Fuck canser!

31.oktober, siste dag med rosa sløyfe. Tenker det er på tide for oss også å ta en prat om kreft. Dette er noe alle vil møte før eller siden, enten en får det selv, eller som pårørende. Selv om det i oktober snakkes mest om brystkreft, er det også mange andre måter kreften kan ramme på. Det er helt forferdelig å få en nyhet om at en av dine nærmeste har fått det, og det må være enda verre å få høre det selv. 

En liten historie fra før diagnosen MC ble stilt på meg; eg sleit jo mye med magen, og samtidig var eg så sliten at eg glemte å ta noen prøver på på legesenteret. Fastlegen min var så bekymra for meg på grunn av skyhøye verdier på en annen test eg tok, så han sa det rett ut. «Helene, dette må du ta på alvor, i verste fall kan det være tarmkreft». Da fikk eg tatt alle prøver brennkvikt, og heldigvis var det ikke kreft her. Men den følelsen frem til resultatene var klare, var virkelig ikke god. 

Nå kjenner jo Doc og eg flere som har overlevd kreften. En kamerat har nylig vært på 10 årskontroll og er erklært kreftfri, det er jo helt fantastisk! Og vi kjenner jo flere som har hatt brystkreft, og heldigvis har overlevd. Men akkurat det vi brenner mest for er jo som mange vet, Superselma. 

For de som ikke har hørt så mye om dette før, jobber altså Superselma for å gi lysglimt til kreftrammede barn under behandling. Det kan være alt fra gaver og leker på sykehuset, til en tur ut og spise, eller til og med gi hele familien en tur i dyreparken i Kristiansand. Dette starta med at Selma, dattera til en kamerat av oss, Tommy, fikk leukemi i en alder av tre år. Han så hvor mye det hjalp å gjøre de små koselige tingene for henne, og bestemte seg for å gjøre mer ut av dette. Superselma ble da til, og de har gjort så utrolig mye bra for mange barn at man kan få blanke øyner av mindre. Man kan støtte Superselma ved å bli med å sykle, løpe og gå på ski. Du kan lese mer HER. Selma ble erklært kreftfri i en alder av 6 år.

Ja, kreften kan være hard og tøff, og den kan ramme hvem som helst. Den bør man virkelig ikke spøke med, likevel, etter et kjapt søk på Google finner man altså at en del mennesker velger å lyge på seg kreft. Dette for å få penger eller sympati, og kalles malingering, eller bevisst simulering. Det regnes ikke som en sykdom, men er ofte nært forbundet med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som karakteriseres av blant annet løgnaktighet, manglende empati og hensynsløshet overfor andres ve og vel. 

I våre øyne er det rett og slett bare noe av det styggeste et menneske kan gjøre, å lyge på seg en alvorlig sykdom! Vi har medfølelse for alle som faktisk rammes av kreft, og vi kunne gjerne gått med sløyfer i alle farger året rundt. Men samtidig er det viktig å opplyse om de oppdiktede syke. Kan noen lyge på seg kreft, hva mer er de da i stand til å gjøre tro?

Her er alle sløyfene:

 

 

 

Kaos!

Det var det med å være litt på etterskudd da. Vet ikke nå om dette er å være tafatt, eller om vi rett og slett bare har mange baller i lufta for tida. Skreiv vel om det sist uke, kan lese det HER. Av og til løper tida unna på grunn av fjas, og det gjorde den også nå. Doc hadde jo planer om å legge om dekk på Forden forrige mandag, noe han aldri rakk å gjøre fordi han nå har ny cutter/plotter til folietrykk.

Han her måte stå pent hjemme i dag gitt

Det var nå spådd snø til i dag, og for en gangs skyld stemte så klart dette varselet. Den som sto her i dag tidlig med en svær og tung pickup på sommerdekk, det var da meg. Forsøkte å ta den ut, men kom ikke langt før eg forsto at dette var tull. Selv med 4WD på sto eg bare å spant på flat mark. Forsøkte også å ikke gi gass, bare la automatkassa styre farten, med bitte litt hjelp kom eg da opp i 30. Men da eg skulle bremse for å svinge av ca 200 m borti veien her, seilte eg fint forbi. Med ca 100 m bremsespor var det jo bare å snu. Rygga tilbake til den avkjørselen eg først hadde planer om å ta av, og fikk omsider snudd der. Med antydning til helling spant jo bilen på alle fire med bare automatkassa som drivkraft, men kom meg til slutt tilbake på gårdsplassen her.

