Klar tale!

Hei igjen ja, det er eg som er Tassen, det mest dyrebare mine mennesker eier, ja til og med viktigere enn huset. Nå har eg ikke skrevet på en stund her, er nok fordi menneskene mine sier eg har blitt voksen og rolig. Men altså når de er sliten og slapper av vil jo eg også slappe av, da lader eg opp til skikkelig raptus seinere på kvelden. Ja, må jo fortsatt herje og være litt tullball av og til, da ler menneskene.

Hei! Eg er Tassen!

Om du har sett meg før tror du kanskje eg er en japansk spisshund, men det er eg ikke selv om de ligner mye på meg. Eg er nemlig en mittelspitz, altså tysk spisshund. Hørtes ikke det flott ut? Det er litt flott, faktisk så flott at eg kan være jålete selv om eg er gutt. Det passer meg ypperlig, for med all denne pelsen er det noe dritt å gå på do. Av og til når menneskene lufter meg setter møkka seg i pelsen bak, og de blir like glad hver gang eg løper frivillig rett i dusjen for å bli vaska. Hater virkelig å ha møkk i pelsen!

Det er egentlig ganske deilig å være en mittelspitz, man kan gjøre akkurat hva man vil uten å bli sett rart på. Ja bortsett fra å bite noen eller ødelegge møbler og sånt da. Største forskjell på mittelspitz og japansk spisshund er at vi kan være alle farger, mens en japaner er hvit. Vi har også veldig sterk personlighet, er gjerne høylytt, og elsker alle mennesker. Det er befriende å bare være seg selv og bli godtatt for det. Eneste som kan være litt kjedelig for menneskene mine er at pelsen henger seg fast på alt annet enn meg, så de må støvsuge ofte.

Bare gjør som meg!

Når man tenker seg om så har mennesker mye å lære av oss mittelspitzer. Vi er fargerike, rare, jålete, høylytte, mye energi, sterke personligheter, grådige i matveien, veldig annerledes enn de fleste andre hunder, men samtidig digger vi alle. Sånn er det med mennesker også, det er så mange forskjellige varianter, men likevel er de aller fleste bare snille godhjerta mennesker så lenge man gir de litt tid. Bare gjør som meg, vær deg selv og vis masse glede når du møter nye mennesker, og vær litt åpen og ikke døm!

Følg gjerne menneskene mine på sosiale media, de deler også litt av meg der!

Snap / Insta

Mislykka…!?

Reklame | NordicFeel

Så var det midt i uka igjen, hvilket betyr at det er langt fra helg både tilbake og frem i tid. Men det betyr også at det er litt stilt i huset, for nå har Monica reist hjem, og eg har en mindre å krangle med om sofakroken. Terje er her enda, noe som er helt topp, for i dag tilbød han å lage middag til oss. Etter ei nydelig kyllinggryte landa eg trygt i sofaen, og her tenker eg å bli ut kvelden. Ja, det er faktisk plass til alle i sofaen nå.

De ankom jo fredag kveld. Lørdagen ble det shopping på meg og Monica hvor hun kjøpte ansiktsmasker, mens Doc og Terje var på Ulleren og lufta katta til svigers. Søndagen ble det noen timer i studio, det skjer spennende ting om dagen! Og vi fikk en liten kubikk med ved som måtte stables, men det gikk fort. Mandag skjedde det egentlig ikke så mye. Gårsdagen derimot var det mer liv igjen, da var Doc og Terje på harryhandel med handlelister fra både meg og Monica. Eg var på jobb, og hva hun dreiv med skal hun få lov til å fortelle om selv, så det sier ikke eg mer om her. Men uansett så klarte utrolig nok gutta boys å få med seg det meste på handlelista hjem fra Sverige, og det ble en delikatesse av en burger til middag. Luksus!

