Advent!! Luke 13!

13.desember ble det julegaveshopping!

Nå er det noen år siden sist eg gadd å tråle alle kjøpesentrene i mils omkrets for å skaffe julegaver til halve verden. Etter eg flytta østover har eg hatt en grei deal med muttern, for å slippe å dra med masse pakker på fly eller i bil (og for å få pakkene til rett juletre de åra eg har feira på Østlandet) har eg tidligere overført en sum til henne sånn at hun har stått for shoppingen.

Nå i gå som i fjor blir det bare julegaver til barna, og noen av de har eg sagt eg kan fikse selv i år. Dette betyr ikke at eg kommer til å sette mine bein inn på et stressa og overfylt shoppingsenter, nei eg har en mye smartere plan. Eg har nemlig vært så langt som helt opp i overetasjen her og bestilt noe hos Doc’s Trykk, hva det er kan eg jo ikke røpe her selvsagt. Men skulle du også mangle noen julegaver, kan du være lynrask å bestille noe HER, så kan du selv hente varen for å være sikker på å få den før jul!

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 8!

8.desember ble det en start på årets julevask!

Ja nå som det endelig ble lørdag og fri fra jobben var det på tide å gjøre noe i hjemmet. Doc var nok litt utålmodig, for da eg skulle til å vaske badet hadde han alt gjort det. Helt greit for min del, tenkte eg mens eg gikk opp for å henge opp litt klær. Nå ble ikke hele julevasken tatt i dag da, men den ukentlige husvasken ble i det minste tatt. Og siden vi skulle ha pinnekjøtt til middag stakk Doc og Tassen på butikken for å kjøpe kålrot og diverse, mens pinnekjøtttet lå i vann. 

Da var det jo ypperlig for meg å få gjort litt mer her hjemme. Etter litt kjapp støvtørking (ja, med spylervæske så klart) kunne eg dra over gulv og andre flater med støvsugeren. Ja, eg måtte benytte meg av sjansen nå som Tassen var med far på handling, for han er jo ikke noe begeistra for dette. Men da eg var nesten ferdig kom de hjem igjen, så den som ble stående i 10 min og bjeffe (nærmest skrike for livet) like bak meg var, ikke Doc nei, men Tassen. Vel blåst, huset ble litt reinere og triveligere enn det var da vi sto opp, og Tassen fikk ut litt energi så vi slipper å gå så lang tur i mørket i kveld! Og eg ble noen husmorpoeng rikere!

Joda noe av støvtørkingen kan tas med støvsugeren.

Follow my blog with Bloglovin

Surrehuer…

Eg må slutte med å sovne på sofaen etter jobb… Da kommer jo bare innleggene mine ut så seint, eller det blir til at eg må poste de dagen etter! Enkelte dager stopper det helt opp, har vært mye sliten i det siste. Mens enkelte dager går den filosofiske delen av skallen min helt i spinn, og eg må liksom bare få det ut. I det siste har både Doc og eg hatt mye på hjerte, men nå har det jo stoppa seg litt igjen. Vi er noen gode surrehuer begge to…

Er kanskje ikke så spennende å høre, men eg har begynt på nye medisiner mens eg venter på biologisk medisin. Det er forresten litt fascinerende, for de tar ut noen antistoffer fra mus og putter i meg, så skal da betennelsen i magen forsvinne. Snodige greier det der. Men magen min kunne altså ikke vente i to uker på nye medisiner, og derfor går eg nå på noe eg egentlig ikke tåler bivirkningene på. Vel vel, det blir vel bra til slutt!

Doc ligger som et slakt på sofaen ved siden av meg her, det er en herlig type det. Han er jo så vant til å jobbe at han av og til glemmer hvordan det er å slappe av. Men han har lagt Tassen da, for Tassen begynte å mase før 21.30, ja han er litt rar, eneste bikkja eg vet om som maser på å få legge seg. Han skal være i buret med tre godbiter og pledd over innen kl 22, da er det noen runder med et teppe før han sovner.