Mens eg tenkte at det måtte bli en feriedag i dag, så eg at naboen Linda var ute med hunden Enya. Ropte og hoia på henne, og det endte med at hun faktisk kjørte meg på jobb. Da snakker vi snill nabo. Hun hadde nye vinterdekk og fremhjulsdrift, så hun hadde ingen problemer på dette føret. Eg rakk jobben sånn noen lunde, og Doc henta meg da eg var ferdig.

Nå som første snøen har kommet, og vi har huset fullt av Lerum julebrus, fant vi dermed ut at det var på tide å smake på årets pinnekjøtt. Så nå lukter det jul i hele huset her, og nei, eg synes ikke det er for tidlig. Mens kjøttet sto på kok bytta endelig Doc til vinterdekk på Forden, så da bør eg klare å komme meg på jobben i morgen, *bankibordet*. Men vi er ikke ferdige enda vettu, for kjøttet skulle koke i 3-4 timer. Underveis røk så klart platetoppen flere ganger, og siden vi nå ikke har ved til ovnen i saloon, måtte Doc fikse dette midlertidig. Blir nok til at vi ringer Ikea i morgen ja, en platetopp skal vare mer enn ett år!

Nå er det nye pigger her!

Nå som det ser ut til at ting endelig er på stell gleder vi oss til en (litt tidlig) sein julemiddag her i huset! Har du smakt på julemat enda?

 

Blåmandag deluxe!

På jobben i dag ble hode mitt surra i alle retninger, misforståelser og feil fra både kolleger og leverandører gjorde mandagen komplett liksom. Tross gjennomtrekken på lageret og et slitent hode, kom eg meg gjennom det og fikk retta opp i både mitt og andre sitt surr også i dag. Kunne ikke annet enn å glede meg til å kjøre hjem, for Doc skulle jo lage ei god gryte med biff til middag.

Da eg gikk ut på parkeringsplassen var jo bilen beinfrossen så klart, og Doc ringte for å si han ble forsinka, så det kom ikke til å stå klar noe gryte til meg nei. Kjørte hjem, via butikken som vanlig. Måtte bare hanke inn mer snus og litt julegodt på forskudd. Hjemme venta jo en tissetrengt Tass, så mens han siste maten sin rydda eg kjøkkenet – iført lue, skjerf og votter. Her var det hele 12 grader, men eg rakk ikke fyre opp før Tassen var turklar.

Ute på dritetur med Tassen blåste det jo greit, og med minusgrader var det mindre behagelig. Heldigvis var naboen ute med bikkja si også, da kunne vi stoppe der og slippe å gå så langt. Tassen bruker nok kalorier på å kurtisere nabobikkja Enya, så vi trenger ikke løpe rundt i kulda i tillegg. Med denne turen i fortid hadde eg virkelig latt frosten få sette seg, og eg kan garantere at det var rim på ryggraden min.

Tilbake på kjøkkenet hadde Doc satt i gang grytekoking, og han hadde fyrt opp i ovnen. Tenkte at nå skulle eg få varmen i meg, men nei. Hus på 12 grader bruker litt tid på å bli varmt, så nå, tre timer seinere har det akkurat passert 17 grader. For å i hele tatt klare å betale regninger og skrive dette innlegget har eg måttet stå fremfor ovnen og riste på hendene for å få fart på blodtilførselen, og eg har innlosjert meg på stuebordet ca en meter fra peisen. Nå har eg endelig fått tilbake bevegeligheten i tærne, men dette med vinterhage gir liksom en ny mening når man nærmest blåser frostrøyk i egen stue.

Hvordan har din mandag vært så langt? 

 

Halloween på DD Ranch

Da var denne helga over også, og vi sitter igjen med mange morsomme og fine minner. Festen var jo i går, men mange ankom fredagen alt. Er jo greit når man likevel skal ut med vogn eller bobil at man gjerne tar to netter, og vi er jo en selskapssyk gjeng. Foreldrene mine og søstra mi Monica med en kamerat tok turen over fjellet, og flere i Forente Rednecks hadde med rullestove.

