Isabel Raad vs Mads Hansen – PR stunt??

Mange har nå fått med seg den «krigen» som foregår mellom disse to personene. Mads har lenge drevet å laga humoristiske poster om opererte bloggere på sin instagramkonto, og i tillegg sangen «Sommerkroppen» som sikkert har satt seg fast i mange hoder. Eg for min del synes teksten er artig, men resten er ikke helt min sjanger.

Mens de fleste bloggere driter i hvordan han holder på, har Raad virkelig hengt seg opp i dette, og påstår til og med at sangen hans handler om henne. Mulig det, men hun må være greit innbilsk om hun oppriktig tror at det bare er om henne. Det er da uendelig med både bloggere og kjendiser som opererer seg både i hue og rævva.

Ang sangen «Sommerkroppen» er det jaggu på tide noen tar opp dette, for det er ikke helt bra denne utviklinga. Flere toppbloggere har et ytterst urealistisk kroppsideal, og som forbilder for mange ungjenter (ja de er visst nok det) naturliggjør dem det å faktisk være så misfornøyd med kroppen at det er helt greit å fikse på alt. Man får inntrykk at at man SKAL være misfornøyd med en naturlig kropp. Derfor digger eg teksten i denne sangen.

Tilbake til Raad; det at hun fyrer seg opp så mye, både blogger og vlogger om Mads, og skal nå anmelde han. Mange mener dette er mobbing, men noe sier meg at dette er pr stunt fra begge to. Om det ikke er avtalt på forhånd, så ser det virkelig ut som dem nå spiller på hverandre for alt det er verdt, for å oppnå mer publisitet. Det som er negativt nå, er at det har balla på seg og eskalert så pass mye at det begynner å se stygt ut. Selv om det ser ut som pr stunt, tror eg det nå har gått så langt at dem kan drite seg ut begge to.

(Digger denne dama)

Når alt dette er sagt, vil eg bare nevne at eg følger en toppblogger selv. Ei dame med bein i nesa, ei som skriver mye om aktuelle problemstillinger for både ung og voksen, ei som tar opp temaer en selv ofte tenker på, ei som ser flott ut med normale former, og som ikke trenger å operere noe for å bli sett eller hørt. Martinehalvs sin blogg burde flere følge.

(Bilder er henta fra instagram)

Følg gjerne oss på både Insta Docogdask og på snap

DET Å GLEMME DASSPAPIR!

I dag er en sånn mandag som eg kan minnes vi hadde mange av i fjor. Vi er tilbake på norsk sommer med overkommelig temperatur, og vekkerklokka måtte gjennom noen runder med slumring før det gikk opp for meg at eg faktisk skulle på jobb. Nå har det vært både ferie og sykemelding, så skallen måtte resettes i dag. 

Som sagt starta dagen med ukjent antall slumringer, før eg endelig fikk øyner nok til å finne morgenkåpa. Dusjen løp eg gjennom i går kveld, så det skulle være en smal sak å tre på meg klær i dag. På skåla gikk det også kjapt, tross at det var tomt for dasspapir, og eg måtte på ubeskrivelig vis hente tørkerullen på kjøkkenet. Ja det var nok litt av et syn for naboer og forbipasserende. Noterte meg da bak øret at eg måtte huske å kjøpe dasspapir etter jobb. Deretter var det å strigle dette tjafset av en blanding mellom pels og stålull, gadd ikke kamme det i går, så da kom utfordringen i dag tidlig. Med håret omsider dratt bak i strikken, var det bare tannpuss igjen, trodde eg. 

Nesten ute av døra i dag kom eg på at medisinene eg har vært vant til å ta nå i ca tre mnd var glemt. Da gikk det jo litt mer tid der selvsagt, for selv om eg har tatt flere piller daglig lenge nå, sliter eg fortsatt med de. Eg som knapt får i meg en liten p-pille må altså ha i meg fire svære monstertabletter pluss noe pulvergreier, så det hele endte med 10 min for seint på jobb. 

På jobben gikk jo alt sin vante gang, eller det vil si, foruten om røykepausene, colaautomaten og lunsj var det jo litt mer enn vanlig. Det er som normalen første dag etter ferien, var i alle fall nok til å holde meg våken gjennom dagen da. Og når klokka begynte å nærme seg 16 (som Harald Thune alltid sier, selv etter den har passert), da romla det godt i magen. 

