Eg hadde ikke tenkt å nevne noe, men siden folk spør og lurer føler eg for å si noen ord. Mye har skjedd, og det har vært noen tøffe dager. Eg kommer ikke til å skrive noe om hva av respekt for de det gjelder, men kan si vi er på Vestlandet og det går greit med Doc og meg. De nærmeste vet hva det gjelder, og det holder. Akkurat nå har vi ikke overskudd til å oppdatere blogg og sosiale media hele tida, og ber om forståelse og respekt for det.
Dette har vært ei trivelig helg med både gamle og nye kjente. Vi skulle høre Hilljacks, ja, skulle tro vi var groupies, men saken er bare at vi har like forbasket god musikksmak hele gjengen. Da er veien kort for å høre Hilljacks! Fredagen kjørte vi videre fra Notodden til samfunnshuset i Førde i Sveio, hvor det alt hadde samla seg en del bobiler og vogner på plassen. Stemningen var det ingenting å si på. Sola skinte så fint at vi dro like greit frem noen bobler å nyte, mens kara kosa seg med konjakk.
Lørdagen starta med en god frokost. Doc diska opp med egg og bacon til både Marianne og meg, ikke verst det si! Folk satt litt rundt her og der, mens de fikk i seg melk, iste, vann, brus og kaffe utover formiddagen. Viktig å hente seg inn før neste sjøslag. Etterhvert dukka Hilljacks opp for lydprøve, og vi fikk såvidt hilst på de. Foreldra til trommisen var jo med i dette såkalla utvida slektstreffet med vår «extended family», virkelig trivelige folk!
Da det nærma seg tid for konsert skulle eg bare få på meg pentøyet, og da eg sto iført bare truse og bh kom det et hode inn i bilen. Jepp, det var Ståle i Hilljacks som raskt snudde i døra i frykt for at hvalrossen Freya hadde kvikna til igjen. Han ville nå bare si hei og høre hvordan ståa var, trivelig det, mer trivelig om eg var mer påkledd. Vel vel, konserten var i gang, og vi stilte mannsterke. Selv var eg ikke helt i slaget og tok det ytterst rolig, og rett i bobilen etterpå.
Var helt greit å stå opp med litt bedre form i dag, og da Doc freste ostesnitzler som han serverte i burgerbrød med ketchup var dagen i gang. Doc gjorde et tappert forsøk på å fikse jordingen på ettroms’n til Marianne, og vi er spent på om det var med hell. Etter litt klemming og takking for laget satte vi snuten nordover mot Radøy. Vi kjørte hjem til mamma og pappa hvor vi skal være denne uka. Blogging kommer nok til å skje litt sporadisk, for nå skal vi tilbringe tid med familien, og derfor seint innlegg i kveld/natt.
Jess, da har vi altså vært hjemme siden søndag. Doc fortsatt uten jobb, (sikkert fordi bedrifter foretrekker gjennomtrekk med unge fremfor en stødig voksen mann som kan mye), og undertegnede som sykemeldt med vonde bein. Ja, saken er jo at eg har gått med vonde bein i ganske mange år og trodd det var en del av crohns, mens det viser seg nå at eg har hatt betennelse i fettputen i begge hælene i ca fem år. Har fått såler som eg nå må venne meg til før det kan bli bra.
Eg er en meget rastløs person, så å sitte hjemme i sofaen og råtne bort er intet alternativ. Sa det til Doc i dag, at vi må på tur, og turen går vestover. Han var ikke sein å be akkurat, så kort tid etter var bilen pakka og vi var på vei. Vi var faktisk så kjapp at hadde det ikke vært for at Doc hørte rasling på badet, så eg måtte gå bak og finne et brett Somac på gulvet, så hadde vi nok ikke kommet på medisinene mine før det var for seint. Jepp, de lå igjen i beautybagen min hjemme, ved siden av noen klær eg skulle ha med.
