Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Det snudde jaggu brått!

Som nordmenn flest er eg opptatt av været, ja, det er jo liksom vår ting her på berget. Ble derfor kraftig fascinert da eg i morges åpna ytterdøra for å starte bilen. Fønvinden slo meg i fjeset som luften på Las Palmas, og eg måtte se på klokka for å sjekke datoen. Altså 16 grader kl 6 om morgenen 11. oktober, det har ikke eg registrert før, er det rart eg ble usikker på dato? Vel vel, dette er bare bra for kroppen, tenkte eg mens eg gjorde meg klar og kjørte på jobb.

Lykken etter å ha sjekka gradestokken i morges!!

Dagens innsats ble så der, det begynte å murre litt etterhvert, men eg ofra det egentlig ikke store tanken. Etterpå måtte eg innom noen butikker, og kjente at eg ikke kom til å nå dagsmålet mitt på 10 000 skritt, handling måtte skje fort og brutalt. Problemet oppsto da eg ble litt ivrig på Europris. For det første fant eg ei genial strikkeveske til en inflasjonsvennlig penge, men det var også julepynt fra ende til annen. Dette stjal oppmerksomheten min til føttene ikke klarte mer.

Etter å ha glant meg ferdig der betalte eg for strikkeveska og mi nye dørmatte, før eg farta videre på Kiwi med min gjenbrukspose fra Meny. Skulle bare ha noen få ting, men da det begynte å bli komplisert å bevege beina raska eg bare med meg noe og gikk til kassen. Feil kasse! Altså hvor typisk er ikke det? At man velger kasse ut fra hvordan ståa er, og ender med å bli stående på disse klumpføttene fordi noe stopper i den valgte kassen?

Kunne bare ikke gå fra denne! Luksusfellen neste eller?

Omsider kom eg meg hjem til sofaen, og du hendelse hvor godt det var! Med strikketøy i ny strikkeveske, Tassen som logrer villig etter garnet fordi han tror han er katt, og Doc med jernhånd på fjernkontrollen ved siden av. Her ble eg lenge, faktisk helt til kveldsturen med Tassen. Og det var her eg skulle la meg fascinere for andre gang i dag; mens eg nærmest ble slått ut av varmen i morges, holdt eg nå på å fryse på meg lausunger. Skjønte hvorfor bare det å gå hadde vært en utfordring i dag. Væromslaget!

 

Snap / Insta

Ufattelig takknemlig!

Må ærlig si at verden har blitt et rart sted å være. Joda, ting er i stadig utvikling, så det er bare å klamre seg fast selv om man er uenig i mye. Man får ikke gjort noe med det uansett, verken dyre plastposer, elbiler, drap eller krig. Det verste med utviklingen i dagens nyhetsbilde er at man nesten daglig leser overskrifter som Død person funnet, eller Ny eksplosjon i Sverige, og gjerne Skyting i Oslo igjen, mens den mest skremmende økningen er av overskriftene om krig.

Hvordan flere nasjoner ikke er mer siviliserte i 2023 er for meg ufattelig. At voksne folk dikter opp grunner til å godtgjøre at de skal begå massemord. Det er vel sånn det er når maktsyke folk med mindreverdighetskompleks får det for seg at ved å erobre noe ordner alt seg. Og selv om ikke mange nasjoner er involvert går det ut over en hel verden. Vi er mange som merker det på økonomien, ja, for de skylder jo på Russlands krigføring.

Som om ikke det er nok har konflikten i Midtøsten eskalert, de siste dagene har media vært fylt med elendighet fra ende til annen, vi får servert den ene hjerteskjærende historien etter den andre, og gripende bilder i knusende situasjoner. Så det er ikke bare klima som er i endring, ser ut som det gjelder en del mennesker også. Og det er uten tvil litt skummelt.

Er glad for det eg har!

Men når eg ser alt som skjer både i Norge og i verden, så blir eg ufattelig takknemlig for alt eg har i livet. Det er kanskje ikke stort, men det funker for meg. Eg fryser ikke, har sunn mat, en god mann, herlig familie og fine venner. Og jaggu har vi ei lykkelig lodden bikkje som daglig minner oss på å le, for han der er jaggu god på å gi blaffen! Så her sitter eg med strikketøyet i fanget, nyter tilværelsen med flammer i peisen og en komedie på TV mens verden flyr forbi.