Vel ute i bilen ringte eg til gubben som eg visste var hjemme i dag, for å høre hvilken gourmet eg hadde i vente på duk og dekka bord. Regna jo så klart med at han skulle ha maten klar når han likevel ikke skulle noe sted, men svaret eg fikk i tlf var rett og slett ei handleliste. Det var visst ekko både i kjøleskap og fryser. Sulten som fy freste eg gjennom kiwi og raska med det mest nødvendige.

Glad og fornøyd, vel vitende om at eg var ett skritt nærmere middag i det eg skulle starte bilen, da fikk eg ny mld. Dasspapir! Jepp, det måtte bli en ny runde på Kiwi før eg kunne kjøre hjem og overlevere ingredienser til Doc. Men nå har vi til gjengjeld både mat og dasspapir! Det som forundrer meg var at eg etter jobben alt hadde glemt strevet for å få tak i noe å tørke meg med i dag tidlig, og at vi to som nærmest sloss om skåla holdt på å ende opp uten dasspapir.

 

 

JULIBORD I HELGA

Fredagen var formen så pass bra at vi tok oss en tur ned på campen igjen. Nå er det over to uker siden vi var her sist, så vi savna jo gjengen litt da. Her var det jo bare å slå opp parasollen, kle av seg, og få på solkremen igjen. Og vifta, den satte vi rett i mot oss. 

Da vi kom frem var halve rekka med fler på båttur, så vi bare sløva frem til dem var tilbake. Er jo herlig det også. Tassen lå i skyggen og ga mer eller mindre faen i verden, var nok litt varmt på han. For så vidt var det varmt på oss også, og Doc hadde vondt i ribbeinet. 

Litt seinere på ettermiddagen ble det grilling hos venner, ja alle regler ble fulgt ang grillingen. Sprettballen Doc har jo en tendens til å forsvinne, så han dukka opp når vi nærma oss ferdige, men ble til gjengjeld sittende rolig resten av kvelden. Han og Jonny har alltid mye å prate om uansett hvor og når, men det ble ikke så seint fredagen da. 

Klabb og Babb

I går kom Karina og Ståle, og minijacken William. Dem har litt ferie igjen, og vi inviterte dem til å ta første natta her. Vi tok et felles måltid med grillpølser og wienerpølser på dagtid, da også forsvant sprettballen Doc, og var ikke tilbake før vi var ferdige og alt var rydda. Han fant da wienerpølsene som var igjen. 

Det skulle være felles middag i går kveld hvor julemat sto på menyen, for vi skulle ha julibord. Alle som ville være med lagde den julematen dem selv ville spise, og så hørte vi på julemusikk og hadde det skikkelig trivelig. Det begynte jo å bøtte ned med regn når vi satt der, så da kom jo på en måte den norske julestemningen til rette.

Maten vi spiste var UDS grilla ribbe, som hadde lagt i 5-6 timer på 130-140 grader. Deler av svoren var perfekt, og kjøttet smelta på tunga. Mange hadde laga forskjellig tilbehør, så dette ble jo skikkelig godt selvsagt. Oppryddingen gikk ganske fort, faktisk så fort at Nina helte restene av rosenkålen i posen til Karina, som faktisk inneholdt helt andre ting enn søppel. Og mens noen ville fortsette festen, trakk eg og Doc oss tilbake med Karina og Ståle ei stund før vi tok natta. 

 

Slenger med Bildedryss, bildene er tatt av flere av de som var med i helga

 

 

 

PØLSE MED KAVIAR??

Etter noen dager på hytta har formen bedra seg betraktelig, bare hostinga igjen nå. Det ble en god frokost i dag, og litt småputling med resten av kjøkkenet, før vi satte snuten nedover fra fjellet. Tror Tassen synes det var greit, for selv om det var svalt og fint der, var der også mye skumle svære trampende sauer. De var så skumle at han til og med dreit i fart på ene turen. Vi skreiv selvsagt i hytteboka før vi reiste. 

Turen ned fra fjellet gikk jo selvsagt fint med Forden, bratte og svingete grusveier er ikke noe problem for den. Bare Tassen og meg selv som blir litt utålmodig når det går sakte. Men med P10 og en miks av god gammel og ny rar country på radioen er det meste greit. Eneste eg ergrer meg litt over, er at eg glemte igjen capsen på hytta. 

Vel nede på asfalten skulle vi passere en campingplass, og her var vi invitert på middag. Det var Karina og Ståle i Hilljacks som sto der, og minijacken deres William. Kan tenke dere Tassen ble glad da, han fikk jo masse kos og godbiter av William. 

