Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Mandagen er hard!

Jadda, det er mandag, og det merkes! Utenfor sto det fortsatt to bobiler fylt med vestlendinger da eg dro på jobb, og gjett om misunnelsen var stor da man nærmest kunne se vibrering i de av snorkingen innenfor. Da gleda eg meg stort til å bli pensjonist altså, det hjalp heller ikke stort at eg har godt over 20 år igjen til den tid. Nei, eg må nok slite for salt i grøten ei stund til gitt, og la de som har gjort sin innsats få nyte godt av det i fred.

Slettes ikke verst dette armlene her!

På jobben steig energien raskt. Det er sesong nå, og mye å gjøre. Tror kanskje eg har brukt opp hele ukeskvoten min nå, men da har eg i det minste fungert. Etter mengder med kaffe var dagen brått over, og eg kunne kjøre hjem for å finne de samme bobilene med de samme vestlendingene. De har vært i det store utland i dag, det vil si Charlottenberg. Doc var med og handla, og eneste eg klarte å komme på til huskelista var bobler og snus. Heldigvis er han såpass oppegående at han egenhendig har klart å fylle fryseren.

Vestlendingene har starta på turen hjemover, og da slengte vi oss på sofaen som to hauger potetemos, med hver vår pose chips i fanget. Doc sovna først, mens eg selv prøvde å tvinge egne øyelokk opp. Det gikk ikke lange tida før den svake murringa fra Doc’s bakre nesehule dyssa meg i søvn så eg slokna over armlenet her, og eneste som kunne gjort det bedre måtte vært DENNE. Nå er eg bare spent på om eg får sove igjen i natt, så eg forflytter meg opp i binga og gjør et hederlig forsøk. Vi tales!

Snap / Insta

Latter og tårer, fantastisk helg!

Fy fasan for ei trivelig helg, og den er ikke over! Vi har fått besøk av en gjeng vi ikke har sett siden den tøffe tiden i sommer, så eg var spent. Spent på hvordan de egentlig hadde det, du vet, form og helse og sånn, man vil jo alltid alles beste. Det var selvsagt familie som skulle komme, noe ekte familie og noe valgt familie. Eg har gleda meg veldig til å se de igjen, samtidig som eg har i minne hvordan alt var sist vi møttes, med både sykdom og frafall uten å utlevere for mye.

Like før to bobiler rulla inn på tunet, gleda meg som en unge!

Eg var kledd i DENNE kjolen fordi eg ville se fresh ut da de ankom. Gjengen var på plass fredagen med smil og klem, hvilket gjorde veldig godt. Litt mimring måtte selvsagt til, både latter og tårer ble delt, bare avbrutt av flere klemmer, og etterfulgt av god mat. Doc hadde ribba klar etter 10 timer i ovnen, og vi alle nøt et herremåltid akkompagnert av litt juleakevitt. Vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord, og hadde det veldig fint utover kvelden uten at det ble særlig seint.

I går hadde Doc klar fellesfrokost med eggerøre, bacon og mye annet godt. Etterpå stakk vi damene på en shoppingrunde mens kara fyrte opp i saloon. Da vi kom hjem igjen var det mer mat, ja, det blir jo litt spising. Denne gang pannebiff med rotfruktgratteng. Og etterpå kom også Tonje innom, ja, dattera til Doc, og det ble selvsagt enda mer skravling. Det røk noen bobler og litt sånn, og det var veldig godt å se at alle hadde det mye bedre nå. Latteren denne helga var sårt trengt!

Også i dag har Doc stått for fellesfrokost, og da spiser man gjerne mer enn man trenger. Da merkes det ekstra godt at vi bare har én dass fordelt på seks mennesker, og vi alle er nok takknemlige for bobiler med gode fasiliteter! Ellers kan eg si at dette er utrolig snille og gode mennesker, vi er glade i hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Vi unner hverandre virkelig det som kommer vår vei av glede og kos, og håper fremtida nå blir fin.