Etter å ha snudd og henta dette var vi på vei igjen, i grevens tid til å få med oss rushtrafikken i Oslo. Et fascinerende skue når samtlige presser seg innimellom så speil og motorsyklister nærmest fyker. Ja, det holdt på å ryke en i dag, men han kom seg så vidt unna. Ellers la vi merke til at skremmende mange satt med en tlf i hånda mens de kjørte. Vi sitter litt høyere i bobil og har greit overblikk, og det var faktisk overvekt av de med nesa i tlf. Så til og med hva de dreiv med, gikk for det meste i Facebook, insta og snap.
Vel vel, vi kom omsider gjennom det med skinn og karosseri i behold, og kunne dure videre nedover. Nattens plassering ble Notodden. Helt grei bobilplass her, og vi står med fin utsikt over vannet. Doc trakk noen wienerpølser til middag, og kveldsmaten ble en pose Godt og blandet. Skittentøysposen vår har vi glemt hjemme, ja, vi har en fast tøypose til det formålet, men eg så DENNE fancy kurven nå. Den skulle eg hatt vettu, bare å slenge på ryggen når vi skal på sanitæranlegget og vaske, er sikkert praktisk for de som bor på hybel også!
Fikk se en rett over gjennomsnittet solnedgang også i sta, så ta måtte eg ut og se bedre. Tassen ble gladelig med ut på neset, men for å komme dit måtte vi over ei bro. Vet du hvem som bor der? Ca 800 kjempesvære ekle feite edderkopper! Fyttigrisen hvor nasty de var, eg holdt på å kaste opp. De holder til innimellom rekkverket på begge sider, så de som gikk kappgang tilbake midt på brua, jepp, det var mor og Tassemann!
Sto opp tidlig i morges fordi eg visste eg hadde en legetime, den var avtalt alt for over en mnd siden. Problemet var bare at eg ikke fant timen innpå Helse-Norge, og begynte å lure på om eg hadde begynt å tutle, eller om legen hadde glemt det. Vel, eg slo på tråden til legekontoret, og de fant heller ingen time, så da satt de opp en tlf time. Selvsagt var dette helt topp for meg som har mista alt av rutiner, og nå ble overlykkelig for det faktum at eg slapp å dusje.
Da legen ringte satt eg med bustete fett hår, iført bare ei morgenkåpe, med beina planta høyt oppi sofaen. Ja, de har det best i høyden hvor det er litt mindre belastning. Ortoped mente det kunne ta måneder før eg var bra igjen, så doktornannen og eg ble enige i at eg trenger ei ukes tid på å bli vant til sålene, og deretter prøver meg på jobb igjen. Greit, da skal beina få hvile litt til, dog med små turer i de nye fotsengene for tilvenning.
I stedet for å gå rundt på måfå har eg bedrevet inngåing av såler mens eg rydda og reingjorde litt i bobilen. Har ikke blitt gjort stort der siden vi kom hjem søndagen, og det kunne man tydelig se. Ikke noe hardt arbeid det da, men når man har teppe på gulvet og ei lodden bikkje må det ikke bare kostes, men også støvsuges. Tassen legger fra seg pels, gress, grus og andre ting, ja til og med smuler fra en pakke kjeks han fant en dag. Men det skal nevnes at det blir ei utfordring å gå inn disse sålene ja, mye ubehag!
Sånn ellers har eg ikke gjort annet enn å vaske klær og lakka negl. Doc har vært på sopptur med en kamerat og henta hjem over et kg kantareller i dag, så her ble det egentid med amerikanske pannekaker og lønnesirup og det hele. Vi har kosa oss vi, Tassen og eg. Eller i alle fall prøvd da. Nå er det vel kvelden her, så skal eg innom jobben på møte i morgen.
Starta dagen i full panikk, eg skulle til ortoped og hadde glemt hvor hardt det var å stå opp tidlig. Som en forvirra fjert i en korgstol prøvde eg å finne klær, bilnøkkel og lommebok. Dusje gjorde eg i går, så det var ikke på agendaen, da tok eg en runde med DENNE etter noen uker i bobil. Digg! Omsider kom eg meg avgårde, men hadde bare tid og vei. Med null tålmodighet for sinker tok eg E6 i håp om å kunne passere i venstrefeltet, men da det stoppa like før Lillestrøm, måtte planen om å kjøre av ved Olavsgård ryke til fordel for Skedsmokorset!
