Mye mus på Doc

Ny uke, ny kuruke. Neida, så gale er det ikke, men mandag vil alltid være den dagen man skulle ønske man hadde en ekstra søndag. Gårsdagen var jo så som så, det tror eg mange skjønte. Vi er utav trening på både fest og dagen derpå nå, og verre skal det bli nå som det er maks fem gjester som gjelder en periode.

Det trivelige er at vi har likevel noen gjester innom titt og ofte, men de kommer helt uanmeldt og spiser oss så og si ut av huset. Det sies at det er museår nå, og det har vi jaggu fått merke her. Disse henholdsvis søte småjævlene kommer seg inn over alt, inkludert i bilene våre.

Den følelsen når du spiser hotdog og åpner hanskerommet for en serviett til å tørke nebbet, og dette er serviettene…!

Her for noen uker siden var det Doc som trakk vinnerloddet og måtte vaske bilen, han hadde hatt mus i hanskerommet. Til det sier han at det egentlig ikke er så koselig å få mus i bilen, og joda, eg ser den. Alt av papirer i hanskerommet var pulverisert, og det var museskitt over alt. Deilig, ikke sant?

I går da vi kom hjem hadde vi fått en fin fangst i fella under kjøkkenbenken også, et prakteksemplar av arten småjævel. Den fikk en verdig begravelse i krematoriet, sammen med diverse annet skrot. Siden vi bare har tre musefeller vil det dermed bli en shoppingrunde på Biltema i morgen, en jeger må alltid være beredt samme hvor smått småviltet skulle være.

Godt vant til venterom, ikke verste sted å sitte det.

Ellers i dag har vi ikke gjort så fryktelig mye. Begge har vært på jobben, og som nevnt på snap i sta satt eg og kjeda meg på et venterom. Denne gangen var det ikke min tur, vi har nemlig begge trukket vinnerlodd på autoimmune sykdommer, så det var Doc sin tur til å ta en sjekk. Han går til utredning, så det tar vi når vi vet mer.

Så hvordan var starten på uka di da? Fått mye mus? Holder helsa mål? Vi ønsker dere uansett ei flott uke, eller evt ruke, videre!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Bruksanvisning på Doc!!

Mange mannfolk mener det trengs bruksanvisning på kvinnfolk, men da kan eg meddele at eg selv kunne trengt en bruksanvisning på Doc. Uansett hva eg sier tar eg visst feil her, men når Doc da gjerne oppdager nøyaktig det samme rett etterpå er det som om eg aldri har poengtert det. Nå har eg jo etter godt over seks år, begynt å lære «å bruke» Doc, så nå kan eg til og med ha det litt artig på hans vegne.

Var 0 grader da eg kjørte hjem i dag, og det regna jevnt. Nevnte det for Doc, og sa at nå er det kaldt nok til å kunne fryse på i natt. «Nei det gjør nok ikke det» svarte han, for det er jo tross alt meldt regn både i natt og i morgen. Han hadde ikke mye tro på det, og avfeide det fullstendig, men eg har uansett funnet frem denne HER i tilfelle.

Skeptikeren måtte dobbeltsjekke gradestokken

En kort stund seinere var han på kjøkkenet for å hente seg druer, plutselug utbrøt han «nå ER det faktisk 0 grader her, det kan fryse på!» Mens eg flirte lett for meg selv kunne eg med god samvittighet svare at det var det eg nettopp sa, og så ble han like stille igjen mens han knaska på druene sine.

Nå skulle han ut etter ved, og på vei gjennom kjøkkenet titta han tydeligvis på gradestokken i vinduet igjen. «Shit, nå er det -0,5 grader, det fryser nok på i natt!». Her gjorde eg det fryktelig enkelt og ga han bare et kort «Mhm» tilbake, mens eg venter i spenning på ny oppdatering neste gang han leer på seg.

Eg snoker i kjøleskapet bare for å holde øye med gradestokken selv, man kan kjenne spenningen vibrere i lufta!

Nå er det nesten som eg håper det ikke fryser på, bare for at han da tar feil, hehe! Hvordan står det til hos deg da? Hvem skulle du helst hatt bruksanvisning på?

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Et artig men sikkert sunnhetstegn!