Forsøk på typisk bloggerbilde med ansiktsmaske…

Ellers hadde jo Monica disse ansiktsmaskene som hun kjøpte lørdagen, som vi nå hadde glemt i flere dager. Vi tenkte at det var på tide å prøve dette fenomenet som skulle love babyhud og skjønnhet. Kan vel ærlig si med en gang at vi forstod raskt hvorfor mange legger litt mer penger i dette. Disse maskene skulle tas ut av pakken og legges på rein hud, det var hull til øyner, nese og munn. I følge bruksanvisningen skulle det helt enkelt plasseres på fjeset, og man skulle stryke lett ut luftbobler så den festa seg. Monica sin var helt rivna, og min festa seg ikke ordentlig.

Monica med restene av hennes maske
Ser jo gal ut med dette greiene i trynet

Vi så rett og slett gal ut, men prøvde likevel å få tatt bilder av produktet. Da vi ikke har noe badekar å ta slike delikate bilder i, ble dusjen heller brukt, men det gjorde nok ikke saken noe bedre. Heller tvert i mot, noe skjønnhet ble det ikke. Maskene seig av fjeset, revna, klødde, men noe babyhud ble det jaggu. Mye mulig vi bare ikke er så vant til dette, men maska var billig, så om du vil prøve finner du den HER.

Snap / Insta

Til overskriftleserne!

Over alt på sosiale media hvor det kan deles linker fra enten nyhetssaker i aviser, blogg, humorsider osv, kommenteres det over en lav sko av overskriftsleserne. Mange føler seg gjerne sikker i sin sak og argumenterer sterkt ut fra hva som står i overskriften, uten å i heletatt ha klikka seg inn på saken. Det utveksles sterk og kvass ordbruk, og noen går gjerne til personangrep enda de tydelig ikke vet hva saken egentlig dreier seg om. Noen er gjerne bare veldig hyggelig og vil vise det uten at de har sett mer enn overskriften, og den kan jo ofte være tvetydig.

Eg har selv testa dette, og fått erfart det via vår blogg noen ganger. Sist eg skulle hente ut cellegift på apoteket var resepten tom, og det ble litt stress med å få tak i det. Da eg endelig hadde det i hende ble overskriften «Fikk omsider cellegift i dag», hvor eg i innlegget forklarte hvordan eg hadde stressa med å få tak i det. Samt poengterte eg at eg ikke har kreft, og at cellegiften har holdt meg frisk i ca et år. Likevel fikk eg overraskende mye spørsmål om kreft, og enormt mange «god bedring» hilsener. Eg er jo ikke syk så lenge eg går på disse medisinene, de holder meg jo så godt som frisk. Eg har crohns som er en kronisk sykdom, den har eg resten av mitt liv, og kan faktisk ikke bli helt 100% frisk.

I går skrev eg om hvordan det er å få spørsmål hele tida om når vi skal ha barn, og hvordan dette evinnelige babymaset kan påvirke mennesker. Overskriften «Gravid???» og bilde av min oppblåste crohnsmage var nok til x antall gratulasjoner og spørsmål om når eg har termin. Tja, eg har termin 2-3 ganger daglig med det eg har i magen, men det er overhode ikke noe levende som kommer ut, tvert i mot. Poenget mitt var da at man bør IKKE spørre og mase om barn til folk man ikke kjenner veldig godt.

Når eg gjerne da svarer folk at de må lese innlegget før de kommenterer, får eg til svar «Næsj, gidder ikke lese blogg». Nei vel, men da burde du kanskje ikke kommentere blogg heller. Og hva med nyhetsavisen da? Det blir kommentert like mye ut fra overskrift på delinger der, leser man ikke aviser heller da? Saken er veldig enkel, om man ikke klikker inn for å lese saken, bør man la vær å både kommentere og å snakke om det med andre, for det kommer det ikke noe godt ut av. Ellers vil eg bare be dere alle om å være hyggelig og høflig i alle kommentarfelt, husk at det er et ekte menneske med ekte følelser som sitter bak skjermen du skriver til.

