Dæven, i dag har vi gjort noe annet enn å bare sitte i sofaen, og nei, vi er ikke på fest! Dagen starta vel egentlig da Tassen sto i senga og hoppa og bjeffa, for så å bite meg i nesa. Frokosten var på gang, og Tassen ville samle flokken så han kunne få rester. Det han enda ikke har lært er jo at han får minimalt med rester for tida fordi pandemien har påvirka vekta hans også.
Mens vi spiste egg og bacon på loffskiver ble det nevnt om vi skulle gidde å virke litt, for begge har blitt like tafatte de siste to åra. Etter å ha drøyd det ut over hele formiddagen spratt Doc opp og sa vi måtte reagere, og han gjorde seg klar. Da dilta eg lydig etter og fant frem kler og utstyr.
Det var nå på tide å starte hogsten til neste vinters vedforråd. Vi har fortsatt igjen nok til en vinter etter fjorårets hogst, men sånn som ekspertene lover dyrere strøm de neste åra er det vel greit å alltid møte våren med fullt vedskjul. En grei nabo har stilt deler av skogen til rådighet, han er glad for at det blir rydda litt der, så det er vinn vinn.
Doc felte og kvista, mens eg rydda kvist, for vi har bare ei motorsag, og øksa glemte vi hjemme. Bare så sjukt surt at klokka mi gikk tom for strøm, for nå har eg ingen skritt å skryte av i dag. Ellers ingen skader å skrive hjem om, men det vi kan dele fra hogsten er at vi begge fikk mer energi av å drive ute i noen timer. Frisk luft, litt tungt arbeid og mye trakking i ulendt terreng var ikke så dumt det. Da er vi i gang med friskt mot og greier.
