Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

MDG hater dette!!

Veien vi staka ut har ikke bydd på særlig med sol egentlig, men vi er likevel blide som soler hele gjengen! Turen gikk som tidligere nevnt nordover, og etter litt handling, og en tur på ferge, fant vi en fin bobilparkering i Førde. Dette passa oss helt topp da vi har en nevø som bor her med sin utkårede, og vi har gode venner som bor her. Planen var å få hilse på alle, og ta en liten titt her, og jaggu fikk vi store øyne!

Hører brumming helt bort på bobilplassen!

Joda, vi visste selvsagt om arrangementet skulle pågå her nå, og det var intet mindre enn Trøkk n’ Truck! En samling som byr på en ordentlig convoy med svære maskiner som både brøler og svartlegger store områder, en egen arena for burning med både bil og lastebil, og et konsertlokale med mange band. Ja, det er rett og slett festival for truckers og motorinteresserte. Noe for enhver bygdesmak, men ikke noe MDG hadde likt. Det driter vi i nå.

Er pent vettu!

Våre gode venner Sonja og Bård er i crewet, så vi ble stående sammen med de og titte med store øyne på alt som foregikk. Mye luft ble pressa gjennom trainhorns, mye gummi ble lagt på driftingarenaen, saftblandere fikk kjørt seg, og theme låten til Smokie and the Bandit henger enda igjen i ørene. Sånne treff har eg ikke vært på siden i alle fall 11 år tilbake, så dette var stas! Etter å ha sett oss godt rundt åpna himmelen seg, og vi gikk tilbake. Var så frossen at eg vurderte å kjøpe DETTE artige og deilige pleddet! Da kom nevøen min en tur, og vi ble sittende lenge og skravle, jada, mye å ta igjen, så vi skal møtes i morgen også.

Vedlagte bilder er i tilfeldig rekkefølge!

Kjenner nesten lukta gjennom bilde!
Trekkvogn drifter rundt trekkvogn som burner!
Trekkvogn som burner på planet til en annen lastebil, det ser du ikke hver dag…
Pen scania!
Er pent vettu!
Velholdt utstyr
Mer herjing i arenaen, moro vettu!
Og sjølsagt litt snacks fra convoyen, screenshot fra video.
Snap / Insta

Værfast på Vestlandet

Gårsdagen bød på nyheter både på NRK, Nyhetskanalen og TV2 på lineær TV, samt VG og Dagbladet, på nett. Men ingen hadde særlig med gladnyheter å melde fra Sør-Norge. Sånn nyhetsbilde er nå har vi ikke opplevd før, det kalles krise og ekstremvær, og ordene flom og ras går igjen. Om dette er menneskeskapt eller naturens egen syklus strides de lærde om, selv tror eg ikke det er noe som kan fikses med elbil og dyre plastposer.

Da vi ikke helt kom frem til om det var nord eller sør som skulle få det beste været fremover, og det var stengte veier over alt, ble vi hos mamma og pappa ei natt til. De fikk plutselig besøk ut på kvelden, det var tante og en onkel som kom, så her bød kvelden på kake, godteri og mye skravling. Ja, og litt nyheter innimellom, vi var alle selvsagt litt sjokkerte over dette været.

Full oversikt på copilot og kartleser!

Nå har vi omsider staka ut en kurs med åpne veier. Alle veier hjem til Østlandet er rammet av ras og flom, og eneste mulighetene var å enten kjøre kystveien via Sørlandet, eller nordover og via Østerdalen eller Sverige hjem. Da vi fikk snap med blå himmel ble det nordover, nå trenger vi virkelig et glimt av sola. Vi tar det som en tur og ser an dag for dag hvor vi ender og hva som skjer videre, så skal eg prøve å snappe litt mer etterhvert!

 

Snap / Insta

Finner vi sola tro?

Trodde det hadde skjedd lite i går, men der ble eg godt lurt gitt, for i dag har det jaggu skjedd enda mindre! Likevel har eg jo litt på hjerte da vettu, er nå liksom bare anlagt sånn. Etter en god eggefrokost var det på tide med en dusj, og deretter klesvask. Ikke store greiene, men ryddig å ta det fortløpende når man ikke har store plassen til skittentøykurv i bobilen. Det var da eg merka at neglene trengte oppussing, for lakken fra forrige uke begynte å svikte.

