DETTE VAR PINLIG!!!

Sykehusbesøket i går gjorde underverker, og medisinen er godt infiltrert alt, så i dag var eg tilbake på jobb. Formiddagen gikk sin vante gang uten ekstra strabaser, mulig kaffe og vann skal ha takken for det. Men etter lunsj merka eg motstand. Siden eg sjelden spiser frokost nettopp fordi eg blir dårlig av det, tenkte eg ikke over at eg fortsatt får vondt etter måltider, så resten av arbeidsdagen ble heller rolig.

Da eg endelig traff sofaen med et godt knirk både i kropp og sofa, var lykken stor, nå skulle eg ikke gjøre mer i dag! Trodde eg… Kom på at eg hadde time hos fysioterapeut, og begynte å grue meg skikkelig. Med en mage i ulage, og bøy og tøy i kne og hofte var det ikke godt å vite hva som kunne skje.

Panikken brer seg av krefter som står over over min makt…

Skjelven i kroppen begynte eg å gjøre meg klar, tenkte det fikk bære eller briste. Gølva en sånn HER, gjorde de merkeligste øvelser etter beste evne i håp om å få ut litt vind før eg skulle kjøre, og gikk til og med tur med Tassen uten hell. Men nå måtte eg kjøre!

I det eg parkerte begynte det å romstere litt i magen, men eg måtte bare løpe inn. Der var det som ventet mange forskjellige øvelser eg skulle lære meg, og takk høyere makter for at man ikke kjenner annet enn egen ånde i disse munnbinda, for tror du ikke det lurte seg ut en liten smyger? Virka ikke som hun merka det, og siden det ikke lukta fis fortsatte eg, og lata som ingen ting. Men enn om det bare stoppa her…

Noen som ser at eg kniper som et uvær?

Etterpå måtte eg innom Biltema, og da kom trangen igjen. Eg kneip så det må ha sett ut som eg var enda dårligere til beins enn hva eg faktisk er, og dette gikk utrolig nok helt fint. Videre inne på matbutikken var magen i gang igjen, men også her klarte eg å holde igjen.

Flira litt for meg selv før eg kjørte hjem, enda så flau eg var…

Da eg kom ut til bilen klarte eg å gli på isen, men eg var så opptatt av å ikke miste bilnøkler og pose at eg glemte egen kropp, og det kom en god braker! Etter å lynraskt ha sondert terrenget fikk eg til min pinlighet se at eg overhode ikke var aleine der. Da var det bare å loffe forsiktig inn i bilen og kjøre pent derifra, og rett hjem vel vitende at eg ikke er aleine…

Spm&svar Januar 21!

Holder dere med Trump eller Biden?

Vi er veldig glade for at Biden vant valget, og vi gleder oss veldig til onsdag. Det kan fort bli tidenes TV øyeblikk å se Trump forlate det hvite hus!

Blir det mere hagefest?

Nå er det planlagt et 50 årslag for inviterte, men det spørs jo veldig på denne pandemien da. Ellers har vi ikke planlagt noe mer, så vi får bare se hva fremtiden bringer.

Her fra hagefest 2019. Klart vi savner dette, men vi må se an pandemi og helse.

Du nevnte du hadde fått av deg «julekiloene» igjen alt, har du noen tips?

Tja, det beste, men tyngste, er å kutte ned på snacks, ikke spise deg stup mett, og øke mosjonen. Om du vil ta en liten snarvei med kickstart er ikke denne HER så dyr, men da gjelder det å ikke kaste innpå godteri når man er ferdig.

Hvorfor vil dere ikke ha barn?

Av samme grunn som at vi ikke kjører Tesla, har bare ikke lyst på det. Man trenger ikke ha noe grunn, ikke alle vil ha barn, og da er det bare tull å skaffe seg barn. Doc har ei voksen datter, hun er mer enn god nok for oss.

Har dere hatt sex?

