Dagen da alt gikk skeis!

Dagen i dag begynte så bra! Ja selv om eg ble 100% sykemeldt ut uka pga infeksjon, formen var brukbar når eg våkna. Hadde tenkt å ta en spasertur med naboen og bikkjene, planen var å gå på epleslang så eg kunne lage eplekake etterpå. Og så er det fredag, da skal vi egentlig ha fredagsparodi på bloggen. Doc har også sine planer, han skulle lage ny dør på hagelåven vår, og så blir det fårikål til middag. 

Ser ikke ut som alt går etter planen her i dag. En time etter eg våkna starta det. Mageknip fra en annen dimensjon har holdt meg i fosterstilling store deler av dagen. Fredagsparodi utgår da mageknipen som styrer humøret ikke har tenkt å gjøre meg morsom i dag. Det er jo noe eg har blitt vant til sånn i utgangspunktet, bare at nå er det mye verre enn vanlig, crohnsen viser seg virkelig fra sin beste side. Og hva følger med mageknip? Jo dassløping. Mens eg da sitter på do for tredje eller fjerde gang i dag, oppdager eg en stor utfordring. Det minka på dassrullen! 

Men løsningsorientert som eg har lært å være i slike situasjoner, så har eg jo alltid tlf med på do. Ringte Doc og spurte om vi hadde noe å bruke som dasspapir, og heldigvis kunne han meddele at det sto en rull ute i campingvogna. Dagen er redda, tenkte eg og gjorde meg fint ferdig. 

Men dette skulle ikke være eneste problemet vi måtte møte i dag, for da eg kom inn på kjøkkenet var det jo disco i oppvaskmaskina. Den blinka og peip, og det bråka mye mer enn normalt. Ja den er egentlig ganske stillegående til vanlig, så vi skjønte fort at noe var galt. Da Doc åpna den viste displayet feilkode 30, altså kontakt service. Doc ringte og fikk raskt svar, de var jo hyggelige, men kunne ikke komme før 12.sept. Altså, må vi virkelig vaske opp for hånd i nesten to uker? 

Heldigvis er det mer enn dasspapir i campingvogna, der er det papp og plast i massevis. Da blir det jaggu fårikål likevel, uten å måtte vaske opp for hånd! Så Doc reiste på butikken i sta, for å handle inn det vi trenger + dasspapir så klart. Nå driver han ute med hagelåven, og eg sitter igjen på do, men denne gang med mer dasspapir! Om denne intense mageknipen nå slipper snart, kan det faktisk bli ei brukbar helg likevel, bare uten eplekake da eg ikke kommer meg fra do for å gå på slang.

Hvordan blir deres helg da?

 

 

Litt fra doturene er lagt ut her:

Russen bortskjemte sutreunger?

I disse dager har eg lest mange diskusjoner og kommentarer angående forslaget til Rektor Torbjørn Ljones på Lillehammer vgs. Han har kommet med et forbud mot russeklær frem til 1.mai. Dem som skal være russ i 2019 reagerer sterkt på dette og mener det er brudd på ytringsfriheten. Rektor Ljones har to grunner for dette påfunnet, nemlig for å få mer fokus på læringen, og det å unngå at det dannes klikker hvor enkelte elever blir ekskludert. 

Eg for min del hadde ikke noen heidundrende russefeiring. Mulig eg tenkte mer langsiktig enn mange av mine medelever, men eg gadd bare ikke bruke så mye penger på noe som faktisk bare skal feires i tre uker. Eg hadde tradisjonelle russeklær, en god bunke russekort, og en gammel hvit Volvo 240 som eg og noen venner kjørte litt rundt i. Joda, eg var med på de lokale festene og russedåpen, men det å reise til Kongeparken gadd eg faktisk ikke. Hadde hørt fra tidligere år at der var det om å gjøre å drikke seg mest mulig drita og helst rote rundt med flest mulig, altså en svær fjortis rølpefest.