Ellers kan vi vel si at vi ikke er veldig imponert over nye plattformen her på blogg.no, men det er nå i en flytteprosess, så det blir bedre. Nå har eg jo skjønt prosessen med det meste, så det kommer seg jo. Det vi ikke skjønner er hvordan vi kobler Google analytics opp mot bloggen, må legge inn en html kode en eller annen plass, men finner ikke ut hvor. Så foreløpig får vi ikke sett noe statistikk her. Men men, prosessen er jo ikke over, og dere lesere vil ikke merke så mye forskjell, så eg regner med dette blir bra til slutt. Bloggeren Bikerpus har foresten gitt meg litt tålmodighet, stikk gjerne innom bloggen hennes som takk fra meg her da. Hun er helt rå, by the way!

Doc fikk endelig se det!

At Doc er fra Odalen er ingen hemmelighet, det forteller han ved hver eneste mulige anledning. Han er oppvokst ved sin mors barndomshjem, og nå bor vi i barndomshjemmet til hans far. Doc har lenge visst at han på farssiden stammer fra en gård i skogen bak oss, men ikke nøyaktig hvor.

Doc sitt første møte med oldefarens hjem

En dag ringte ei hyggelig dame til Doc. Hun og mannen er også fra område rundt her, og mannen hennes er barndomskamerat med Doc sin far. De visste jo litt mer om denne gården, og hun ville gjerne ta oss med inn i skogen og vise oss stedet. Dette er jo litt spesielt, at Doc i en alder av 47 år skulle for første gang besøke stedet faren stammer fra. 

Oldefaren

Med tursko på og Tassen i bånd kunne vi vandre innover. Vi hadde et kart, men visste jo ikke helt hvor dette var. Og hun som var med hadde jo ikke vært der på ca 30 år, så det ble litt sånn prøv og feile metoden. Vi møtte også noen jegere på veien, hyggelige karer som hadde los ute. Ellers var det ikke noen å se på stien. 

Vi gikk gjennom både tette skogområder og flere lysninger, og plutselig var vi kommet helt i enden på stien. Da slo eg på endomondo sånn at vi kunne se avstander og tiden vi brukte, på den måten kunne vi jo huske eksakt hvor stedet var når vi først fant det. På veien tilbake så det ut som det kunne være på den største lysningen vi hadde passert, der sto trærne som om det hadde stått et bygg i mellom. Nå var det jo ikke noe igjen av bygningene, men vi tok sjansen på at det var her. 

Her sto altså huset til Doc sin oldefar

På vei tilbake til bilen møtte vi igjen jegerne, og de kunne bekrefte at akkurat den lysningen faktisk var Grønlia hvor oldefaren til Doc bodde. Det var faktisk ikke mer enn 1 km fra bilen ca, men vi har gått over 3 km i skogen på leiting etter stedet da. Tassen var strålende fornøyd, og vi hadde fått både historie, frisk luft og litt mosjon. Doc er fast bestemt på å ta turen tilbake en dag med metalldetektor, det kan jo bli spennende å se om noe dukker opp da!

 

Skummel trapp og god mat!

Hei igjen! Tassen her, lenge siden eg har blogga nå, så det er vel på tide å bjeffe fra seg litt igjen. Siden eg har fire poter og ingen fingre er det mutteren som skriver for meg, men det er 100% mine ord, eller bjeff om du vil. Nå har eg noe på mitt hundehjerte igjen, og det må jo ut. Eg er jo en mittelspitz, noe som eg vet kan by på utfordringer for menneskene mine. Det er en krevende rase når det kommer til oppdragelse og pelsstell, men selv om det kan bli litt mye Tass på mutteren og fatteren, har eg det helt topp. Hater å klippe klør for eksempel, og prøver å vri meg unna, men samtidig vet eg jo at det kommer godbiter etter hver vellykka pote. Ja, eg er lettlurt når det kommer til mat.

Når det gjelder mat er pappa favoritten, der får eg smake hele tida!