Er det seriøst normalt at en mann på 49 sitter og ler av sin egen fjert? For det skjedde akkurat nå da eg åpna tastelåsen for å rable ned noen ord for dagen. De få gangene han slipper en promp ellers, pleier han bare skule bort på meg for å se om eg la merke til det, og ja eg merker når Doc slipper en. Enten høres den, eller så lukter den, innimellom begge deler. Ikke til å unngå. Nå var den altså så høylytt at Doc sikkert ikke turte annet enn å komme med en noe nervøs latter.

Når han akkurat har sluppet en liten braker.

Eg skal kanskje ikke si noe på det, for hvem har ikke luft i magen av og til? Selv prøver eg så langt det lar seg gjøre å unngå fising fremfor både Doc og egentlig hvem som helst andre. Det bør likevel for ordens skyld nevnes at eg glemmer meg litt når eg tror eg er aleine.

Trodde eg var aleine i går!

F.eks når Doc er ute med Tassen og eg ligger på sofaen, da bryr eg meg lite. Problemet oppstår når Doc og Tassen kommer inn litt fortere enn beregna, og Doc begynner å sjekke pelsen på Tassen fordi det lukter rart i stua. Eller når eg tror Doc er ute og eg slipper litt vind, da kommer han løpende med peikefingeren for å poengtere at han ikke er den eneste.

Ja sånn er det faktisk. Alle promper. Det kommer dessverre ikke verken regnbuer, enhjørninger eller blomster ut ræva på kvinns. Fun fackt; det er bra for helsa å fise, godt for både fordøyelsen, immunforsvaret og hjerte, og ikke minst er fis et tegn på sunnhet. Slanke sunne mennesker fiser mer, så om du er oppblåst er det mer sannsynlig at du har god helse enn at det er cøliaki. Skål for prompen, nå tar vi helg!

Torden, karbo, og hardt skadd!

Eg gir opp! Nå gjør Doc virkelig alt han kan for å få meg opp av senga, selv om han skal like tidlig på jobb og ikke hører vekkerklokka mi slumre. I dag våkna eg av et torden verre enn norrøn mytologi noen sinne har opplevd. Det var Doc som trampa opp trappa, sint som en lemen, for han fant ikke bilnøkkelen når han skulle dra. Siden eg hadde brukt Subaruen i går måtte eg bare pent stå opp og bidra i leitingen. Gjett hvor den lå! I gangen sammen med lommeboka hans, der det alltid ligger…


Vel vel, da var eg oppe da, bare å få på meg fillene, trøkke i meg en sånn HER, og lufte bikkja før eg selv dro på jobb. Der gikk dagen stort sett greit, selv om sekundene nok kunne flytta seg fortere. Videre gikk turen innom butikken, de har tilbud på Pepsi max, hvilket er den beste leskedrikken. Det går ikke meg hus forbi, så eg tok med vogn for å få med meg alt. Selv med to 8 pk ble det igjen mye plass i vogna, så eg tok nå en runde.

Balansert kosthold!

Kan vel bare si det sånn at eg gikk på en real smell. Det var ikke bare max’en som var på tilbud der vettu. Kvitteringen inneholdt også 8 poser chips og 4 plater sjokolade, pluss mye kjøtt og fisk. Selv synes eg det ble bra balansert, det gjenstår bare å klare å rasjonere det riktig utover så eg fortsatt har plass til stilongs under arbeidsbuksa.

Er da uskyldig denne vel?

Ellers kan eg meddele at eg kunne blitt hardt skadd på bensinstasjonen på vei hjem. Eg stoppa for å gi Forden litt suppe, og da eg sto der rulla en hybrid opp på andre sida av pumpa. Vedkommende som sto der stirra så hardt på meg at hvis blikk kunne drepe hadde nok eg havna på akutten. Det var først da eg var ferdig å fylle at eg skjønte hvorfor. Doc lagde nemlig dekaler for en stund siden, med en hund som pisser på mdg, må ha vært den som gjorde utslaget. 

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Var dette hevnen?

Fader så fort disse helgene går altså, tenk om de var like seige som ukedagene da! Er egentlig helt greit å dra på jobb fem dager i uka, så setter man litt ekstra pris på helga. Og denne helga her har vi kost oss på hytta, som du sikkert har fått med deg. Doc, Tassen og undertegnede, vi har ikke tenkt på omverden annet enn at vi har hilst på Sonja og Bård som har hytte like ved hytta vår. Det var veldig koselig.