En som driter passelig tynt i hele Hans’n!

Vel, det fikk være nå, eg måtte ut til Hans en tur med Tassen. Det ruska godt i hetta på regnkåpa, så eg måtte snøre den så godt at eg ikke så annet enn Tassen og grøftekanten, men det gikk utrolig nok bra. Har jo blitt mer ull og innesitting, enn bikini og soling i år! Etterpå havna eg i den velkjente sofaen til muttern og fattern frem til middag, hvilket bestod av litt rester, noen wienerpølser og litt ordentlig servelat fra Bønes. Aldeles fortreffelig.

Følte meg fresh nå gitt, hadde vært freshere med vær til annet enn ull!

Så er det vel intet mer å melde om før siste tur med Tassen, like forblåst fortsatt. Men da Doc hadde fått Tassen i seng var det tid for egenpleie. Fikk prøve en ny lakk av mamma, DENNE ble dritfin på, så den må eg investere i selv også. Og midt under beste lakketid kom ene søstra med kake og greier, så det ble fråtsing også i kveld. Den badevekta skal jaggu få litt å stri med når vi kommer hjem! Men før det skal vi se om vi finner sola et sted, kanskje vi må nordover. Vi får vente og se hva som skjer, og hvor vi kommer frem…

 

Snap / Insta

Tatt på senga av Hans!

Følte ikke for å skrive blogg i går fordi vi ikke hadde gjort stort annet enn å sitte på ræva hele dagen, men da eg la meg i går kom eg på at vi faktisk hadde gjort en del. Ja, det var ca så dautrøtt eg var, at halve dagen var glemt. Jaja, da tar vi det nå da. Vi anså oss jo naturligvis for trygge med tanke på dette uværet som skulle lyde navnet Hans, for vi er langt utenfor både rødt, oransje og gult område, ikke fått et eneste nødvarsel, så vi tok livet med knusende ro.

På formiddagen var det så høststemning at eneste som frista var å fylle garderoben med varmere klær, og DENNE var bare så utrolig nydelig. Tenker den kan passe til mye av min stil! Litt seinere gikk vi bort til ene søstra mi hvor vi ble sittende ei god stund og skravle. Alltid mye å ta igjen når vi ankommer ville Vestlandet, skikkelig trivelig. Etterpå stakk kara innover mot sivilisasjonen på shopping, ja, du vet, mannfolk er minst like glad i det som oss, de går bare på andre butikker.

Okkuperte sofaen hos muttern og fattern!

Muttern og undertegnede ble igjen hjemme, vi gjorde litt sånn kvinnfolkarbeid. Hun dreiv på inne i huset, mens eg rydda og støvsugde bobilen, og kasta søppel og sånn.  Ellers har vi sittet og slappa av med strikketøy og nyhetskanalen, for det begynte å bli litt mer spennende enn vi hadde lyst til dette her. Kamera hjemme viste plen under vann, og nyhetene viste flom.

Etter noen timer kom Doc og pappa hjem med handleposer fra Biltema og Felleskjøpet, da vet man at de har kosa seg. Og da var det på tide å forberede middagen. Siden lyren eg fikk i går var i minste laget tok mamma opp litt torsk også, og vips så hadde vi masse god stekt fisk med kålstuing og poteter til. Smakte fortreffelig! Og Doc overraska alle med jordbær og fløte til dessert, så da var kvelden fullkommen.

Mitt søvnløse tryne kl 10.43 i dag.

Da vi la oss hadde det rukket å blåse godt opp her, og regnet piska oppetter bobilen. Det kom sånne kast at en skulle tro bobilen ville velte, og vi ble sleng fra side til side i senga enda støttebeina var nede. Var som å være i båt, egentlig litt behagelig. Bare synd det bråka så fælt, for noe søvn var ikke å spore. Det blåste fortsatt godt da vi sto opp, så noe hvile uteble, og vi så ut som vi var dratt gjennom ild og vann her.

 

Snap / Insta

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Endelig havna vi utpå – sjøen ja!

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

 

Snap / Insta

Shit fiske og alt det der!