Middagen bestod av pølser og koteletter fra gassgrillen, med godt tilbehør, så vi spiste oss god og mett. Doc fikk også prøve William sin spesialitet, pølse i lompe med kaviar. Ja du leste riktig, kaviar! Og ja Doc likte det faktisk, så da har han fått en ny sommerfavoritt. Han takker William for ideen! Da vi kjørte herfra klarte eg jo å glemme en hettejakke, ja litt vimsete for tida.

Nå begynner vi så smått å nærme oss hjemme, kjørte om Gjøvik da det er mye veiarbeid og køer om Hamar. Mye mindre trafikk denne veien, så det går faktisk raskere. Doc gjorde forresten et forsøk på å være snill og kjøpte is til meg, men der bomma han litt, for den smakte vaskemiddel. Det var en rar sak i mange farger som snurra oppover, men siden det var trepinne og ikke plast fikk grøftedyra den. Han skal ha for forsøket da. Kjenner også nå at energinivået er en del høyere enn det var tirsdagen, så eg nærmer meg den gode formen eg hadde tidligere i vår. Det gjorde seg med noen dager på det svale fjellet, og middag hos venner.

 

 

DETTE VAR JAGGU IKKE DUMT!

Nå har vi fått litt nok av denne varmen, så vi stakk rett og slett en tur opp på hytta i går. Her oppe er det ca 10 grader kaldere enn hjemme, og i dag har det også vært mye overskya her. Hytta ligger ca 900 moh, så det er friskere luft og passe svalt. Bare på ett døgn her oppe har formen min bedra seg kraftig, både magen og kroppen har det mye bedre. 

Svigers er også på hytta nå, så da er det jo ingen problem å være syk. Doc og svigers har forresten ommøblert litt, så det ble litt mer praktisk å bruke kjøkkenet. Doc benytta seg jo så klart av muligheten til å vise litt muskler, han er ikke så verst vet du, stram kar. Er vel derfor eg svarte ja når han kom med ring. 

Fra hytta har vi en helt nydelig utsikt, vi ser helt til Rondane når det er klarvær. Det er mye fin natur å se på her, skikkelig panoramautsikt fra stuevinduet, så det er vanskelig å mistrives her. I tillegg er det jo mye smale. Litt koselig er det jo for meg som avleggsbonde, men dem driter ned alt som er rundt hytta, og breker hele natta. 

Her har vi det uansett meget bra, og Tassen storkoser seg. Han er forøvrig livredd sauene som går her! Hver gang vi går tur er det noen som tramper og kommer i mot oss, da løper Tassen tilbake med halen mellom beina. Nei han blir nok aldri noe gjeterhund, det får holde med sofagris tenker eg. 

Doc har forresten satt bloggen på bilen nå, så den burde være lett gjenkjennelig. Ble det ikke kult da?

 

Heit!

 

Er det ikke nok sommer nå? 

Eg har vel egentlig aldri skjønt hvorfor folk i Texas maser om snø, og at dem ikke liker sommeren. Nå har eg for såvidt begynt å forstå dette. Vi har hatt tropevarme i tre måneder, og det skal visst fortsette ut oktober. Dette er vi ikke vant til litt en gang, og eneste brukbare sted å være er i kjøleskapet. Vi er jo vant til sommer tre dager i året, hva med en mellomting?

Vanligvis elsker eg jo sol og varme, det var bare så ubeleilig at denne sommeren skulle komme akkurat i år. Med crohns som hater varme, og medisiner som krangler med sola, var jo dette som planlagt av djevelen. Aldri vært så dårlig, og aldri hatt så mye soleksem. Ja selv om eg bruker solfaktor 50 og sitter i skyggen, har mista troen på solkrem. 

Eg tenker også en del på dyra i denne varmen. Ikke bare buskapen til bøndene, men også på hunder og katter. Eg vil be husdyreiere å tenke seg om i varmen; regner med de fleste nå har lært at dyr i parkert bil er fy fy! Men det er også flere huskeregler. Er asfalten for varm for dine barføtter er den også for varm for små og store poter, bikkjer og katter som har blitt avla så lenge i nordisk miljø tåler faktisk ikke glovarm asfalt. Om dyr skal vært utendørs MÅ dere sørge for både skygge og vann til en hver tid. 

Og en annen ting; røyker du? Tenk over hvor du kaster sneipen din, den kan faktisk forårsake skogbrann. Håper også folk er smarte nok til ikke å grille og bruke ild i nærheten av gress og skau, det skal veldig lite til sånn som tørken er nå. 