Gubben med absolutt hvilepuls

Det vil si, Doc har virkelig kosa seg og slappa av, rett ut i godstolen med hvilepuls og godteri. Eg har mer eller mindre hatt stresspuls hele helga. Etter at eg skremte han med en stygg gammel parykk i kjøkkenlampen, ga jo han uttrykk for at han skulle gjøre igjen på meg på hytta. Det skjedde ikke. Eg har gått og venta på det hele tida, både på dagtid og på kvelden når det har vært bekmørkt.


Er ikke strøm og lys der, så det kan bli litt ubehagelig å gå ut med Tassen på kvelden, selv med denne HER. Siden Doc står opp først og tar Tassen på morgenen må jo da eg ta kveldsturene. Luretrikset mitt på tur i bekmørke var å ha konstant øyekontakt med hytta, mest for å se om Doc sneik seg ut for å skremme meg. Funka til en viss grad, men eg var likevel ikke høy i hatten da både Tassen og eg hørte tråkking i skauen bak oss.


Nei det ble riktignok ikke noe skremming på hytta denne helga, men da lurer eg på om denne hevnen til Doc var å få meg til å være paranoid og stressa under hele oppholdet. For det var eg nemlig, og da kan eg vel regne det som hevn nok?

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Fjelltur med strabaser…

Nå har vi kommet greit ut på lørdagskvelden, og Doc har enda ikke gjort noe forsøk på å skremme eller lure meg. Det er akkurat da det er skummelt å senke skuldrene, så her må eg være på vakt. Er ikke paranoid lenger, men har i bakhode at det kan komme noe uventa fra han. Ja, selv om vi alle tre (ja Tassen også) er kraftig sliten etter den lange turen vi gikk i sta.

Trøtt type

Det var turen sin det vettu. Doc spurte om vi skulle gå opp til stupet, som er en liten topp litt over hytta. Er grei stigning og en fin tur sånn egentlig. Eg takka ja til tur, og vi kledde oss godt. Er jo på fjellet, så tok på meg denne HER. Tassen klarte ikke styre sin begeistring da han skjønte at det ble langtur, hoppa og bjeffa, og var helt tullerusk.

Vi starta turen med å klatre over et gjerde for å slippe å gå omvei, og alt da skjønner man at den planlagte turen kanskje blir i tyngste laget. Man skal vel egentlig ikke ta snarveier i fjellet? Og det gikk ikke lange tida før Doc ymta frempå at han hadde ei alternativ rute.

Da vi kom bort til stigningen stoppa vi litt. Doc så oppover stien, så på meg, og ga meg bare et lurt smil før han vandra videre i retningen uten økning. Eg som akkurat hadde gjespa for fjortende gang på turen var veldig glad for å droppe topptur i dag, det er jo enklere å gå bortover enn oppover.

Tassen klarte å lure seg opp i sofaen uten at far merka det!

Det ble en helt grei tur på nesten 3 km i ulendt terreng og frisk luft, og da vi kom tilbake til hytta datt vi helt ut alle tre. Tassen har lagt på stedet hvil i hele ettermiddag, Doc ligger på sofaen, og undertegnede sitter i godstolen. Og ikke minst, vi har restituert godt med både ostepop, chips, sjokolade og seigmenn!

Hevnen ble bittersøt!

Etter at Doc lurte meg opp tidlig i går var det bare rett og rimelig med hevn, hvilket enhver ville gjort i min situasjon. Men det å finne en passende hevn er ikke bare bare. Den må ikke være for mild, da bare ler han av meg, og er hevnen for stor får eg bare ti ganger verre tilbake. Det kan liksom ikke eskalere for fort, det gidder eg ikke risikere.

I min rådvillhet etterspurte eg tips på snapstory, og fikk da inn mange artige ideer. Og joda, noe blir nok spart til seinere også, men de kan eg ikke røpe her da Doc også leser dette. Da Doc krøp i bingen bestemte eg meg for hvordan hevnen skulle utføres. Kanskje ikke det beste, men dog det mest passende tipset.

Ser jo ikke bra ut…

Eg fant frem en ufattelig stygg gammel svart parykk, som kan minne om noe man ser i de verste skrekkfilmene, og hang den i kjøkkenlampen, mens eg fantaserte om at Doc kom til å skvette i bokseren av det. Slo av lyset og sjekka mesterverket, man kunne bare så vidt skimte det, men i det eg slo på lyset for å sjekke, holdt eg på å gjøre i buksa selv! Da var eg sikker på at hevnen ville gjøre nytten.