Siste turen med Tassen i går var ikke store stykket, men det tok knekken på føttene mine i går, og ga meg ei lang natt. Du hendelse så godt det var å sove lenge i dag da, det gjorde susen gitt! Da eg sto opp var frokosten klar til å fortæres, og deretter forflytta eg meg rett ut til gjengen. Doc og pappa hadde store planer om å fiske, hadde avtalt å leie en båt og greier, så de fant frem utstyret sitt i fullt iver, mens eg og mamma fant strikketøyet vårt.

Når Doc skal hente vester til begge!

For å leie båt må man selvsagt ha redningsvest, men rommet der vestene lå var stengt. Resepsjonen var også stengt, vi så en del biler ankomme for så å snu etter ei stund. Lurer egentlig hvor mye de tapte på å ikke åpne noe før 13.30 i dag, men omsider skulle Doc hente vester. Eg tenkte mitt, Doc elsker å tulle med alle, og eg var spent på hva han kom tilbake med. Joda, ganske så riktig kom han med en bitteliten barnevest til pappa, men i det minste riktig vektklasse!

Så vakkert er det bare på Vestlandet! Fotokred til Doc!

Gutta boys dro «til havs» på Jølstravatnet, med intet mindre enn tre trover og en haug med sluker og fluer. Nå skulle disse ekte mannfolka hente middag til konene som satt igjen på land og strikka. Vi kosa oss i sola vi, strikka så pinnene kvitra og chipsposen knasa. Tenkte vi måtte benytte oss av sjansen til å nyte det gode liv og delte ei flaske bobler mens vi venta på en real fiskemiddag. Vi led ikke noen nød der vi satt.

Etter langt om lenge og lenger enn langt fikk vi se en båt nærme seg, og da eg bytta solbrillene med briller fikk eg se en rød vest og en liten grønn vest i det fjerne. Nå var vi spente, for de hadde vært ute i flere timer. Da de etterhvert kom i land og tusla mot oss var det første Doc sa «Du skulle sett hvor svær den var den vi mista!». Det var da vi skjønte at her var det bare å finne frem indrefilet og fløtepoteter, noe fiskemiddag ble det i alle fall ikke, i følge kara var nemlig Jølstravatnet tomt for fisk.

Snap / Insta

Å vestland vestland!

Som du sikkert skjønte etter gårsdagens innlegg våkna vi på Filefjell i dag, til 21 grader og en lovende morgen. Fikk raskt på shorts og T-skjorte, og egget ble fortært på ei seng av rundstykke med overdrevne mengder majones og smør. Tusla ut for å kjenne på den varme tempen og fikk et lite sjokk, her var det aldeles ikke 21 grader, men nærmere 10. Sjekka måleren og fant sensoren i vinduskarmen, jepp, der hadde vi feilen. Hos mamma og pappa viste den 12.

Dette bilde kaller eg ettervekst på havet.

Vi la fra og farta videre, for Doc ville fiske. Stoppa ikke før Lærdal, nærmere bestemt Fodnes fergekai. Her ble det et temmelig kort stopp da ferjene er kjappe, og vi kom raskt på. Overfarten var fin og lugn, dog håret mitt fikk ikke beste forutsetning for å se bra ut da vi prøvde å ta et sånt litt kult bilde. Ellers ok, eg hadde i det minste DENNE på selv om det ikke kom frem på bilde…

Norge viser seg frem!

Neste stopp ble i Sogndal hvor vi handla litt, muttern fant seg et strikkeprosjekt, og undertegnede fikk tak i ny pinne til å fortsette et allerede eksisterende prosjekt. Vi farta videre og fant en flott camping ved Jølstervatnet, rigga oss til i sola og begynte på middagen. Før den rakk bli ferdig kom regnet. Ja, det er jo bare typisk, men vi har da markiser! Med litt feilstilling dryppa det rett ned i grillpølsene før vi fikk omstilt hellingen.

Isbre og greier, Jostedalsbreen. Doc sier den ikke har krympa etter hva han kan huske.

Etter et herlig måltid av koteletter, grillpølser, maiskolber, fløtepoteter, og et ukjent antall salater ble inntatt, fortsatte vi skravlingen, da iført overdrevet mengder ull. Norsk sommer og alt det der. Etter ei stund kom en lokal bekjent på besøk, Terje ville hilse på. Meget hyggelig, og skravlingen fortsatte helt til vi bestemte oss for å ta kveld. Så får vi se om morgendagen byr på ørret med bare det beste av tilbehør!

