Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Fjas i fjellet

Skulle vi ha skrevet noen ord om dagen i dag da? Det sies at ingen vet hva dagen bringer før sola har gått ned, og det er så sant på mange måter. Det er også litt av grunnen til at innleggene kommer så seint ut på bloggen, da får vi med alt som kan passe å dele her. Selv om vi nå har late dager «litt utenfor verden» har vi da gjort litt, og ikke minst kosa oss veldig.

Tassen prøvde febrilsk å stoppe denne dritfarlige greia som dingla fra trærne!

Etter at Doc og Tassen var ute på morgentur lagde de eggerøre og flesk, dvs, Doc lagde mat mens Tassen villig rydda gulvet for det Doc «mista» ned. Frokosten fikk sige ei lita stund før vi alle gikk ut. Med lommene fylt med godbiter ville vi prøve å gå tur, Doc og Tassen i god form, og undertegnede noe skeptisk. Siden eg er oppdratt med at frisk luft og ulendt terreng er medisin mot alt ble eg med uten å protestere. Omtrent samme parkas som min finner du forresten HER.

Dette var IKKE greit ifølge Tassen!

Ble ikke lange turen, men det ga faktisk mersmak. Vi fant også ei huske på veien, eller disse, som vi sier hjemme på ville Vestlandet, og det ble dermed litt lek og fjas med den. Her var det Tassen som viste skepsis, ikke kul om han skulle disse nei!

Tilbake på hytta ble eg liggende på sofaen med spøtet mitt, Doc lagde middag, og Tassen rydda gulv. Vi nøt indrefilet av svin med skysaus, rotfruktgrateng, og fløtestuing med kantareller, flesk, paprika og purreløk, og desserten ble faktisk å bytte vannpumpe på kjøkkenkrana. Det var Doc som fiksa, og undertegnede som tørka vann underveis. Resten av kvelden ble tilbrakt fremfor TV med frukt og sjokolade. Helt herlig!

 

Snap / Insta

Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

En del av sjarmen

Nå tar det helt av her. Vet ikke om det er regnet eller alt som har skjedd i det siste, kanskje en kombinasjon, men dette skroget er klart for kondemnering, alt verker. Det er så sjukt irriterende, eg er ikke noe stakkarslig sofadeig. Saken er at dette er en del av sjarmen med crohns, det vil si, har du én autoimmun sykdom er sjansen stor for at du titter innom flere. Skulle tro eg er innom alle nå.

Føler meg som et takras og nekter bruke filter, så her er heller et bilde fra arkivet – på en bedre dag!

Mat er heller ikke noe høydepunkt nå, alt eg dytter i meg brenner bringa for deretter å gi mageknip, men det er jo bare flott egentlig. Ikke dumt å gå ned i vekt nå da med tanke på at vi snakker om å kutte ut snusen, den kommer nok til å bli kompensert med chips og smågodt.

Dagen i dag har derfor gått med til å gjøre minst mulig på jobben, spise paralgin forte, og ligge på sofaen. Da er det faktisk ikke så ille å ha passert 2800 skritt på klokka, enda den stadig maser om at eg må spasere. Ja, det står faktisk «Spaser rundt» på skjermen. Vel vel, dette ble kort, men nå trøkker eg nedpå noe reseptbelagt smågodt og tar kvelden her før eg bare ender med å høres sur og stakkarslig ut!

 

Snap / Insta

Stengt vei ga god middag!

Lurte seriøst på om eg skulle gi blaffen i bloggen i kveld, bare fordi eg er det eg kaller kronisk lat. Det vil si når crohnsen slår meg ut. Men så kom eg på at eg lovde flere å dele oppskrift på den gråbrune mølja vi spiste til middag. Hadde egentlig ikke noe middagsplaner, men da eg på vei hjem måtte snu pga stengt vei, kom eg på at eg måtte ha både diesel og brød.