Snap / Insta

Gravid???

Det ble en hard mandag i dag selv om det ikke var noen haraball i helga, men det gikk da greit. Mye kaffe mocca og en god podcast på øret hjalp det arbeidsdagen å gå litt fortere, og da eg kom hjem lå gjestene som noen slakt på sofaen. Alt var altså i skjønneste orden. Doc kom etterhvert hjem også, og det ble enkel middag med karbonader på brødskiver før vi alle landa i sofaen igjen. Men i det siste har et spørsmål begynt igjen å komme til oss på sosiale media, et vi har besvart mange ganger før, men må ta et lite oppgjør med igjen.

Når skal dere ha barn? Er Dask gravid? Dette er det igjen en del som lurer på, og noen mener det er på tide. Når vi er 34 og 48 år og enda ikke har fått barn, da burde det kanskje ikke være nødvendig å spørre disse spørsmålene, for da er det åpenbart en grunn. Heldigvis er det vårt eget valg at vi ikke har barn sammen, det er nemlig ikke alle som vil ha barn, og eg er en av de. Doc har ei voksen datter som vi begge er glad i, og vi er fornøyd med det.

Gravid? Neida, bare feit og fin! (Blåser ut magen litt da)


Hver gang vi får disse spørsmålene ofrer eg en tanke til de som ikke kan få barn, men som gjerne vil. Får de samme spørsmål? Eller at nå er det på tide? Dette må jo være helt grusomt å høre for noen som ikke kan få barn. Om det er bekjente eller noen man ser på TV, blogg, i media osv, så er det visse spørsmål man bare bør holde for seg selv. Dette er et sånt spørsmål. Så før du spør noen et personlig spørsmål, tenk godt gjennom om det er et spørsmål du selv hadde likt å få, eller om det kanskje kan gjøre vondt.

Dette er ikke å dra noe krenkekort eller noe sånt, det er bare ikke et nødvendig spørsmål å stille. For meg er det som sagt ikke noe heft, men for mange andre ville dette vært veldig vondt. Det er dessverre et sårt tema for ganske mange.

Snap / Insta

Nytt prosjekt på gang!!

Reklame | Adlinks

Doc i studio


Fælt hvor fort helga skal gå altså, men vi er i alle fall ikke fyllasyke i dag, det er jo litt deilig. Men vi har da hatt det både trivelig og moro i helga likevel. Vi fikk jo besøk fra ville Vestlandet, de kom seint fredagskveld. Søstra mi Monica kom fra Radøy, og kameraten vår Terje fra Jølster, så huset bærer preg av Vestlandet. Joda, Doc overlever nok det, selv om han gjør ett og annet forsøk på å skremme oss. Når det ble litt mye vestland på Doc gikk han bare ut i garasjen, der fikk han til og med tetta og fylt opp jacuzzien!

Monica’s outfit på shopping

I går skulle Doc og Terje til Ulleren for å lufte og mate katten til svigers, og da stakk eg og Monica på en liten shoppingrunde. Det ble ikke noe bytur akkurat, men romerikssenteret på Kløfta gjorde nytten. Helt topp, det er stort nok, og passe med folk der. Vi gikk og titta litt i noen butikker, fant så klart litt diverse vi egentlig ikke trenger. Blant anna ansiktsmasker vi tenkte å prøve på kvelden, og litt snacks. Vi tok så klart noen outfitbilder av våre fasjonable antrekk. Dask si bukse HER, og lignende bukse som Monica har HER. Og etterpå gikk vi innom matbutikken for å handle inn til middag, Monica hadde lovd oss hjemmelaga pizza, hvilket vi selvsagt gleda oss til.