 

Snap / Insta

Influencere og politikk

Jada, det har vært to dager uten blogging nå, godt observert. Det har skorta på kreativiteten, og eg har vært trøtt og lat, enkelt og greit. Men nå pågår det en merkelig konflikt som eg har noen tanker om. Nei, eg snakker ikke om Gaza/Israel, den konflikten er mer grotesk enn merkelig. Eg tenker på influencere og deres deltakelse i den saken. Influencere har flere ganger måttet forsvare at de ikke tar del i ting da de har noe med politikk å gjøre, hvilket er helt greit. Men nå er det faktisk influencere selv som har satt i gang store krangler fordi de mener hverandre ikke gjør nok.

Tankefull i pausen.

Noen har rett og slett satt litt høye forventninger til sin egen yrkesgruppe. Influencer Linnea Lotvedt ville spre ordet om hvor man kan støtte de sivile fordi følgerne forventa det, men hun ville ikke si mer om saken enn det. Fetisha har dermed lagt en video som mest minner om en svertekampanje hvor hun tar Linnea. Det var ikke godt nok for Fetisha å støtte sivile, man må også velge side. Joda, palestinere har vært undertrykt og forfulgt siden 40 tallet, men må alle influencere gjenta det? Holder det ikke å støtte sivile?

Linnea Lotvedt og Fetisha Williams

Ikke for Fetisha som delte en video hvor hun regelrett hetsa Linnea, heldigvis ble den tatt ned. Videoen som viste tydelig mobbende og trakasserende adferd gikk sin seiersgang på TikTok, hvor mange barn og unge så hvor kult det er å mobbe, akkurat som sine forbilder influencerne gjør. Ikke nok med det, flere andre influencere har igjen svart Fetisha med video, så det ligger nå ute masse videoer hvor folk angriper hverandre, og kommentarfeltene er et kapittel for seg selv.

Det er så fascinerende at mange, inkludert influencere selv, forventer mer av influencere enn av politikere. De er vandrende reklameplakater, jobben deres er det samme som et reklamebyrå gjør. Blir ufattelig teit å forvente at en influencer skal være perfekt og empatisk når man nærmest oppfordrer til mobbing selv. Uansett hva en influencer gjør blir det feil for enkelte. Kan vi ikke bare være glad for de som gjør en god gjerning uten å forvente mer?

(Ja, eg har med vel viten utelatt sitatene for å unngå at folk spinner videre, hets er ikke eg fan av uansett)

 

Snap / Insta

En bomtur og noen tips!

To dager har gått med full dag på jobben, og foreløpig ser det lyst ut. Kjenner det naturlig is på kroppen, men gir ikke opp så lett denne budeia her. En kaffeskvett her og litt lunsj der, så er dagen plutselig over, og eg kunne tusle ut i snøføyka igjen. Ja, for det snødde fortsatt sidelengs da eg forlot jobben. Planen videre var å dra for å hente ny multireim til Forden, den røk jo fredagen. Kan lese om det HER om du gikk glipp av det.

Eg dro med friskt mot rett på Biltema, parkerte, trava inn til disk, og bladde frem mld fra Doc med ordre nr. Da fikk eg mld fra Doc om fisk til middag. Selvsagt ble eg glad for det, og svarte «straks hjemme, er på Biltema nå». Doc har aldri vært så rask til å svare før, og svaret eg fikk tilbake var «Nei, du skal jo på Thansen! Er der je har bestilt!». Jepp, det sto til og med i mld med ordre nr! Da måtte tålmodigheten testes litt til, for det gikk sakte i snøværet.

Skål da, med lekre negler!

Vel hjemme sto fisken klar, og vi gapa høyt og fort over middagen, for Doc var ivrig på å begynne med bilen. Så fort han gikk ut satte eg meg tilrette med strikketøyet. Mens eg satt der ble eg så forundra over hvor lenge denne neglelakken har holdt, ja, tross hard medfart på jobben. Snart to uker uten å flasse, så da er det vel på sin plass å tipse dere om den. Eg har kjøpt DENNE i grønn og DENNE i burgunder fordi det passer ypperlig til jul. Har blitt veldig forfengelig på neglene mine, liker at de ser stelt ut.