Men tilbake til saken, det som er opprinnelsen til russefeiringen er at man ikke bare har kommet gjennom, men også fullført og bestått videregående skole. Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt, altså ikke ta gleden på forskudd. Dere som nå velger å bruke hele året, eller flere år som noen gjør, for å feire bestått skolegang; hva om dere ikke består og må ta ett eller flere fag på nytt? Hvilken grunnlag hadde dere da til å feire og bruke så mye penger på en så kalla russetid da? Da har dere faktisk besja skikkelig på leggen. 

Ekte russ blir man bare etter å ha fullført og bestått videregående skole. Sånn er det bare, enten dere vil eller ei. Alle som går med russeklær før dette (eller om dere ikke har bestått) er jo ikke ekte russ. Om dere tenker og mener noe annet, har dere misforstått hele opplegget rundt russefeiring. Det ligger jo i ordet russeFEIRING. Det skal ikke feires før det er bestått, ei heller om det ikke er bestått. 

For 14 år siden var eg selv russ ved Austrheim vgs, og på den tida var det regler i hele fylket på dette (tror kanskje hele landet også). Det var ikke lov å vise seg i russeklær før siste helga i april, knuter fikk vi prøve å ta hele året, men ikke i skoletida. Knuter som å sitte under pulten en skoletime måtte vi vente med til russetida, ja altså fra siste helg i april og frem til 18.mai. Før var det altså ikke lov å kle seg som russ før tida var der, så hvorfor er det så stort problem for dagens ungdom? vet tidene forandrer seg, men dere har fortsatt ikke noe å feire før bestått skolegang. Derfor høres dette ut som bortskjemt sutring! Dere er russ 2019, det er jo bare 2018 enda… 

(Litt mer om hvorfor eg fikk navnet Speedy Gonzales, og lensmannens signatur på russebuksa kan du lese ved å klikke på bilde under her!)

#russ #videregående #skole #rektor #russefeiring #ungdom

En trofast venn mindre…

Alle som er bittelitt interessert i bil vet at biler har sjel, noen mer enn andre. Noen biler får man et helt spesielt forhold til, det er gjerne de bilene man har det moro med, eller som ser litt annerledes ut. Vi har hatt mange biler, men tre av dem har vært helt spesielle for oss. Resten av bilene har stort sett vært gode biler, og vi har vært fornøyde, men de har kanskje ikke vært like morsomme. 

For noen år siden solgte vi Mazdaen, det var en MX5 som ble brukt til alt mulig rart, til og med på jorde. Den var sterk og gikk greit. Doc hadde jo foliert den svart matt med sheriffstjerne på, og med combicamp i matchende med skriften Jailhouse på, fikk vi greit med oppmerksomhet på veiene. 

Da Mazdaen ble solgt måtte vi jo ha en annen bil, og da ble det så klart en moro bil. Vi klarer jo ikke være helt anonyme, så det ble da en Ford Ranger Splash. Dette var Baywatch utgaven med stepside og bøyle bakpå planet, en skikkelig tøff bil som skulle tåle mye. Her fikk eg frie tøyler til folie, men Doc hjalp meg så klart en del. Bilen ble seende ut som en original Baywatch bil, og vi hadde mye moro med den. Ja helt til Doc drukna den, da ble den stående til en dag Doc ville på fest. Han solgte bilen min!

Vel vel, gutten var jo grei og da kjøpte ny kånebil til meg. Denne gang ble det en Jeep Cherokee, med store hjul og stor motor. Denne ble foliert som en sheriffbil, da med målene fra Texas sine sheriffbiler så klart. Jeepen har tålt mer enn de fleste andre biler vi har hatt, den har vært vår trofaste venn i to år i vårt eie. Vi har kjørt den både på festivaler, og til familie på Vestlandet. Ja land og strand med vogna bak. 