Søstrene sisters klare for fest!

Fredagen var jo rolig, vi satt litt i saloon og litt i garasjen. Det var jo klemmebonanza etterhvert som folk ankom, og topp stemning. Og lørdagen var noe laber på formiddagen, men det ble jo satt på ribbe, og folk kom i stemning litt etter litt. Selv var eg sliten og slappa av på sofaen ei stund, mens festen begynte å ta seg opp ute i garasjen. Da Doc kom inn for å se til meg blanda vi en svak dram så eg kunne bli med ut og joine gjengen. 

Ribba ble etterhvert klar, men vi ble sittende da vi hadde misforstått ang tilbehør. Etter ei stund begynte vi bare å spise den da lunka ribba, og jaggu bar den god! Formen min kom seg etter litt mat, så da var det jo bare å kle seg om og ta i mot flere gjester. Det ble igjen klemmerunder etterhvert som flere folk ankom, og vi var vel mellom 40 og 50 feststemte mennesker i garasjen. 

Det var mange kreative kostymer, både skumle og morsomme, så det det var ikke lett å skulle kåre beste kostyme i år. Vi ble enige om at Doc skulle ta det på sparket, og det endte med at han valgte de kostymene som folk generelt snakka mest om og var mest imponerte av. Og det var faktisk mamma og pappa som hadde kledd seg ut som minions, uten at de helt visste hva det var på forhånd. Folk jubla og gratulerte, så da hadde nok Doc valgt riktig vinner. Ja selv om noen mente han la inn aksjer der da. 

Men men, alt i alt, det var mye folk her, og humøret var bra. Dette var ei helg som overgikk alle Halloween fester vi har hatt før, det var trivsel i hver krok, og det så virkelig ut som om folk storkosa seg. Det ble ikke så mye på snap og insta som lovd, det er av den enkle grunn at flere av de som var på festen ikke ville på sosiale medier, noe vi respekterer. Håper også dere har hatt ei topp helg, nå er det sofatid ut kvelden her. 

Fra bartenders view

Fikk gresskar i gave fra en flott gjeng!

Bryllup! Odelsguten tok en prøve på nettet og kjøpte seg løyve til å vie! Eg og Monica fikk være brudepiker for Sonja!

Vinnere av Halloween kostyme, mama og pappa som minions!

Doc og Dask, søte? 

 

Taterleir!

Denne helga er det mye som skjer, mye vi faktisk kunne tenkt oss å finne på, men i stedet for å styre med å reise hit og dit inviterte vi noen venner til gards. Så her kommer en liten oppdatering fra taterleiren. Det er nå så godt som helt fullt på tunet her, det står bobiler og campingvogner fra alle tidsepoker, og gjesterommet er også i bruk. Aner ikke hvor mange mennesker som er her akkurat nå, men grunnen til at det er så folksomt er at vi skal feire Halloween. 

Vi gjør ikke noe stor greie ut av det, bare pynter garasjen med litt lys, lager felles måltid, og samler venner for moro. Vi har jo gjort dette til en tradisjon nettopp fordi det er veldig stor trivsel i denne gjengen. Og som Rypen sier, får å unngå bråk og tull på fest må folk være mette, og dette prøver vi å leve opp til etter beste evne, så i dag blir der ribbe på UDS. Nå stikker eg ut igjen til gjengen, men dere kan følge kvelden videre på snap og Instagram!

Kommer like tidlig hver gang!

Reklame | Lerum

Da er det den tida igjen på året, når befolkningen igjen er splittet, og det av flere grunner. Vi har de som er like sjokkert hvert år over hvor kaldt det er på morgenen, og at det kan være glatt på veien. Mens noen vet at dette skjer hvert år. Samtidig er det noen som klager på Halloween fordi vi drar inn utenlandske tradisjoner, mens andre lager fest og har det moro. Men så har vi den siste splittelsen, den vi tenker å skrive om nå, fordi vi selv er splitta. Jul i butikken, for tidlig eller greit? Nå er det jo under to mnd til julaften, så da burde det være innafor. 