Med mitt sovehjerte våkna ikke eg før Doc hadde dratt på jobben, så eg fikk dessverre ikke filma han, men da eg selv hadde kommet meg på jobb ringte tlf. Det var Doc… Han kunne fortelle at han hadde blitt skikkelig skremt, og som han selv pleier si «bråsint». Da visste eg at dette før eller siden kommer til å slå tilbake på meg. Han avslutta samtalen med «Husk at vi skal på hytta i helga, hvor det ikke er strøm, og bekmørkt store deler av døgnet.»

Klistra på meg et smil, og later som eg ikke er redd for å reise på hytta…

Mhm, nå er vi altså på hytta, og dette har gått til hode på meg. Eg er mer paranoid enn padlerne i Deliverance. Var ute med Tassen i sta, og måtte ha med lommelykt. Slapp ikke hytta utav syne ett sekund, og gikk og lytta etter lyder hele tida. Vet det kommer noe snart, men ikke hva, og ikke hvordan eg skal forberede meg på det. Bare venter…

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Doc lurte meg i senga!

At Doc og undertegnede er ganske så like på mange punkt regner vi nå med at de fleste har fått med seg. Men det er likevel noen ting som utgjør en viss forskjell, ja i tillegg til genitaliene våre da. Den ene forskjellen er altså hvordan vi griper morgenen. En av oss spretter opp på første alarm, mens den andre kan lett slumre i opp til tre kvarter. Klarer du å gjette hvem som gjør hva, før du leser videre?

Eg blir veldig ofte vekka av Tassen etter at Doc har gått med han…

Vanligvis begynner vi begge på jobb kl 7, men siden Doc har en del lenger kjøring står han logisk nok opp først. Men vekkerklokkene våre, de ringer jo samtidig de, for eg trenger lang tid å våkne på. Da blir dermed Doc den som spretter opp på første ring. Nå er vi begge 50% sykemeldt. Doc veksler på å jobbe to og tre hele dager annenhver uke, mens for meg passer det med halve dager, og da sånn ca 10-14.

På de dagene Doc ikke jobber blir han liggende å irritere seg hvert femte minutt i over en halvtime, hvilket han tydeligvis i dag har sett seg lei på. Da alarmen min hadde gjort tre tapre forsøk på å vekke meg rundt 8.30 i dag fikk Doc nok. «Om du skar rekke badet må du stå opp nå, je skar tell doktor’n kl 10.15 og må dusje først!» utbrøt han før han sto opp og forsvant ut med en tissetrengt Tass.

Jepp, dette er vekkerklokka mi…

Shit, tenkte eg og spratt opp av senga, måtte skynte meg som pokker på badet! Fikk på meg bh og sokker mens eg satt på dass, skvetta deretter litt vann på diverse vitale deler, og vrengte på meg noen filler. En desj av DENNE gjorde sin del, tannpuss med ei hånd, og hårbørsten andre.

Da Doc og Tassen kom inn fra tur var eg så og si klar til å dra på jobb, måtte bare smøre meg litt mat. Og mens eg sto der heseblesende med ei tortillalefse og den berømte hiten fra 90 tallet, kinakål, spurte eg Doc om ikke han begynte å få det travelt. «Næææs, je har itte time før 11.15 je…» Han blånekta for å ha lurt meg opp av senga, påstod at han bare hadde tatt feil av tida. Og eg? Eg hadde stått opp 15 min for tidlig, noe som på daværende tidspunkt føltes meget forgjeves!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Dette er noe dritt

Altså da vi nærma oss hjemme i går kveld var det en seanse som kunne vært manus i en halvdårlig komedie. Doc vred seg i lettere panikk og kjørte fortere og fortere for han måtte drite, mens Tassen samtidig satt og peip av stort sett samme grunn. Selv satt eg og sleit med å holde meg, nærmest gul i øynene. Vi brukte de siste tre minuttene på å planlegge hvem som skulle gjøre hva før vi kom frem.

Ja det er begrunne for at dette står i bakruta på Forden, det gjelder oss alle tre!