Ellers kan eg også nevne at DENNE gode vesten min er på tilbud nå, den er skikkelig god fordi den også holder ræva varm så Doc slipper sjokk når vi legger oss om kvelden. I dette været er det jo gull å gå i ullkjole med vest utapå! Det vil si, det regna litt i sta, men nå snør det jaggu igjen. Ellers er eg endelig ferdig med bolen på genseren, har bare armene igjen!

Snap / Insta

Er man egentlig dum da?

Vanligvis når avisene kommer med store lovnader om mengder med snø ender vi opp med hele to cm her, så det var unektelig litt overraskende å se at alt var dekket av hvitt i morges. Vi er føre var og har vinterdekk på alle bilene, så får min del var det ikke noe heft. Eg kom meg greit på jobben uten store utfordringer. Så ikke noen ulykker på veien i morges, men det gikk meget rolig for seg i motsatt kjørebane nedover mot Oslo.

I går var det grønt her, så det har kommet litt!

I første pausen på jobb titta eg innom avisene, og der lyste det i mot meg som fyrverkeri på nyttårsaften. Kaos! Alle aviser skreiv om det, og det var mange saker i hver avis. Men det var ei overskrift eg beit meg merke i, som lett genererer latterliggjøring i kommentarfeltene: «At man ikke lærer å bruke sommerdekk er utrolig» (overskrifta har blitt endra flere ganger) Ja, det er jo for så vidt det, eg er helt enig i at mange kunne vært tidigere ute. Men samtidig har vi et økende problem her i landet, det har et så fint ord som inflasjon.

Se for deg hvor mange som nå fortvilt prøver å brødfø barna sine, to foreldre i full jobb, som likevel må stå i matkø for å mette familien. Som har fått økte priser på alt i tillegg til økt rente. Som bor sånn til at kollektiv transport ikke er mulig, for sånn er det nemlig mange steder utenfor ring 3. Tror du disse har råd til mye vinterdekk, som også har steget kraftig i pris? Tror du disse har råd til å være hjemme fra jobb hver gang det snør? Er de egentlig dum? Eller er de bare desperate?

Greit det kom mye snø i dag, men dagens kaos er verre enn det pleier være ved årets første snøfall. Kan det tenkes at mange bare ikke har råd til dekk på privatbilene sine? Eg tror oppriktig det. Vanlige folk har ikke råd, det er de vanlige folks tur nå – til å ende i grøfta og i tillegg bli ledd av. Ja, mange kunne klart å få skodd bilen, men mange har ikke råd til det.

Eg sier ikke at det er greit å kjøre på sommerdekk, men eg synes vi alle som daglig klager på prisøkninger burde ha litt mer forståelse og empati. For meg ser dette ut som et resultat av økende fattigdom, så kan vi slutte å kalle folk dum bare fordi de kanskje ikke har råd til å ta andre valg?

Snap / Insta

Valgets kvaler!

Gårsdagen starta med greie mengder energi, vi sto opp og var klare for en fest igjen. Denne helga var det så mye som skjedde at vi hadde vanskelig for å velge, og det er ganske lenge siden sist vi var ute på livet. Førde country, Halloween på campen i Sverige, Frode Haarstad på Årnes, og oktoberfest hos en nabo (på bygda kan nabo bety flere km unna). Dilemmaet var til å ta og føle på, men vi hadde bestemt oss for oktoberfesten.

Før festen skulle vi bare fråtse litt i god mat! Sauen hadde lagt i vann fra i går kveld, og var nå klar til trekking, bare å helle av vann og bygge tårn over rist i kjelen. Så fort potet og kålrabi var skrelt hadde eg et par timers pause som ble fordelt på klesvask og avslapping. Etterhvert var pinnekjøttet klart og vi kunne spise et fantastisk måltid komplimentert av felleskjøpets julebrus og Gilde jueakevitt. Gud så godt det var!