Men nå har vi jo to andre biler, så nå var det altså på tide å ta farvel med den trofaste Jeepen også. Ja du kan trygt si det var trist å se den kjøre fra tunet her med ny eier, rett og slett vemodig. Så får vi se da, om vi får like godt forhold til de bilene vi har nå, så langt er vi i alle fall godt fornøyde.

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på insta og fb, søk opp Doc og Dask

Og snappen så klart

Artig artikkel om oss i avisa i dag!

I dag må dere lese Romerikes Blad, der står det en artikkel om oss faktisk. En snodig sak egentlig. Må si det er moro at avisa følger bloggen vår og tok kontakt for å skrive om noe som sto på bloggen for noen dager siden. Selv om vi ikke ser på akkurat dette som en stor sak, ser vi jo at det tydeligvis engasjerer. Det er mange meninger både for og i mot, og det er helt greit, og ikke minst normalt. Så lenge det faktisk funker for oss fortsetter vi med det vi gjør, så kan folk velge selv om dem vil følge tipset eller om dem ikke liker det. 

Edit: Artikkelen ligger visst i flere aviser!

 

Link til saken HER. Eller så kan du evt kjøpe dagens papirutgave i butikken. 

 

 

 

 

5 slanketips for late mennesker!

God kveld i stugu! Dere har vel fått med dere i flere innlegg nå at eg har planer om en vektreduksjon, hvis ikke kan dere jo lese litt om det HER. I den anledning tenkte eg nå altså å oppdatere dere litt. Regner med det finnes flere som meg, som har et sterkt brennende ønske om å gjøre noe fornuftig med kroppen, men har en viljestyrke lik et overvektig dovendyr. Dørstokkmila er ikke bare ei mil for sånne som oss, den er et høyt fjell i tillegg. 

Jepp, sånne som oss, vi kan ikke bare kaste oss ut i livsstilsendring, med trening fem dager i uka og helomvendt kosthold. Vi må faktisk ta ting i eget tempo, for vi er nemlig treige, late, slitne, godtesjuke og litt for glad i god mat. Ja eg sa det rett ut, for det er jo nettopp det vi er. Første steg når man skal gjøre noe med kroppen er jo å innse akkurat det. Så hva kan da vi gjøre for å føle oss litt sunnere da? Det har ikke eg fasiten på, men eg kan dele mine enkle triks, så kan dere selv avgjøre om det er bra greier.

  1. Mindre fett/saus

Det burde være såre enkelt å ha litt mindre saus på middagen. Unngå å smelte smør til potetene, lag heller en mager saus. Om du absolutt må ha det kan du i det minste begrense mengden. 

  1. Mindre karbohydrater

Eg vet eg alltid har sagt at karbohydrater ikke skal telles, men spises. Nå kryper eg litt til korset, men ikke hele veien. Eg teller ikke en eneste karbohydrat, men eg kutter ned på ting eg vet inneholder mye av dette. Poteter, pasta, ja eg gidder ikke ramse opp, dere vet sikkert hva som eg rikt på karbo. Eg personlig kan fint bytte ut ene poteta med blomkål til middag, finn din favorittgrønnsak og bruk den. 

  1. Kutt ned snop, potetgull og brus

Det er ingen hemmelighet at dette legger seg på sidene! Keen på snacks? Spis popcorn, det er tilnærma sunt. Snopesyk? Knekkebrød med nugatti. Tørst? Drikk saft. 

  1. Mosjon

Nei, her velger eg å ikke skrive trening. Begynner du plutselig å trene heftig går du fort lei, glem det. Gå noen rusleturer i uka, to-tre turer. Øk gjerne fart og distanse litt og litt. Er det kjedelig å gå tur? Finn en turkompis. Kanskje du har en sykkel? Ta bare noen små korte koseturer, all mosjon er bedre enn sofa for kroppen. 

  1. Livsglede

Det viktigste med alle disse punktene er at det ikke overskygger livsgleden din, du skal fortsatt kose deg. Bare tenk at om du bare er bittelitt forsiktig får du faktisk enda bedre livsglede ved å følge disse punktene. 

