Valgets kvaler!

Noe nytt har skjedd, noe som forvirra meg veldig. Noe som gjorde at eg trodde eg måtte være alvorlig syk. Eg våkna faktisk 20 min FØR vekkerklokka ringte! Kan faktisk ikke huske om det har hendt før. Nå er jo eg B-menneske, heller vel kanskje til og med mot C, så eg skjønte ikke en dritt. Men resten av dagen gikk utrolig nok som en lek, det føltes til og med bra.

Etter jobb i dag skulle eg bruke penger, mye penger. Eg hadde time hos optiker for en sjekk av synet, noe som må til i ny og ne. Har hatt litt hodepine i det siste, og når vann og frisk luft ikke hjelper, er det to ting som kan sjekkes. Det er om synet har forandra seg, eller om man har fått den berykta «stressnakken».

Valgets kvaler! Alltid like vanskelig, foreløpig med de gamle på nesa for å sammenligne…

Dette passa uansett greit, for brillene mine har knekt flere ganger i sommer, og har blitt både teipa og limt flere ganger. Første gang var det slitasje, andre gangen satt eg meg på de. Nå får eg uansett ikke lagt de sammen, så de er bare i veien når eg ikke har de på.

På timen hos optiker kunne de konstatere at synet mitt er det samme, så da må eg kanskje kontakte en fysioterapeut for skallebanken. Men! Eg har noen «svevende flekker» i synet mitt, så kalla Floaters. Dette er heldigvis godarta floaters, så det er ikke farlig. Om de blir verre, eller de blir mer forstyrrende må eg til øyelege. Men det tar vi når den tid kommer.

Selv om synet er det samme valgte eg å kjøpe nye briller. Det er på tide å pensjonere disse tre år gamle brillene, før teip og lim blir dyrere enn å kjøpe nye, og heller ha de i reserve. Men det skal nevnes at det ikke er bare lett å velge. Noen gjør ansiktet mitt trillende rundt, noen gir meg hestehode, noen gjør meg tantete, og noen følte eg meg som en gammel professor i.

Takket være god hjelp av hyggelig personale fant eg endelig de perfekte brillene. De nye er veldig fine, litt annen fasong, men samme farge som de gamle. Men de får dere ikke se før de er klare! Eg gleder meg i alle fall til å få de på nesa!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Spm&svar August 20!

Røyker dere begge to?

Nei vi slutta sammen for snart to år siden, så ingen av oss røyker. Hender vi tar en røyk på fest, men det har jo ikke vært så mye fest i år akkurat.

Gammelt bilde fra en tid vi røykte fast

Du har pupper?

Ja det vil eg da påstå, ekte pupper til og med.

Du som er så flink å bruke refleks, hvorfor har du ikke refleks på Tassen?

Har faktisk en reflekssele til han, men den syns ikke innimellom all pelsen. Er ei stripe med refleks langs hele båndet. Båndet er ikke mer enn 1,80 langt, han er aldri langt unna.

Refleks i båndet

Lukter det vondt av sokkene dine?

Tja, etter en dag i vernesko på jobb vil eg ikke påstå det lukter blomster i alle fall, men eg tar reine sokker hver dag uansett jobb eller fri. Og skulle det likevel bli for ille funker denne HER over all forventning.

Hva tenker du om plastisk kirurgi?

Helt topp at muligheten er der for folk som har vært utsatt for ulykker, har skavanker som er hemmende i hverdagen, eller evt hatt sykdommer som har forandra kroppen. Men helt ærlig, å fikse på noe bare for forfengeligheten, da tenker eg at vedkommende kanskje burde jobbe mer med selvtilliten. Eg har selv to forskjellige pupper, men de er fine på hver sin måte!

Hvor ofte har dere sex?

Regner med dette spm kommer fra samme person hver mnd siden det alltid kommer litt ut på lørdagskvelden. Vi har sex akkurat så ofte det passer oss.

