Låten vår, nybloggen, og veldedighetsfest!

Ja da har vi hatt «nybloggen» i snart en mnd, og det ser ut til å gå meget bra. Det fine med den er at det finnes ingen som begrenser hva eg kan endre på, så den kan gjøres veldig personlig. Vi har jo prøvd oss frem litt med forskjellige layouts og farger, og har kommet frem til en vi nå liker veldig godt. Nybloggen finner du på DOCOGDASK.NO 

Selv om vi nå har blogg på eget domene kommer vi ikke til å slette denne, vi beholder begge en god stund, for det kan jo være greit å ha en backup om noe skulle skje. Nå er det hovedsakelig på den nye på eget domene vi poster mest, naturlig nok, men vi har valgt å ikke flytte over alle innleggene. Vi har bare tatt med de mest leste, så om dere vil lese gammelt «rusk» om oss kan dere søke her på denne platformen.

Ellers kan vi meddele at 2019 ser virkelig ut til å bli året vårt! Vi har gitt ut egen låt, med en morsom tekst i en beat som passer bra på de fleste fester. Vi har gjort noen fantastisk artige TV opptak, noe vi egentlig har lyst å røpe mer om, men får ikke lov enda. Og vi har mer spennende på gang fremover! Vi setter forresten utrolig stor pris på alle streams og delinger av låten vår. Det var skikkelig kult å få tilbud om å lage sang, og om det skulle bli mange streams kan det være vi lager flere låter! Hør låten vår HER, og vår egen spilleliste til fest HER.

Vi vil også minne om hagefesten vår i sommer, det er fortsatt noen ledige billetter! Kanskje vi får til noen syke overraskelser i år!?! Om du vil bli med på en fullspekket langhelg med fire live band, hønebingo, salgsmartna, og mye mer moro, er det bare å løpe og kjøpe! All info om dette arrangementet finner du HER. Overskuddet vil i år som tidligere, gå til Superselma som jobber for å gi glede til kreftrammede barn under behandling. De har også utvidet så de kan gi glede til barn av kreftrammede foreldre. En sak vi virkelig brenner for altså. 

Skulle det være noe som helst dere lurer på er det bare å fyre løs med spørsmål, vi svarer så klart alle enten her eller i et spm&svar innlegg!

Nå røper vi…!

Dette blir kanskje tidenes korteste blogginnlegg, men det er bare fordi vi stolt kan fortelle dere om ett av våre mange prosjekter i år! Nå har det vært så mange forandringer på blogg.no i det siste, mer tungvint system å bruke, dårligere lister, feil i antall sidevisninger, begrensa muligheter på design, lavere inntekter på bloggreklame osv. Dette har vi sett oss leie av, og vi har fått hjelp av Andreas Kristiansen til å lage en helt ny blogg på vår egen uavhengige nettside. Ønsker du å følge oss videre kan du følge oss på vår fb side Doc og Dask hvor alle våre innlegg vil bli publisert, eller på snap redneckdask. Vår nye blogg er:

docogdask.no

Vi støtter gærn ungdom!

Er du som oss og av og til leverer noen kuponger hos Norsk Tipping i håp om de store millionene? Du drømmer kanskje om å betale ned litt gjeld og kunne leve litt friere? Vel, det finnes andre mennesker som drømmer om helt andre ting, om å kunne drive et lag eller en klubb hvor unge kan få boltre seg i den idretten eller sporten de trives aller best med.

Det eg vil frem til; har du valgt grasrotmottaker? Dette koster deg ikke ei eneste krone, pengene tas fra Norsk Tipping, men du står ved din fulle rett til å velge helt selv hvem som skal få de kronene akkurat du har levert kuponger for. Det berører ikke di lommebok på noe som helst måte, men det kan bety ALT for drømmen til barn og unge. 

Tenkte eg skulle fortelle litt om vår grasrotmottaker, for det er en skikkelig tøff gjeng. Siden vi er rednecks/bygdefolk, har vi valgt å støtte noen ungdommer som driver med motorsport. Det er tre brødre som virkelig gir alt, de er beintøffe, ja så tøffe at foreldrene blir stående med hjerte i halsen til tider. Mattis, Martin og Petter kjører nemlig crossykkel, og de er skikkelig dyktige. Gutta er 14, 16, og snart 18 år og kjører så ofte de har tid nettopp for å bli best, og det har de gjort siden de kunne gå. De kjører for Nordvang Motorsport. 