Hvor mange kan denne utenat?

Her i huset vet vi at det kommer på denne tida hvert år, og i fjor fråtsa vi så fort vi fikk tak i julegodteri og pepperkaker. Og ja, det å spise sånt i tre mnd tar faktisk bort litt av julekosen med det. Men det er en ting vi har blitt enige om som er på en måte greit å dytte innpå nå, som vi egentlig kunne dytta innpå hele året. Ikke fordi det er en juleting, men fordi det er så himla godt!

Det føles som man drikker godteri, snop som tar tørsten, som gir konstant mersmak, leskende forfriskning av bær og kullsyre. Den beste av de alle, nemlig Lerum sin JULEBRUS! Den har blitt min viktigste tradisjon etter eg flytta østover, og det har sikkert en del å gjøre med at ikke mange butikker tar den inn på Østlandet. Den er vanskelig å få tak i. 

Ekte kjærlighet <3

I fjor bestilte Meny inn masse julebrus til meg fra Lerum (mer om det HER), og året før hadde de det faktisk inne. Men nå i år har eg selv fått tilsendt denne herligheten fra Lerum, og det er jo bare luksus! Men for å få den brusen i butikkene må vi mase, så for Dask sin del; mas på Meny på hele Østlandet, så kanskje de tar det inn til slutt, for det blir jo ikke jul uten!

Instagram 

Facebook 

YouTube

Snap

Prioritering? Fornuft vs Fjas !

Har du også kjent på følelsen av å ha mye du skulle ha gjort, mens andre ting alltid kommer i veien? At ting gjerne blir utsatt fordi du har annet å gjøre, og kommer egentlig ingen vei med noe av det? Sånn har i alle fall vi det ofte nok. Alltid noe fornuftig å gjøre, men noe moro eller nytt kommer liksom i veien.

Denne uka hadde vi mange planer. Garasjen må tas skikkelig, ja vi tørker faktisk støv der også. Huset skulle vært tatt, det er pels over alt etter Tassen. Forden må skos for vinteren, det har jo vært minusgrader alle nettene i det siste, og det meldes om snø i nær fremtid. Og sånn for å ikke gå tom for ting å gjøre, må faktisk kjørevogna tas også, den har ikke blitt vaska etter forrige tur. For å toppe det har vi nå begynt å snakke om ny dusj, den «gamle» er fra Jula, og det burde si sitt.  

Nå er det torsdag alt, og vi ligger etter på alle punkt. Er ikke det typisk? Mandag kjøpte Doc seg kontorpult, da gikk jo dagen med å rydde plass, mer om det HER. Tirsdagen kjøpte han seg nytt utstyr til profilering, det kan du jo lese HER. Mens han monterte det fikk eg tørka litt støv, så vi er jo i gang da. 

I går måtte han legge nytt trykk med blogglinken på Subaruen, for nå har vi jo riktig farge, da slipper den å se ut som en fargepalett. Og det var visst überviktig å legge ny tekst under dasslokket, for det gamle hadde begynt å svikte. Joda, eg har fått meg tøff t-skjorte og caps, så det drypper jo selvsagt litt på meg også når gutten har fått nytt utstyr. Men i går rakk vi faktisk å ta badet og gulvene i tillegg da. 

Nå er eg heldigvis på jobb så eg får en pause fra husarbeid og fjas, og etterpå skal eg innom fysio og elte nakken litt. Da spørs det jo hvor mye eg kan bidra med etter det. Vi har fortsatt en garasje og ei vogn som må ryddes og vaskes, og Forden fryser på anklene i de sommerdekkene. Ny dusj venter vi nok litt med. Eg har alt meldt meg frivillig til å tørke støv i garasjen da det ansees å være enkleste oppdrag. Regner ikke med eg får hvile etter det, men følg gjerne med på snap og insta, kommer nok til å dele både frustrasjon og fjas der. Sånn for å ha noe å drøye tida enda mer med…

Instagram

Facebook

Youtube

Snap

Doc er igang igjen!