Er jo ei god vogn

Er dere fornøyd med nye campingvogna?

Ja det er ei god vogn, ligger fint bak bilen, og vi har mye plass. Nå er den jo fullbredde og veldig lang, så vi vil ikke anbefale denne størrelsen til nybegynnere.

Er Tassen vennlig mot andre hunder?

Det kommer litt an på. Han er ikke veldig begeistra for store eller mørke hunder, da går han veldig i forsvar. Vanligvis går det fint med de fleste han møter. Det er Doc som tar seg av hilsing på nye, han er mer avslappa enn meg, for eg har noen dårlige erfaringer med vår forrige hund som ble angrepet flere ganger.

Hva er favorittfargen på undertøy? Og hvilke boksere liker du at Doc bruker?

Ikke godt å si, aldri tenkt over noe favoritt der, men det blir mye svart. Synes disse HER er veldig fine. Minst mulig skrikende under andre klær. Så lenge Doc synes boxeren er behagelig, og de ikke klemmer ihjel innholdet, er det godt nok for meg.

Gleder du deg ikke til mandag?

Hehe nei, eg har blitt lat pga crohns og hjertearytmi, og hater morgener. Liker jobben min, men setter stor pris på helg også. Får ikke sove lenge i helga heller, Tassen vekker oss, men da slipper eg i det minste å møte folk så tidlig.

Hvor mange tatoveringer har dere?

Har ikke telt de, så aner ikke. Men alle har en betydning, som f.eks Doc har navnet sitt på ræva, og eg har adressa i kløfta.

Hvor gammel er Tassen og hvilken rase?

Han er en mittelspitz på snart fem år. Herlighet som tida går! I hode er han av og til valp enda, men også noen ganger en sliten gammel pensjonist.

Evig trassalder, og mye pelsstell, likevel verdens beste kompis!

Hvordan lærte du Tassen å gå tunnel?

Fikk han til å sitte bak meg, tok en fot frem og holdt en godbit mellom beina (ser dette kan misforstås, men er bare tørka lever). Så fortsetter du bare å lokke med samme godbit et par steg. I starten kan hunden få godbiten etter to-tre steg så den skjønner at den gjør noe riktig.

Hvilken utdanning har dere?

Doc er egentlig kokk og snekker, men jobber som konsulent for måleutstyr ved sprenging. Eg er halvveis utdanna barne- og ungdomsarbeider (tok det på vgs, men valgte påbygging i stedet for praksis), men tok fagbrev for noen år siden som logistikkoperatør på lageret eg jobber på. Er ikke lett for 15-16 åringer å velge hva de tror de vil jobbe med resten av livet, er vanlig å forandre seg noen ganger.

Charterfeber i år?

Vi kan vel si det nå… Vi skulle filme på Tenerife i mars, men på grunn av korona rakk vi ikke reise nedover før lockdown, så nei, vi er ikke med i år. Det var filming i februar og begynnelsen av mars, så det ble laga en sesong av de som rakk å reise da. Tenker det blir en spennende, fin og interessant sesong som vi gleder oss til å se!

Hvordan møttes du og Doc?

Det kan du faktisk lese om på VG, de har skrevet om den romantiske kjærlighetshistorien vår, HER er linken.

Veldig romantisk kjærlighetshistorie i VG.


Er du i risikogruppa for covid?

Ikke på grunn av crohns, men med tanke på at eg har hjertearytmi kan det slå meg hardere enn andre. Er mer redd for å spre det enn å få det selv, så eg holder meg unna store fester og utenlandsreiser.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begynner vår kjære Pål å bli gammel?

Å for en herlig morgen det var i dag! Våkna av at Tassen beit meg i nesa etter sin morgentur med Doc, hvor Tassen hadde blitt våt i pelsen av duggfriskt gress, det er fint i senga vettu. Og etterpå serverte Doc fleskepannekaker til frokost, steike godt. Viktig å kose seg litt i helga.