Hvorfor skal alle de store klubbene og foreningene alltid få mest? Det finnes mange småklubber rundt om i landet, som også gror frem talenter, og derfor er det nettopp så viktig å støtte disse. Nordvang Motorsport er en sånn klubb, en liten gjeng som satser alt for drømmen om å nå langt innen sporten de brenner for. Men dette er en sport som koster en del, og hvis du som oss ønsker at disse unge talentene skal få blomstre, kan du også legge de inn som grasrotmottaker på Norsk Tipping. Se bilde under for hvordan det helt enkelt kan gjøres.

Bilder er tatt av Janne Nordvang, ta gjerne en titt på hennes blogg HER

Vil du vite mer om disse gutta? Klikk på linkene under:

Nordvang Motorsport på Facebook

Nordvang Motorsport på Instagram

Dette er ikke et reklameinnlegg, bare et tips!

Follow my blog with Bloglovin

Beskjed på avveie

Vanligvis når vi damer sier noe til et mannfolk må vi gjerne si fra flere ganger. Sier vi noe en gang husker de det ikke, men sier vi noe flere ganger blir de gjerne sure. Hvilket kvinnfolk har ikke fått høre at de er masete? Og hvilke kvinnfolk har ikke fått slengt i seg «det har ikke eg fått beskjed om»? Skal noe huskes ved første beskjed må man gjerne stille opp naken, med ei rykende fersk Jack rett fra Systembolaget, når man sier fra. Eller har noen klart å finne en annen balanse som funker?

 

Når det gjelder motsatt er det ofte andre utfordringer, i alle fall her i huset. Altså når Doc har planer om noe er det ikke alltid eg får vite om det med en gang. Det har forekomt noen ganger at han gjerne ringer meg på jobb fredag for å spørre hvor kjapt eg kan være klar etter jobb. ”Klar? Til hva?” Tenker jo eg da og spør. Da får eg gjerne et halvsurt svar om hva vi skal og at han mener han har sagt fra for lenge siden.

Heldigvis er Doc oppegående nok til å innrømme at han kanskje ikke har sagt fra likevel, at han kanskje bare har tenkt å si fra, for det er noe som faktisk hender av og til. Da legger han seg flat og beklager det, mens han forteller hva vi faktisk skal. Joda, eg kan fint være spontan, det er noe man blir vant til når man er gift med en som Doc. Spenning i hverdagen kalles dette, og har blitt helt vanlig. Det er jo ikke som om vi plutselig skal til månen heller, det gjelder som oftest campingtur eller fest, noe som sjelden er feil.

Ellers har eg funnet meg en metode for å oppdatere meg selv på planene til Doc, og dette er nesten like sikkert som almanakken. Han har jo, som mange andre, kompiser. Det er sjelden det går en dag i mellom samtalene han har med sine kamerater, og han forteller jo gladelig alle planene til de. Og ja han har innrømmet flere ganger at han mente å si fra til meg, men har da sagt det til kameratene i stedet. Disse kameratene vet nok like mye om livet vårt som vi gjør, så hvis eg skulle lure på hva vi skal i helga kan eg helt enkelt ta en tlf til Rype eller Jonny. At Rype og Anne, eller Jonny og Nina vet like mye, eller kanskje mer enn meg, om livet vårt er egentlig helt ok. Dette er jo praktisk talt familie likevel, herlige mennesker.

Er det flere som har det på denne måten, at gubben glemmer å si fra, eller at han sier det til noen andre? Her er dette i alle fall helt normalt med beskjeder på avveie.

Follow my blog with Bloglovin

2019 = nye prosjekter for Doc&Dask!

Da var vi tilbake på Ahus, men nå med litt bedre humør enn sist. Har med matpakke, saft og iPad, og er ikke tom for snus sånn som sist! I dag var eg faktisk litt tidlig ute, altså ei stund før laben åpna, men det var alt folksomt der. Trakk kølapp ca 10 min før åpning, og var da nr 13 i køen bare til skranken for registrering, og der fikk eg ny lapp. Folk er ivrige i dag ja. 

Med blodprøver unnagjort hadde eg litt tid før infusjon, så da satte eg meg på en benk og spiste ei skive fra nistepakken min. Ja man lærer å ta forhåndsregler når man har venta i så mye på sykehuset. Mens eg da satt her og spiste begynte eg å glede meg til å ta fatt på dette året. 