Når mutteren skal kamme pelsen min prøver eg alltid å snike meg unna, ikke det at det er ekkelt eller noe sånt, det er jo egentlig ganske så godt, men det hender det lugger litt. Har det først lugga en gang husker man det. Av og til glemmer eg meg litt og bare ligger og nyter, det er når eg får gnage på griseøre mens mutteren børster meg. Ja for noe godt å spise eller gnage på, det kan jo lure enhver med ekstra smakssans.

Når det kommer til menneskemat må eg alltid sitte pent på gulvet, får lov å se på at menneskene mine spiser da. Og når eg er flink gutt får eg smake litt etterpå. Det mutteren ikke vet er at når eg og fatteren er aleine hjemme får eg ligge i sofaen mens han spiser, ja noen ganger til og med på fanget hans. Det er litt kult, for da får eg gjerne i meg noen smuler, og så lenge eg ligger rolig får eg smake litt også. Fatteren er kul sånn sett, selv om eg begynner å bli litt feit. Føler meg ikke feil, men menneskene mine sier jo at eg er det, og det positive er jo at eg får litt lengre turer enn før!

I det siste har det skjedd noe rart hjemme. Trappa har begynt å angripe meg. Før spratt eg opp og ned trappa uten problemer, men så en dag da menneskene mine var på jobben tryna eg skikkelig i trappa. Det gikk jo bra, ingen brudd eller noe sånt, bare litt vondt. Og etter det har den trappa blitt så skummel. Null problem å gå opp da, eg verre å gå ned. Når menneskene er hjemme tør eg å gå halvveis ned, men ikke resten. Når eg er aleine går eg ikke ned i hele tatt, så om eg kommer meg opp blir eg værende der en stund. Når menneskene kommer hjem, bærer de meg ned, akkurat som den kongen eg er!

Min plass er på sofaryggen, der har eg full oversikt over hage og mennesker!

Før kunne eg mange triks, sitte, gi labb i alle mulige retninger, rulle rundt, spille død, danse, osv. Men etter at fatteren begynte å gi godbiter uten å forvente triks har eg gitt blaffen, hvorfor gjøre triks når fatteren har vist at det ikke er nødvendig? Mitt største våpen er å sperre opp øynene og skakke på hode, da klarer ikke menneskene å motstå meg uansett.

Håper alle andre pelsbarn der ute har det helt toppen, nå er det helg og menneskene skal være mer hjemme!

-Stor pelsklem fra Tassen aka Qualitydude av Ostretunet

 Har du hund?

 

 

 

 

#hund #mittelspitz #ostretunet

Herlige Goppollen!

Hei igjen! Så kom vi til slutten på denne helga også. Hvor mange av dere er fyllesyke i dag? Vi er i toppform! Denne helga stakk vi på hytta, vi kjørte like etter at eg var ferdig på sykehuset på fredag. Etter det sjokket på sykehuset var det ikke feil å reise bort noen dager, mer om sykehusbesøket HER

Hytta ligger på Goppollen, altså i fjellet ved Fåvang. Vi er nesten 900 moh, uten strøm, og vi må bære vann. Det er helt topp å være her oppe, null bekymringer, og haugevis med frisk luft. Eneste lydene vi hører er naturen, og aggregatet som av og til står på. 

Da vi kom opp hit fredag var det akkurat 0 grader i hytta, så det gikk en times tid med fyring før jakkene ble tatt av. Doc lagde pølser og potetmos, og vi slappa av ut kvelden. Lørdagen ble det jo så klart egg og bacon til frokost, ja det er jo kjøleskap og komfyr på gass, så vi er ikke helt hjelpeløse da. Etter frokosten krøp Doc under hytta og fiksa fallet på en vannslange til utslagsvasken, så slipper vi at den fryser i vinter. 