Har blitt litt for godt å sitte i denne sofaen altså…

Vi spiste, og spiste, og spiste… Og datt helt i do. Ble så mett og trøtt av hele middagen at vi ikke orka tanken på å kle oss om for å dra ut. Vi satt og dvela om hvordan komme oss til og fra, om vi skulle spandere på oss taxi, om vi i hele tatt skulle dra. Ja, eg sa nabo, men vi er på bygda, vi går ikke flere km på kvelden i minusgrader. Om vi virkelig ville på fest hadde vi funnet en løsning, så vi skjønte på hverandre at det ikke var noe vits. Sauen ble fordøyd hjemme.

Da eg våkna i morges skjønte eg ingen ting. Pleier våkne rundt 8.30 på fridager, men i dag våkna eg 7.30, snudde meg fint om og sov litt til. Men fader da, klokka hadde jo stilt seg sjøl, så eg hadde ikke sovet for lite! Foruten at eg har vært litt ekstra trøtt pga klokka har dagen vært veldig fin. Vi var på middag hos svigers for å feire bursdagen til svigermor, fikk god mat og kaker. Det fine med sånne helger er at man er fullada og klar for ny arbeidsuke, hvilket passer utmerket da eg nå er tilbake i 100% jobb! Ønsk meg gjerne lykke til!

Snap / Insta

En grei miks av en dag!

Ikke annet å skrive hjem om enn sko, shopping, motor og jul i dag, men det med spor av uflaks. Eg trengte nye sko, så mens eg stakk på jobb og handling har Doc vært en tur på Oslo motorshow. Tror han kosa seg der, fikk prate litt Rolls og greier. Heldigvis hadde han kommet seg hjem før meg, for da eg skulle hjem hørtes et fæla rabalder i Forden. Vrengte av på en bensinstasjon og åpna panseret. Ikke nok med at multireima hadde splitta seg, men den hadde tjerva seg rundt vifta også!

Klart det ble litt Rollsprat på Doc her! Og eg vil ha samme farge på vår!

Klarte ikke få den løs og turte ikke kjøre mer, så eg ringte Doc som bare kasta seg i bilen for å møte meg. Han rakk ikke tenke på verktøy, så det var rein flaks at det var venner som sto ved dieselpumpa. De hadde både verktøy og tålmodighet, og dermed kunne eg putle meg rolig hjem mens Doc dro på Biltema. Nå venter vi bare på ny reim, så da blir eg å se i Subaruen til uka.

Det var sånn denne helga skulle starte, ja…

Hjemme leser eg på nett at folk gnåler om nisser og pepperkaker i butikkene, at det kommer tidligere for hvert år. MEN! Tidligere kom jula i butikkene så tidlig som i september, mens de to-tre siste åra har eg ikke sett ei pepperkake eller julebrus før slutten av oktober. Det kommer faktisk seinere i år enn før, så dere har vunnet den, og vi andre må vente på godsakene.

Ingen tvinger noen til å kjøpe noe som helst, men vi har valget sånn at eg og medsammensvorne kan fråtse, vel, så langt budsjettet rekker da. Og nå tenkte eg å gi deg flere valg her, for hvor deilig er det ikke å bli ferdig med julegavene tidlig? Tenkte bare å komme med noen tips til fine gaver til de som «har alt».

Til gutta, eller menna om du vil, er ikke DENNE dum. Tror oppriktig den kan passe alle karer fra 14 til 110 år. Konemor kommer til å sette pris på DENNE til trøtte bein og såre hender uansett om det måtte komme av husarbeid eller vernesko. Er hun mer fjong vil DENNE bli tatt godt i mot, og den er helt sikkert spennende for fjortisdattera også. Og glem for all del ikke deg selv! Unn deg noe moro og koselig, selv tenkte eg å kjøpe meg DENNE adventskalenderen, den inneholder alle favorittene mine!

 

Snap / Insta

Hos lege i dag også!