Disse fem punktene funker faktisk for meg, i alle fall noen dager da. Som i går når eg egentlig skulle gå tur, endte eg opp med å heller ta en ekstra porsjon middag, da funka det jo ikke. Men i dag da eg tenkte å bake, fikk eg heller med naboen på tur med bikkjene. Vi gikk ikke fort, men litt lenger enn vanlig. Det er både sosialt og fornuftig, og faktisk ganske koselig. 

Litt bilder fra dagens tur, ser det ikke koselig ut?

 

 

 

KAN DERE SLUTTE MED DETTE???

Selv om eg ikke har mer en vel 4 mil tur retur jobb, så er eg nesten daglig vitne til nestenulykker på veien. Det har også vært en del tilfeller hvor eg selv har måttet svinge unna, bråbremse, eller faktisk gi gass, for å unngå å bli dulta borti av andre bilister. Det skremmer meg hvor uforsiktige enkelte er, og ja det hender faktisk det er de samme bilene som driver på sånn flere ganger.

Ett eksempel; en dag på vei til jobb lå eg i venstre fil, det var en bil i høyre, og langt frem til neste bil. Eg ville forbi den i høyre fordi han ikke klarte å holde jevn fart, vingla en del, og generelt lå langt under fartsgrensa. Da vi lå side om side begynte bilen i høyre fil å styre over i venstre, mot min bil. Først bremsa eg ned og fløyta, da løfta han blikket og så på meg som om eg skulle vært bigfoot eller noe sånt. Når eg prøvde igjen å komme forbi så eg igjen inn i bilen til høyre. Sjåføren, en mann kanskje i 30 årene, satt med tryne godt ned i en mobil tlf, og hadde et lite barn i barnesete baki. Bilen kom igjen over i venstre fil, og eg fløyta igjen samtidig som eg ga gass. Det eg da så i bakspeilet var at sjåføren viste meg fingeren, med den hånda han holdt tlf i! 

Om du noen gang har stått i køer på motorveien, har du nok sett dette fenomenet. Folk som sitter og blar gjennom fb bak rattet, sender mld og snapp, ja noen spiller til og med spill på tlf mens dem kjører bil! Eg fatter ikke at folk tør! Joda, vi har også sett de som barberer seg, leser avisa, plukker nesa, sminker seg, ja det er mye rart folk gjør i kø, men det verste er faktisk tlf. Den tar absolutt all fokus bort fra veien. 

Jepp, slike hendelser ser man daglig. Folk som nesten kjører i andre biler fordi dem sitter med nesa nedi en tlf. Eg har selv lagt ut snapper flere ganger hvor eg ber folk la vær å bruke tlf når den kjører, men det har tydeligvis null hensikt. Mange av dem som faktisk har sett disse storyene mine, fortsetter å snappe bak rattet. Det kan eg bare si med en gang, DET ER IKKE KULT! 

Derfor ber eg alle våre venner, lesere, følgere, kan dere spre budskapet om å IKKE BRUKE TLF når man kjører bil? Vi har ingen å miste!

 

 

#mobilbruk #bil #trafikk #fare

Doc forlot meg på fjellet, i drittvær!

Ja det var jo riktignok en folkefest i Lillehammer i går, litt yr innimellom, men det satte ikke noen stopper for humøret. Tassen fikk hilse på noen andre firebeinte mens vi rusla rundt. Og da vi så på trackingen at Tommy nærma seg målstreken, stilte vi oss litt nærmere så vi kunne ta bilder og filme. Ja det er jo artig å ha bilder av Superselma i aksjon! Tommy kom i mål på under fire timer, og vi gratulerte han og fikk høre litt om turen før vi reiste opp igjen på hytta. Doc ville fiske. 