Nei, vi har bare vært gift i snart seks år for moro skyld.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi ble sammen i 2014 da vi plutselig våkna sammen en søndag og det sto på fb at vi var forlova. Da var det bare å fortsette, for alt som står på fb er jo sant. Dette funka så bra at vi gifta oss i 2015, hadde et skikkelig stilfullt westernbryllup i hagen, og bryllupsreise i USA.

Fra bryllupet vårt i 2015, savner den dagen der ja!

Har du hvite ankelsokker?

Mye rart man spør om, men nei, tror faktisk ikke eg har det, umulig å gå med ankelsokker i boots. Har du?

Hvilke hobbyer har dere? Hva gjør dere på hverdager etter jobb?

Om sommeren er vi mye ute og fisker, om vinteren feller vi trær og hogger ved. Ellers er Doc kreativ og lager mye kul pynt av gjenbruk, mens eg har drevet litt med geriljabroderi. Og så blir det jo litt TV titting.

Liker dere å gå på ski? Herlig ute nå, så lenge man slipper ta T-bane til nærmeste skiløype.

Vi er så heldige å ha skiløype tre meter fra innkjøringa her, men vi har enda ikke testa den. Eg er lite begeistra for det, har ikke ski engang.

Hvor gammel er Tassen? Ser dere på programmet Valpeskolen?

Tassen ble fem år i høst. Vi har ikke fått med oss at den har starta enda, hvilken kanal går den på?

Se på han da, er jo hvitt gull!

Hva heter hunden deres? Og hvilken rase er han?

Kjært barn har mange navn sies det, og han reagerer stort sett på Tassen, men på papiret heter han Quality Dude. Ellers kaller vi han gjerne tjukken, koseklump, kjeltringen, reven, trollunge, fante, osv. Tassen er en Mittelspitz, altså mellomste av de fem tyske spitz’ene, det er faktisk samme rase som Pomeranian, Kleinspitz, Grosspitz og Keeshond, er bare størrelsen som skiller de.

Hvordan går det med helsa deres?

Joda, det humper og går, litt som i heisbransjen, opp og ned. Doc er ofte sliten, og eg har kronisk magetrøbbel, men vi er begge i full jobb da.

Hvordan fant dere hverandre?

Det var vel egentlig han Jack Daniels som fant oss, så det var ikke noe Amors piler her. Vi ble kjent med hverandre da vi spilte inn første sesong av en TV serie i 2013, men ble ikke sammen før i 2014 fordi vi egentlig ikke tålte trynet på hverandre.

Kjøpte feil kupong, det ble gevinst!!

Er litt deilig å ta helg selv om vi er møkk lei av å bare sitte hjemme, for nå begynner dette viruset å dra det litt vel langt. Hadde du trodd det for er år siden da vi hørte de første ryktene om corona, at vi skulle ha en felles asosial dugnad sammen? Ikke vi heller, men her er vi, i sofaen nok en fredag med potetgull i fanget.

Men over til det eg skulle skrive i dag, noe eg har helt glemt å fortelle dere! Doc spiller Lotto ukentlig, også Vikinglotto, og innimellom disse andre TV-trekningene. Eg spiller mer sporadisk, når eg føler det er bortkasta penger gir eg meg, og da kan det gå flere måneder uten. Så blir eg plutselig frista igjen, av de svære summene som hadde løst alle våre mikroskopiske bagateller.

Den følelsen når man vinner noe!

Onsdag var en sånn dag, eg så noen forvirrende høye tall som blinka imot meg på ei nettside. Nå var det på tide å prøve lykken igjen, så eg logga inn på tipping-appen i god tro på både nedbetalt hus, ferie og til og med råd til de ti dagene i karantene etter ferien. Nå skulle det bli store summer her!