Satt ikke lenge før eg ble ropt opp, og etter litt tid var mine nye fotsenger, som det heter på fagspråk, ferdig tilpassa. Dette var merkelige greier, med en klump midt under foten, men la gå, de kan faget bedre enn meg. Vel hjemme har eg gått noen korte turer med Tassen for å teste ut disse vidundersålene. Ble rakrygga gitt, det er ikke verst etter 38 år med samme holdning som Mette-Marit. Men at det trengs tilvenning er en annen sak, for legger og kne verker som et uvær etter snaue 100 meter.
Ut på ettermiddagen begynte eg å lese over reaksjoner på gårsdagens innlegg, eg ville prøve å svare flest mulig. Mange var enige i at all plasten på grønnsaker var unødvendig, og en god del opplever selv det samme, at grønnsaker og sopp råtner fortere av kondensen i plasten. Eg trodde jo det var allmennkunnskap at sopp aldri skal i plast da det starter forråtnelsen, men det vet i alle fall ikke leverandørene.
Noen få var helt uenige med innlegget og mente plasten ikke har noe å si for verken kondens, forråtning, eller naturen. Og at de til og med fordeler det i enda mer plast for å fryse ned. Jaja, da nådde ikke poenget ut der, greit nok. Men visste du at store deler av Sverige har gått tilbake til løsvekt og papirposer? Det funker faktisk der, så hvorfor må vi fortsatt kjøpe blaute grønnsaker i for store plastpakker mens vi betaler dyre bæreposer for å få ned plastforbruken?
Dagen i dag skulle egentlig ikke by på så mye spennende, men jaggu fikk eg noe å gruble over gitt. I det siste har det vært så mange endringer i samfunnet pga klima og miljø at man kan begynne å lure kraftig, er det egentlig gjennomtenkt?
Vi hadde planer om svinefilet med soppsaus til middag, for det var så mye kantareller igjen etter vi brukte det før helga. De kommer innpakka i plastpakker, så det blir alltid mye igjen etter vi har lagd mat. For å unngå å kaste dette må det naturligvis brukes innen få dager før det mygler da det har en tendens til å bli mye kondens i pakken. Det hadde skjedd her, ikke ei uke gammel engang, og det var ikke spiselig.
Joda, man kan pakke om og fryse ned, men det er ikke poenget, dessuten må vi da fordele det i enda en ny plastemballasje. Poenget er at det varer ikke lenger i våt plast, som leverandørene så hardnakka påstår. Samme gjelder f.eks gulrøtter, om eg trenger fire gulrøtter denne uka, så må eg kaste de resterende 8-12 stk i posen fordi de mygler før vi får brukt de.
Eg skulle uansett på butikken i dag, men nesten samme hva eg handla måtte eg velge store forpakninger. Vårløk, sopp, gulrøtter, poteter (har ikke alle i løsvekt), salater, osv. i våt plast hvor varene alt var begynt å bli bløte og ekle. Hvordan forlenger egentlig den plasten holdbarheten? Eg vil velge den mengden eg trenger, som eg kan putte i en papirpose som det ikke slår seg i. Eg vil ha tilbake løsvekt!
Og en annen ting, hvordan kan egentlig all plasten på grønnsaker være mindre skadelig enn bæreposen vi nå betaler 4,25 for? Den har vi i det minste kunnet gjenbruke til søppel, men neida, nå må vi kjøpe egne poser til det. De aller fleste søppelposene man får kjøpt løser seg ikke opp i naturen heller, og hvem gidder dra ens ærend på gjenvinningen for å få oppløselige bossposer?
Så hvorfor bruker man så mye tid og ressurser på å erstatte et produkt vi faktisk kan gjenbruke, med enda en engangsvare, for så å pakke mer og mer kolonialvarer i plast så det faktisk mygler og må kastes? Forstå det den som kan! Eg støtter heller miljøsaken ved å kjøpe noe sånt som DENNE i resirkulert materiale for å i det minste unngå overforbruk.