Selv om 2019 fikk en brå start, ser det nå ut til å løsne. I år er det så utrolig mye kult som skjer, og vi gleder oss vilt til å kunne røpe det! Nå er det ikke så lenge før den første hemmeligheten kan deles, og det tror vi blir skikkelig bra. Vi kan ikke si annet enn at vi gleder oss! Og like etter dette står neste hemmelighet for tur, det blir også helt konge. I tillegg er det flere skikkelig morsomme og spennende ting på gang fremover, så det ser ut som om 2019 ligger an til å bli vårt år! 

Nå sitter eg da her og får medisin intravenøst, det eneste eg overhode ikke liker er veneflon, men den er likevel bedre enn å måtte ta 6 tabletter daglig som eg knapt tåler. Sånn bortsett fra at eg har blitt skikkelig pingle og holdt på å svime av da veneflonen ble satt, går dette greit. Denne medisinen starta eg på like før jul, og den har alt begynt å gjøre jobben sin. Det er en fryd når kroppen begynner å fungere bedre og bedre. Nå er det jo ikke optimalt enda, men det går fortere enn forventet. Nå begynner vi å bli klare for et actionfylt år!

Follow my blog with Bloglovin

Godt Nytt Uflaksår!

Godt nyttår? Nei det er slettes ikke sikkert folk har et godt nyttår! Vel nå skal ikke vi male fanden på veggene her, men vi har kommet inn i en trend hvor nye år gjerne ikke starter som planlagt. Vi har dette med å være uheldige på denne tida av året, og det positive er at når januar er over går ting gjerne andre veien.

Januar 2016 ble forrige hunden vår Gizmo veldig syk, og det endte med at vi måtte avlive han februar samme året. Nå kan jo ikke dette regnes som et uhell da Gizmo hadde voksende hjerte og vi visste det kom til å skje, men det var ikke akkurat noe trivelig av den grunn. Tenker fortsatt på Gizmo av og til, han var med på mye, og bar stolt halen høyt til siste åndedrag. 

2017 starta med at dusjen røk her. Vi hadde dusjkabinett hvor blandebatteriet ikke lenger klarte å gi nok varmtvann, og det hjalp ikke å rense dette. Når da ikke noe var åpent måtte vi ty til midlertidige nødløsninger. Doc fant et annet batteri i kjelleren, vi bora hull i kabinettet til slanger, og fikk da montert dette. Så ikke bra ut, men det funka helt til vi kjøpte nytt høsten samme året.

Neste årsskifte skulle by på noe større uhell. Vi skulle feire nyttårsaften 2017 på Vestlandet, og på vei bort røk en bærearm så vi nesten for rett i tunnelveggen. Bilen ble da stående ei stund på verksted i Aurland, og vi måtte bruke de første feriedagene i 2018 på å vente på en kjørbar Jeep igjen. Det kan du lese mer om HER.

I år har det ikke vært så ekstremt store uhell enda. Det var den ungdomsgjengen som havna over oss nyttårshelga da, pissa på bilen vår og kasta søppel på både vår og flere biler. Hadde visst gått ut over mange. Og ellers bråk og hærverk i leilighetene sånn at vi ikke fikk sove i hele tatt. Da vi kom hjem gikk strømmen så klart, og vi hadde ikke mye ved. Nå var jo døgnet snudd så pass at eg i tillegg klarte å forsove meg skikkelig til jobb i dag også, men det redda eg greit fordi eg er delvis sykemeldt ut denne uka.

Da satser vi på at dette var årets uflaks sånn at det nå går oppover her!

Follow my blog with Bloglovin

Tar ferie fra jula!

Veien videre hjem i går gikk veldig fint, sånn bortsett fra noen sånne sekstikjørere som ligger i 60 uansett om det er 50 eller 80 sone. Og de som bremser helt ned hver gang de møter bil, selv på firefeltsvei. Er sånne som skaper farlige situasjoner. Vi merka heller ikke noe til de glatte veiene som radioen masa om hele tida, men nå var kanskje ikke Øvre Romerike det verste område. 

Eneste julebilde vi fikk tatt med Tassen!

Det var forresten godt å komme hjem til sofaen etter åtte timer på veien, det var nok Tassen også enig i. Han ble spinnvill da vi slapp han ut av bilen, og løp rett inn. Hjemme er det lov å være i sofaen, og her er jo alle lekene hans. Det var vel egentlig rett i matskåla da, for han spiser ikke så mye på tur og var nok sulten da vi kom hjem.