Vi har absolutt ingen planer denne helga, så derfor ville vi gjøre noe fornuftig heller. Doc har slått plen og rydda masse ute, og eg har drevet med husarbeid inne. Gulvene gjenstår, men noe må vi ha å gjøre i morgen også vel?

Det skal nevnes at det gikk smått med husarbeidet, for eg ble litt lett distrahert i dag. Tassen var veldig nysgjerrig på alt eg rydda bort, så eg måtte teste hans reaksjon på munnbind. Han reiv det rett av med en gang, ligger video på snap og instastory av det. Var forresten et munnbind Doc hadde lagd av en sokk, men ordentlige munnbind finner du billig HER.

Vet egentlig ikke hvem som er verst på håret av Pål og meg, men han er i alle fall frisert nå

Ellers klarte eg endelig å legge merke til at Pål var blitt så tynn i luggen. Pål er elefantfoten vår, som leieboeren fikk navngi. Vi har dessverre glemt han i hele sommer, og nå var han mer brun enn grønn, og så noe pjusk ut. Eg måtte gi han en kjapp frisering, og skvetta forsiktig litt vann på han, fordi de skal visst bare ha yr.

Han er litt søt da, han Pål?

Med så lite grønne fingre som eg har, må eg ærlig si at det faktisk blir noget spennende å se om vår kjære Pål holder ut og blir tjukkere i håret fremover. Er bare en plante, men likevel da, er første planten eg har klart å holde i live i over et år! Hadde jo vært litt artig om Pål overlever litt til, så ønsk oss gjerne lykke til!

 

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Han falt fire meter!

Regner med alle har sine rutiner om morgenen, det har i alle fall vi her. Vanligvis står Doc opp først, og hva han gjør før han drar på jobb vites ikke, for da er undertegnede fortsatt i koma med tlf slumrende for tredje gang. På fjerde vekking begynner eg å kvikne til, og på femte får eg panikk, da er eg egentlig litt seint ute.

Morgenstund med hvitt gull i grunn

Så er det bare å ta en kattevask med en vaskeduk, og få på klærne. Gjerne litt deodorant innimellom der. Videre er det tid for litt medisin som slukes i samråd med duggfrisk Pepsi max, mens Tassen spiser frokost, og til sist en kjapp tur så Tassen får både markere turløypa og legge ei bombe eller to.

Alt dette tar sjelden mer enn 20 min, så er eg klar for å rulle avgårde mot jobb. Men i dag tok det noe lenger tid, fordi både Tassen og eg ble riktig så fascinert på vår morgentur. Altså vi snakker Disneyopplevelse på høyt nivå her.

Båndet til Tassen henger ute på veggen her, han har blitt så lydig at han vanligvis står stille på plenen til vi har fått det på han. Da eg åpna døra i dag frøs han rett og slett på trappa! Eg fikk fort øye på hvorfor, det sto et ekorn ved vannskåla hans på trappa. Ja, Tassen har vannskåler over alt, skal ikke lide noe nød her!

Før Tassen fikk summa seg løp ekornet over plenen og opp i et tre, hvor det satt et ekorn til. Det var jo Snipp og Snapp som var ute og lekte, skikkelig søte, og ikke så veldig redde. Fikk båndet på Tassen, og vi begynte vår vandring, som er forbi det treet. Snipp og Snapp fulgte nøye med mens de hoppa rundt og tøysa i treet.

Den greina er fire meter over asfalten!

Da vi passerte treet snudde eg meg for å se på de, og helt tilfeldig fikk eg da se at Snipp glapp taket på ei grein. Snapp satt igjen med redsel i blikket og veiva med framlabbene, så ut som han prøvde å få tak i kompisen, men det var for seint. Snipp falt rundt fire meter rett i asfalten med et skikkelig klask, landa like ved Tassen så han skvatt og hoppa en halvmeter, før han igjen ble stiv av skrekk.