Skulle vi ha rabla ned noen ord igjen da? Vi har vært travelt opptatt med å være sosial og ha det moro i helga, og selv om vi er litt slitne i dag, så gir sånne helger virkelig energi også. Sola har også bidratt til trivsel! Bård som driver Trollheimsporten camping er en gammel kjenning av Doc, og vi har vært innom der et par ganger før. Da har Bård flere ganger bedt oss på countryhelg ut på seinsommeren, men det var først nå det passa, så dette har vi gleda oss til!
Vi kom torsdagen, da var det alt en del blide fjes på plassen, så vi ble godt kjent med flere. Fredagen ble hele plassen full av bobiler og vogner, og alle var så glade at det lukta både bobler, øl og cognac på plassen. Kveldens høydepunkt var Hilde Halseth, ei dame som burde hatt dobbel stemmerett, for hun sang bra! Dansegulvet var fullt, men eg satt for det meste med Åse og Bob og nøt musikken mens Doc stort sett holdt seg på gulvet.
Det var litt startvansker i går morges, men med en liter iste var formen grei, og vi var klare for litt mer moro. Da vi satt der ved bobilene kom folk innom og slo av en prat. Laila hadde nytt kostyme hver gang hun kom bort, og tror du ikke Bob hadde klovnedrakt til henne også? Ble litt lått og leven da vettu. Ellers ble eg imponert da en voksen ungdom med en gang skjønte at eg ikke var bergenser, for det tror nemlig de fleste i Trøndelag. Han sa med en gang at eg måtte være stril, så det var uten tvil tøft!
Musikken i går var Nashville, og de spilte to ganger. Først tedans i firetida, hvor barn også fikk komme på konsert. Skikkelig moro å sitte sånn i sola og nyte god musikk, og etterpå gikk vi ned igjen til bilene for å lufte bikkjer og tømme ei flaske bobler før neste runde. Da vi gikk opp igjen på kvelden verkte føttene mine litt, så vi tok sittedansen, eller rettere sagt hadde vi vel nærmest NM i sittedansen. Ingen klarte å sitte rolig, så vi er stort takknemlig for stoler av kvalitet ja.
I dag har vi hvilt, gått med Tassen og spist. Ja, det har blitt mye spising, for kroa på Trollheimsporten har steike god mat. I løpet av helga har eg spist rødspette to ganger, taco, pizza og cowboylunsj, vi kan absolutt anbefale å ta middagen der. Nå er vi omsider kommet oss hjem, selv om planen var å ta ei natt på veien. Doc fikk nok og ville hjem. Men eg må si det var både fascinerende og skremmende å kjøre nedover Gudbrandsdalen nå, Hans har ommøblert mye, og vi har virkelig medfølelse for alle berørte.
Heisann! Bare sånn kort innpå, vi har funnet sola og vi koser oss! Møtte Åse og Bob i går og dro til Oppdal en tur. Her skal det være countryhelg, og det var selvsagt derfor vi ikke bare dro hjem etter Tornes. Var like greit å spare diesel og bli her i område. Vi valgte å være sosiale og bare nyte godværet i går, og derfor ingen blogg naturligvis. Det ble skravling fra ende til annen, samt nye bekjentskaper, før vi bikka senga i vettug tid.
Dagen i dag starta da Tassen måtte på dass, og Doc dilta lydig etter. Eg sto opp litt etter, og fikk servert pytt i panne da eg kom ut fra dusjen. Sola skinner som bare det, og vi har ikke annet valg enn å nyte dagen. Det vil si, tror ikke Doc nøt å tømme dassen akkurat, men bikkjene koser seg da uansett. Tassen har greit med respekt for Merce, selv om han fra tid til annen prøver seg. Og forresten så fikk eg spm om min bomberjakke, den er utsolgt, men DENNE er på tilbud til bare 100 kr nå!!
Nå er det lunsj på gang her, vi svir noen pølser og dytter nedpå så vi ikke går på en smell. Vi har tross alt nok bobler til å kose oss hele helga, kommer godt forberedt selvsagt. Utover ettermiddagen og kvelden blir det livemusikk og mer sosialt samvær, så vi avslutter nå, så får vi se om det blir blogg i morgen også! Skal prøve å få delt litt mer på snap i alle fall!