Kjøpte kupong og huka av for joker, betalte i beste mening, og sjekka «mine spill» for å se at alt var i orden. Men hva ser eg der? Trekning lørdag? Eg hadde kjøpt feil! Det fikk bare være, eg gikk på ny inn for å kjøpe kupong til Vikinglottoen. Da eg skulle forsikre meg at alt var riktig hadde eg glemt å huke av joker, men klart å spille en femukerskupong! Det fikk beiste eller bære, nå gadd eg ikke mer styr, og tenkte stille for meg selv, at med så mye jobb for en skarve kupong måtte det jo bare gå veien.

Fire uker til å vinne på, pluss morgendagen!

Jaggu! Tror du ikke det tikka inn en SMS utpå kvelden hvor det sto eg hadde vunnet? Det var hell i uhell! Og da eg klikka inn på SMS’en lyste det imot meg, 60 kr! Jepp, gevinst er gevinst, det er da tre kvart snusboks om ikke annet. Så får vi håpe de fire neste ukene bærer mer frukter, eller eventuelt morgendagens Lotto med joker henter hjem millionene.

Det verste er unnagjort!

I fare for å høres ironisk ut siden vi nettopp har hatt lang ferie; endelig helg! De helgene man gler seg mest til er gjerne de første etter feriene, nettopp fordi det er passe tungt å begynne igjen å jobbe. Og denne uka har vært heftig.

Ene dagen begynte eg plutselig å blø kraftig neseblod, og neste dag var det like før noe gikk i buksa når første, andre og tredje dass var opptatt, og tredje dag fikk eg flis i ræva av en pall eg satt på! At eg aldri lærer…

Noen ekstra pauser er vel innafor første arbeidsuka?

Tror eg har vært innom alle symptomer på crohns og hjertearytmi denne uka, men saken hadde vel ikke blitt noe bedre av å sitte å gnu enda mer i denne sofaen. Nei, takke seg til at man har en jobb å gå til, ikke alle har det nå.

Ikke bare har eg holdt ut på jobben, eg har til og med klart målet på skrittelleren nesten hver dag, og klart å få av julekiloene alt! Det hadde eg ikke trodd, men så har eg faktisk klart å stort sett holde meg unna snop.

Doc har fått unna klesvasken etter ferien, dermed har vi reint undertøy også, det er ikke verst. Mange rutiner som skal på plass vettu, og da gjelder det å kaste seg i det og fordele oppgavene. Det vil si, Doc har stått for det meste hemme, men eg lagde fajitas til middag i dag da.

Takk Tassen, tusen takk…

Ellers har eg tatt meg et velfortjent glass med vin nå, for eg måtte vaske en dørkarm i sta. Tassen har også tidvis en merkelig mageaktivitet, og det som hang bak og skulle skylles bort i dusjen glapp taket på pelsen da dyret rakk å riste seg. Vel vel, dere får ha en forrykende helg hvor enn dere er i verden, og unn dere noe godt, det har vi alle fortjent så gode som vi er på dugnad!

Våre planer i 2021!

Nå begynner hverdag og rutiner å gå seg litt til her på Lundsletta. Vi bruker disse HER enda, men foruten pandemien har vi det etter forholdene ganske så bra. Men vi har fått en del spørsmål om blant annet nyttårsforsett nå da, siden vi ikke har skrevet noe om dette enda. Da er det vel på sin plass å fortelle litt om våre forsetter, planer og ønsker for året.

Nyttårsforsett

Mens eg aldri har hatt noen form for nyttårsforsett fordi de likevel blir brutt innen få dager, har Doc ett som faktisk bekymrer meg litt. Hvert år har han det samme, hvilket skremmer meg da det tyder på at dette må ha blitt brutt, nemlig å slutte å spise gul snø. La oss bare håpe han tror det er øl.

Flere som savner dette? Skjåk 2019.

Ønsker

Man kan ønske så mangt, men skal vi være realistiske må det være at vaksina virker og flest mulig tar den så kulturlivet kan åpne igjen. Vi savner ikke bare å klemme familie og venner, men også en god fest. Høres muligens snodig ut, men vi savner å drikke oss i null med masse venner og fremmede til live countrymusikk.