Men tilbake til oss tobeinte da. Både gubben og eg er helt utslått i denne heten, alle rom i huset er like varme, og vifte hjelper ikke mye. Det er så mye fluer at vi nesten er redd for å sove, de kryper jo inn i både nese og munn. Vet snart ikke hvor vi skal gjøre av oss. På campen er det bademuligheter, der kan vi kjøle oss ned. På hytta på fjellet er det muligens litt kjøligere. Men nå har eg ikke ork til noe snart. 

Skulle noen få lyst til å sponse oss aircondition i huset, takker vi definitivt ikke nei!

FERIEBILDENE – OG BRUDDET…

Vel hjemme fra ferie, med godt blandede følelser egentlig. Ikke nok med at vi både ville bli igjen i syden samtidig som det var godt å komme hjem til bikkja og egen do, det er også andre ting som spiller inn. Noen uhell måtte det jo bli med vår flaks, men det stoppa jo selvsagt ikke oss i å ha det moro på ferie!

Doc fikk jo selvsagt ribbeinsbrudd en av de første kveldene, Jonny tok ryggen og måtte bli kledd på av Doc, og selv har eg fått influensa nå. Nina er vel den friskeste i reisefølge, så kanskje hun burde vært reiseleder? Vel vel, vi sitter uansett igjen med mange morsomme minner, og noen snodige smerter her og der, men vi ville uansett ikke vært foruten denne turen. 

Siden vi ikke kan si så mye mer, slenger vi med et bildedryss her!

 

 

 

 

 

 

LITT FRA TUREN

Vi har altså reist på tur, men hvor det kan eg ikke si her dessverre, ei heller hvorfor. Og de kommentarene som inneholder gjetting eller noe om hva vi driver med her, kan eg dessverre ikke godkjenne. Vi har passert halve reisetida, så her er en oppdatering på hvordan vi har det. 

Flyturen ned ble ganske lang, for vi visste faktisk lite om hva som venta oss her. Maten var så som så, mens resten av serveringa var variert. Doc klarte forresten sselvsagt å få all maten rett i fanget. Nina, meg og Doc satt på ei side, mens Jonny satt på andre sida av midtgangen, og vi skravla og lo hele veien. Litt før landing duppa noen av, men våkna under innflyvningen. Da hadde jo vi bytta ut cognacen til Jonny med iste, og jaggu tok det ei stund før han kjente forskjellen. Vi hadde jo blitt enige om å klappe ved landing, men det klarte ikke Doc, han satt med hode nedi en papirpose stakkar. Og uten servietter, han måtte tørke seg i et bind fra veska til Nina!

 

Her nede har vi stort sett kosa oss, vi bor på et flott hotell med mer service enn vi er vant til. Nå har vi jo vært her noen dager, og fått sett litt diverse. I går var vi en tur i Puerto Rico og spiste, og der møtte vi en kamerat som har bodd her i mange år. Og i dag har vi bare gått rundt og kikka, litt shopping, og noen timer ved bassenget. Eg klarte faktisk å prute ei stilig skinnveske fra 1000kr til 300kr, så nå har Dask veske! 

 

Ellers kan eg vel si at det ikke er sesong for skandinavere her nå, og det merkes veldig. Mange av butikkene og resturantene rundt hotellet er stengt, og på kjøpesentrene er det mange porter nede i juli. Det er nok fordi de turistene som er her på denne tida er mest bare på all inclusive på hotellene, og det merkes at dem skal ha valuta for pengene. Skal ikke si nasjonaliteten, men det er knuffing og fråtsing fra ende til annen. 

Når bassenget ved pool baren åpner, er det køer med knuffing og stive albuer ute for å komme først inn. På buffetene er det sniking, dytting, albuer, grådighet og griskhet. På frokosten skulle eg ha nystekt toast, men der kom det ei som bare gikk inn før meg i køen og tok resten. Vel vel, prøvde meg på egg og bacon. Da var det ei som henta en tallerken helt full av egg og satte på bordet sitt, og da hun skulle hente bacon gadd ikke hun å gå i ny kø, hun stilte seg bare der hun hadde stått når hun fikk egg. Hun som sto bak meg dreiv og dytta meg i ryggen med en tallerken, og en liten unge litt lenger frem i køen tok minst 10-12 pannekaker.

Ved bassenget er det en del regler. Det er flere basseng, og i det ved pool bar er det ikke liv å hoppe uti, ikke lov med badeleker, og det er 6 års aldersgrense. Tja, hva skal man si? Voksne menn tar bomba og har badeleker mens barna deres som knapt kan gå er aleine i andre enden av bassenget, som faktisk er 1,50 dypt hele veien. Og ja, hele bassenget er drit fullt av denne type mennesker. 