Med fersk diesel på tanken stakk eg inn på butikken for å kjøpe brød til magen, og da sendte Doc mld om vasketabletter. Mens eg gikk der og leita fant eg ost på tilbud, litt fristende frukt, og ellers mye godt. Kom ut med full pose og en ide til middag, så eg meldte Doc om å tine en kjøttdeig. Da kommer vi til middagen, hvilket skulle bli en slags mac n’cheese som eg ofte lagde for mange år siden, som også er mild mot magen!

Ordentlig slafsemat er godt!

Ingredienser:
400 g kjøttdeig eller 200 g bacon/flesk
Ei håndfull hakka purreløk
2 porsjoner makaroni (les på pakken)
Sausen:
2 ss margarin
3 ss mjøl (hvetemel på bokmål)
4 dl melk
1 dl pastavann
1/2 ts kayennepepper
1 fedd hvitløk
Salt og pepper
Ca 200-250 g revet ost av eget ønske

Sett makaronien på kok først, sånn at du har litt vann klart til sausen etterpå. Steik kjøttdeig (bacon/flesk) som vanlig og ha i purreløken. Fres til purren mykner og sil av overflødig fett, er visst nok kalorier i denne gryta, og fettet setter uappetittlig farge på gryta.

Ostemølje er bedre enn det høres ut!

Begynn på sausen ved å lage jevning, altså smelt smøret og rør inn mjølet før du rører inn melka, tilsett så pastavannet, hvitløk og krydderet. Når alt dette har kokt noen minutter rører du inn osten, eg brukte cheddar og mozzarella. Rør det godt inn så alt smelter og blir ei tjukk guffe før du blander inn makaroni og kjøttdeig, la det putre litt på svak varme noen minutter.

Her spiste vi det sammen med smurte lomper, men det er godt med brød og salat til også. Eller gjerne i pitabrød eller hamburgerbrød, bare fantasien og dine egne smaksløker setter grenser. Kos deg med «ostemølja»!

 

Snap / Insta

Null kontroll!

Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.

Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.

Da går det noen uker til!

Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.

I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.

 

Snap / Insta

Blir aldri vant til mandag!

Endelig mandag! Eller hva? Nei, så glad er eg ikke for å stå opp kl 6, og det er heller ikke Doc som må våkne de seks gangene eg slumrer vekkerklokka. Men greit å ha rutina med å komme seg opp og ut i ukedagene. Den lange arbeidsbuksa har nå erstatta shortsen, for eg har ingen planer om å fryse, men det som møtte meg i ytterdøra i morges var regn som piska meg i fleisen, og åtte grader. Slapp i det minste å skrape is!

Med poser store som tortillalefser under øynene, og en kaffekopp fylt til randen i lanken, var eg klar for jobb. Dog med noen startvansker. Mulig å være så sliten da? Jaggu. Uten å ha fått de store talla på statistikken dro eg rett hjem på sofaen etterpå, og gleden eg kjente på var at vi hadde handla over grensa i går så eg slapp handle i dag.

Det bar rett i morgenkåpa etter tur med Tassen da klærne ble gjennomvåte!

Hjemme satt Doc og Tassen i sofaen. Det var lite som skjedde der egentlig, ingen av de var særlig ivrige på å gå ut i regnet. I hele dag har det veksla mellom yr og pøsregn, så vi rakk med god margin å se hele sesong 3 av Ragnarok, hvor vi begge ble skuffa av slutten. Den ligger forresten på Netflix.

Dagens middag ble flesk og duppe, men det ble da fordøyd et ukjent antall brødskiver utover kvelden også. Trodde flesk og duppe skulle ha metta lenger liksom, det legger seg jo som betong i magen. Planen min om å bli flinkere til å gå tur har falt i vasken da eg er alt for trøtt og sliten enda, men om dette regnet ikke varer for lenge utover skal det nok bli noe av.

 

Snap / Insta

Høstglamping!

Tro meg, det gjorde godt å møte denne gjengen i helga altså. Det er så mye kjærlighet og glede i disse folkene, og ikke minst latter. Dette trengte vi absolutt! Fredagen dro vi over grensa for å være der i helga, og etter et lite stopp på bolaget parkerte vi på Västra Ämtervik Camping i Sunne. Her var det alt mye folk, både bobiler, vogner og busser, samt noen innlosjerte i hovedhuset. Det var duka for høstglamping.