Kjente det stakk i magen og vurderte å sjekke tilstanden, men da spratt Snipp opp, og var raskt oppe i treet med Snapp igjen. Det hadde gått helt fint med han, og Tassen så på meg med store øyne «Hva skjedde egentlig nå muttern, og hva var egentlig det». Vi rusla videre så Tassen fikk gått på do, og da vi kom tilbake var både Snipp og Snapp borte vekk. Håper vi får se de igjen, for de var jo litt artige og veldig fine.

Snipp Snapp snute, så var både ekornene, Tassen, og eg i rute!

 

 

 

 

Vi ble nesten påkjørt nå!!!

Det ble en lang dag på jobben i dag, men eg holdt ut til «the bitter end”. Satte country på fullt i bilen og vendte grillen hjemover. Fikk mld av Doc om å kjøpe med poteter hjem, så eg svinga en rask tur innom butikken før eg fortsatte min ferd hjemover.

Vel hjemme skulle Doc bruke potetene til flesk og duppe. Nå skal det nevnes (etter diskusjon på snap) at dette er en rett med mange forskjellige oppskrifter. Vi varierer mellom flesk og koteletter fordi begge er like god. Da steikes kjøttet først i mye smør, og så lages det jevning på steikesmøret som ligger igjen i panna. Da smaker det mye bedre en den hvite sausen som mange andre lager.

Klart denne søtnosen her skal skjemmes bort!

Etter middag fikk så klart Tassen smake bittelitt, han får litt rester nesten hver dag, skal skjemmes bort litt han også. Er nok ikke så deilig med samme tørrfôr til alle måltider hver dag. Tassen må oftest på do etter mat, så eg bestemte meg for å gå en litt lenger tur med han. Vi gikk bare langs veien, er lite trafikk her, og trøtte meg hadde bare på slippers og denne HER.

Turen gikk mest som vanlig, vi loffa avgårde mens Tassen snuste på det meste, og skvetta på enda mer. Og han slapp ei lita bombe godt nedi grøfta like bort i veien her. Vi hadde egentlig tenkt å gå litt lenger, men det skjedde noe som gjorde at vi valgte å gå hjem igjen.

Vi hadde ikke gått en km engang da det kom kjørende en bil i mot. Akkurat der vi var da er det 70 sone, men bilen holdt sikkert over 100km/t, ikke det forteste noen har kjørt der, men likevel godt over. Bilen lå midt i veien og begynte å dra over i motsatt kjørefelt.

På avstand så det ut som fyllekjøring, men i det eg røska med meg Tassen og hoppa i grøfta, rakk eg å se at dama som kjørte bare var opptatt med tlf sin! Hun ble nok like brått sjokkert som meg, og sto på bremsa og svinga unna i siste liten!

Orker ikke tanken på om noe skulle skje med pelsklingen vår!

Det gikk bra denne gangen, men hva skjer neste gang? Eg ser hver dag ufattelig mange som er mer opptatt av tlf enn veien de kjører på, det er overhode IKKE trygt uansett hvordan man vrir og vender på det!

Derfor har eg en bønn til alle som fører et kjøretøy, kan dere være så snill å ha fokuset på veien? Kan dere klare å vente med tlf til dere kommer hjem? Kan dere ta den viktige samtalen på høyttaler eller handsfree? Kan dere la vær å scrolle på sosiale media mens dere kjører? Og vente med å svare på den mld du får til du har stoppa?

Det det er virkelig ikke viktigere enn livet og helsa til den du en dag kjører på!

Det gikk troll i ord!

God kveld godtfolk! Vi har fått mye respons på gårsdagens innlegg, utelukkende positive tilbakemeldinger. Vi takker ydmykt for dette og setter pris på at dere liker det vi skriver, deler og måtte mene. Og ikke minst fantastisk at så mange faktisk verdsetter bonden! Gikk du glipp av gårsdagens innlegg finner du det HER.