Doc som bare skulle låse opp og løpe på ramma først, holdt på å glemme nøkkelen i bilen, og eg som skulle gå tur med Tassen ble stående på trappa og vente på at han låste opp. Joda, Tassen var i bilen, men refleksjakken var i gangen. Doc rakk dass, eg fikk jakken, og kunne gå med Tassen så han fikk lagt sine bomber. Da det endelig var min tur til å late vannet var det nesten ikke til å puste på do, så eg holdt mer eller mindre pusten under hele oppholdet.

Vi gikk til sengs utelukkende for å sove, det skjønner vel alle som har kjørt over 54 mil i strekk? Og med god tro på at dagen i dag skulle gå knirkefritt. Men den gang ei. Eg var fortsatt like trøtt etter 8 timers søvn, og kjapp i vendingen som eg er, sendte eg mld til sjefen hvor eg spurte om å få forskyve dagen litt. Jobber 7-15 nå, men i dag fikk eg lov å jobbe 8-16.

Kreativ latskap

Etter en time ekstra med søvn skulle en gjerne tro at eg var våken, men nei, denne tøtta er nok et B+ menneske. Fortsatt i halvsvime sto eg opp for å lufte Tassen og dra meg på jobb. Her stoppa det seg vettu, for hva nå enn Tassen har drevet med, så måtte han dusjes. Gutten var ikke mye hvit i pelsen. Buret måtte også rengjøres før morgentur. Men da dette endelig var gjort kunne eg kjøre til jobb, for så å faktisk være like sløv der i åtte timer. Men eg var der i det minste. Fikk mld fra Doc, han var like sliten, så da var det på en måte greit.

De glemte meg!!

Nei nå står ikke verden til påske! Det er bare surr i dette huset her, skulle tro det bare bodde pensjonister her. Menneskene mine har voffert meg glemt bursdagen min i dag, dette går ikke! Eg har til og med halvrund dag, er hele fem år, blitt stor gutt og greier. De sier eg har blitt voksen og mye roligere, men det skal vi bli tre om.

Uhørt å glemme meg, utilgive…sa du godbit?

Eg har sittet i hele dag med store forventninger til hva som kunne vente meg da menneskene mine skulle komme hjem fra jobb, har vært ekstra snill og ikke gnagd på noen ting. Til og med lagt musestille så eg ikke skulle røyte ned hele huset, men likevel var det ingen gave å se når de kom hjem.

Hallo? Ser dere ikke at eg er et år eldre eller?

Bestemor og dadda (dadda betyr storesøster der eg kommer fra) kom også på besøk, de hadde i det minste med boller som eg fikk smake etter å ha mast meg hes. Men ingen stor feiring da heller. Etter de dro videre bytta eg litt på å ligge og furte i gangen og å sitte oppå menneskene mine og mase, da var eg passe oppgitt over at ikke mennesker forstår bjeffing, pesing og piping.

Men da hunnmennesket dreiv og glante i skjermen sin utbrøt hun plutselig til hanmennesket; «Tassen har jaggu bursdag i dag!» Endelig skjønte de det! Hunnmennesket satte til og med i gang med å lage kake til meg, og eg ble hoppende glad. Så glad at eg ikke kunne styre rompa og halen, eg gikk mellom beina på mennesket og logra med hele kroppen så hun mista litt ost, og eg kunne sluke en gratis smaksprøve. Glemte bare å smake på den.

Se på herligheten da, masse ost og til og med dentastix!

Hunnmennesket knuste litt tørrfôr, blanda i masse ost, vann og godbiter, og i mens klarte ikke eg å styre meg, så eg fikk litt kjeft da eg prøvde å komme meg opp på kjøkkenbenken. Måtte sitte pent og vente. Mennesket varma det så osten smelta, og hun kunne forme det til ei kake. Eg hadde sååå lyst å smake, enda så mye som eg maste måtte eg pent vente. Vet ikke disse menneskene mine at vi pelsbarn ikke forstår dette med tålmodighet?

Endelig etter alt for lang tid peikte menneskene på plassen min, da spratt eg på plass i ett stort hopp. Ja eg kan være lydig når eg vet det vanker godis. Menneskene satte ned fatet mitt, og det eneste eg måtte gjøre nå var å sitte veldig pent til de ga klarsignal. «Versegod!» Og før menneskene hadde satt seg hadde eg fått i meg hele kaka, gjett om den var god da, ost er jo livretten min!

Skjønner bare ikke helt hvorfor menneskene var så forvirra der de satt med skjermene sine, kanskje fordi de ikke rakk å ta bilde?

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top