kvist

At det er bivirkninger i disse medisinene finnes der ingen tvil om her, men det er ikke noe farlig. Sto opp i dag etter lite søvn, og væromslaget får mesteparten av skylda da Doc også var litt svimete. Her i Costa del Autoimmun er vi godt synkronisert hva været angår, så frokosten måtte la vente på seg i morges. Ingen av oss gadd styre med noe, men gleden var stor da vi kom på kjøpepannekakene i kjøleskapet.

En usunn, men god frokost ble dermed inntatt i form av pannekaker med syltetøy, etterfulgt av en pust i bakken i sofaen. Helt til Doc kom med sitt geniale forslag; næææh, skal vi høgge litt ved da eller? Off, joda, vi burde vel det, responderte eg. Utfordringa var bare magen, den reagerer på medisinen med både knip og noen ekstra doturer, så dette kunne bli spennende.

Største stokken måtte vi dra opp med Forden da ingen av oss ville ofre ryggen. Greit med ordentlig bil da!

Vi gjorde oss klare, tok to tre ekstra turer på dass, hadde kakao på termos og stakk. Det var jo et nydelig vær da, -3 og skyfri himmel over tåka. Tåka letta jo litt innimellom, slapp liksom frem sola for å varme oss bittelitt da vi tok pauser. Rett og slett en perfekt dag å hogge ved på. Det var vel egentlig bare denne magen som var litt tvilsom, men eg tok meg ikke tid til å bekymre meg for det.

Etter et par timer hadde vi fått ned 12 trær, kvista de og kappa i stokker. Effektive som få vettu. Doc kappa og eg bar bort kvist, det gikk jo som en lek dette. Det var bare ett tre som holdt på å treffe meg, og da eg hoppa unna så eg at Doc også måtte kaste seg til side ved stubben, fordi treet spratt litt. Det var da det gikk gale. Turte ikke nevne noe for Doc, og håpte han ikke skulle merke noe. Vi gjorde oss ferdig og dro tilbake.

Hardt arbeid krever pust i bakken med sola i nakken.

Tassen var helt tulling i bilen, måtte sikkert på do han også. Eg tilbød meg å gå hjem med han, sånn for å unngå å bli oppdaga selv. Det var nok lurt, for Tassen måtte ordentlig på do han også. Hjemme gikk eg rett på dass, men der vitna det da ikke om noe uhell? Hadde det bare vært luft? Jaggu! Heldig med den gitt, derfor Doc ikke hadde merka det ja! Godt å få føle på litt flaks også. Og ut på kvelden kom vi på kakaoen vi hadde glemt, men den var jaggu brennheit enda, så da fikk vi varmen i oss også!
Flere bilder ligger på Instagram!

0 kommentarer

Dæven, i dag har vi gjort noe annet enn å bare sitte i sofaen, og nei, vi er ikke på fest! Dagen starta vel egentlig da Tassen sto i senga og hoppa og bjeffa, for så å bite meg i nesa. Frokosten var på gang, og Tassen ville samle flokken så han kunne få rester. Det han enda ikke har lært er jo at han får minimalt med rester for tida fordi pandemien har påvirka vekta hans også.

Du vet det har bikka plussgrader når Tassen ligger i skyggen!

Mens vi spiste egg og bacon på loffskiver ble det nevnt om vi skulle gidde å virke litt, for begge har blitt like tafatte de siste to åra. Etter å ha drøyd det ut over hele formiddagen spratt Doc opp og sa vi måtte reagere, og han gjorde seg klar. Da dilta eg lydig etter og fant frem kler og utstyr.

Det var nå på tide å starte hogsten til neste vinters vedforråd. Vi har fortsatt igjen nok til en vinter etter fjorårets hogst, men sånn som ekspertene lover dyrere strøm de neste åra er det vel greit å alltid møte våren med fullt vedskjul. En grei nabo har stilt deler av skogen til rådighet, han er glad for at det blir rydda litt der, så det er vinn vinn.

Doc felte og kvista, mens eg rydda kvist, for vi har bare ei motorsag, og øksa glemte vi hjemme. Bare så sjukt surt at klokka mi gikk tom for strøm, for nå har eg ingen skritt å skryte av i dag. Ellers ingen skader å skrive hjem om, men det vi kan dele fra hogsten er at vi begge fikk mer energi av å drive ute i noen timer. Frisk luft, litt tungt arbeid og mye trakking i ulendt terreng var ikke så dumt det. Da er vi i gang med friskt mot og greier.

0 kommentarer

Stikkord: kvist

Pinlig uhell under trefelling…

Strømregninga motiverer!