare etter mat. Da kan det føles som en brennheit stein ligger og ruger i mellomgulvet, og kvalmen ligger latent. Det er som fenriken til Lauritzen sier; det er ikke farlig å ha vondt. Velger å tro på han eg, det gjør faktisk saken mye bedre. Det er utrolig mye bedre for både fysisk og psykisk helse å «jobba på» og late som ingen ting, enn det å være stakkarslig.

For 15 min siden hadde eg mageknip, men akkurat nuh er eg i toppform!

Med det sagt kan eg også nevne at eg personlig liker ikke å få høre «stakkars deg» eller huffing om hvor synd det er på meg, medlidenhet gjør ikke meg bedre. Ja, eg har et par utfordringer, og eg deler helt åpent, men aldri for å få medlidenhet. Eg deler mine personlige erfaringer på vegne av alle kronisk syke, for å vise at mange som smiler og ser frisk og rask ut utenfor husets fire vegger, ligger gjerne på sofaen med et sånt HER i halvsvime av smertestillende resten av tida.

Man trenger ikke stakkarsliggjøre og synes synd på alle som er kronisk syke, men bare dropp det å dømme. Eg er så innmari heldig som klarer å jobbe, og ikke minst er tilbake i full jobb. Men mange klarer ikke jobbe, man ligger gjerne i fosterstilling 25 dager i mnd for å kunne bruke resten av dagene på handling, cafe og kanskje til og med en fest. Dropp å kommentere at de burde klare å jobbe når de endelig har klart å karre seg ut av huset en tur. La folk få gleden av å føle seg fresh innimellom. Lykke er medisin!

 

Snap/Insta

På fest med magesår

Denne helga har jaggu gjort godt altså! Fredag kom Sonja og Bård, med seg hadde de bobil, bikkjer og det alltid gode smittende humøret. Vi var egentlig dautrøtte begge to her, men det gikk over så fort skravla starta. Sonja og Bård er sånne som burde kommet på blå resept! Ble ikke så fryktelig seint fredagen, så lørdagen kunne starte med forrykende frokost. Doc stekte egg og bacon til gjengen, og vi bare koste oss lenge med mat. Og etterpå måtte eg vaske sko fordi Tassen hadde markert skoa til Bård.

Har prøvd å lære å sminke meg som en influencer, føler det funka greit her eg! Testa contouring med DENNE, og kan virkelig anbefale den.

Ut på formiddagen satte vi oss ut ved bålet. Tempen var rett under null, men vindstille og skyfritt, så det var perfekt for bålkos. Sonja var en liten tur på vift med ei venninne i område, men da hun var tilbake spretta vi ei flaske bobler. Ja, eg vet eg har magesår, men denne helga har vi planlagt ei stund og gleda oss masse til. Posecco er faktisk ganske så mildt mot magen i forhold til de aller fleste andre typer alkohol, og det er til og med mildere enn stress.

Er ikke dette godt for sjela, så vet ikke eg!

Etterhvert kom Marianne også, og vi var fulltallig. Bålkos, juging og verdensproblemer, alt var satt for en helmax lørdag. Avslappende hygge vil eg kalle det. Doc hadde ei ribbe i smokeren som nå nærma seg klar, og tilbehøret ble stuing med sopp og mais, og potetbåter. Maten tok vi bare inne, og etter mat flytta vi oss til sofaen hvor festen fortsatte helt til vi skulle dra.

Vi måtte kjenne på det å drikke bobler i Rolls’n også!

Målet for helga var jo Hilljacks, og Truls stilte som sjåfør med niseter så vi fikk hele gjengen med i ei vending. Hilljacks hadde akkurat gått på scenen da vi ankom, og det var ett ledig bord igjen innerst i hjørnet. Konserten var på et samfunnshus hvor vi fikk nyte medbrakt, så vi fortsatte boblinga her, Sonja, Marianne og meg. Bobledamene var også aktive på dansegulvet, og jaggu var kara med der også. Umulig å sitte rolig når Hilljacks spiller! Tror ikke eg har hatt det så moro på lenge, dette trengte vi! Kall meg gjerne dum, men nå føler eg meg mye bedre enn eg har gjort på lenge!