Ellers gikk vi en lang tur med Tassen. Det var nok ikke feil for noen av oss, det er vel ingen av oss som har noen skarpe kanter lenger. Og det fine med denne turen var at det ikke var tungt, vi ble ikke anpustne engang. Det er jo motiverende nå som det har gått en mnd uten røyk! På turen fikk Tassen gå løs, det er jo ikke verken beitedyr eller ulv her nå, men vi så ganske ferske revespor i snøen. Resten av lørdagen tillot vi oss selv å være skikkelig late, til og med Tassen var sliten. 

I dag var det kokt egg til frokost, og etterpå var det egentlig bare å rydde og vaske litt før vi kunne snu bilen hjemover igjen. På vei ned fra hytta fant vi en sti med skiltet «I tungtvannssabotørenes fotspor, Tikkerud», visste ikke at de hadde vært her oppe. Noen som vet noe om dette? Google visste det ikke.

Kaos!

Det var det med å være litt på etterskudd da. Vet ikke nå om dette er å være tafatt, eller om vi rett og slett bare har mange baller i lufta for tida. Skreiv vel om det sist uke, kan lese det HER. Av og til løper tida unna på grunn av fjas, og det gjorde den også nå. Doc hadde jo planer om å legge om dekk på Forden forrige mandag, noe han aldri rakk å gjøre fordi han nå har ny cutter/plotter til folietrykk.

Han her måte stå pent hjemme i dag gitt

Det var nå spådd snø til i dag, og for en gangs skyld stemte så klart dette varselet. Den som sto her i dag tidlig med en svær og tung pickup på sommerdekk, det var da meg. Forsøkte å ta den ut, men kom ikke langt før eg forsto at dette var tull. Selv med 4WD på sto eg bare å spant på flat mark. Forsøkte også å ikke gi gass, bare la automatkassa styre farten, med bitte litt hjelp kom eg da opp i 30. Men da eg skulle bremse for å svinge av ca 200 m borti veien her, seilte eg fint forbi. Med ca 100 m bremsespor var det jo bare å snu. Rygga tilbake til den avkjørselen eg først hadde planer om å ta av, og fikk omsider snudd der. Med antydning til helling spant jo bilen på alle fire med bare automatkassa som drivkraft, men kom meg til slutt tilbake på gårdsplassen her.

Mens eg tenkte at det måtte bli en feriedag i dag, så eg at naboen Linda var ute med hunden Enya. Ropte og hoia på henne, og det endte med at hun faktisk kjørte meg på jobb. Da snakker vi snill nabo. Hun hadde nye vinterdekk og fremhjulsdrift, så hun hadde ingen problemer på dette føret. Eg rakk jobben sånn noen lunde, og Doc henta meg da eg var ferdig.

Nå som første snøen har kommet, og vi har huset fullt av Lerum julebrus, fant vi dermed ut at det var på tide å smake på årets pinnekjøtt. Så nå lukter det jul i hele huset her, og nei, eg synes ikke det er for tidlig. Mens kjøttet sto på kok bytta endelig Doc til vinterdekk på Forden, så da bør eg klare å komme meg på jobben i morgen, *bankibordet*. Men vi er ikke ferdige enda vettu, for kjøttet skulle koke i 3-4 timer. Underveis røk så klart platetoppen flere ganger, og siden vi nå ikke har ved til ovnen i saloon, måtte Doc fikse dette midlertidig. Blir nok til at vi ringer Ikea i morgen ja, en platetopp skal vare mer enn ett år!

Nå er det nye pigger her!

Nå som det ser ut til at ting endelig er på stell gleder vi oss til en (litt tidlig) sein julemiddag her i huset! Har du smakt på julemat enda?

 

Prioritering? Fornuft vs Fjas !

Har du også kjent på følelsen av å ha mye du skulle ha gjort, mens andre ting alltid kommer i veien? At ting gjerne blir utsatt fordi du har annet å gjøre, og kommer egentlig ingen vei med noe av det? Sånn har i alle fall vi det ofte nok. Alltid noe fornuftig å gjøre, men noe moro eller nytt kommer liksom i veien.