 

Snap / Insta

Lettere sagt enn gjort!

Da eg kom hjem fra jobb var eg passe gåen, men Doc sto høyt i en stige og skreik på hjelp. Han holdt på å ta kamera med en plank på garasjen, så eg måtte klatre opp og bistå. Etterpå tok eg en befaring av snekkerjobben, og var ganske imponert over alt han har gjort, så eg fikk omsider slengt meg på sofaen iført DENNE. Det gikk ikke lange tida før tlf ringte, han ringer nemlig om han trenger holdehjelp, eg er godt vant til det. Denne gangen hadde han panikk i stemmen, så i frykt for at han hadde skada seg tok eg beina fatt!

Sitter der og blomstrer han!

Der satt han, midt på taket, og klamra seg fast i mønekammen, som en fugleunge på vei ut av rede. Stakkaren hadde så vidt klart å karre seg opp, men blikktaket var så glatt at han ikke fikk flytta på seg. Første eg gjorde var selvsagt å legge ut video på snap! Det var et syn for Guder, og eg lo så tårene trilla mens eg prøvde å finne en løsning. Mens Doc satt der noe fortumla løp eg bort til en nabo, men han var ikke der, og Doc ringte en annen nabo som hadde tid og kom kjørende i full fart. Ja, naboer på bygda bor gjerne i kjøreavstand.

Ikke bare bare på glatt tak!

Vi fant et tau som vi kasta opp på fem-seks forsøk, og Doc skjønte tegninga, han valgte å knyte det rundt livet, og ikke rundt halsen. Da kunne naboen stå på andre sida og fire Doc ned igjen litt og litt til han rakk stigen, hvor eg sto klar og holdt så den ikke skulle gli. Etter mye om og men var Doc nede på trygg grunn, og ikke lenge etter sto tre av vitnene til Jehova på tunet for å redde oss fra synd. Skulle vært der en time tidligere gitt, så kunne de fått demonstrert Guds evner for han som satt og blomstra på taket!

 

Snap / Insta

Nå blir det ordnings!

Nei, eg gadd faktisk ikke blogge i går, for som nevnt fredag hadde eg brukt meg opp for denne uka. Du har kanskje hørt teorien om de 12 skjeene? Som kronisk syk får man bare utlevert 12 skjeer daglig. Det koster ei å bare stå opp, ei å stelle seg, det går flere i løpet av arbeidsdagen, og sånn fortsetter det. Har man brukt de opp kan man låne fra morgendagen, men det går ikke i lengden, og derfor var eg helt mygla i går.

Jepp, her var eg trøtt gitt!

Det begrenser seg for hvor spennende det er å høre om at eg lå på sofaen og spiste pizza, godteri og klementiner mens eg fjerta så fort Doc forlot stua. Da dropper vi gårsdagen og hopper rett til Tassen, for i morges rakk han bite meg i nesa før eg våkna. Du vet det bare er å komme seg på beina når Tassen bestemmer, ellers gir ikke han fred. Han visste nemlig at det var speilegg på gang på kjøkkenet.

Og selvsagt noen turer med Tass, da i refleks fra topp til tå!

Etter at frokosten fikk sige litt gikk vi ut for å utnytte godværet. Doc har drevet med kledningen på garasjen i helga, og mens vi venta på mer plank kunne vi jo sette inn ny dør da. Vi har fått gamle terrassedøra til svigers siden garasjedøra vår nå var moden for bålet. Med godt teamwork med hjelp av en drill, vater og gloser som ikke tåler dagslys, fikk vi døra på plass på rekordtid. Ligger vel fortsatt litt bilder og video på snap story av dette. 

Synes det var litt kaldt ute, så med unnskyldningen at arbeidsklærne mine måtte vaskes sneik eg meg i hus. Nei, det var ikke bare unnskyldning, eg har vaska to maskiner klær i dag, og da var eg oppbrukt igjen. Man får gjerne litt overtenning når man plutselig har litt energi vettu. Da var det godt å duppe på sofaen mens Doc fiksa ei nydelig skinkesteik til middag. Og resten av kvelden har eg restituert på sofaen. Dusjen får vente til i morgen gitt.

 

Snap / Insta

Blakker oss fullstendig!

Rakk ikke fortelle så mye om gårsdagen da eg valgte å heller plotte ned mine synspunkter om kvinnelige komikere. Men Tassen har møtt noen, han har blitt fullstendig betatt og er helt knekt i ikke mindre enn tre damer! Jepp, en skikkelig player han der, og damene selv var villige til å dele, så dette skal nok gå bra.