 

Snap/Insta

Prøveresultat fra Ahus, og henta bil!

Siste arbeidsdag denne uka, og det merkes, eg klarte det kunststykke å gå rett forbi kaffeautomaten og måtte gå tilbake etter eg hadde starta pc’n! Men det går foreløpig helt greit, alt er innafor forventningene. Det fine var at det gikk mot helg, og etter jobb hadde eg mange timer på meg til avslapping med DETTE før gjestene skulle komme. Trodde eg. Vel hjemme var Doc klar, nå ville han ut og lufte seg. Vi burde sikkert fått i oss noe middag, men i stedet dro vi til Kløfta på handling.

Ikke spist her enda? Gjør det om du har mulighet, verdt hver krone!

På veien ringte tlf til Doc, og ut fra samtalen hørtes det positivt ut. Eg ble naturligvis utålmodig av å måtte vente med å spørre hva det gjaldt, er kvinne må vite, nysgjerrig av natur. Da han endelig la på bare gliste han; Forden er klar, og vi kan hente den! Jaaa! Endelig to biler igjen! Men først måtte vi selvsagt handle, måtte rekke polet og litt diverse. Deretter spiste vi en nydelig middag på Kompis. Så bar det raka vegen mot Skarnes for å hente Ford! Digg med automat igjen!

Ellers kan eg meddele at eg har fått prøveresultatene etter gastroskopien sist uke. Det var ikke like kult egentlig. Vi har jo lurt på om koronaen har kødda til crohns’en og gitt oppbluss i bringa, så det var eg spent på. Nei. Det var ikke tegn til forverring av crohns, men derimot var det magesår – igjen. Ikke første gang, men smertene og allmenntilstanden er lett å forveksle med crohns. Da blir det hestekur i ti dager, og så må eg ta ting med knusende ro, null stress!

Eg er en person som lett girer meg opp. Er det travelt på jobb setter eg inn både ett og to gir ekstra, og i tillegg irriterer eg meg av rot og bagateller. Må nok dra på dyrebutikken og kjøpe meg skylapper. Og så passa det fryktelig bra at vi er en gjeng som skal på Hilljacks i helga da, men eg skal kose meg på eget nivå eg, så går det nok helt fint. Nå har eg ikke gjort en dritt etter vi kom hjem annet enn å lakke neglene med DENNE, og resten av kvelden blir i vater med julebrus i glasset. God helg!

 

Snap/Insta

Tanker fra den hvite hest!

Merker at eg er tilbake i full jobb ja, det går helt greit, men blir jo sliten selvsagt. Tar det med knusende ro og satser på at det går seg til. Det går med litt kaffe og gulrøtter, aner ikke om gulrota gir noe energi eg, men er det så viktig? Den er sunn da, så da føler eg meg i det minste litt sunn, og så er den god.

Visste du forresten at man ofte er mer kreativ på dass? Eg begynte f.eks å skrive mens eg satt på den hvite hest nå, og så da eg var ferdig på do satte eg meg oppå dasslokket for å fullføre skrivinga, men da forsvant hele leksa gitt. Hadde innlegget klart i penthouse’n, men det forsvant som en vind så fort eg dro opp buksa. Vel vel, vi får da se hvordan dette blir, mulig at energitanken bare har gått tom for koffein nå.

Direkte fra den hvite hest!

Forresten så skulle eg vaske badet i dag, men det er ikke aktuelt nå. Da Doc foreslo at han kunne ta det var det nummeret før eg ble nyforelska igjen. Den gutten vet hva eg liker, han har til og med tatt gulvene i dag. Så da gjensto det faktisk bare for meg nå å redusere bunken med regninger, det er ikke så tungt heldigvis. Og i morgen skal eg vaske sofaen da vi har en Tass som løper rett fra lettsalta asfalt og inn i sofaen hver dag.

