31.oktober, siste dag med rosa sløyfe. Tenker det er på tide for oss også å ta en prat om kreft. Dette er noe alle vil møte før eller siden, enten en får det selv, eller som pårørende. Selv om det i oktober snakkes mest om brystkreft, er det også mange andre måter kreften kan ramme på. Det er helt forferdelig å få en nyhet om at en av dine nærmeste har fått det, og det må være enda verre å få høre det selv.
En liten historie fra før diagnosen MC ble stilt på meg; eg sleit jo mye med magen, og samtidig var eg så sliten at eg glemte å ta noen prøver på på legesenteret. Fastlegen min var så bekymra for meg på grunn av skyhøye verdier på en annen test eg tok, så han sa det rett ut. «Helene, dette må du ta på alvor, i verste fall kan det være tarmkreft». Da fikk eg tatt alle prøver brennkvikt, og heldigvis var det ikke kreft her. Men den følelsen frem til resultatene var klare, var virkelig ikke god.
Nå kjenner jo Doc og eg flere som har overlevd kreften. En kamerat har nylig vært på 10 årskontroll og er erklært kreftfri, det er jo helt fantastisk! Og vi kjenner jo flere som har hatt brystkreft, og heldigvis har overlevd. Men akkurat det vi brenner mest for er jo som mange vet, Superselma.
For de som ikke har hørt så mye om dette før, jobber altså Superselma for å gi lysglimt til kreftrammede barn under behandling. Det kan være alt fra gaver og leker på sykehuset, til en tur ut og spise, eller til og med gi hele familien en tur i dyreparken i Kristiansand. Dette starta med at Selma, dattera til en kamerat av oss, Tommy, fikk leukemi i en alder av tre år. Han så hvor mye det hjalp å gjøre de små koselige tingene for henne, og bestemte seg for å gjøre mer ut av dette. Superselma ble da til, og de har gjort så utrolig mye bra for mange barn at man kan få blanke øyner av mindre. Man kan støtte Superselma ved å bli med å sykle, løpe og gå på ski. Du kan lese mer HER. Selma ble erklært kreftfri i en alder av 6 år.
Ja, kreften kan være hard og tøff, og den kan ramme hvem som helst. Den bør man virkelig ikke spøke med, likevel, etter et kjapt søk på Google finner man altså at en del mennesker velger å lyge på seg kreft. Dette for å få penger eller sympati, og kalles malingering, eller bevisst simulering. Det regnes ikke som en sykdom, men er ofte nært forbundet med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som karakteriseres av blant annet løgnaktighet, manglende empati og hensynsløshet overfor andres ve og vel.
I våre øyne er det rett og slett bare noe av det styggeste et menneske kan gjøre, å lyge på seg en alvorlig sykdom! Vi har medfølelse for alle som faktisk rammes av kreft, og vi kunne gjerne gått med sløyfer i alle farger året rundt. Men samtidig er det viktig å opplyse om de oppdiktede syke. Kan noen lyge på seg kreft, hva mer er de da i stand til å gjøre tro?
Her er alle sløyfene:
