Verdt å nevne!

Vi leker ikke country vettu

Siden vi er litt lei av norske rølpeband på countryfestival, får vi ofte spørsmålet «Hva mener liksom dere er god country da?» Som om vi er helt grønne fordi vi ikke digger band som bare synger tullesanger om naboene sine. Joda, mange countryartister har gjerne en og annen låt med litt morsom tekst, men det stopper liksom der da. Et repertoar med bare tulletekster passer gjerne bedre på bygdefest, enn på countryfestival. Så hva er det vi mener Norge har å by på av ekte dyktige countryartister da?


Tenkte å nevne noen av våre favoritter innen norsk country her da, så kan jo dere høre litt på de også. Først må vi bare nevne et band som har vokst seg utrolig store på kort tid, de starta med mest coverlåter, men har også gitt ut mye eget i seinere tid. Det går i tradisjonell country som er lett å synge med på, og setter i gang dansefoten uansett hvor du er. Snakker så klart om Hilljacks! De har spillejobber i hele landet, har også vært i Danmark, og er i år invitert til å spille i Texas. Musikken deres er spilt på radio i USA lenge, så det var bare et tidsspørsmål før de ble invitert over. Av deres låter vil eg anbefale Where did country music go, Redneck Blood, Almost, og Redneck Barbie.


Vi har en til stor og godt kjent artist i norsk countrymiljø, som også har spilt mye i utlandet. Steff Nevers har også både cover og egen musikk, og han er veldig inspirert av USA i hele stilen. Her også går det i god tradisjonell country, og noen av tekstene er har en god dose humor. One beer a day er et godt eksempel på det, hvor han synger om at han holder exen på avstand ved å drikke øl. Ellers er Redneck Rehab en god beskrivelse på hva man bør gjøre om man plutselig skulle bli for voksen. Keep it up er også en god favoritt.


Det er også mange mindre kjente artister som virkelig har god musikk å by på. Vil du høre en helt nydelig ballade om det å holde sammen bør du søke opp Ei kvila av Sissel Lunde, denne har hun selv skrevet. Hun har tidligere spilt med Steinar Engelbrektson, men har nå gitt ut album aleine. Ove Støylen har forresten våkna fra dvalen sin, derfra kom det en fin sang i fjor, Dear Love, hvor han forklarer hvorfor han ikke skreiv lapp da han stakk. Og den nye Drinking Buddies som er en noe mer livlig og artig låt.


Ellers har vi jo Big-B som med sin kraftige stemme kan synge hva som helst, der kan vi anbefale I love trouble, fordi damer er trøbbel. Så har vi G. Thomas med sin låt Jesus in a leather jacket, som er skikkelig fin, Bjørn Wikøren har en kraftfull stemme i Almost like being there, og Løiten Twang Depot som er litt mer i outlaw sjangeren med f.eks Chasin’ the sun.

Ja det er uendelig mye å velge i om man faktisk liker ekte country, for hvis du ikke liker noen av disse, da er vel kanskje ikke country din sjanger. Da er det bare å nyte og kose seg med denne musikken mens vi venter på sommeren!

Når fossilt drivstoff er på tilbud!

Så! var det på an igjen, ja for sånne bloggere med full jobb er det ukestart med tidlige morgener og kalde biler. Så fort klærne var på og Tassen var ferdig på do kjørte eg ned til Ahus, denne gang bare for å avlevere prøver, og etterpå rake vegen opp igjen til jobb. Allerede da oppdaga eg at det minka på Dieselen, men ville ikke være lenger borte fra jobb enn nødvendig, så eg utsatte fylling.

Det var da eg skulle kjøre hjem fra jobben at problemet oppsto. Det lyste i dashbordet med en gang, og ved siden av sto antall km eg hadde igjen å kjøre på den skvetten som var igjen. 59 km, det skulle holde langt. Med vel viten om flere bensinstasjoner på vei hjem, satte eg Forden i drive og løyste fra. Rett oppe i første kryss flakka blikket mitt ned på dashbordet igjen, nede i 50 km nå, og det bare etter 800 meter!? Vel, eg fikk ta det rolig videre.

Det går i fossilt her fortsatt ja

Ved første bensinstasjon var det tjåka fullt, bilene sto som pinn i kuskit i kø. Eg tok sjansen på å kjøre videre, selv om eg var så nervøs at eg kunne trengt ei sånn HER. Doc hadde meldt at middagen var i gang, og det tordna greit i buken. Litt videre var telleren nede på 43 km, rart hvor små kilometerne blir når man er på reserven, må være mannfolk som har kalibrert dette. Kanskje like greit at det var mye kø, for da gikk det rolig, og eg kunne rasjonere den skvetten eg hadde igjen.

Omsider kom eg til siste mulige fyllepunkt. Skiltet ved veien kunne friste med diesel til 14,79 kr, noe som visst nok er lavt i disse dager. Dermed var det også kø her. Åtte biler sto før meg, men nå var eg nede på 40 km, og med så korte kilometere måtte eg fylle en slant. Heldigvis var de åtte bilene fremfor meg bare noen søte små eggeskall med tanker som ikke får fylt ei pampers engang, og dette fordelt på to pumper, så det gikk jo unna.

Rykker stadig fremover i køen…

Så var det min tur da, og her viste prisen 13,69 kr. Han bak meg så litt skeptisk ut da denne svære Forden skulle få suppe. Med 80 liters tank, som alt var på reserven, hadde han rett. Eg begynte å fylle omtrent samtidig som bilen på den andre pumpa. Den bilen ble ferdig, og neste kom til. Den ble også ferdig, og en tredje kom til. Eg sto fortsatt og fylte, og prøvde å smile hyggelig til sjåføren bak, han så forståelig nok litt utålmodig ut. Da den tredje bilen på andre pumpa var ferdig, klikka det fullt også på Forden. 74 liter sto det i displayet på pumpa eg brukte. Da først fikk eg se et smil bak meg. Om han gliste fordi dette ble dyrt for meg, eller fordi han endelig skulle få suppe, det vites ikke, men eg kunne kjøre glad og lykkelig hjem med til sammen 80 liter fossilt drivstoff på Forden.

Leieboeren overraska i dag!

Dagen starta med en forsovelse, og da blir jo vanligvis resten av dagen helt ødelagt, hvilket eg følte den virkelig kom til å bli. Kasta meg rundt, fikk på klær, lufta Tassen, og freste avgårde til jobb. Der venta stemplingsuret og kaffeautomaten høflig, og med ett var dagen en kopp kaffe bedre. Utrolig nok gikk det uvanlig raskt å starte opp PC’n også, og med litt musikk på øret var eg klar for å gripe dagen, bare en halvtime for seint.

Begge godplassene i sofaen opptatt…

Resten av arbeidsdagen gikk fortreffelig bra, og jaggu fikk eg det etterlengta anropet fra Aleris. De kunne ikke fortelle annet enn at de venter selv svar fra LHL sykehuset, men da har eg i alle fall purra. Vel hjemme ble eg overraska av leieboeren. Endelig har hun begynt å gjøre noe her i huset. Hun hadde nemlig både gått tur med Tassen, og laga middag. Dæven steike, vi fikk kylling og fersk pasta, med – hold deg fast – grønnsaker til! Det er noe vi ofte glemmer skjønner du…

Ser ikke vondt ut!

Etter middagen ble det jo en litt lengre tur igjen, Tassen, leieboeren og meg. Ja nå er vi virkelig i gang med SK2020. Vel hjemme sto fortsatt kjeler og tallerkner på kjøkkenet etter middagen. Joda flink leieboer som fôrer oss, men ryddinga måtte eg ta selv. Det var vel egentlig greit, eg kan gå ganske så langt for å slippe å lage mat, så eg tok meg av den ryddinga uten protester. Nå er vi tilbake i feiden over sofaen, for mens eg rydda la leieboeren seg i sofakroken, og eg må sitte oppreist. Og så har ingen huska å kjøpe chips engang! Men alt i alt ble det likevel en bra dag på tross av forsovelse og manko på chips.

Julerydding og sovende føtter

Nå finnes det tydeligvis mange tradisjoner for når man skal rydde bort jula, og alle har vel sin favoritt. Men hva er egentlig riktig? Jo det skal eg fortelle deg, det er den 13. dag jul, 6. januar, altså de hellige kongers dag, Kaspar, Melchior og Baltasar. At det i seinere tid også har blitt vanlig å vente til tjuende dag jul, 13. januar, er rett og slett fordi noen har blanda 13. dag jul med 13. januar. Eller som eg velger å tro, noen mangla viljestyrke til å kaste den fine pynten ned i kjelleren eller opp på loftet.

Endelig skal denne bort, nå er vi klar for vår!

Vel vel, nå som dere har fakta på bordet, er det bare å sette i gang, det har nemlig eg gjort. Først tømte eg treet for pynt, og treet ser forbaska nakent ut nå, mens gulvet har fått et grønt plysjbelegg. Ikke ei nål har falt av før eg begynte å rote meg borti det. Vel vel, med føttene godt planta i slippers, og mann og leieboer utav huset, kunne eg fortsette. Har fått bort det meste nå, men det skorter litt på plassen. Ett bord i stua ble brukt til å samle alt på før eg begynte å stue det bort. Heldigvis har vi beholdt mye av emballasjen, så det står trygt de neste elleve månedene. Om man ikke har emballasje er det fint med disse praktiske boksene HER til å oppbevare ting i.

Mens eg nå har sittet her på gulvet og stua pynt inn i en skjenk, så har pinameg beina mine sovna også. Da tok eg meg tid til å rable ned noen ord om denne julepynten, og eg har filosofert litt. Dette fenomenet med å bytte ut pynt hele tida, joda til jul er det jo greit, da står det fremme i flere mnd. Men eg ser jo folk som pynter til både påske, bursdag og 17. mai, og gjerne i tillegg bytter de ut pynt hver årstid. Glad eg ikke er sånn, for det hadde eg ikke verken orka eller hatt plass til. Hvor lagrer man pynt for fire årstider, alle høytider og bursdager? Tenker eg får gjøre meg ferdig her før det blir for seint, så kanskje leieboeren lar meg få plass i sofaen noen minutter før sengetid.

Snap / Insta

Når Doc vasker Dask’s bil…

Mens noen har panikk for klima nå som det ikke er snø, tar vi det med knusende ro og nyter vårfølelsen akkurat nå. Tørr asfalt og blå himmel er bare helt nydelig, for nå er det vær til å endelig gi bilene en skikkelig omgang med vann og såpe. Doc vaska bilen sin her om dagen, og eg prøvde å få vaska min i går. Da den minste vaskekøen eg kunne finne var på fem biler ga eg blanke og reiste hjem.

Ikke alltid enkelt å vaske bil

Siden vi i dag skulle på handling tenkte vi at det passa fint å få to fluer i en smekk, og få litt møkk av bilen med det samme. Vi prøvde først en Esso stasjon. Her var det bare to biler i køen, flotte greier. Doc løp inn og kjøpte oblat til pickupvask, og vi stilte oss i kø. Vi begge begynte å reagere på at det tok så lang tid med den bilen som da var inne, men vi skjønte mer da vi fikk se en ansatt som begynte å trykke på knappene utenfor. I håp om at det bare var en bagatell ble vi stående litt til, men så kom denne ansatte, litt vemodig i blikket, og kunne meddele at maskina var ødelagt. Vi fikk refundert oblaten og rulla videre.

Neste forsøk var på CirkleK, også her var det to biler i kø. Doc stilte seg bak og gikk inn etter oblat. Vi måtte riktig nok vente i over 20 min på vår tur, men det tok vi oss tid til. Viktig å få bort litt dritt innimellom. Så var det endelig vår tur da, eg skreiv inn koden og Doc kjørte inn. Om du følger oss på snap kan du jo se Tassen sin reaksjon der, han var lite begeistra og tok det hele som et tegn på krig. Han ga virkelig alt, bjeffa og knurra, skreik for full hals. Og jaggu hjalp det. Tassen må ha skremt denne vaskeautomaten godt, for plutselig hørte vi et dunk før det ble stilt. Hele dritten stoppa, og børsten lå rett ut på planet.

En godt fornøyd Tass, en havarert vaskeautomat, og en børste på planet…

Det var nok ikke Tassen som hadde skremt automaten, selv om han stolt trodde det. Doc ringte et nr som sto på veggen, og det kom ut ei ansatt for å hjelpe oss. Hun nullstilte maskina og kom med ny oblat til oss, så vi prøvde lykken en gang til. Det rare var at nå starta maskina på en helt annen måte, sånn den skal starte på pickupvask. Bilen ble omsider rein, og vi kunne konkludere med at de måtte ha gitt oss oblat på en annen vask første gangen.

Snap / Insta

Herlige eller helvetes hverdag?

Endelig tilbake i jobb etter en lang og fin ferie! Ja det var faktisk helt greit å få lea litt på seg igjen, for nå har vi mer eller mindre sittet på ræv og spist sammenhengende i nesten to uker. Klær blir trange, og man får flere vondter i kroppen – ikke bra! Da er det toppen med fysisk jobb, eg hadde i allefall fått problemer om eg skulle sitte på kontor nå.

Når Doc nevner husarbeid etter første arbeidsdag etter ferien… Joda vi driver da på!

Starta dagen med en kjapp visitt på legekontoret for de vanlige blodprøvene, etterfulgt av ei forfriskende pølse til frokost, før turen gikk til jobb. Det var jo hyggelig å se igjen kolleger, men ikke fullt like hyggelig å trakke åtte timer på betonggulv etter ferie. Nå er det egentlig game over fra knærne og ned, og leieboeren vår kommer i morra. Her må gjesterommet vaskes ned, må bytte på senga etter sist hun var her, få et kjøleskap ut vinduet – bokstavlig talt, og rett og slett gjøre det levelig der.

Og nå måtte eg jaggu gå med Tassen også, han maste om at han var dritetrengt. Han får vanligvis 4-5 turer daglig, så da trenger vi ikke gå så langt hver gang. Men nå har eg planer om å begynne å bevege meg litt mer fremover, for nå har eg nådd det ultimate max-punktet for hva eg godtar på vekta. Eg har gått mye opp og ned, men aldri så høyt, så nå må eg gjøre en helomvending. Nei, eg får begynne å gjøre noe med gjesterommet i alle fall, det er litt mosjon i det også, og være takknemlig for rutine og mosjon fra jobb og daglige gjøremål!

Ønsketenking

Forbereder trekantdrama

Når hun her har gjort krav på gjesterommet må det ryddes, tar bare litt tid å komme i gang…

I dag hadde eg mange planer, hadde så mye eg skulle ha gjort. Dagen starta jo bra med at Doc reiste på jobb, og eg og Tassen loffa oss ei stripe bortover veien. Det fine med Tassen er at så fort han har besja snur han for å gå hjem. Det passa meg fint i dag, for da gikk det ikke lange tida før eg kunne lage meg frokost. Ja problemet når Doc må på jobb er at eg nesten sulter ved brødskuffa. Heldigvis har eg arva et eggete gen fra fattern, så eg kan lage det meste av egg. Det ble dermed en omelett med mye rart i, rulla inn i lompe.

God og litt for mett satte eg meg i sofaen med Tassen, og idet eg slo på TV kom Doc hjem. Han ville starte på middagen siden den tok en del tid, kalkun skulle jo stå i noen timer. I frykt for å måtte bidra for mye spratt eg opp fra sofaen og kutta opp litt purre og gulrot, sånn at eg liksom hadde gjort min del. Doc grisselerte og kokkelerte på kjøkkenet, kokte innmat og lagde klart tilbehør, mens eg og Tassen nærmest sloss om å gå i beina på han, siklende begge to. Lukta jo så godt!

Ser da innbydende ut dette?

Egentlig skulle eg brukt denne tida på en lang tur med Tassen, men da det nærma seg mat tok vi heller en kortere tur. Etterhvert sto maten klar, og vi kunne igjen spise til sømmene i joggebuksa knirka. Problemet nå var at eg måtte la maten sige før eg kunne gjøre noe mer, og her venter vi en overnattingsgjest – i fem måneder! Vi har et gjesterom å tømme og klargjøre, men eg kom ikke i gang før langt ut på ettermiddagen. Nå har eg omsider fått tømt det meste, men har mye igjen. Er heldigvis fortsatt litt tid før denne omstridte gjesten vår flytter inn, men vi er i rute!

Må ærlig si eg er litt spent på det hele. Går godt overens med søstra mi, men hvordan blir det å bo sammen i fem mnd? Sist vi bodde sammen krangla vi om hvem som skulle stjele godteri på kjøkkenet til mamma og pappa, og om hvem som var favoritten til foreldra våre, ja og at eg stort sett var en bortskjemt drittunge da. Og Doc har jo aldri bodd med henne før, så nå blir vi tre om alt. Vi får skaffe en sånn HER å ta det ut på om det blir for gale vel. Nå er det jo bare fem mnd da, har du trua?

Juletyver på ferde!


Annahvert år er vi på Vestlandet og feirer julaften med familien min, da er det pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Det er julebesøk flere dager med familie, så vi går opp i vekt hele gjengen. Her er det julestemning i hver krok, nisser, glitter og stas. De årene pinnekjøttet inntas på ville Vestlandet gidder vi ikke styre så fælt til jul her hjemme, for julestemningen kommer om man vil eller ei. Men vi lover, det tar vi virkelig igjen de årene vi feirer her i øst med svigers.

I år er feires altså jula med ribbe og rulle-R på Østlandet. Svigers kommer på middag, og vi skal gosse oss her med både mat og dessert, og kanskje til og med bli litt akevittig. Vi overpynter ikke, men har lurt frem det vi har av nisser, krystalltrær og juleduker. Prøvde meg på ei julestjerne også, men den nøys Doc ut av huset like fort som den kom inn. Men i år har vi funnet ut at vi ville ha en ny tradisjon, ja altså angående juletreet. Vi har vurdert å kjøpe, men det kommer ikke plasttre i hus her. Det må jo lukte jul, og ekte kjøpetre er grisedyrt.

Vi bestemte oss for å dra i skauen og høgge et tre selv, ja få den gode gamle «stjelt juletre følelsen» fra gamledager. Nei, vi er nok ikke så frekke at vi går på tjuvhogst, så Doc avtalte med en kamerat at vi kunne gå i skauen hans og «stjele» et tre. Toppers! I dag kjørte vi bort til denne skauen, ja Forden tok oss over et jorde og helt bort til skogkanten, og derfra gikk vi til fots.

God gammeldags granjakt!

Vi gikk og vi gikk, og til og med Tassen ble sliten. Men eg tror vi studerte hvert eneste tre som var i den skauen. Doc trakka rundt med saga og målte trær opp og ned med blikket, noen var spinkle, mens noen var mosegrodde. Det er jo skau, så de små trærne hadde ikke fått like mye næring som de store. På vår vandring klarte Doc å trakke gjennom isen, så han ble våt på beina, men sta som han er ga han neiggu ikke opp. Dette som vi så for oss skulle være en koselig ny tradisjon, begynte nå å bli slitsomt. Vi fortsatte vår jakt etter den perfekte gran.

Vi vandra mye utenfor stien, for vi bare visste at det måtte være minst ett perfekt tre der. Skogen var jo frodig. Da vi forvilla oss ut i den verste snøen, og den begynte å krype opp i skoene våre vurderte vi å se slaget tapt. Det var da vi så det, treet som nærmest lyste imot oss! Det skulle vi ha, koste hva det koste ville. Vi løp bort, og Doc var kjapp med saga. Det vi ikke tenkte på var at dette treet var nesten fire meter høyt. Det fikk gå, vi kappa det på midten og begynte å vandre mot bilen igjen. Det vil si, vi måtte først finne stien igjen så vi kunne ta brua over bekken, vi var våt nok på beina som det var.

Blir ikke mer sjarmerende enn dette!

Stien fant vi jo raskere enn forventa, og da Tassen skjønte at vi var på vei mot bilen løp han så eg holdt på å gå på ræv. Resten gikk veldig bra, treet fikk plass på planet på Forden, så vi kunne lett få det med hjem. Etter en kjapp ommøblering av stua kunne vi endelig få den gode gammaldagse julestemningen på fot! Nå er treet pynta, og det lukter gammaldags jul i hele huset. Kan det bli bedre? De som ikke gidder hogge selv, eller dra ut for å kjøpe, kan jo finne et sneddent lite tre HER.

 

 

Snap / Insta

Oppskrift på perfekt jul

Jøss, dette er faktisk mi siste arbeidsuke i år, eg har faktisk bare to arbeidsdager igjen, det gjorde virkelig dagen for meg! Men eg føler likevel ikke noe press og stress til jul, for hos oss trenger det ikke se ut som noe kataloghjem, her skal det være hjemmekoselig, og trivsel står høyt på lista. Vi har satt frem det vi har av julepynt, mangler bare et juletre og å dekke bordet til julaften. Julestjerna som vi kasta ut har daua, men beholder fortsatt fargen, så den ligger som en rød og grønn ball ute i vassen snø. Doc tok seg faktisk av støvtørk og sånt i dag.

Vårt julekort for noen år siden

Et sikkert tegn på at vi nærmer oss jul må være alle de snørrete nesene, de er over alt, og med mitt nedsatte immunforsvar prøver eg å unngå de verste. Selv har eg enda ikke blitt skikkelig forkjøla, bare lettere snufsete, så eg går stort sett rundt med tørkerull i lomma. Doc har vært nærmere en skikkelig forkjølelse enn meg da, og takk høyere makter for at han ikke har fått manneinfluensa! (Bank i bordet)

Ellers går nå dagene som vanlig her, ja sånn bortsett fra at Doc begynner å gå møkk lei alle julefilmene eg vil se, og all julemusikken eg fyller ørene våre med. Favorittjulefilm har vi spart litt på, tenker å se den til helga. Det er så klart «Hjelp det er juleferie», eller «National Lampoon’s Christmas Vacation» på engelsk. Uten den er det ikke jul. Og de tre julelåtene Doc godtar er Hey Ho, Juletragedien, og Fairytale of New York, så de går gjerne litt i loop. Og så min «hemmelige» ingrediens som til og med får Doc i julestemning, du finner det HER.

Saloon nissen sin det!

Vi er jo som sagt stort sett klare til jul. I helga skal vi på juletrestjeling, ja altså Doc har avtalt med en kamerat at vi får høgge et tre i skauen hans. Og i morgen skal eg hente en ny ladning Lerum julebrus på Meny på Kløfta. Har sagt det før og sier det igjen, de ansatte der er virkelig toppers, de fikser det meste. Der står det også ei handlekurv utenfor kassene, her kan du kjøpe noe og legge oppi til de som kanskje ikke har så mye å rutte med. Veldig fin gest altså.

Med dette sagt vil vi bare be dere roe ned bittelitt, ta dere tid til å slappe av. Ikke stress, men se menneskene rundt dere for mer enn «bare noen å kjøpe gaver til». Streber du etter å gjøre alt perfekt vil garantert noe bli mislykka. Prøv heller å tenke på hvordan du kan gjøre det hyggelig både for deg selv og de rundt deg, og kanskje til og med for de du ikke ser, de som kanskje sliter litt mer.

To blir til tre!!

Søskenkjærligheten har alltid vært tilstede…

Denne våren kommer til å bli rar. Flere av dere har sikkert sett søstra mi Monica før, hun har jo vært med på mye moro, og mer skal det tydeligvis bli. Hun lurte seg med i Charterfeber da hun overraska oss med smalahove, og hun var med på Norske Rednecks da hun konkurrerte i bilknusing på hagefesten her. Hun er sprø, morsom, tøff, og best av alt søstra mi!

Vi er god på å leve livet!

Nå har vi jo bodd 54 mil fra hverandre i over 10 år, og vi prøver jo å møtes så ofte som mulig. Men nå er heller spørsmålet om det kan bli for mye fremover, for hun har nemlig valgt en helt ny karrierevei, og skal bo hos oss i et halvt år! Hun flytter inn på gjesterommet her rett over nyttår. Det kan bli spennende, for det er jo ikke alltid vi er enige, og vi kan være ganske sta begge to.

Søstrene sisters

Nå skal det nevnes at hun har leid kjellerleiligheten til mamma og pappa i noen år, og de sier hun er den beste leieboeren de kunne hatt. Hun er medgjørlig, rolig og hjelpsom, altså ingen problem. Da stoler eg på muttern og fattern, og satser på at dette kommer til å gå helt fint. Tenker at den største utfordringen vil være hvem som får beste plassen i sofaen her, for vi har jo sjeselong, altså to personer kan strekke ut beina om gangen. Vurderer å kjøpe denne stolen til henne i innflytningsgave, haha! Hadde ikke hun kledd den da??

Og gullåret i ræva hennes ordna VIP billetter på Garth Brooks konsert!

Og ja, vi kommer helt klart til å holde dere oppdatert på både blogg, snap og insta. Og så kan det jo være det blir litt bedre kvalitet på bildene fremover, hun er en litt bedre fotograf enn Doc, for hun tok fotokurs for mange år siden!

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top