Derfor har vi stort sett vært i bassenget på takterrassen her, for det er det kun for voksne. Det koster bittelitt å være der, men da får man med fire drinker og badehåndklær. Er nok derfor vi får være i fred der. Ellers har vi vært mye utenfor hotellet, der er det mer ro, så det er lettere å nyte ferien. Vi har funnet en lokal restaurant bare en spasertur unna, med helt fantastisk nydelig mat. Her er det stort sett spanjoler som spiser, og det er så og si fullt der hele tida. 

 

 

Bildedryss 

To med dårlige kropper, er jo klart at Knoll og Tott må hjelpe hverandre

 

 

Mer oppdateres litt og litt på snap!

HJELP, NÅ SKJER DET!

Bare en kjapp oppdatering her! Vi har nevnt så vidt noen ganger at vi har hatt besøk av kamera, uten å si hvorfor. Vi kan enda ikke si mer om hvorfor vi har hatt kamera her, men vi gleder oss til å få røpe når det er klart! 

I dag stikker vi av ei uke med dette kamera på slep, hvor vi skal være og hva vi skal gjøre kan ikke sies her enda dessverre. Men vi blir borte ei uke, så det er ikke sikkert vi får mulighet til å blogge så mye denne uka da. Skulle det bli for stille kan dere følge oss på snap, der legger vi ut litt ettersom hva vi får lov til å dele, og kanskje det røpes mer der etter hvert?

Uansett, bare ha litt tålmodighet, for dette tror vi kan bli skikkelig morsomt! Nå stikker vi straks til Gardermoen, så blogges vi i alle fall om ei uke da, sånn om vi ikke får noen mulighet før. Kos dere i sommer, det skal i alle fall vi gjøre!

 

 

COUNTRYFEST, OG EN NY VORDENDE DOC?!?

Denne helga var vi tilbake på campen, og nå var søstera mi Monica med ned. Hun hadde jo med polettaen over fjellet, og fikk dermed plass på rekka vår. Ja det er jo ei livlig rekke med bare hyggelige folk, vi har mye moro sammen der. Denne helga skulle det til og med bli enda mer trivelig, for det var countryfest med live musikk.

 

Fredag tok vi det ganske pent, var nede på campen litt ut på ettermiddagen. Det ble noen cider og litt stemning nede på svaberget, for der forstyrrer vi ikke noen. Tassen synes det var helt topp at «tante» Monica var med, han fikk masse kos og oppmerksomhet, og da er jo han fornøyd. Ble ikke så seint heller faktisk. 

Lørdagen starta vi med friskt mot og badetøy på, planen var å gå ned til stranda, men det blåste så mye at parasollen vrengte seg. Vi droppa bading, gikk heller en litt lenger tur med Tassen så Monica i det minste fikk se stranda da. Det er jo virkelig ei perle der vi har campingen, og mange lurer på hvor det er. Vi velger selv å ikke skrive her hvor, nettopp fordi det er fristedet vårt. Her vil vi kunne nyte livet og slappe av i fred av og til. 

Litt ut på dagen ble det likevel god stemning på plattingen vår, og utenfor den også. Vi samla oss der ei stund før musikken skulle starte, og vi fikk besøk av flere venner. Smeen og frøkna var innom en tur, og Anne og Rype kom også på visitt. Dem hadde akkurat kjøpt seg ny sammenleggbar toseter som dem hadde med, men dem fikk ikke sitte mye der selv. Flere ville prøve den, og det endte med at Doc og Jonny okkuperte den. 

Musikken på festen var bra, mye god country som vi kunne danse både swing og linedance til. Nina kunne electric slade, og eg kunne Chattahoochee. Monica hang seg på der det passa. Ellers prøvde Nina og Monica å ha et aldri så lite linedancekurs fremfor scenen, men da ingen klarte å holde følge skjønte vi fort at det hele bare var tull, dem dansa jo ikke linedance i hele tatt! Ellers fant Doc en liten kompis som fort kan bli den nye Doc, en liten kar som sto og dansa på bordet. Riktig så sjarmerende, og til og med de samme moovsa som Doc (øverste bilde).

Etter dansen ville noen fortsette festen, men det gikk litt lang tid før folk var klare for å gå på svaberget. Eg fant ut at senga lokka mer og ville ligge meg, mens Doc ville ha meg med på svaberget. Etter noe diskusjon og bistand fra Jonny, fant vi omsider senga, mens noen andre tok seg av videre festing. Så dagen i dag har vært temmelig rolig for de fleste, og nå er det igjen litt sofatid før senga lokker.