Jobben i dag var intet stort høydepunkt, eg har nemlig brukt meg opp for denne uka. Ble altså ikke utretta store greiene før eg etter jobb dro på butikken for å kjøpe chips til helga. Lykken var stor da eg fant kakestykker i datohylla og dytta de ned i kørja mi, men det bråsnudde i kassa. Esken hadde åpna seg, og alt var nå pent innsmurt i marsipan og krem. Det ble ingen kake, men eg fikk i det minste papir til å tørke varer og kørj, og så sparte eg noen grunker.

Så fin med knapper på ene skuldra, liker sånne detaljer!

Hjemme har en rastløs Doc bokstavlig talt begynt å gå på veggen, eller gå løs på veggen da. Garasjen skal få ny kledning, og nå gadd ikke han vente lenger. Da er det greit å spare grunker på smadra kake, for plank er ikke gitt bort. DENNE kjolen eg bestilte sist uke har kommet nå da, og den var ordentlig god og lekker! Men vet ikke om eg hadde kjøpt den om eg hadde visst om Vedums budsjett for neste år, det kverka nemlig humøret i dag! Hvorfor komme med sånt på en fredag?!?

Jippi, eg får ca 400 kr i skattelette i året. I ÅRET!! Slår på stortromma nå ministeren med latteren. Men mye blir også dyrere da. Egenandel øker med 125 kr i året. Snus øker 4,3 %. Fradrag for fagforeningskontingent, og for kjøring til jobb, pluss minstekrav til kjørelengde øker akkurat nok til at mange ikke får igjen. Trafikkforsikringsavgift går riktig nok ned latterlige 400 kr, men dieselavgifta øker så det utgjør mye mer for oss på bygda. Nei, dette gagner ikke noen!

 

Snap / Insta

Ingen grenser for krenkekortet

Nå er vi der igjen at en kvinnelig komiker får pes i media. Mange mener det er bare fordi hun er kvinne, mens selv tenker eg at mange av dagens komikere faktisk bare ikke er så morsomme. Humoren har tatt en merkelig vending hvor det på ingen måte skal være uskyldig lenger. Det skal helst være mest mulig skriking og de groveste glosene man kommer på, og etter hva eg har sett selv er det faktisk mest kvinner som velger den veien.

Tassen ler av alt uansett han!

Vet ikke om det var Sigrid Bonde Tusvik som starta denne trenden med å la seg melke på TV, eller show om mensen hvor backdrop’en viste video av mensenblod som fossa, men mange har i alle fall latt seg inspirere av henne. Martha Leivestad og Marlene Stavrum har mange gode punch lines, noen gode vitser, men det er også mye skriking av de mest vulgære glosene de kommer på. Eg har ingen ting i mot de, bare ler litt mindre av deres humor. Ser litt på standup i NRK TV, og hørt på podden deres.

NRK TV har mye artig fra denne scenen!

Skal det være sånn at kvinner som får høre at de ikke er morsomme med en gang kan innta offerrollen og trekke kvinnehat-kortet? Da kunne jo nesten eg dratt det kortet, for hver gang eg prøver å være vittig får eg mer hjerter enn latter. Eg kan også nevne menn med denne nye typen humor, Henrik Fladseth for eksempel. Han også har gode poenger og er morsom innimellom, men for min smak blir det for mye skriking og gloser fra barneskolen. Men eg hater ikke menn av den grunn.

For å avslutte dette på en måte som ikke indikerer kvinnehat her, så kan eg nevne noen av de aller beste komikere eg selv vet om. Vi har dronninga selv Hege Schøyen, Cess, Pernille Sørensen, Christine Hope, Sandra Spjelkavik, Else Kåss, Henriette Stenstrup, Maria Stavang, Linn Skåber, +++. Så ja, damer kan fint være morsomme. Alle blir ikke mislikt fordi noen få er mindre morsom eller prøver for hardt. Tenker humor må falle naturlig, da er den best.

 

Snap / Insta

Passe flaut!

