Når Doc skal ha noe gjort…..

Enkelte dager blir eg bare stressa uten å i hele tatt ha noe særlig å stresse for. Det at andre stresser rundt meg kan gjøre at eg blir stressa selv, og en sånn dag har eg i dag. Da eg endelig hadde kommet meg hjem fra jobben, sto Tassen i overetasjen og skreik – ja han skreik mer enn han bjeffa, du kan selv se det i snapstoryen. Trappa hadde plutselig blitt så forferdelig skummel, og det at bikkja har lagt på seg gjør jo ikke saken enklere. Eg måtte da bære han ned litt småstressa som eg var, og tur ble det, litt lenger enn vanlig, noe vi begge har godt av.

Doc har også holdt meg underretta i løpet av dagen, han skulle nemlig spise middag med jobben og ville si fra to-tre ganger at han ble sein. Eg tenkte jo at det var topp, for da slapp eg å lage mat. Men noen minutter seinere ringer han og sier han har kjøpt ny kontorpult, denne var tiltenkt andre etasje, ergo det måtte ryddes. Da han omsider kom hjem hadde eg akkurat laga meg noen brødskiver med ribberull, så eg satt og spiste da han ropte at eg måtte hjelpe han. Nei! eg ville spise maten min i fred. Da begynte han å bære ned den gamle kontorpulten aleine han, tung som bly med to glassplater. Mye stønning og kaving i trappa. Så om han trenger hjelp og eg ikke kan hjelpe med en gang, da skal han gjøre det selv bare for å vise hvor travelt han har det, og det stresser meg så klart.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det morsomme med rydding; fant 6. klassebilder av Doc!

Da eg ropte på han for at han måtte se på noe med meg, da fikk jo eg selv til svar “Vent litt ‘a!”. Så om han ikke kommer løpende når eg trenger han, kan eg jo ikke slippe alt eg har i hendene for han heller. Eller? I alle fall, det ble et fæla rot i andre etasje, så eg begynte å rydde og sortere søppel/beholde mens han vaska. Da vi skulle ha opp nye bordet skrudde vi jo av beina for å få alt med opp, og det gikk jo greit på et vis det. Var verre å få på beina etterpå, og eg måtte stå og holde dette tunge fæle beistet av et bord mens han prøvde seg frem. Var en sånn teit løsning på feste av bein, og han måtte hente mer verktøy. Eg ropte så klart at han måtte skynde seg, men det virka ikke som han hørte det, for eg ble liksom stående der og holde på det fordømte bordet mens eg tenkte på alt annet eg heller skulle ha gjort. Og jaggu ble eg stressa av det også.

Sånn ser det ut når “mor” i huset blogger fra PC fordi tlf gir stressnakke.

Nå kommer også dagens blogginnlegg ut så alt for seint, i tillegg til at Doc står og maser om klær som må brettes. Tar eg ikke helt feil må vel både hus og garasje tas også denne uka. Eg har ikke røykt på over ei uke, og eg gikk glipp av tidenes konsert i helga, og nå eg vi pokker meg tom for popcorn også. Mens Doc, han sitter oppe og koser seg med ny kontorpult, og ja noen nye maskiner og utstyr da, men det skal eg skrive mer om en dag eg har bedre tålmodighet. Nå skal det glanes TV resten av kvelden her gitt, om eg bare får fyr i ovnen da…

Instagram

Facebook

Snap