Ellers vil eg tørre å påstå at eg føler meg ganske ung tross skavankene mine, for når eg så meg i speilet på badet så eg ut som en halvstekt grandis i fasaden. Siste året har det poppa frem mer kviser enn eg rakk å få gjennom hele puberteten til sammen. Fikk tips om at DENNE skulle ta det meste, så nå er planen å smiske litt med husets herre. I disse inflasjonstider er det greit å ta sånne uventa utgifter i plenum, sånn for husfredens skyld. Så får vi se om det blir noe bedre.

 

Snap/Insta

Morsom feiring i kveld!

Første dag med 100% friskmeldt på veldig lenge! Eg var spent, hovedsakelig på hvordan det kom til å gå på slutten av dagen, men også på hvor sliten dette skinnet ville bli utover kvelden. Våkna så tidlig at man skulle tro det var julaften vettu, spratt opp av senga før Doc rakk bli sur på alarmen, og gjorde alt etter boka med stell og vask før eg kom meg av gårde. Det gikk lekende lett, og eg var i god driv. Utover dagen ble det naturligvis noe tyngre, og da eg trodde eg kom til å stupe i dørken tikka det inn en mld.

Det var ei venninne som lurte på om Doc og eg ville bli med å feire bursdagen til mannen hennes i dag. Der (!) spratt måleren på energitanken rett opp igjen, nå skulle eg ikke ligge på sofaen og synes synd på meg selv nei. Etter jobb måtte eg bare handle til helga før eg dro hjem. To prosecco til meg, bikkjemat til Tass, og fyll til kjøleskapet, der inkludert et lass appelsiner til godeste Doc. Da varene var på plass hadde vi bare tid og vei, så eg vrengte av arbeidsklærne, tredde meg i en kjole, og vi var på vei.

Det gir mye energi å kunne freshe seg litt for å gå ut med venner midt i uka!

Det gikk radig til Jessheim da vi skulle rekke å kjøpe med en liten gave, og så måtte selvsagt Doc kjøpe med partyhatter med glitter. Vakkert. Deretter var vi en liten gjeng som satte oss klar på Bao Bao. Da bursdagsbarnet med fru kom inn ble han riktig så overrasket og syntes dette var litt stas, han hadde ikke fått vite at vi andre skulle være der. Og da vi dro frem gaver ble han enda mer overrasket, dette var moro.

Her ble det treretters. Bao Bao er, for den som ikke vet, en kinarestaurant midt på Jessheim, en veldig bra sådan, med smilende og hyggelig personale. Bursdagsbarnet valgte pekingsuppe til forrett, mens vi andre tok noe scampi, vårruller og kyllingvinger. Middagen ble like variert, og ikke minst godt. Uten å ramse opp alle rettene her kan det nevnes at både and, biff og svin var på bordet. Det ble mye skravling og latter, som alltid, noen med øl til maten og noen med brus.

Det var først da desserten skulle bestilles at vi begynte å lure på om bursdagsgutten begynte å bli dement, for mens vi andre skulle ha bananer og is i diverse oppsatser, nei, da bestilte han pekingsuppe igjen han. Til og med servitrisa så litt rart på han, men han sto på sitt, det var så godt at han tok like gjerne en porsjon til som dessert. Og han fikk den jaggu i seg også, imponerende og fascinerende, for hvem bestemte egentlig at dessert skulle være søtt? Takk for en hyggelig kveld med gode mennesker!

 

Snap/Insta

Gladsak og gjester!!

I dag våkna eg tids nok, dog uten nok energi. Lot det stå til, dro de tynne flisene bak i DETTE strikket som faktisk holder tynt pistrete hår, føyk på jobb og fylte på med kaffi til eg ikke så sur ut lenger, og fikk gjort det eg skulle der. Lunsjen var dagens høydepunkt, ikke fordi jobben var noe negativ, men fordi eg elsker oppattvarma middagsrester. Eg er en enkel sjel, ikke tenk på det. Og da eg seinere stempla ut var energien på topp. Eg har altså jobba meg oppover på sett og vis.