Intet nytt denne morgenen, fortsatt trøtt, godt med kaffe, og i greit driv på jobben. Det mange høyst sannsynlig har rukket å få med seg hittil er at undertegnede har crohns, hvilket er en tarmsykdom hvor man gjerne tilbringer mer tid på dass enn hva som er vanlig. Og når man må på dass er det fullstendig nytteløst å vente, man har bare tid og vei. For mye info? Det hører med til hva eg nå skal fortelle, ei stinkende flause for å si det beint ut.

Med crohns får man mye tid på den hvite hingst!

Det hadde ikke gått lange tida før eg kjente romstering fra buken, og visste at nå var det bare å gå målretta mot den hvite hingst, ingen tid å miste. Første dass var opptatt, andre også. Lettere bekymra løp eg opp i garderoben, bare for å oppdage at også der var det opptatt. I full panikk trava eg rundt som ei hodeløs høne i jaget på en ledig dass, og da eg endelig fant en var det «no holding back»!

Fikk vrengt av buksa i all hast, satte meg godt tilrette på ramma, og lot det stå til. Og der gikk brannalarmen på hele bygget! Faen! Det var for seint å snu nå, har faktisk ikke noe valg akkurat der. Ingen kan styre crohns, men den kan styre mye. Hørte noe roping i gangen mens eg satt der, ble litt engstelig, men kunne til slutt gjøre meg ferdig, vaske hender (ja selvsagt, ikke engang brannalarmen kommer før det) og trave ut til møtepunktet.

Absolutt alle var der, eg var aller sist ut. Noen blikk fortalte meg at folk visste nøyaktig hvorfor eg kom langt etter, og det må eg ærlig innrømme var litt pinlig. For å rett og slett eie det og slippe å være flau ropte eg til ene lederen «Du måtte ha brannøvelse mens eg satt på dass ja?», og latteren tilbake ufarliggjorde faktisk det hele. Men eg lurer jo litt da, hvorfor er verdens mest vanlige ting, som alle gjør, så forbanna flaut og tabu egentlig?

 

Snap / Insta

Rett vest og rekelukt!

Noe mindre tungt å stå opp i dag, men det er ikke akkurat sånn at eg spretter opp mens eg gauler «å for en nydelig morgen» av den grunn. Nei, morgener er for spesielt interesserte. Hadde det ikke vært for kaffeautomaten på jobb hadde eg muligens gått i søvne til 12. Det går for så vidt greit med litt pauser innimellom. Har taska fylt med vannflaske og painkillers, så den delen er bankers. De smertene eg får i løpet av arbeidsdagen er ikke så hakkende gale, er sikkert bare er en innkjøringsfase etter å ha vært borte.

Smaker så godt at det lukter reker i hele huset!

Det skal eg ta på strak arm! Så får eg heller nyte sofa og godstol hjemme. Men først måtte eg handle litt i dag da, for nå er vi begge så matlei at eg i går endte med å varme noen rester eg fant i fryseren. Det er flust med kjøtt der, og poteter i diverse fancy former, men det frista ikke i dag, så eg kjøpte reker! Jepp vi spiste reker til middag vi, og det lukter i hele huset. Sommermat deluxe, men selv om vi er i oktober kunne vi være ute i kjole og T-skjorte, og naboen dreiv å slo plenen. Herlig!

Kvelden er farlig nær!

Morgen og kveld er riktig nok blitt kaldt nå, men er liksom ikke kaldt nok til tjukk jakke, så eg har fiska frem fra et ukjent hjørne en vest eg har fått på jobb. Har aldri skjønt konseptet vest da man gjerne fryser fortere på armene enn på magen. Men etter å ha testa dette i dag kunne eg egenhendig konstatere at det funker. Ikke bare varmer de godt over skuldre og nakke, men kan også være meget praktisk med lommer utenpå vinterkjolene mine!

Dette må være tidenes plagg, tenkte eg i det eg fikk åpenbaringen, og begynte å leite på nett. Fant raskt DENNE, og lurer nå på om eg skal slå til, var jo steike fin også da. Eneste eg vet vest ikke passer til må være den slafsete kosekjolen min fra sparkjøp, så ut som eg hadde rømt fra en eller annen institusjon. Vel vel, nå er den bytta ut med morgenkåpe for kveldens anledning, nemlig å legge meg, så får eg sove på et eventuelt kjøp. Natta folks!

Snap / Insta

På plass igjen!