 

Snap / Insta

Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Er pent dette berget i nord da!

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.

 

Snap / Insta

Kapitulerte og fikk gjester!

Det ble bare verre og verre å stå opp, ikke fordi eg er like sliten som ei vaskefille fra 80 tallet, men fordi alt ga motstand. Ledd og muskler var seige, og et følte en trang til å brøle ut for hvert steg eg tok. Dro på jobb i håp om at dette skulle gå seg til, men måtte dessverre kapitulere før det hadde rukket å gå to timer der. Returnerte til sofaen, med to Paracet innabords, og slokna tvert. Eter så sjelden painkillers at eg går rett i dørken av bare Paracet, og jaggu er det godt innimellom.

Våkna etter ei stund av at legen ringte, og halvveis i ørska etter Paracetene fikk eg forklart ståa. Han vet eg sliter med føttene, og vi kom frem til at eg skal holde meg unna betonggulvet til nye såler er ankommet. Greit. Du vet eg hater å gro fast i sofaen her hjemme, så eg sa raskt fra til Doc at han måtte få klar bobilen så eg slipper råtne bort helt bare fordi beina er vonde. Og så innhenta drømmeland meg igjen.

Skulle liksom nyte sola vi da…

Brått våkna eg av tlf atter en gang, da var det muttern; «Har du ikke sett mld og snap? Vi er på Kløfta nå». Da var det bare å kvikne til igjen da, og få flytta en bil så de fikk plass til bobilen sin her. Supert at mamma og pappa stakk innom, du vet, uansett hvor voksen man er i alder er det noe med å ha mor i nærheten når man ikke er i form. Siden Doc dreiv med bobilen gjorde eg det såre enkelt inne, slang på noen pølser og potetstappe til middag.

Deretter satte vi oss ut i sola, trodde vi. De skyene må ha planlagt nøye i dag, for de tetta seg raskt til, og jaggu slapp de ned noen dråper også. Men da de så at vi ga blanke i det slapp de sola tilbake ut på kvelden, og vi kunne nyte en trivelig sommerkveld igjen. Så får vi se hvor turen går i morgen, eneste eg vet med sikkerhet er at eg skal sitte i en campingstol med beina på en krakk og bare nyte!

 

Snap / Insta

Mange skjebner…

Det var ingen enkel sak å stå opp i dag heller, faktisk hakket verre enn i går, men med DENNE føler eg meg alltid fresh nok til dagslyset, den gir en fin glød. Som i går var det topp å se kolleger, topp med rutine, topp å føle meg nyttig, mens beina hater meg litt mer. Finnes det ei heks der ute, som kan kaste en trolldom over betennelsen i beina mine? Evt en healer som ønsker å motbevise meg om at det kanskje funker likevel? Hadde vært artig å kunne gå uten å se ut som eg har gjort i buksa.

Vel vel, etter jobben dro eg innom Ahus for å få bukt med en annen utfordring. Du legger merke til at eg skriver utfordring i stedet for problem? Et problem begrenser, mens en utfordring åpner muligheter! Ikke lås deg inne med problemer, speid heller etter muligheter. Det var igjen tid for medisin mot crohns, du vet den eg får hver sjette uke. Stikk i venstre for blodprøver, og stikk i høyre for infusjon, grei prossess.

Null stress i arbeidsdress, eg rakk det med god margin, og da eg kom ut fikk eg se flere bekjente. Ble selvsagt stående og prate med de ei stund. Der og da slo det meg at mine utfordringer er minimale, magetrøbbel og vondt her og der er nada med tanke på hva andre har å stri med, og det var godt å kunne gi en klem til ei som trenger det mer enn meg nå. Er mange skjebner der ute, ta vare på hverandre, vær grei og vis omsorg og empati.

Jaggu dukka sola opp ut på kvelden. Husk å nyte alle fine øyeblikk!

Hjemme lagde Doc noen fantastisk gode kyllingburgere som vi fortærte nærmest i andakt før eg slokna på sofaen. Må være noe sovemedisin i den infusjonen eg får. Noen ganger sovner eg tvert, mens andre ganger blir eg lys våken av den. Det fine er at eg alltid føler meg kvikkere dagen derpå alt, og er klar for å erobre verden. Men akkurat det står nok og henger på føttene mine nå da, så vi får da se når eg går i gang der.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top