Tilbake på hytta var det først tid for en matbit, noe så enkelt som brødskiver. Bytta klær i en fei før vi kjørte for å finne fiskevann. Forden er jo bygd for å gå der det ikke er vei, så vi kjørte nesten helt til vannet. Det humpet og gikk, og Forden fikk krabba og klatra. Null problem, vi måtte ikke engang bruke 4wd, den bare graver seg frem. 

Vel fremme var de siste meterne på en sti, så vi traska avgårde med friskt mot. Da vi kom frem kasta vi jo ut to kroker med mark på, det var bare å vente. I mellomtida fant vi en selfiestick, eller selfiepost da, som viste hvor vi var på fjellet. Etter vi hadde testa å ta selfie begynte været å endre seg. Som lyn fra klar himmel, eller det var jo nesten bokstavlig lyn fra klar himmel. Plutselig bøtta det ned, samtidig som det buldra fra alle kanter. Da vil man ikke stå midt oppå fjellet med lange fiskestenger akkurat, så vi sula inn, fikk med oss Tassen, og gikk hurtig mot bilen. 

Doc og Tassen fremst, meg og fiskestengene heseblesende like etter. Det var da eg merka at eg har lagt på meg, for eg klarte ikke å holde følge. Tenkte jo mitt da, med lyn og torden fra alle kanter, og ingen Doc og Tass å se. Hva om dem bare hadde forlatt meg? Da hadde jo han hatt nedbetalt hus, ja låneforsikringen dekker alt ved dødsfall. Så eg ble lettere oppgitt, klar for å bare sette meg ned og bli der, da hørte eg Doc rope i det fjerne. Fikk ny energi, og klarte dermed å stable meg på beina og komme meg tilbake til bilen, i lett jogg. Det som ikke var mer enn ca 50 meter, føltes da som 500! 

Tilbake på hytta lagde Doc god middag til meg, skinkestek med godt tilbehør. Det bør være tegn på at han vil ha meg på jordas overflate ei stund til. Eg takka pent for maten, og gårsdagens strabaser i skauen på fjellet, er nå glemt.

Video av Forden offroad finnes på Doc og Dask på fb, og på snappen, ja forskjellige videoer!

 

 

 

 

BIRKEN 2018

Denne helga havna vi på hytta. Vi trenger ei rolig helg igjen, samtidig som Birken er denne helga. Planen i år var jo at vi begge skulle delta på Birken. Eg fikk Superselma sykkeldrakt til bursdagen av familien, syklene hadde vi jo, og motet var på topp. Men så skar det seg. Doc fikk prolaps i korsrygg og da var ikke sykling bra, mens eg sliter jo med min uforutsigbare mage hvor medisinene ikke virka. 

Men men, dette hindrer jo ikke oss i å stille opp og vise støtte på andre måter. I går på vei opp til hytta stoppa vi på Hafjell hotell, hvor team Superselma er innlosjert, for å hilse på og ønske lykke til på turen. Gjengen var jo fit for fight og klare for å tråkke syklene sine over fjellet, og vi må innrømme at vi faktisk ble litt misunnelige. Vi ville jo så klart også være med. 

Nå er vi på Lillehammer ved målområde for å heie på gjengen, og gratulere etterhvert som dem kommer i mål. Vi har kledd oss i Superselmafargene for å vise vår støtte, og så er det jo veldig fine drakter da. Her er yrende folkeliv, og masse som skjer over alt. Syklistene suser inn en etter en, og nå begynner det å nærme seg tid for at vi snart ser noen fra Superselma! Vi får tales siden!

 

 

Følg snappen for oppdateringer!

 

Outfit of the day!

Er det en ting eg har lært meg som blogger, må det være at bloggere kan kle seg i hva som helst, og det blir faktisk godtatt. Eg har sett trashy, tacky, utfordrende, dritstygge, stilfulle og pene antrekk på bloggere. Det er liksom bare sånn, dem er stilikon som alle digger uansett. Så da prøver eg meg også på å dele dagens antrekk her. 