Reklame | MDP

Som mange vet har jo Doc drevet mye med foliering og profilering, og han har i det siste fortsatt med dette på hobbybasis. Men for ei stund siden røk plotteren, ja altså maskina som kutter disse trykkene, og alt ble satt på vent ei stund. Vi har søkt og leita over alt etter den delen som er ødelagt, men totalt uten hell. 

Doc følger spent med…

For noen dager siden kom Doc over en butikk på Skarnes som hadde nye maskiner stående, MDP Supplies. Først titta vi jo litt på nettsidene deres, og det var det jo et enormt utvalg i både maskiner og utstyr, og i folie og klær, samt ting å trykke på. Vi bestemte oss for å ta turen bort og titte litt sist lørdag, og jaggu ble vi positivt overraska. 

Butikken hadde jo nesten like stort utvalg som nettbutikken, her var det mye spennende. Selvsagt kjøpte vi både ny maskin, folie i mange farger, og klær og ting å trykke på, og litt utstyr. Det var veldig lettvint å finne så mye på en plass, og det å kunne se det i en butikk og ikke bare på en skjerm, gjør det enklere å sikre kvaliteten. Servicen og kunnskapen der er helt topp, og prisene er det heller ikke noe å si på, vi ble sjokkerte over hvor mye vi fikk for pengene! 

Vi har nå fått montert maskiner og utstyr, og ny skrivepult kan du lese om HER. Så nå har Doc fått testet både program og maskin, og det var så bra kvalitet at det endte med at han alt har fått oppdrag å trykke arbeidstøy for bedriften han selv jobber i. Det er lett å lære programmet, folien sitter bra, og fargene er klare og fine. Vi har faktisk ingen ting å utsette på verken butikken MDP Supplies eller på kvaliteten, vi er storfornøyde så Doc sitter og trykker hele dagen nå!

Første oppdrag 

Med denne utstyrspakken vi valgte kan du f.eks lage morsomme klær til utdrikkingslag, trykke proffe arbeidsklær, lage diverse julegaver, morsomme merker til bilen, og ellers mye fornuftig og moro. De selger også folie til skap og møbler, så om du er lei av kjøkkeninnredningen er det ikke så vanskelig å fikse det. Butikken til MDP Supplies ligger på Disenåvegen 11, 2100 Skarnes og nettbutikken kan du besøke HER. Vi kommer garantert til å handle folie og utstyr derifra heretter. 

Og så klart, premie til Halloween er lag med utstyr fra MDP

MDP Supplies

Instagram 

Facebook

Snap

Tissa på meg fremfor hele bygda!

Hadde dere noen fritidsaktiviteter da dere var små? Eg hadde flere. Spilte orgel i noen år, var faktisk den yngste som fikk begynne der. Ellers spilte eg fotball frem til eg var 19 år, da begynte det å bli så seriøst at moroa var borte for lengst. Men før fotballen overtok var det turn for alle penga. Eg husker det mest som gøy, men var samtidig fascinert av de som var litt eldre enn oss. Noen kunne alle mulige triks, mens noen lærte stilige danser, andre klarte både spagat og å gå ned i bro. Dette var så spennende at eg på den tida planla å turne helt til eg ble voksen! 

Noe av det vi barna likte best var turnoppvisninga i pinsen. Det var jo ikke bare turn, det var mye show, og fotballkamper. Det var liksom den helga i året hvor hele bygda fylte både stå- og sitteplasser på tribunen på Sletta Stadion. Det var ei sånn helg som skulle snu hele min turnkarriere. 

Eg var vel kanskje rundt 7 eller 8 år, hadde turna i noen år alt, og vi hadde øvd inn ei rutine og formasjon som nå satt skikkelig. Denne helga skulle vi gå i lyse turndrakter og helt tynne hvite strømpebukser. Litt spente og nervøse glemte vi bort tida, som barn ofte gjør. Da vi skulle løpe ut på gresset sånn fint på linje, kom eg på at eg ikke hadde vært på do på en stund. Det syntes helt sikkert på gangen. Vi stilte oss i formasjon, klar for å fremføre flere rutiner. 