Kom til å tenke på en ting eg glemte litt å ta med i går, at bonden ikke har sykedager. Det stemmer at økonomisk er dette likt for alle som er selvstendig næringsdrivende, men reint praktisk er det ikke så enkelt for bonden. Dyra må faktisk ha stell uansett hvor høy feber bonden har. Avlingene må høstes samme hvor mye bonden kaster opp.

Dette lærte eg tidlig hjemme da foreldrene mine dreiv gård, så eg har en egen regel om dette. Så lenge eg klarer å stå opp på egenhånd, og kjøre bil, så klarer eg å reise på jobb. Vet det ikke er lurt å presse meg selv med tanke på crohns og hjertearytmi, men det er alltid mulig å gjøre et forsøk. Og med denne HER pleier de verste dagene gå litt bedre.

I fosterstilling med Tassen (og reven hans) blir det meste bedre!

I natt sov eg dårlig, våkna helt utslitt med mageknip, men sto opp og reiste på jobb likevel. Nå er eg heldig og har god kommunikasjon med leder, så eg sa fra tidlig at formen var dårlig, men at eg ville prøve og se hvordan det gikk. Det var helt greit.

Eg måtte ta mange pauser, for hver gang eg løfta noe verkte det i mellomgulvet. I dag gikk det troll i ord! Det ble etterhvert så ille at eg sleit med å stå oppreist, i tillegg til hodepine, så ironisk nok måtte eg kapitulere og reise hjem etter bare halve dagen. Siden har eg lagt i fosterstilling på sofaen.

Sånn sett er eg heldig som «bare» jobber på et lager, men ligger nå her i fosterstilling og titter ut på traktor og tresker på jorde, og satser på å være bedre i morgen!

De er jo bare i veien!!

Flere og flere jorder er ferdig treska her, det er både vemodig og vakkert på en gang. Vemodig fordi sommeren nå er over, men vakkert fordi det er folk som velger å jobbe 200% stilling sånn at vi bare kan kjøpe maten vi trenger på butikken. Vi slipper gjøre noe som helst for å få mat i hus. Det er fint det!

Tassen kan ligge og se på traktor og tresker hele dagen

Det er ikke ofte man ser bøndene, så eg kan forstå de som tenker de har en lett og idyllisk jobb. Men har du noen gang vårt med en bonde i 24 timer? Da hadde du fått sjokk.

Da fattern hadde melkekvote var det opp grytidlig for å først stelle med dyrene, for så å få de ut på beite. Da de var ute måtte han tilbake for å måke fjøset og klargjøre det til kvelden. Alt dette kunne fort ta noen timer, men dagen har så vidt starta. Han måtte da slå gress i mange timer, bare avbrutt av middag. Og både muttern og vi ungene hjalp til i siloen for å få alt gjort.

Etter å ha slått gress opp i 10 timer måtte kyrne inn igjen, de skulle ha kraftfôr og melkes. Etter 12-16 timers arbeidsdag trodde du kanskje det var kveld? Nei da er det endelig tid for vedlikehold av maskiner, utstyr, inngjerdinger, og alt som trengtes fikses. Og sånn går sommeren til bonden.

Selv på to mål udyrka mark med bare en hund er det nok å gjøre, hvordan tror du det er på mange hundre mål?

Hva får bonden igjen for dette? Tenker ikke på penger nå, for det er ikke så himla mye. De får irritasjon hvor enn de snur seg. Ikke alle, men mange klager mye på bonden. Blant klagene eg selv har hørt er dette:


Det å ligge bak en traktor er bare fælt.

At dyra er i et fjøs er galt.

Når det er ulv på tur er det galt at dyra IKKE er i et fjøs.

Når utålmodige turister skal fort over fjellet er det også galt at dyra er ute – på beite.

Det bråker fra utstyret!

At bønder er utakknemlige.

At de må slå/gjødsle på flaggdager og søndager fordi været er ustabilt.

Men har du tenkt på hva DU selv kan gjøre for å slippe å irritere deg over dette? Snu det til noe positivt, og vær bittelitt tålmodig.