Mål

I fjor skulle vi bytte kledning på garasjen og male den. Det ble utsatt, og utsatt, og utsatt, og plutselig var det for kaldt, så dette MÅ vi fikse til våren. Og så har vi lenge hatt planer om å pusse opp bad og stue. Dusjkabinettet på badet er muligens pent å se på, men mer skranglete dusjkabinett skal man leite lenge etter. Ikke kjøp dusjkabinett på Jula. I stua er det egentlig bare taket som må fikses, men eg har noen tanker om litt mer. Kommer til å lufte det for Doc en lørdagskveld han er i sprudlende humør, så får eg nok viljen min.

 

Er klart vi savner en tur, det må vi prøve å få til!

Planer

Om det lar seg gjøre uten videre karantene og smittefare må vi få tatt oss en utenlandstur i år. Men om det blir Granka eller Texas avhenger av hvor mye som går med til oppussing, og hvordan tilstandene er over dammen utover.

Tilbake til strabaser igjen!

Selv om det kom like brått på som julekvelden på kjerringa, må eg innrømme at det faktisk var tilnærma godt å starte hverdag og trauste rutiner igjen. I full panikk slo eg av alarmen da den ringte i dag tidlig, for den lyden hadde eg tydeligvis klart å venne meg av. Heldigvis har eg 35 års erfaring med meg selv, og hadde derfor satt på flere alarmer.

Joda, eg klarte å mote meg opp til å lette på dyna, sjokket kom ikke før eg satte føttene på gulvet. Kunne kjenne det kalde gulvet helt opp til trusekanten, så den vonde hofta ble enda litt stivere. Nakken var også stiv, men det kommer nok av at eg sovna mens eg spilte Candy Crush i går. Surra rundt meg morgenkåpa og løp ut for å starte Forden. Steike så kaldt da, og joda, på termometeret sto det -12.

Bilen sto og gikk mens eg gikk på dass, og den rakk å tine og bli varm, for dette sovehjerte slokna helt på ramma. Bråvåkna noen minutter etter og fikk på meg arbeidstøy, dytta nedpå Sanasol og medisiner, og dro over perlerekka med en god dose colgate. Så kunne eg kjøre på jobb, litt forsinka. Starter bra dette.

En pause på en pall

Det eneste eg rakk gjøre før første kaffekopp på jobb, var å stemple inn. Deretter gikk det trått i åtte timer forutenom i lunsjen, den gikk fort som vanlig.

Middagsplanen i dag var rester fra i går, som forøvrig var den lapskausen vi egentlig skulle ha 1. nyttårsdag på hytta, men glemte hjemme. Det vil si, vi hadde glemt pinnekjøttet som skulle oppi, og derfor hadde vi dette i går.

På dette tidspunkt, like før lunsj, var eg så møkk lei julemat at eg ikke orka mer lapskaus med pinnekjøtt, så eg hadde et forslag til doc. Eg sendte han handlelista og bad pent om han kunne handle, så kunne eg kjøpe sushi med hjem. Vi har nok aldri vært med enig enn da svaret hans tikka inn, og sushi ble det.

Alt i alt så er det nok ikke så verst å være tilbake på jobben, kaffeautomaten ønsker meg god morgen, kolleger samarbeider, prater og ler, og ikke minst, eg får litt etterlengta mosjon og rutiner igjen.

Doc’s nostalgiske barnerumpe!

Nei, nå var det søndag gitt, og den første i år. Det kan ikke bety annet enn at eg må på jobb i morgen, og det er kanskje greit nå. Blitt litt mye stillesittende overspising i ferien, så det å jobbe litt igjen har eg kanskje ikke så vondt av. Denne søndagen skulle vi derfor gjøre noe morsomt, Doc hadde planene klare.