Tre glade jordbærpiker!

Det var mørkt da vi kom, og regnet spruta, så vi gikk ned til hovedhuset hvor det var god stemning. Der har de et stort festlokale med langbord, sofakroker, scene og bar. Her satt folk litt spredd, så eg og ei venninne plasserte oss i en sofa sammen, og etterhvert kom flere og satte seg. Og så mingla vi jo selvsagt litt, mange å hilse på. Det ble også karaoke på scenen, i denne gjengen er det uten tvil mange talenter.

Boblefrokosten eg forsov meg til i fjor fikk vi endelig tatt!

Sto opp lørdag til egg og bacon a la Doc, før vi satte oss bort til noen andre. Her ble vi faktisk hele dagen før vi gikk ned til hovedhuset på kvelden. Været var bra og latteren satt løst. Er det én erfaring vi tar med videre må det være å aldri legge en ulåst tlf innen Kristian sin rekkevidde, han har tydeligvis vært innpå både min og Doc sin fb! Fikk oss en god latter da vi oppdaga det!

I dag ble det faktisk burger til frokost, Doc var ikke så gira på egg og bacon, og stekte heller burger. Godt det og. Etterpå ble det som søndager flest på sånne turer, litt rydding, skravling og mye klemming. På turen hjem stoppa vi og handla litt i Charlottenberg, og etterpå tok vi middagen på kinarestauranten i Kongsvinger, da sammen med en del av de som var på høstglampingen. Alt i alt, ei fantastisk helg!

 

Snap / Insta

Bare å innse det!

Etter jobben i dag var eg innom legekontoret for en rask kontroll disse krokete føttene mine. Nå har eg gått med såler noen uker, og det er faktisk mye bedring å spore. Dritten nå er at det har skjedd så mye i sommer at crohnsen er helt på bærtur, og eg er utslitt. Med fire glass blod mindre, noen rykende ferske resepter og fortsatt 50% dro eg hjem igjen.

Siden vi trenger å le litt nå bestemte vi oss for å ta en tur til Sverige og møte en god gjeng, og få opp humøret. Tror vi trenger det begge to. Vet ikke hvor mye eg får oppdatert her på bloggen, men skal prøve å dele litt på snap innimellom. Ellers kan eg meddele at nå har sommerkjolene måtte vike til fordel for ull og parkas, for nå er sommeren over for alvor! Bare å innse at det blir et halvt år med ull.

Dette antrekket funker fortsatt da!

En etter en dro eg frem de gamle favorittene, og kan vel konkludere med at de fleste kjolene har gjort sin nytte. Nuppete og fæle, så da eg bare har igjen to stk som tåler dagslys lurte eg meg inn på nett og snoka litt. Der fant eg to kjoler som lokka greit, så det ser ut til å bli shopping på neste lønn. DENNE var veldig fin, og så blir ikke Tassepelsen synlig! Og DENNE som er ordentlig fresh i fargen. Skikkelig fine!

Vel vel, vi stoppa på Sanngrund og spiste en bedre middag mens vi velta på vårt reisefølge, Monika og Kristian. Nå som de er her tar vi helg med god samvittighet. Vi krysser snart grensa til det store utland, og da blir vi travelt opptatt med å være sosiale. Kos dere og god helg!

 

Snap / Insta

Vi hadde en tyv på døra!!

Enda kaldere i morges, og enda mer frost på bilen. Men nå skal ikke dette bli enda en «episode» om været, eg har rast fra meg litt på snap i kveld, og lar det bli der. Med frisk luft i lungene våkna eg raskt og var klar for dagens dyst. Sånn foruten at det gikk bra på jobben i dag har det ikke skjedd kjempestore greiene her da, så la meg heller fortelle en vittig historie fra fordums tid.