Denne uka hadde vi mange planer. Garasjen må tas skikkelig, ja vi tørker faktisk støv der også. Huset skulle vært tatt, det er pels over alt etter Tassen. Forden må skos for vinteren, det har jo vært minusgrader alle nettene i det siste, og det meldes om snø i nær fremtid. Og sånn for å ikke gå tom for ting å gjøre, må faktisk kjørevogna tas også, den har ikke blitt vaska etter forrige tur. For å toppe det har vi nå begynt å snakke om ny dusj, den «gamle» er fra Jula, og det burde si sitt.  

Nå er det torsdag alt, og vi ligger etter på alle punkt. Er ikke det typisk? Mandag kjøpte Doc seg kontorpult, da gikk jo dagen med å rydde plass, mer om det HER. Tirsdagen kjøpte han seg nytt utstyr til profilering, det kan du jo lese HER. Mens han monterte det fikk eg tørka litt støv, så vi er jo i gang da. 

I går måtte han legge nytt trykk med blogglinken på Subaruen, for nå har vi jo riktig farge, da slipper den å se ut som en fargepalett. Og det var visst überviktig å legge ny tekst under dasslokket, for det gamle hadde begynt å svikte. Joda, eg har fått meg tøff t-skjorte og caps, så det drypper jo selvsagt litt på meg også når gutten har fått nytt utstyr. Men i går rakk vi faktisk å ta badet og gulvene i tillegg da. 

Nå er eg heldigvis på jobb så eg får en pause fra husarbeid og fjas, og etterpå skal eg innom fysio og elte nakken litt. Da spørs det jo hvor mye eg kan bidra med etter det. Vi har fortsatt en garasje og ei vogn som må ryddes og vaskes, og Forden fryser på anklene i de sommerdekkene. Ny dusj venter vi nok litt med. Eg har alt meldt meg frivillig til å tørke støv i garasjen da det ansees å være enkleste oppdrag. Regner ikke med eg får hvile etter det, men følg gjerne med på snap og insta, kommer nok til å dele både frustrasjon og fjas der. Sånn for å ha noe å drøye tida enda mer med…

Instagram

Facebook

Youtube

Snap

Når Doc skal ha noe gjort…..

Enkelte dager blir eg bare stressa uten å i hele tatt ha noe særlig å stresse for. Det at andre stresser rundt meg kan gjøre at eg blir stressa selv, og en sånn dag har eg i dag. Da eg endelig hadde kommet meg hjem fra jobben, sto Tassen i overetasjen og skreik – ja han skreik mer enn han bjeffa, du kan selv se det i snapstoryen. Trappa hadde plutselig blitt så forferdelig skummel, og det at bikkja har lagt på seg gjør jo ikke saken enklere. Eg måtte da bære han ned litt småstressa som eg var, og tur ble det, litt lenger enn vanlig, noe vi begge har godt av.

Doc har også holdt meg underretta i løpet av dagen, han skulle nemlig spise middag med jobben og ville si fra to-tre ganger at han ble sein. Eg tenkte jo at det var topp, for da slapp eg å lage mat. Men noen minutter seinere ringer han og sier han har kjøpt ny kontorpult, denne var tiltenkt andre etasje, ergo det måtte ryddes. Da han omsider kom hjem hadde eg akkurat laga meg noen brødskiver med ribberull, så eg satt og spiste da han ropte at eg måtte hjelpe han. Nei! eg ville spise maten min i fred. Da begynte han å bære ned den gamle kontorpulten aleine han, tung som bly med to glassplater. Mye stønning og kaving i trappa. Så om han trenger hjelp og eg ikke kan hjelpe med en gang, da skal han gjøre det selv bare for å vise hvor travelt han har det, og det stresser meg så klart.

Det morsomme med rydding; fant 6. klassebilder av Doc!