I dag måtte vi være litt tidlig ute, komme oss opp og avgårde i vettug tid, for det skulle være rulleskirenn med stengte veier. Da passa det jo ypperlig at eg brukte natta på å endevende bobilen i jakt på Paracet og halstabletter. Som du sikkert leser mellom linjene ble det dårlig med søvn på undertegnede i natt, en forkjølelse var i full anmarsj. Etter noen runder med snyting, litt drikke og selvmedlidenhet, bar det rett under dyna igjen.
Eg var nok ikke fullt så rask i morges som Doc skulle ønske, men desto mer stressa. Tok med håndkle, noen såpeflasker og barbermaskina bort på sanitæranlegget for å freshe meg litt. Begynte å bli litt ragg her, når man nærmest har dreads på leggene og rastafletter under armene er det på tide å ta affære. I alle fall for min del. Leggene gikk smertefritt, men da eg skulle ta under arma tok eg like mye hud som hår, og du kan bare tenke deg hvordan det svidde i dusjen etterpå.
Vel vel, vi kom oss videre i god tid før trikotkledde rulleskiløpere entra veibana, og tusla rolig mot nærmeste bensinstasjon på fastlandet. Her fikk eg i meg litt frokost, og sanka inn Paracet og halspastiller, og vi var klare for dagen. Da Paracetene begynte å virke stakk vi innom Rockheim en tur, moro å ta en rask titt når vi likevel var der. Men det må eg si, mest interessante bilde eg tok der var i heisen. Noen kule effekter var der, men det var mest bilder og musikk vi kan finne selv på nett. Det ble en veldig rask titt.
Turen videre gikk nok litt i ring, men vi endte opp på Støren hvor vi blir til i morgen. Formen min har gått litt opp og ned, men Doc er så snill at han har tatt de fleste turene med Tassen i dag, så slipper eg gå ut og fryse. Skal ikke klage, i fjor satt vi isolert i bobil med korona begge to, en forkjølelse tåler vi. Nå tar vi kvelden her, med Paracet og «snåtteduk» under puten satser vi på bedre søvn, og en bedre morgendag!
Ny dag, nye muligheter – til å sløve i sola i fjæra! Lot sola stå opp og varme dagen litt før eg krøp frem fra hiet, Doc og Tassen satt fremme i bilen og titta på meg da eg luska meg på do. De lurte nok litt på dette med frokost, om eg var sulten og hva eg ville ha. Doc er grei og tar alltid hensyn til mine ønsker, så i dag ble han nok glad da eg bad han gjøre det enkelt. Tassen ble over seg av lykke da han etterpå fikk rester av stekt servelat på brødskiva.
Det var ingen store planer å spore for dagen, så eg havna raskt i en stol utenfor, og Tassen lå under bilen i båndet sitt og speida etter turister han kunne skremme. Tanken var å fiske, vi ligger jo på Strømsvik Fiskecamping på Hitra, med både båtutleie og et nes å kaste fra, det sto ikke på mulighetene. Nei, det gadd vi ikke. Det vil si, Doc gidder ikke kjøre rundt med fisk i fryseren, og eg tror ikke han var sugen på å spise fisk heller i dag. Helt greit for meg, eg tok det med knusende ro.
Som eg har gjentatt til det kjedsommelige er det ingenting som er vakrere enn sjøen, ja den med salt og makrell og alt det der, så eg har sittet på kaikanten i sikkert en time og bare stirra på at sola glitra i sjøen. Eg har titta på småfisk, vi har sett større fisk spise småfisk, og eg har til og med snudd på steiner i fjærekanten og funnet småkrabber. Eg har storkost meg som om eg var fem år. Og det beste? Tlf har for det meste lagt i bobilen, så eg har vært helt fri, bare fanga av natur og hav!
Doc har gjort seg enda mer kjent med bilen, styrt og ordna med litt diverse, og han sto for middagen. Dagens ble svinefilet, kantareller og purreløk i fløtesaus, og med litt salater og brød til. Han er god på å lage mat, og eg er god på å ete mat, drømmeduo! Tassen har fått flere små turer her, han har til og med tøffa seg i fjæra, men går ikke uti sjøen. Den er for skummel! Dagen i dag har vært akkurat hva vi trengte, så i morgen turer vi videre og ser hvor vi ender.