DET Å GLEMME DASSPAPIR!

I dag er en sånn mandag som eg kan minnes vi hadde mange av i fjor. Vi er tilbake på norsk sommer med overkommelig temperatur, og vekkerklokka måtte gjennom noen runder med slumring før det gikk opp for meg at eg faktisk skulle på jobb. Nå har det vært både ferie og sykemelding, så skallen måtte resettes i dag. 

Som sagt starta dagen med ukjent antall slumringer, før eg endelig fikk øyner nok til å finne morgenkåpa. Dusjen løp eg gjennom i går kveld, så det skulle være en smal sak å tre på meg klær i dag. På skåla gikk det også kjapt, tross at det var tomt for dasspapir, og eg måtte på ubeskrivelig vis hente tørkerullen på kjøkkenet. Ja det var nok litt av et syn for naboer og forbipasserende. Noterte meg da bak øret at eg måtte huske å kjøpe dasspapir etter jobb. Deretter var det å strigle dette tjafset av en blanding mellom pels og stålull, gadd ikke kamme det i går, så da kom utfordringen i dag tidlig. Med håret omsider dratt bak i strikken, var det bare tannpuss igjen, trodde eg. 

Nesten ute av døra i dag kom eg på at medisinene eg har vært vant til å ta nå i ca tre mnd var glemt. Da gikk det jo litt mer tid der selvsagt, for selv om eg har tatt flere piller daglig lenge nå, sliter eg fortsatt med de. Eg som knapt får i meg en liten p-pille må altså ha i meg fire svære monstertabletter pluss noe pulvergreier, så det hele endte med 10 min for seint på jobb. 

På jobben gikk jo alt sin vante gang, eller det vil si, foruten om røykepausene, colaautomaten og lunsj var det jo litt mer enn vanlig. Det er som normalen første dag etter ferien, var i alle fall nok til å holde meg våken gjennom dagen da. Og når klokka begynte å nærme seg 16 (som Harald Thune alltid sier, selv etter den har passert), da romla det godt i magen. 

Vel ute i bilen ringte eg til gubben som eg visste var hjemme i dag, for å høre hvilken gourmet eg hadde i vente på duk og dekka bord. Regna jo så klart med at han skulle ha maten klar når han likevel ikke skulle noe sted, men svaret eg fikk i tlf var rett og slett ei handleliste. Det var visst ekko både i kjøleskap og fryser. Sulten som fy freste eg gjennom kiwi og raska med det mest nødvendige.

Glad og fornøyd, vel vitende om at eg var ett skritt nærmere middag i det eg skulle starte bilen, da fikk eg ny mld. Dasspapir! Jepp, det måtte bli en ny runde på Kiwi før eg kunne kjøre hjem og overlevere ingredienser til Doc. Men nå har vi til gjengjeld både mat og dasspapir! Det som forundrer meg var at eg etter jobben alt hadde glemt strevet for å få tak i noe å tørke meg med i dag tidlig, og at vi to som nærmest sloss om skåla holdt på å ende opp uten dasspapir.

 

 

Siste innlegg