Det er fint å se andre lage mat fra bunnen – helt på ordentlig! Den lyse flekken bakerst på jorde er en tresker, han har litt å drive med.

Nei det er på ingen måte en 8-16 jobb hvor man bare er i veien og hever lønn. Og nei det er lite som faktisk er idyllisk eller lukrativt ved landbruket med mindre man brenner for det, for det må man i dette yrke. Det er ikke for hvem som helst.

Vet du hvordan du best mulig kan takke en bonde? Kjøp norsk mat! All mat skal være merka med opprinnelsesland, så det er bare å sjekke pakken i butikken, og kjøpe norsk mat. Da er man også rimelig sikker på at dyrene lever godt før slakt, for Norge har de strengeste restriksjonene i Europa på dyrehold! (Er du redd for å plukke på produktene i disse tider er det bare å spørre de som jobber der)

Takk en bonde og spis norsk.

 


(Er lov å dele)

Skumle planer, men blåmandag…

Snakk om blåmandag! Eg hadde store startvansker på jobb i dag, og det gikk med noen kaffekopper til ingen nytte. Ikke den mest produktive dagen da eg i tillegg endte opp med en pall med store tunge ventiler. Dette tok sin tid, og brått var arbeidsdagen over.

Hadde en liten tur på senteret hvor eg handla inn til ukens lunsjmenyer, ja eg skal bli flinkere å ha med mat, og så kjøpte eg noe moro vi skulle bruke. I dag hadde vi nemlig småskumle planer her.

Illustrasjonsfoto fra tidligere visitt på samme senter

Vi skulle gjøre noe skikkelig artig, det kunne til og med blitt en tidig video. Men da eg lagde middag brukte eg tydeligvis opp siste rest av dagens energi. Det ble burger med masse frisk salat, noe helt enkelt i bunn og grunn, men vi var «plukk røtne» som vi sier på Radøy.

Ikke lange tida etter middagen kunne det høres en svak murring fra to sofahjørner, samt enden på sjeselongen. Det var Doc, Tassen og meg som slokna, alle tre var nærmest i koma. Vi har sovet bort hele ettermiddagen og kvelden. Nå har vi karra oss opp i senga, og fortsatt like svimete, så det blir ikke noe problem å få sove i natt selv om vi alt har sovet mange timer. Får se om morgendagen blir mer spennende og artig!

Dette glemmer vi ikke!

Dagen i dag var litt som de to forrige søndagene. Vi sto opp og rydda og vaska etter oss på hytta, det var igjen tid for hjemreise. Forskjellen var at det sto to bobiler med folk utenfor, og i hytta var vi ikke aleine, svigermor og svoger var jo der. Oppgaver ble fordelt, og ryddingen gikk fort unna, og alle skreiv noen ord i hytteboka.

Neida, var ikke så verst på toppen, bare veldig kaldt

Denne helga blir nok ikke glemt med det første, det har vært topp hele veien. Og de ti min humøret mitt ikke var helt på topp, sto vi på en topp, i sludd på Høgtind. Ellers har det aldri skjedd før at vi har hatt livemusikk av store artister på hytta, men i går fikk vi det. Karina og Ståle dro frem sangstemme og gitar og holdt en liten intimkonsert for oss, det var helt nydelig! Passa forresten perfekt til desserten, som besto av Irish coffee.

Vi har også ledd utrolig mye denne helga. I dag var det f.eks ingen som hadde en god hårdag, vi skulle vel hatt sånn HER hele gjengen, men svigermor får nok prisen for dagens mest omtalte sveis. Da verken radio eller nett funka fikk hun skylden for at «antenna» i bakhode tok inn Taiwan og overstyrte det meste av signaler.

Middagen i går gikk over to omganger. Etter topptur og fisketur steikte Karina pølser til alle, og litt seinere lagde muttern fiskesuppe. Vi har også dytta i oss mer enn nok chips og annet snacks, så vi har absolutt ikke lidd noe nød. Når man har gått i fjellet, eller fiska som kara gjorde, skal man jo faktisk ha restitusjon.