Vi fant omsider plass til de «nye» stolene også, ja vi fikk noen svarte skinnstoler av muttern og fattern, så nå blir det litt greiere plass til gjester i stua. De passa jo veldig godt inn da det meste går i svart, grått og hvitt hos oss. Aldri feil å arve møbler, det meste hos oss er jo gjenbruk likevel. Hvorfor gidde å kjøpe nytt når det står så mye pent brukt rundtom? Ellers ble vi liggende på sofaen og se film, The Meg, en brukbar haifilm. 

Nå er det noen timer på jobben igjen, for eg ville bruke de siste feriedagene før jul heller. Det var faktisk helt innafor å reise på jobb, trengte litt «fri» fra jula nå. Litt jobb i dag og i morgen, så er det jo likevel fri helt til neste år. Det høres så fint ut, men nå er det jo bare ei langhelg da. Hva Doc driver med i dag har eg ikke peiling på, det kan jo være så mangt. Men han snakka om å mate noen fugler…

Håper uansett at dere alle har ei strålende flott romjul, og kjør forsiktig hvor enn du skal, i dag er det glatt på veiene. 

Bare 108 mil…

Da er vi altså på vei hjem igjen fra ville vesten, og det har vært noen fantastisk fine dager med familien og venner. Enorme mengder mat har vi dytta i nebbet, så joggebuksene er flittig brukt. Vi er takknemlig for de kreative, fine og morsomme gavene vi fikk, det kommer til nytte alt sammen. 

Vi fikk hver vår dialektkopp. En fikk fra Radøy, så når noen kaller meg bergenser kan eg vise koppen min og vise alle ordene en bergenser aldri hadde forstått. Doc fikk med ord fra Odalen, der sleit eg med å skjønne en del. Ellers fikk vi kjøkkenklut, sjokolade og en liten dram fra nissen, en genial høyttaler med «levende» LED lys til vogna, og til og med Michelin-stjerner til saloon. Den har kællen til Monica laga selv, en Michelingubbe med lys, og perla stjerner. Helt fantastisk! I tillegg har vi fått noen flotte julekort. 

Ellers er vi nå på vei hjem, noe som ikke er gjort i en håndvending akkurat. Det er ganske nøyaktig 54 mil fra huset til muttern og fattern på Radøy og hjem til huset vårt på Kløfta, så denne jula legger vi til sammen 108 mil bak oss. Ja det er langt, men verdt det. Muttern har fora oss med smultringer, delfiakake, godteri, frukt og capri-sonne å ha på veien. Vi lider ikke noe nød akkurat. 

Tassen ligger baki buret og pørker og sover, han elsker å kjøre bil og er null problem å ha med. Nå har vi passert Lærdalstunnelen og begynner å bli rastløse, men er snart i Hemsedal hvor vi skal dytte enda mer feit mat i nebbet. Det blir nok godt å komme hjem i kveld, selv om man gjerne kunne hatt noen dager til på hotell Blommedal på Radøy.

Follow my blog with Bloglovin

Luke 24! God jul!

24.desember skulle altså Dask ha blitt god husmor!

Dagen i dag starta med at søstera mi og gubben tok med Doc og Tassen på tur i skauen, sånn at eg fikk slappe av litt. Denne husmorkalenderen min skulle jo hjelpe meg å bli god husmor til jul, så eg kunne hjelpe foreldrene mine litt til jul. Nå har eg da altså bidratt litt, men om det har hjulpet spørs jo litt da.

Først støvsugde eg huset, det gikk jo bra det. Verre var det da eg skulle hjelpe på kjøkkenet. Siden det er koldtbord i morgen skulle eg koke egg til kabaret, og følge med potetene til potetsalaten. De fleste har nok fått med seg hva som skjer når eg multitasker på kjøkkenet, ting blir ikke som forventet. Eggene ble ikke helt hardkokte, og potetene ble så klart litt overkokte. Heldigvis var jo muttern her, og hun klarte jaggu å redde inn igjen dette, så det blir både kabaret og potetsalat til i morgen.

Noe ekstremt god husmor klarte eg nok ikke å bli, men eg fortsetter nok å prøve. Ellers har vi fått på oss julestasen, og fått tatt et nydelig julebilde. Huset er fylt med med en deilig lukt av pinnekjøtt, og roen begynner så smått å senke seg også her. Vi vil derfor ønske alle en riktig god jul! Beste ønsker fra Doc og Dask!

Follow my blog with Bloglovin