Dask’s outfit på shopping

Vel hjemme lagde vi først vafler til lunsj siden vi skulle ha pizza seinere, og da vi akkurat hadde spist opp alle vaflene fikk vi besøk. Bente og Ole Kristian var i område og ville si hei, veldig koselig. Etterpå lagde Monica pizza, noe hun virkelig kan. Ansiktsmaska vi kjøpte på romerikssenteret glemte vi å bruke da, vi var litt for trøtt tydeligvis. Mens Terje hjalp Doc med PC og nett lå Monica og sov på sofaen, og eg fulgte halvveis med på en film på TV.

I dag ble det egg, bacon og bønner til frokost før eg og Doc måtte haste avsted. Vi har store planer på gang nå, vi har nemlig vært i studio og jobba med et nytt prosjekt sammen med Erik&Lerry. Kan nok ikke si så mye om det enda, men dette er noe som er stort for oss, vi tar det veldig seriøst. Det er noe vi håper kan glede mange når det er ferdig, så bare følg med fremover!

Doc var skikkelig uheldig

Hvilken dag er det i dag?


Fredag! Nei det trengte eg kanskje ikke si, men nå er det uansett ikke tvil, det nærmer seg helg. Sånn omtrent nå gjør søstra mi seg klar til å hoppe i minien og rulle over fjellet, vi får besøk i kveld. Huset har vi tatt sånn noenlunde, bare bad og gulv igjen, men det rekker vi etterpå. Men først må eg gjøre meg ferdig med ukas siste arbeidstimer, så er faktisk fredagskvelden et faktum.

Tenkte forresten i går å skrive litt om psykisk helse siden det var dagen for det, men vi var opptatt med jacuzzirommet, og fikk besøk av svigers. Da blir man ikke sittende med tlf, iPad eller PC å skrive. Egentlig er det vel ikke så mye å si om vår psykiske helse heller. Vi er begge oppvokst i trygge kår, ingen av foreldrene våre er skilt, vi er oppvokst på hver vår gård i gode omgivelser. Altså ikke noe spesielt der. Men kanskje desto viktigere å vise at man bryr seg, gir tid til hverandre, prøve å forstå og være tilstede.

Får litt sydenfølelse her da

Mye av gårsdagen gikk jo med på å gjøre ferdig jacuzzirommet. Gulvet ble lagt og lister er på plass, og vi fikk inn både jacuzzi og litt pynt (dvs tre planter i plast). Planen er å få inn en helt rund hvit eller gul hengende lampe, en som kan minne om en sol siden rommet er veldig «syden». Om noen har noe sånt er det bare å skrike ut! Og så skal vi få på plass noen hyller da, som vi kan ha klor, rensemiddel og håndklær i.

Eneste som er litt synd er at Doc var litt uheldig i går. Så fint som alt annet har gått i denne oppussinga, så måtte det vel skje et uhell med tanke på vår flaks. Med jacuzzirommet klart, mangla jo bare selve jacuzzien, men den sto jo ute og måtte tømmes. Da var det greit at vi hadde ei lensepumpe stående. Doc kobla opp med friskt mot, satte pumpa nedi vannet og trykka «play». Det mest uforutsigbare skjedde, kabelen til denne pumpa ble så varm at den smelta hull i jacuzzien! Ergo, vi har et jacuzzirom med en jacuzzi som vi ikke får brukt. Heldigvis er det ikke verre enn at det forhåpentligvis kan fikses, så eg har kjøpt lappesaker på jobb i dag. Krysser fingrene for at vi får det tett og kan bruke det i helga!

Snap / Insta

Tidenes kompliment?

Ja nå er det tredje dagen vi blogger på gamlebloggen på grunn av tekniske problemer på nybloggen. Regner med det kommer seg etterhvert, men uansett så funker jo denne helt fint innimellom. Ikke noe å klage over sånn egentlig, og det er heller ikke helsa mi i dag. Sånn bortsett fra en forsoving har formen vært meget bra i dag, og humøret er også på topp. Det er generelt en veldig bra lillelørdag.