Klar for filmaften!
Var før i tida det var kvalitet!

Doc har lenge snakka om hvor stas det var at faren hadde 8 mm kamera da Doc og broren var små, og at det hadde vært artig å se igjen disse filmene. Så nå syntes vi begge det var på tide. Mens Doc og Tassen reiste til Ulleren (ved Skarnes ja, ikke i Oslo) til sine foreldre for å hente både filmer og fremviser, tok eg huset og rydda bort jula så lenge. Da hadde vi hele ettermiddagen og kvelden klar til en nostalgisk filmaften.

Lys i luggen som Emil!
Her var nok Doc helt uskyldig!

Må si det er virkelig moro å se så mye av Doc sin barndom, helt fra han kom fra sykehuset. Selv uten lyd kommer det frem at han har vært en ramp hele livet, for det lure smilet kan han ikke skjule. Tenker at broren til Doc må ha ekstremt god tålmodighet, for Doc var nok litt i overkant plagsom til tider.

Du ser det lure smilet, klar for rampestreker!

Nå har vi hatt en liten pause i filmtittinga, så eg fikk fått på dass og blogga litt, og Doc fikk poppa popkorn til litt mer film. Er ganske så mye å gå gjennom her, faktisk en stappfull Maarudkartong (Mhm chipsen Maarud, svigermor har jobba der) med filmruller. Både korte og lange, og fra alt mulig rart egentlig.

Hermer etter storebror

Skulle du selv ha noen gamle hjemmefilmer liggende, ta de frem, popp popkorn, og inviter familien på filmkveld. Dette var moro!

Borte bra, egen do best!

Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.

For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.

Takk for denne gang «Fjellro»

På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.

Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.

Borte bra, hjemme best

Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!

Ikke sur lenger!

Dagen i dag har gått mye bedre enn dagen i går, for i dag har eg ikke vært sur! Ikke det at eg har vært opplagt, for det er eg virkelig ikke, men eg skjønte jo fort at det ikke var alle andre som var problemet i går. Når man begynner å mislike folk er det som oftest en selv som er problemet. Eg var også litt mer forberedt og innstilt på å møte folk i dag enn eg var i går.

Skal nevnes at eg sleit litt på formiddagen i dag, men det var bare gode gamle crohnsmagen min som dreiv å klikka. Eg skulle hatt medisin sist uke, men siden eg var i karantene ble det naturligvis utsatt til neste uke, og ja, eg gleder meg til å få den boosten i armen! Ellers gikk det meste greit, og eg var fortsatt i godt humør da eg stempla ut.

Hadde bare så sjukt lyst til å klø meg på nesa her!

Meldte Doc at eg skulle kjøre hjem, og spurte samtidig om han hadde noe mat klar til meg. Nei, men et mer tydelig hint til take away har han vel aldri sendt. Mens eg stakk innom Fuji Sushi på Jessheim for å sikre oss en riktig så god middag, tok eg selvsagt på meg munnbindet. Eneste utfordringen her var at det hadde rota seg et hår inn i munnbindet. Har du hatt et hår som kiler deg på nesa i 15 min uten at det er en dritt du kan gjøre med det? For man skal jo ikke drive å plukke på munnbindet må vite.

Du kan tro det var en sann nytelse å sette meg i bilen, for så å røske både munnbind og hår av nebbet! Da eg kjørte hjem fikk eg virkelig kjenne på glatten, eg sto og venta på tur i rundkjøringa, og så fort det var ei lita luke skulle eg snike meg i mellom. Det gikk ikke som helt planlagt, for eg sto nemlig på stedet hvil. Litt pinlig berørt måtte eg sette på 4WD for å i hele tatt klare å løyse ut, men turen videre hjem gikk bedre.