Det er kohorten sin det!

Vi tok i dag farvel og klemma hverandre før avreise, og jada, samme kohort hele gjengen, så klem er innafor. Muttern og fattern snudde bobilen sin mot videre tur noen dager, og Karina, Ståle og miniJacken kjørte rett hjem. Vi andre avslutta helga med vår faste stopp på Cadillac Diner, for en prat med Trond og ei heftig kaloribombe, ja altså pannekaker med lønnesirup, sukker og bacon. Det smelter i nebbet! Med det ønsker vi alle ei god uke!

Ut på tur aldri så lite sur!

Gårsdagen ble veldig koselig, vi ble først møtt med et nedblåst skilt hvor Doc hadde skrevet bobilparkering 400,- døgnet! Etterpå ble vi mett og god på rømmegrøt og spekemat som svigermor hadde lags. Det ble jo som normalt litt skravling og moro, og jaggu ble det litt seint på oss damene også.

Det var velkomsten, skulle ha stått ute, men det var blåst over ende

I dag hadde kara bestemt seg for å prøve fiskelykken. Doc, broren, fattern, Ståle og miniJacken var gira på ørret, så de reiste på formiddagen. Vi damene, og bikkjene for å ikke glemme de, satt igjen en stund og mota oss opp. Vi skulle gå tur i fjellet.

Vi pakka oss inn i gode klær, pakka noen sekker med mat og drikke, og kjørte et stykke til dit vi skulle gå fra. Svigermor peikte opp mot Høgtind og sa at der skulle vi gå. Muttern og Karina synes dette var storveis, svigermor har gått der flere ganger, mens eg var til dels skeptisk, men ved godt mot.

Er jo pent på fjellet da, urørt vakker natur

Turen starta i greit vær, det skifta veldig mellom sol, vind og litt regn, men det var ikke noe heft. Dess høyere vi kom, dess kaldere ble vinden, men ingen problem enda. Vi holdt et jevnt tempo, men terrenget var ulendt og sleipt, så eg klarte å snuble skikkelig. Fikk en strekk i korsryggen da eg tok meg for, men var fast bestemt for å fortsette oppover.

Nærma oss toppen med stormskritt, og nå var det kaldt og tungt, og man kunne lene seg tilbake på den sterke vinden. Nå så vi en varde, og eg var helt bestemt på at eg skulle klare å gå opp til den, noe eg fiksa greit. Da vi sto der var eg så kald og sliten, gjennomvåt av regn, og vondt i lårene, og det eg minst ønska skjedde. Det begynte å sludde!

Her skulle vi liksom kose oss… Du ser det snør sidelengs fremfor jakken! (Og ja, Tassen drakk saft)

Altså, tur er nå greit nok det, men i dette været er det pokker ikke koselig. Eg nekter å tro på at noen virkelig synes dette er moro! Eg var så kald på hendene at eg ikke klarte å putte snus under leppa! Utrolig nok lo og smilte turfølget fortsatt, men de innrømte at været var guffent, så vi ble ikke så alt for lenge før vi gikk ned igjen.

Det gikk egentlig greit nedover, men noen pauser ble lagt inn, da ble det jo lått og leven over hvor sliten eg var, og hvor lite koselig eg synes sludd var i august. Svigermor klappa meg på skuldra og var enig i at eg nå fortjente potetgull, og da hun lovde meg et glass vin gikk det radig ned resten.

Damene på «koselig» topptur i surt vær

Tilbake på hytta var det bare å bytte klær, av med vått tøy og på med tørt. Og så kom svigermor med vin som lovd, vi fire damene delte ei flaske mens vi venta på kara. Etter dagens evaluering kom vi frem til at bortsett fra de 10 min på toppen med sidelengs sludd, hadde det vært en veldig koselig og moro dag. Og like etter kom kara tilbake med hele én ørret.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top