Etter jobben hadde eg spennende planer i dag. Kanskje ikke så spennende for andre, men for meg som nå skulle ta etterveksten etter ca 9 mnd. Dette pleier eg jo å få hjelp til av Veronica på Vestlandet, men da det er ei stund til eg skal hjem neste gang, og eg har tålmodighet som et ekorn, ble det brått bestemt å prøve hjemmestriping. Da hun som skulle fikse det ikke likevel kunne, steppa dattera til Doc, Tonje, inn og tok ansvar.
Eg hadde først kjøpt en DENNE for å få med hette, og seinere en pakke med vanlig helbleiking fordi den så mye lysere ut. Investerte også i litt koster og kammer, samt folie da Tonje foretrekker å bruke det. Etter jobb dro eg bare rett bort til henne. Hun ordna middag til oss, og etter å ha fått i oss veldig gode veganske kebaber satte vi i gang med denne etterveksten, eller det som minna mest om en firefelts motorvei.
Tonje har stripa hår før, så dette hadde hun dreisen på. Eneste vi reagerte på var at den guffa ikke var lilla, men det lukta som bleiking, og vi ga gass. Da hun hadde påført middelet og vi satt og venta, leste eg litt på pakken. Hva f…?!?!?! «Tonje! Eg har kjøpt feil!» Shit! Dette var ikke bleiking, men lys hårfarge! Mens panikken bredde seg kom der en nervøs latter som derfra utvikla seg til tostemt latterkrampe! Hva gjør vi nå da??
Etter å ha skylt ut var det en salig blanding mellom forskrekkelse og latter. Dette så på ingen måte bra ut, skulle tro kobber hadde parra seg med ei gulrot og født håret mitt! Ok, vi hadde fortsatt den pakken som var til striper. Sjekka den, og det var ordentlig bleiking. Nå måtte vi bare få tørke håret så vi kunne korrigere fargen, for sånn kunne eg faktisk ikke gå blant folk. Men neida, Tonje har ikke hårføner lenger hun, for den har eg fått.
Dermed kasta vi oss i bilen og kjørte hjem til prærien, fikk føna håret og kunne sette i gang med bleikingen. Bare litt skeptiske da eg har tynne hårstrå som ikke tåler allverden. Vi kjørte på med helbleiking i det som hadde vært ettervekst. Det fikk briste eller bære, alt er bedre enn den fargen som var! Siden det ikke var nok i pakken prioriterte vi det som er mest synlig, og nå turte eg ikke sitte tida ut, så etter 20 min spylte eg det ut.
Sølvsjampo ble flittig brukt, også kur med lilla pigmenter. Spenningen var til å føle på da eg tok av håndkle, og det med god grunn. Det var nå sitrongult på toppen, litt lysere lenger ned, og underst i nakken noe mørkere. Vel, det er uansett bedre enn det var, og det den stripepakken som redda det hele! Eg kjørte Tonje hjem, takka pent for hjelp og tålmodighet, og forsikra henne om at dette var min feil. Nå venter eg på en ny sølvsjampo i posten.