Som dere kan se har eg min egen stil, den heter Gi faen-stilen, hvilket betyr at eg faktisk driter i hva andre tenker så lenge klærne passer og er praktisk til mitt forbruk. Skal eg i pent selskap pynter eg meg så klart, men eg gidder faktisk ikke bruke kjolene mine til hverdags, da forsvinner jo sjarmen med å pynte seg i ny og ne. 

Så her har dere meg da, på en vanlig torsdag, noen timer etter jobben. Som dere ser er arbeidsbuksa fortsatt på, for det kan jo hende eg må hjelpe gubben med noe i hagen. På føttene har eg noen lekre sokker til 10 kr fra Europris, stappet ryddig ned i mine favorittslippers. På overkroppen har eg ei t-skjorte fra vår egen hagefest, og matchende hettejakke fra Wild Hog Rebels. Hagefesten for neste år er forresten ute nå, meld dere på HER. Veske bruker eg ikke da eg er nøye med gode lommer når eg handler nye klær. 

(Standard posering)

(Selvsagt med den obligatoriske nebbtruten)

(Selfieutstyr på bygda; ei knekt flaggstang, jekkestropp og potetbaker)

Likte du antrekket? Kom gjerne med tilbakemeldinger!

 

Satte fyr på huset til exen…

Har eg fortalt dere om den gang eg satte fyr på huset til exen? Det er jo faktisk en litt morsom historie. Kan jo fortelle den nå, men av hensyn til exen blir ikke navn og sted nevnt her nå. Ja eg kan faktisk vise hensyn, selv etter å ha prøvd å nærmest brenne ned huset hans.

Det var en del år før eg traff Doc at dette skjedde. Exen var litt sånn at kjerringer skulle helst både jobbe og gjøre alt hjemme, så det gikk ofte i både klesvask, oppvask, støvsuging og matlaging på en gang. Ja en liten hissigpropp fra 50 tallet altså. Dette endte jo med at eg konstant fikk prestasjonsangst. Ikke noe var godt nok, for det var jo ikke mer enn det skulle være i alle norske hjem.

En dag tenkte eg å imponere litt ekstra, eg hadde funnet ei meget delikat og fristende oppskrift på en wok med hvitløksmarinert biff. Gravde frem den ubrukte wokpanna vi hadde fått til jul noen uker før, og fant frem ingrediensene. Hvitløk og olje skulle freses lett først, så det gjorde eg klart i den varme wokpanna, mens eg kutta opp de andre grønnsakene. Ja for frosne grønnsaker og posemat var det jo bare menn som hadde lov å lage.

Ting begynte å bli klart, og eg skulle bare ta en titt på PCen for å være sikker på oppskrifta. Det var da det skjedde, eg hørte bare noe som minna om et hult bjeff samtidig som hele kjøkkenet lyste i oransjegult! Wokpanna hadde tatt fyr! Eg som er pissredd flammer i utgangspunktet ble stiv av skrekk, og turde ikke annet enn å se på flammene som sleika oppetter kjøkkenskapene.

(Dette skiltet har fulgt meg siden denne hendelsen)

Det gikk kaldt ned over ryggen, samtidig som eg holdt på å svi av meg nesa der eg sto. Eneste tanken var at eg må få ut wokpanna, og det fort! Fant en grillvott, grebba tak i panna mens eg i full fart sprang gjennom kjøkken og stue for å rekke bort til terrassedøra. Det var heldigvis en meter snø på denne tida, så det freste godt i wokpanna da den landa ute.

På kjøkkenet brant det ikke mer, men hele den eggehvite innredningen var nå blitt gråsvart. Etter mye gnikking og gnukking fikk eg det bort, det var ikke lenger synlig for det normale øyet. Bare perfeksjonisten fra 50 tallet kunne fortsatt se det.

Det var da eg starta jakten på egen leilighet ja.