Musikken starta, og utrolig nok var de fleste barna greit synkroniserte, men blæra mi pressa på. Til slutt klarte eg ikke å holde meg! Mens eg fortsatte å danse som om ingenting hendte, tissa eg meg ut. Fortsatte i håp om at ingen merka noe… Helt til jenta bak meg stoppa helt opp og ropte «har du tissa deg ut eller?» for full hals. Visste jo ikke hva eg skulle gjøre, så eg ble stående å prøve litt keitete til den rutina var ferdig, før eg sprang alt eg orka ned til garderoben. Der var mamma klar og hjalp meg med å vaske bort og få på reine klær. 

Etter den dagen har eg aldri likt turn, og det gikk ikke lange tida før eg slutta. Selv om eg har aldri registrert noe mobbing eller erting etter denne hendelsen. Men eg har tenkt noen ganger på hva om sosiale medier og Internett fantes da?!? 

Instagram

Facebook

Snap

Når Doc skal ha noe gjort…..

Enkelte dager blir eg bare stressa uten å i hele tatt ha noe særlig å stresse for. Det at andre stresser rundt meg kan gjøre at eg blir stressa selv, og en sånn dag har eg i dag. Da eg endelig hadde kommet meg hjem fra jobben, sto Tassen i overetasjen og skreik – ja han skreik mer enn han bjeffa, du kan selv se det i snapstoryen. Trappa hadde plutselig blitt så forferdelig skummel, og det at bikkja har lagt på seg gjør jo ikke saken enklere. Eg måtte da bære han ned litt småstressa som eg var, og tur ble det, litt lenger enn vanlig, noe vi begge har godt av.

Doc har også holdt meg underretta i løpet av dagen, han skulle nemlig spise middag med jobben og ville si fra to-tre ganger at han ble sein. Eg tenkte jo at det var topp, for da slapp eg å lage mat. Men noen minutter seinere ringer han og sier han har kjøpt ny kontorpult, denne var tiltenkt andre etasje, ergo det måtte ryddes. Da han omsider kom hjem hadde eg akkurat laga meg noen brødskiver med ribberull, så eg satt og spiste da han ropte at eg måtte hjelpe han. Nei! eg ville spise maten min i fred. Da begynte han å bære ned den gamle kontorpulten aleine han, tung som bly med to glassplater. Mye stønning og kaving i trappa. Så om han trenger hjelp og eg ikke kan hjelpe med en gang, da skal han gjøre det selv bare for å vise hvor travelt han har det, og det stresser meg så klart.

Det morsomme med rydding; fant 6. klassebilder av Doc!

 

Da eg ropte på han for at han måtte se på noe med meg, da fikk jo eg selv til svar “Vent litt ‘a!”. Så om han ikke kommer løpende når eg trenger han, kan eg jo ikke slippe alt eg har i hendene for han heller. Eller? I alle fall, det ble et fæla rot i andre etasje, så eg begynte å rydde og sortere søppel/beholde mens han vaska. Da vi skulle ha opp nye bordet skrudde vi jo av beina for å få alt med opp, og det gikk jo greit på et vis det. Var verre å få på beina etterpå, og eg måtte stå og holde dette tunge fæle beistet av et bord mens han prøvde seg frem. Var en sånn teit løsning på feste av bein, og han måtte hente mer verktøy. Eg ropte så klart at han måtte skynde seg, men det virka ikke som han hørte det, for eg ble liksom stående der og holde på det fordømte bordet mens eg tenkte på alt annet eg heller skulle ha gjort. Og jaggu ble eg stressa av det også.

Sånn ser det ut når “mor” i huset blogger fra PC fordi tlf gir stressnakke.

 

Nå kommer også dagens blogginnlegg ut så alt for seint, i tillegg til at Doc står og maser om klær som må brettes. Tar eg ikke helt feil må vel både hus og garasje tas også denne uka. Eg har ikke røykt på over ei uke, og eg gikk glipp av tidenes konsert i helga, og nå eg vi pokker meg tom for popcorn også. Mens Doc, han sitter oppe og koser seg med ny kontorpult, og ja noen nye maskiner og utstyr da, men det skal eg skrive mer om en dag eg har bedre tålmodighet. Nå skal det glanes TV resten av kvelden her gitt, om eg bare får fyr i ovnen da…

Instagram

Facebook

Snap

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top