Var velfortjent å slenge rævva ned i sofaen i kveld!

Dagens glade! Kan meddele at eg igjen har snakka med legen i dag, ikke fordi eg er syk, men fordi han er så steike flink til å følge opp at han ringer av og til for å spørre hvordan det går. Stolt som ei høne kunne eg da be om å ikke forlenge sykemeldingen. Ryggen er bedre, og eg føler eg endelig er «på plass» etter sommerens korona. Kjenner på meg at nå bør eg fikse fulle dager på jobb. Ja, altså full tid, ikke full på vin om du skjønner. 

Alt klart for hun som skal sove her, inkludert en liten «mann» i kroken!

Etter jobb har det gått i ett her. Vi får besøk i helga, og da trenger det ikke se ut som Tsjernobyl. Nå som eg har friskmeldt meg selv finnes der ei heller unnskyldning, så det var bare å sette i gang med tørkerull og spylervæske. Planen var å vaske hele overetasjen, men nå trenger for så vidt ingen gjester gå inn på kontoret og soverommet vårt, så det ble med gangen og gjesterommet. Og så har eg gjort klart alt på gjesterommet, inkludert en liten «gjestemann» da.

Må si eg gleder meg max til helga, er ei stund siden vi har vært sosiale med andre enn familien, så det er på tide! Og så har vi gått glipp av mange konserter med Hilljacks på grunn av helsa. Dette blir livat, og gjett om vi skal kose oss! Nei, nå må eg gi meg, farmen er i gang her, vi tales!

 

Snap/Insta

Mindre ideell morgenrutine!

Det var endelig tid for å dra dette skinnet tilbake på jobb. Energien var på, motivasjonen var på, arbeidslysten var på, men det var pokker ikke vekkerklokka. Den hadde eg av rein rutine (i det siste) glemt å slå på. Pleier å våkne et par ganger på natta, og da eg våkna første gangen kom eg på vekkerklokka og snudde meg for å slå den på. Hva f…?!?!? Klokka var alt 7.08, og eg skulle ha vært på jobb?!

Man har ALLTID tid til å ta et illustrerende bilde i det minste! Her midt under påkledning.

Føyk ut av senga raskere enn lysets hastighet, raska med meg ei rein sånn HER, og løp på dass! Her gikk det unna, med tannbørste i ene hånda og hårbørste i andre ble eg brått klar, eller klar nok, og kom meg avgårde i en fart som bare en stukken gris kan oppnå. Rakk dermed å stemple inn før kl 8. Er 20% sykemeldt til og med i morgen, da jobber eg to timer kortere, ergo ingen krise. Og eg satt på vekkerklokka til i morgen med en gang. (Dobbeltsjekka i skrivende stund også)

Det gikk radig på jobb, eg sto på og gjorde min plikt med glans, om eg så får si det selv. Var så ivrig at da eg skulle file bort skarpe kanter på knekt negl filte eg meg til blods. Sånn passe sliten stempla eg ut etter endt arbeid, og ferden gikk videre. Neste stopp var kolonialen, hvor eg for en gangs skyld klarte å bare kjøpe det som sto på lista, applaus til meg! Og deretter raka vegen hjem så Doc kunne overta bilen. Han skulle hente en del til Forden. Tassen rakk knapt nok bli glad for å få mor hjem, før panikken greip han i det far forsvant ut døra.

Det var bare å starte forberedelsene til middagen så Tassen fikk tankene over på noe spennende. Doc var raskt tilbake, og da nærma det seg mat. Det ble pasta med fetaost og tomater, oppskrifta finnes HER om det hørtes spennende ut. Kan også skryte på meg en lang tur med Tassen, samt makrell i tomat på knekkebrød. Står i fare for å bli sunn av hele greia her og velger med det å ta kveld.