Har som gjentatt til det kjedsommelige at eg har hatt rævva form i flere mnd nå, og noe av grunnen er nok at det var flere bortganger og alvorlig sykdom i nære relasjoner, hvor alt skjedde i løpet av få dager. Er normalt at det stresser en kronisk syk kropp, men nå har formen brått forverra seg. De siste dagene har eg vært mye svimmel og kvalm, i tillegg til hodepine og helt andre smerter enn vanlig, blant anna i bringa. I dag sleit eg virkelig igjen, og eg vil ikke sykemelde meg mer nå.

Meg og rytmen min!

Det var Doc som mente det var lurt å sjekke, og eg tok han på ordet. Eg fikk raskt time i dag, for legen var nok mer bekymra enn meg. Han sjekka det han kunne, blod ble tappa, og de målte EKG. Foruten høy puls og hjertearytmi som eg har fra før så det greit ut, og vi venter svar på blodprøver. Men legen bad meg slutte tvert på p-piller, de er sannsynligvis årsaken. Eg har kjørt på med disse hormonene i over 20 år og det er ikke bra! Hvor mange tenker egentlig over hva vi kvinner må putte i oss? På tide at gutta også tar ansvar der!

Følte meg som en Tesla der eg lå, mye strøm, men ellers skranglete!

Men når vi først er innom temaet hvor prevensjon ofte trengs; en merkelig løk har drevet og sendt bilder og videoer av slimålen sin i dag mens han hadde en hyrdestund. Den snabben han holdt i labben så mest ut som en miks av surdeig og halvdau snegle, så det eg reagerte mest på var at vedkommende satt på en offentlig dass iført arbeidstøy.

Da lurer eg på hvor mange karer som klapper sneglen sin i arbeidstida? Og hva tenker de på når de sender masse bilder og videoer av det til fremmede? Eg klarer ikke bli sint på sånne, synes mest synd på de, for de kan jo ikke være riktig vatra øverst. Her må det jo være noen diagnoser inn i bilde. Han klarte ikke engang svare når eg spurte hva han fikk ut av å sende meg det, mente bare det var hans rett fordi han var tent på meg. Vil det si at eg kan kjøre piggtråd opp i stjerten hans bare fordi eg vil?

 

Snap / Insta

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

 

Snap / Insta

Vet fortsatt ikke hva dette er!

Så hva nevneverdig har skjedd i dag da? Jo! Da eg dro på jobb røska eg med en matboks fra fryseren, tenkte at det helt sikkert var noen gode middagsrester eg kunne ta til lunsj. Uten å vite noe mer om den boksen dro eg i god tro på at eg skulle slippe å bruke penger på mat. Dagen gikk så som så, formen min går jo som dette langstrakte landet, opp på høye fjell og ned i dype daler. Det var da eg kom til å tenke på denne matboksen og dro den frem.

Mat mat mat! Ja, eg tenker mye på mat, det er jo livretten min!

Noe usikker på om eg skulle ta sjansen dro eg lokket forsiktig av. Det hadde ikke tint, så eg klarte ikke sniffe meg frem til hva det kunne være. Tror eg stirra på det i et kvarter, men til ingen nytte. Det lot seg rett og slett ikke identifisere, så her var det bare å gi opp håpet. Joda, eg kunne nok ha slengt det i mikroen, men samtidig var det denne formen da. Eg har vært uvel med svimlebyger og påfølgende kvalme i det siste, og den kvalmen tillot meg ikke å teste dette uidentifiserte objektet.

Det endte med at eg kjøpte meg et rundstykke i kantina heller, og matboksen? Den forble urørt og står nå i kjøleskapet hjemme, kanskje den er etandes i morgen. Da var middagen i dag mye bedre, det er nemlig grøtens dag, og hva er vel bedre til middag enn god gammeldags risengrynsgrøt med smør, sukker og kanel? Legger seg som betong i magen helt til man slipper en fjert, da er man plutselig sulten igjen og kan gølve en boks julekaker!

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top