På jobben gikk det sin vante gang, ikke noe spesielt å fortelle derfra, eller jo. Det som gjør at arbeidsdagen gikk unna så fort i dag er musikken eg hører på. Nå har jo Hilljacks nylig sluppet sitt nye album Country to the bone, og der er det mange favoritter, det er så bra at rockefoten ikke klarer stå rolig – ikke engang på jobb. Må trampe takten! Låten Almost er jo nesten skrevet til meg, eg står nesten opp tidlig, eg kommer meg nesten på trening, og sånn går det. Tittellåten er også toppers, der var jo vi med i musikkvideo. Det er egentlig ikke poeng i å ramse opp alle, for hele albumet er bare så bra!

Hilljacks har også eget merch

Men det som toppa humøret mitt helt fullstendig i dag, det var noe som skjedde på vei hjem fra jobb. Eg skulle bare en liten tur innom Kiwi. Det begynte å minke på snusen, så eg måtte ha en ny boks. Gikk inn og ba pent om en Ultra #5. Damen bak kassen henta boksen, og før hun slo den inn ba hun om å få se legitimasjon! Altså hallooo? Det må være tidenes kompliment! Det er over 16 år siden eg ble myndig, så eg sa bare takk og viste kortet mitt. Damen smilte og eg betalte, før eg kjørte hjem for å fortelle det til Tassen. Ja noen måtte eg jo fortelle det til.

Ellers har eg fått malt ferdig jacuzzirommet i dag. Det gikk unna med ingen ringere enn Hilljacks på fullt, men å danse og male samtidig var ikke lurt. Måtte flikke der eg hadde klint hvitt utover det blå da, men det gikk jo greit. Og akkurat da eg var ferdig å male, kom min kjære Doc hjem! Koselig å se han igjen, men før eg kunne få gitt noe velkomskyss måtte selvsagt Tassen få kos. Alltid Tassen først, han er gullungen vår. Både Tassen og eg synes det var greit å få Doc hjem nå.

Snap / Insta

Doc er borte og vi venter besøk!

Er det virkelig bare tirsdag? Jaja, kanskje like greit. Vi får besøk fra Vestlandet til helga, så det er greit å ha god tid til å ta huset. Og så må eg få malt ferdig siste strøket i jacuzzirommet, det fikk eg jo ikke gjort i går heller. Forresten så har eg glemt helt å fortelle dere at Doc har stukket av igjen, ja altså han er på jobb i Sandnes noen dager, så da har eg og Tassen huset for oss selv. Helt greit nå, for formen har virkelig vært opp og ned.

I dag klarte eg først å forsove meg til jobb fordi eg sov så utrolig dårlig i natt. Føttene verker fortsatt etter i går, og i tillegg så har eg reagert på noe mat eg fikk i meg i går. Siden eg denne uken likevel skulle ta de vanlige blodprøvene i forbindelse med medisinene eg går på, kunne eg dra litt tidligere fra jobb, få tatt blodprøver, og så reise hjem til sofaen. Men først måtte eg vente en halvtime på legekontoret, for eg hadde så klart tatt feil av lunsjtider der.

Litt varmt på Tassen kanskje

Hjemme var det kaldt, faktisk ikke mer enn 17 grader inne, så her måtte vedfyring til gitt. Eg kan bare si det med en gang, eg er skikkelig dårlig på å fyre i peisen uten tennbriketter. Skikkelig dårlig! Det som måtte til i dag for å klare å antenne veden var kanskje litt utenom det vanlige, men det gjorde susen. Starta med 4 telys, krølla noen gamle regninger over, og noen spinkle vedkubber øverst. Joda det ble fyr, og nå er det nesten for varmt.