Det var i de dager hvor undertegnede ikke hadde andre bekymringer enn hva skolesekken veide, og eg skulle få prøve et par ganger å være aleine hjemme noen timer om gangen. Det vil si, eg var ikke helt aleine, hadde venninna mi Veronica på besøk. Husker ikke hvor resten av familien var, men i alle fall ikke langt unna.

Siden eg ikke finner barnebilder av oss akkurat nå serverer eg et bilde fra noen år etter.

Veronica og eg var da stasjonert på rommet mitt, med en Amiga 600 hvor Giana Sisters (dataspill) skulle rundes for n’te gang over en pose TV-godt. Vi ante fred og ingen fare der vi satt som uskyldighetene selv, bare lo og fortalte skrøner, da Veronica plutselig skreik til! Hun hadde sett en person utenfor, på beite til kalvene bak huset, og var nå skremt opp. Selvsagt ble eg og skremt. Herregud, vi var bare 8-10 år!

Det stakk i oss begge da det like etter ringte på døra, og vi gikk arm i arm for å åpne. Utenfor sto ei eldre dame med bustete gult hår, litt merkelige klær, og ei stor skinnveske. Hun snakka så gebrokkent at det eneste vi skjønte var at hun ville inn, og hun ville ha bilen. Vi trudde det var en tyv! Som de livredde oppskremte jentungene vi var smalt vi igjen døra, vrei om låsen, og ringte mobiltelefonen til mamma og pappa.

Tok ikke mange minuttene før de var hjemme, og etter en rask beskrivelse av utysket satte pappa seg i bilen og kjørte på leiting. Da han kom hjem hadde han et flir om munnen, han kunne da ganske lattermild fortelle oss at det ikke var verre enn ei polsk dame som solgte bilder. Muttern brøt ut i latter og fikk stotra frem «dere to altså», og vi pusta letta ut. Men jaggu var vi redd den dama i flere dager etter!

 

Snap / Insta

Når Doc ikke er hjemme

Mens eg i går var fortumla over nesten tropevarme, svett i shorts og lovprisa den utholdende sommeren, våkna eg i morges til tre grader og frossen frontrute. Måtte tine bilen! Væromslag sa du? Ja, det merkes! Bare litt sur på meg sjøl for at eg gikk glipp av nordlyset i går, det er noe magisk over det som er så beroligende å se på. Håper det kommer flere kvelder! Vel, eg dro på jobben som vanlig, og gjorde en ærlig innsats med god hjelp av kaffe og et eple.

Etter jobben måtte eg innom butikken igjen. Føler eg er der annenhver dag, hvilket eg gjerne skulle ha endra på. Hver gang plukker eg med noe som ikke står på lista, ved å dra sjeldnere på butikken kommer eg sjeldnere hjem med godteri og is. Jepp, både penger og kalorier kan spares ved å huske alt på ukas første tur. Men neida, mandag glemte eg både brød og dasspapir, og kom derfor i dag hjem med både det, noen bær, og ostebriks. Vel, de kan brukes til lunsj.

Bare meg som luska etter grandis…

Hjemme satt husets herre og venta. Nei, ikke Doc, det var Tassen som møtte meg. Doc har vært ute på vift i dag, en luftetur for å slippe å gro fast her. Fornuftig, så ikke han går møkk lei trynet mitt. Han var hjemme i god tid før middag da, hvilket eg hadde litt delte meninger om. Så egentlig mitt snitt i å gølve en grandis i dag, for det er noe eg benytter meg av sjansen til når han er borte. I stedet ble eg mer glad for kyllingen han stekte til oss, den var bedre enn grandis!

Kvelden har blitt tilbrakt med fyr i peisen (ja, vi er der nå), strikketøy og TV. Og ja, eg holder fortsatt på med den fordømte genseren, sikker på det hviler en forbannelse over den. Ferdig med raglandøkingen og skulle bare telle over, men da det var forskjellig antall på armene, samt fremme og bak på bol måtte eg ringe en venn. Eller snappe da. Marianne er min strikkeguru, og etter et par misforståelser er eg på rett kjøl. Nå er det bare «kosestrikk» igjen før armene skal tas.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top