Du hendelse så tunge de øyelokka var i morges! Greit de er litt tunge til vanlig, ja, men dette var heavy. Eg hadde ikke tid til å synes synd på meg selv, måtte bare kaste meg rundt og avgårde. Hakka litt salat med skinke og egg i går for å ha med, så eg ikke skulle sulte. Nå skulle «a mor» på jobb, for nå er eg lei av å gå hjemme. Tipper Doc også er lei av at vi går oppå hverandre her og krangler om fjernkontrollen.

Deiger meg i godstolen med god samvittighet!

Med lite søvn, full kaffekopp, og null utstyr stilte eg på jobb i god tid. Eg har vært borte ei stund, og da har utstyret mitt selvsagt blitt lånt bort til en annen avdeling. Da eg fant dette var det bare å sette i gang. Det gikk over forventet, og eg var i god driv, kunne til og med bidra litt med flere ting. Dette gikk så bra at eg ble sulten, og fiska så salaten opp fra sekken min. Det skulle bli godt nå – trodde eg. Dressingen som alt var dynka i var langt på overtid så alt smakte surt.

Skit la gå, tenkte eg, mens eg kasta hele boksen før eg fortsatte å jobbe. Nå begynte hofter og knær å knirke, og det ulma en smerte som ikke var helt god. Er som fenriken i Kompani Lauritzen sier, er ikke farlig å ha vondt. Men kan det likevel være det? Nja, ikke livstruende, men smerte er, som kjent, et tegn på at noe ikke stemmer. Om man da baurer på kan det bli varig, og det er jo jækla kjedelig da. Likevel var det en seier i dag, for eg er nå oppe i 60% hvilket er rette veien!

Etter jobb dro eg rett hjem til godstolen og la beina rett ut på en krakk, med strikketøyet strategisk plassert i fanget. Doc skulle egentlig handle, så eg slapp dra innom butikken, men da han kom hjem hadde han glemt det. Vi fant noe vomfyll i fryseren, ingen av oss lider noe hungersnød akkurat da, så handling ble utsatt til morgendagen. Godt var det, for resten av dagen ble tilbrakt i denne nevnte godstolen med både strikketøy og kryssord. Eg hadde brukt meg opp, men det var likevel en god følelse!

 

Snap / Insta

Fest eller fornuft?

Det har vært ei rolig, men produktiv helg her på prærien, og ganske så behagelig. Egentlig skulle vi vært på fest med venner og god mat, men sånn som helsa mi har vært lenge nå ville eg prioritere å bli bra igjen fremfor en todagers med sterk kost og sterkt i glass. Litt dritt å gå glipp av en skikkelig fest selvsagt, men det hadde også vært kjedelig å risikere å bli skikkelig dårlig igjen nå som eg begynner å komme meg.

Vel blåst, helga, vel blåst!

Mat har stort sett gått greit, men er fortsatt noen ting som brenner i bringa. Og angående smertene så er det også litt bedre, faktisk så bra at eg kunne gjøre litt nytte for meg. Og det er noe eg liker, å være nyttig, for eg gidder ikke bare eksistere. Etter frokost i går stakk Doc ut, så eg fikk fred til å gjøre litt inne. Endte vel på tre maskiner med klær før eg vaska badet. Godt fornøyd, men turte ikke sette meg ned i frykt for å dette helt i do.

New Zealand! Kjøper helst norsk, men kom over knalltilbud på Holdbart!

Det var tid for middag, hvilket i går ble noe luksus. Hjortegryte. Eller luksus og luksus, da eg åpna pakken lukta det fisk. Kjøpte hjorten på Holdbart, og sjekka derfor pakken. Godt innafor datoen, men hjorten var fra New Zealand. Jaggu, må være derfor den lukta fisk, tenkte eg og heiv den på steikepanna. Det ble altså Toro Jegergryte med hjort og kantareller, og tilbehøret var stappe med poteter og gulrøtter fra Karmøy. Vakkert godt, og uten fiskesmak!

Dagen i dag starta på høykarbo, ostesmørbrød stekt i masse smør! Doc forsvant ut igjen, han har vaska bobil og lagt om dekk, satt inn vaktmesteren og hagemøblene, pluss mye mer, effektiv i helga han! Selv fikk eg og au pair’n litt kvalitetstid, den støvsugde og vaska mens eg lagde en video på TikTok. Greit fordelt. Dagens middag ble noe så enkelt og godt som pølser i lomper, og siden har vi sittet i stua. Doc med fjernkontrollen, og undertegnede med spøtet. Minker på genseren nå da!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top