Med god fyr i peisen kunne eg lage meg en enkel middag og innta sofaen, det ble verken taco, a la capri eller grandis i dag. Og ja, Tassen fikk lufteturen sin før dette. At bikkjer er medisin er ikke noe tvil om, for etter at Tassen fikk sin daglige dose pelskos var både formen og humøret mitt bedre. Dermed fikk eg tatt kjøkkenet, litt støv og noen vinduer også. Med fyr i peisen, blodprøver tatt, og litt husarbeid unnagjort, tenker eg at vi er i god rute til helga. Og jaggu nærmer Doc seg ferdig med jobben i Sandnes også, så vi gleder oss til å få besøk til helga! Følg med på snap og insta for fortløpende oppdateringer om vi får gjort alt vi skal!

Når man blir for ambisiøs…

Har i dag prøvd å være ambisiøs og gjøre litt mer alvor av YouTube kanalen vår, det gikk ikke helt etter planen akkurat! Dessuten er det noe kluss med nyebloggen, og det er akkurat i sånne tilfeller det er veldig greit at vi fortsatt har denne bloggen. Det er på sånne dager hvor ingenting går som planlagt, at ting ender opp med å bli litt morsomme likevel! Nybloggen er fortsatt på docogdask.no

 

Du bestemmer, vi gjør det

Da vi starta bloggen for noen år siden hadde vi null ambisjoner. Altså ingen planer om å bli stor, og vi hadde aldri sett for oss å få mer enn 300 lesere. Eneste tanken vi hadde var at de som spurte oss om ting utenfor det vi gjorde på TV, skulle kunne ha et sted å lese om oss. Vi fikk enormt mange henvendelser på alle våre sosiale media, og til slutt ble det så mange mld at vi ikke alltid rakk å svare alle. Dermed ble blogg løsningen, og vi satte i gang med å skrive hva vi dreiv med på privaten.

Enkle bygdesjeler på ferie i fjor

Planen i starten var å blogge litt hver dag, sånn at det ikke skulle bli noe «tomrom». Mulig eg har et snev av OCD, men det får så være, for dette har funka. I starten brukte vi blogg.no sin plattform da den var gratis og veldig enkel å bruke, men plutselig endra de på absolutt alt innpå der. De solgte domenet, og nye eiere endra det som var mulig å endre. På den tida hadde vi krabba litt oppover på listene så vi faktisk fikk lønn for å blogge, og da de endra på alt gikk også lønna ned betraktelig. Dette resulterte i at vi fikk hjelp til å flytte til vårt eget domene i januar.

Nå har det gått sju mnd hvor vi har vært uavhengige bloggere, vi har forandra litt på taktikken, og har en dyktig designer som hjelper oss med det som er «for teknisk» for oss. Dette var nok det smarteste trekket vi har gjort. Nå er bloggen mer «oss», og vi poster ikke lenger daglig, men prøver på 3-5 ganger i uka. Dette har gitt oss enorme økninger i både antall lesere og ellers følgere på sosiale media, noe vi setter så utrolig stor pris på! Da vi starta opp hadde vi aldri sett for oss dette, men vi har nådd 3-5000 lesere på hvert innlegg, og nå et innlegg med over 12 000 (!) lesere (det finner du her)! Og på snap har vi passert 45 000 følgere! Det er helt sykt og dritkult, og vi blir så ydmyke av at så mange vil følge oss, vi er jo bare enkle sjeler på bygda. Blir jo målløs!

Vår første bloggbanner

Derfor tenker vi nå at du som leser skal få være med å bestemme litt, det er jo deg vi skriver for. I hverdagene er det jo ikke alltid vi har noe spennende å skrive om. På sommeren er vi like late som resten av Norge, eneste stedet vi bruker energi er jo på jobb. Det begrenser seg med interessante temaer. Derfor lurer vi nå på, er det noe spesielt akkurat du kunne tenke deg et innlegg om? Noe du vil vi skal skrive om? Vi er åpne for alle forslag som tåler dagslys, kom med ønsker!

Følg oss gjerne

Dette innlegget ligger også på den nye bloggen, klikk her for å komme til den!