Men! Vi har nesten glemt å lage adventskalender til bloggen i år! Eg har fått et par tilbakemeldinger oppigjennom årene om at eg kunne ha vært litt mer feminin, ja tro det eller ei, og noen mener at Doc hadde satt pris på om eg ble litt feminin. Derfor har eg i år tenkt å gjøre én skjønnhetsgreie hver dag frem til jul! Nei det er ikke noe man kan vinne eller få her, men det kan jo bli litt tidig, og så kan eg dele tips og gjerne noen linker til produktene eg bruker om det er interessant?   

Det kan jo bli litt spennende å se hva eg får til, om eg får si det selv! Siden vi nesten glemte dette starter vi i morgen, så får dagens luke bare være denne infoen om hva som kommer.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Savner nesten karantenen nå…

Så var endelig denne karantenen over! Det vil si, siden testen viste negativ sist uke, og at eg nå er symptomfri foruten et forsvinnende forkjølelsessår, er eg fri. Det skulle bli en sann fryd å se mennesker igjen! Joda vi hadde besøk av forloverne våre i går, vi satt med god avstand rundt bålet i hagen, og kosa oss med kakao og pølser i beste smittevernsånd.

Dagen i dag starta helt greit, bortsett fra at eg ikke hadde tenkt på å starte Forden litt før eg skulle kjøre. Den var naturligvis frossen utvendig og fryseboks innvendig, men eg hadde godt med både klær og tålmodighet. Omsider fremme på jobb ble eg møtt av de hyggelige morgenfriske kollegene mine, og en av de hadde til og med kjøpt snacks til hele gjengen fordi han snart tar sin oppsparte ferie. Alt bra så langt.

Dette blikket burde vel være nok til å holde avstand? Og teksten på jakken sier sitt.

Joda dette gikk så greit at eg drista meg til en tur innom senteret på vei hjem. Måtte innom apoteket siden eg gikk tom for Somac i karantenen. Kjente fort at tålmodigheten var i ferd med å ebbe ut av frynsete bilister som hadde det alt annet enn travelt, men da eg til slutt entra apoteket var det så folketomt at eg kom til med en gang. Eg fortsatte dermed inn på en annen butikk for å kjøpe meg noen billige produkter til forfengeligheten min, blant annet denne ansiktsmaska HER som nå er på tilbud.

Her gikk det trått. Noen gikk sakte, mens andre gikk rett på meg. En hadde tatt ordet «munnbind» bokstavlig og hadde det bare over munn så nesa fikk logre i fri luft. Det var nok ikke så mange, men de som tok lite hensyn ble lagt mest merke til. Eg fikk kjøpt det eg skulle ha, og tusla videre mot matbutikken. Her var folk mer nøye, men likevel en del som dreit i både antibac og avstand.

Ikke engang denne hjalp i dag.

Eg ble mer og mer irritert, og det siste lille eg hadde av tålmodighet var nå på hell da eg stilte meg i kassakø. Var ikke lange køen, men den sto uansett helt stille fordi de dreiv med alt annet enn betaling fremfor meg. Så da en annen kasse åpna var eg lynende rask bort, smilte pent uten å tenke over at smilet var godt skjult bak et munnbind, og begynte å legge varene på. Etter en meget hyggelig, men vel så kort samtale med kassadama kunne eg sette meg i bilen med litt bedre humør.

Også her skulle det vise seg å være frynsete sjåfører med vansker for å beherske både kryss og rundkjøringer, og nå ble tålmodigheten min til temperament. Det kom gloser eg selv ikke visste eg hadde, mens eg satt i Forden og nærmest savna karantenen. Da eg endelig kom hjem hadde Doc lagd en nydelig pizza, men da eg satte tenna i den satte eg like greit tenna kraftig i tunga, og hele middagen smakte bare blod. Ok, det siste var min egen feil, men nå liker eg Tassen mye mer enn mennesker, inkludert meg selv!

(Sånn avslutningsvis så var kanskje folk litt flinkere enn eg har fremstilt de her, og eg kan ha lagt litt vel mye vekt på de få som ga blaffen)

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top