 

Da eg ropte på han for at han måtte se på noe med meg, da fikk jo eg selv til svar “Vent litt ‘a!”. Så om han ikke kommer løpende når eg trenger han, kan eg jo ikke slippe alt eg har i hendene for han heller. Eller? I alle fall, det ble et fæla rot i andre etasje, så eg begynte å rydde og sortere søppel/beholde mens han vaska. Da vi skulle ha opp nye bordet skrudde vi jo av beina for å få alt med opp, og det gikk jo greit på et vis det. Var verre å få på beina etterpå, og eg måtte stå og holde dette tunge fæle beistet av et bord mens han prøvde seg frem. Var en sånn teit løsning på feste av bein, og han måtte hente mer verktøy. Eg ropte så klart at han måtte skynde seg, men det virka ikke som han hørte det, for eg ble liksom stående der og holde på det fordømte bordet mens eg tenkte på alt annet eg heller skulle ha gjort. Og jaggu ble eg stressa av det også.

Sånn ser det ut når “mor” i huset blogger fra PC fordi tlf gir stressnakke.

 

Nå kommer også dagens blogginnlegg ut så alt for seint, i tillegg til at Doc står og maser om klær som må brettes. Tar eg ikke helt feil må vel både hus og garasje tas også denne uka. Eg har ikke røykt på over ei uke, og eg gikk glipp av tidenes konsert i helga, og nå eg vi pokker meg tom for popcorn også. Mens Doc, han sitter oppe og koser seg med ny kontorpult, og ja noen nye maskiner og utstyr da, men det skal eg skrive mer om en dag eg har bedre tålmodighet. Nå skal det glanes TV resten av kvelden her gitt, om eg bare får fyr i ovnen da…

Instagram

Facebook

Snap

 

Hva liker Doc og Dask sånn egentlig?

Vi har fått flere spørsmål om hva vi liker og favorittene våre innen forskjellige temaer. Noen har også etterspurt et «favoritter» innlegg, så her har dere det!

Dyr

Definnitivt hund! Vi er begge hundemennesker, selv om vi liker flere dyr da. Dask liker også kyr, de er så bedagelige og gode. Mens grisen også er helt topp, den kan lære og forstå mye, samt en lykkelig gris gir mye god mat. Alt på grisen kan brukes!

Snop

Doc elsker sjokolade og alt som er surt, mens Dask liker potetgull og popcorn best. 

Brus

Her går det mye cola! Men i juletider er det Lerum sin julebrus som er tingen. 

Mat

Alt som kan grilles eller dynkes i fløte. Vi er generelt glade i mat, og Doc liker å utforske litt både på grill, vedkomfyr og på kjøkkenet, så vi spiser mye godt da. 

Bil

Åh det er mange. Er som Rype sier; de fleste merker har en fin modell. Men den vi kommer til å kjøpe om vi skulle vinne mye penger, det må være Ford Ranger Raptor som snart kommer på markede. Garantien gjelder ved hopp på inn til 30 meter! Hvor rått er ikke det da?

Se på den bilen da!

Antrekk

Det må være alt som passer til boots og hatt. Skal vi pynte oss har vi viktorianske klær, han har oldtimer dress, og eg har kjoler fra 1800 tallet. 

Artist

Doc sin favoritt er uten tvil Elvis, og Dask sin favoritt er Garth Brooks. Vi har vært på Graceland, så det gjenstår å se Garth live. Det ville vært det største for Dask. 

Brand

Regner med dette gjelder merke på klær eller sko? Da tror eg vi begge går for Corral boots, de er skikkelig classy og flotte. Stilfulle håndsydde sko som føles som joggesko på foten. Litt dyre, men absolutt verdt prisen

Ferie

Texas! Der følte vi oss virkelig hjemme. Ellers er det helt topp med ei uke på Granca, eller en tur på camping. 

TV program

Tjaaa, vi har vel ikke noe fast program vi må se. Går mye i krimserier da, og Dask synes Skal vi danse er koselig. 

Er det noe vi mangler her? Noen flere favoritter du vil vite om? Og hva er dine favoritter?

Instagram

Facebook

Snap