 

Snap/Insta

Sto opp på feil fot

Føler eg våkna alt for tidlig i morges enda klokka var langt ut på formiddagen. Ikke uthvilt kan også bety gretten, og i følge Doc er gretten vestlending noe av det skumleste som finnes, så eg måtte derfor prøve å beherske meg for å ikke skremme han på dør. Det gikk jo sånn tåelig greit, for han diska opp med egg og bacon tross humøret mitt. Nå var han nok litt passe misfornøyd selv i morges pga ei mislykka steikepanne.

Kan den funke som mini bålpanne? Eller kanskje ny klokke på veggen?

Kort forklart så fikk eg gavekort på «My gift» fra jobben, og mellom alle de merkelige pyntegjenstandene og høyttalerne der var denne steikepanna det eneste som kanskje kunne komme til nytte her. Den kom før helga, og enda vi fulgte alle punkt nøye i bruksanvisningen, ja du må skjønne det var bruksanvisning på hvordan «brenne inn» dette spetakkelet, så ble den så runda i bunn at den knapt er brukandes.

Mat ble det på sett og vis, og det smakte bra, skal godt gjøres å kødde til egg og bacon da. Etterpå tok han steikepanna med ut i skrustikka for å prøve å rette den ut, mens eg gikk i dusjen. Eg ble rein, men steikepanna ble ikke noe rettere, så den får bare være. Vi gidder ikke ofre den en tanke mer, har vel fem-seks andre å bruke. Til middag i dag varma vi bare opp kalkungryta fra i går, da trengte vi ikke steikepanne likevel.

Ellers har det ikke skjedd stort her på prærien. Noen turer med Tassen har det jo blitt, men litt for kaldt til de lange trimturene eg hadde håpa på. Så har eg strikka ca to cm til på en sokk da, går treigt her, er vel ukonsentrert fordi eg «sto opp på feil fot» i morges. Men men, nå er vi straks klar for ny uke her, da legger vi all frustrasjon bak oss så vi får plass til ny, om det skulle være behov da.

 

Snap/Insta

Noen ærlige gode tips!

Bare sånn kort innpå, om du liker å lese blogg fra helt vanlige mennesker, som gjerne gir en god følelse, da vil eg bare tipse om noen eg selv titter innom av og til. Det viktigste for vår egen blogg er jo hovedsakelig at folk skal føle seg bra etter lesning, man skal ikke få komplekser, eller føle man ikke er god nok. Da er disse bloggerne på en måte i samme sjanger.

Tommel opp for denne gjengen!

Karisreiseblogg reiser en del, det ligger jo i navnet. Her får vi følge henne og mannen på spennende og koselige turer, og blar man litt tilbake kan man lese om da de gikk 80 mil (!) i fjellene i Spania. Fantastisk å følge de rett og slett. Et sporty og inspirerende par!

Tomsmatprat deler rett og slett oppskrifter, helt vanlige, gode, enkle oppskrifter til en overkommelig pris. Han viser hvor enkelt man kan lage billige gode middager, hvilket er gull verdt nå som alt unntatt lønna stiger. Og så kommer det gjerne andre tips innimellom også.

Frodit gir en goodfeel av hverdag, samtidig som hun kommer med reflekterte innlegg som gir gode grunner til å tenke litt. Hun har fine og gode innlegg som er verdt en titt.

Pensjonistgunna er kanskje litt som oss, deler fra hverdagen med litt uflaks for tida. Og så har hun en herlig hund som vi får se av og til. Stort sett koselige innlegg hvor man sitter igjen med en god følelse og et smil etter lesning.

Froden er en engasjert mann, eller rettere sagt Sheriff. Han driver Bergens eneste ordentlige saloon, hvor man kan nyte god country musikk både live og på spilleren. Han er også engasjert i både Brann og lokalpolitikken, så vi «utbrytere» kan fortsatt følge med litt.

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top