Til overskriftleserne!

Over alt på sosiale media hvor det kan deles linker fra enten nyhetssaker i aviser, blogg, humorsider osv, kommenteres det over en lav sko av overskriftsleserne. Mange føler seg gjerne sikker i sin sak og argumenterer sterkt ut fra hva som står i overskriften, uten å i heletatt ha klikka seg inn på saken. Det utveksles sterk og kvass ordbruk, og noen går gjerne til personangrep enda de tydelig ikke vet hva saken egentlig dreier seg om. Noen er gjerne bare veldig hyggelig og vil vise det uten at de har sett mer enn overskriften, og den kan jo ofte være tvetydig.

Eg har selv testa dette, og fått erfart det via vår blogg noen ganger. Sist eg skulle hente ut cellegift på apoteket var resepten tom, og det ble litt stress med å få tak i det. Da eg endelig hadde det i hende ble overskriften «Fikk omsider cellegift i dag», hvor eg i innlegget forklarte hvordan eg hadde stressa med å få tak i det. Samt poengterte eg at eg ikke har kreft, og at cellegiften har holdt meg frisk i ca et år. Likevel fikk eg overraskende mye spørsmål om kreft, og enormt mange «god bedring» hilsener. Eg er jo ikke syk så lenge eg går på disse medisinene, de holder meg jo så godt som frisk. Eg har crohns som er en kronisk sykdom, den har eg resten av mitt liv, og kan faktisk ikke bli helt 100% frisk.

I går skrev eg om hvordan det er å få spørsmål hele tida om når vi skal ha barn, og hvordan dette evinnelige babymaset kan påvirke mennesker. Overskriften «Gravid???» og bilde av min oppblåste crohnsmage var nok til x antall gratulasjoner og spørsmål om når eg har termin. Tja, eg har termin 2-3 ganger daglig med det eg har i magen, men det er overhode ikke noe levende som kommer ut, tvert i mot. Poenget mitt var da at man bør IKKE spørre og mase om barn til folk man ikke kjenner veldig godt.

Når eg gjerne da svarer folk at de må lese innlegget før de kommenterer, får eg til svar «Næsj, gidder ikke lese blogg». Nei vel, men da burde du kanskje ikke kommentere blogg heller. Og hva med nyhetsavisen da? Det blir kommentert like mye ut fra overskrift på delinger der, leser man ikke aviser heller da? Saken er veldig enkel, om man ikke klikker inn for å lese saken, bør man la vær å både kommentere og å snakke om det med andre, for det kommer det ikke noe godt ut av. Ellers vil eg bare be dere alle om å være hyggelig og høflig i alle kommentarfelt, husk at det er et ekte menneske med ekte følelser som sitter bak skjermen du skriver til.

Snap / Insta

Tidenes kompliment?

Ja nå er det tredje dagen vi blogger på gamlebloggen på grunn av tekniske problemer på nybloggen. Regner med det kommer seg etterhvert, men uansett så funker jo denne helt fint innimellom. Ikke noe å klage over sånn egentlig, og det er heller ikke helsa mi i dag. Sånn bortsett fra en forsoving har formen vært meget bra i dag, og humøret er også på topp. Det er generelt en veldig bra lillelørdag.

På jobben gikk det sin vante gang, ikke noe spesielt å fortelle derfra, eller jo. Det som gjør at arbeidsdagen gikk unna så fort i dag er musikken eg hører på. Nå har jo Hilljacks nylig sluppet sitt nye album Country to the bone, og der er det mange favoritter, det er så bra at rockefoten ikke klarer stå rolig – ikke engang på jobb. Må trampe takten! Låten Almost er jo nesten skrevet til meg, eg står nesten opp tidlig, eg kommer meg nesten på trening, og sånn går det. Tittellåten er også toppers, der var jo vi med i musikkvideo. Det er egentlig ikke poeng i å ramse opp alle, for hele albumet er bare så bra!

Hilljacks har også eget merch

Men det som toppa humøret mitt helt fullstendig i dag, det var noe som skjedde på vei hjem fra jobb. Eg skulle bare en liten tur innom Kiwi. Det begynte å minke på snusen, så eg måtte ha en ny boks. Gikk inn og ba pent om en Ultra #5. Damen bak kassen henta boksen, og før hun slo den inn ba hun om å få se legitimasjon! Altså hallooo? Det må være tidenes kompliment! Det er over 16 år siden eg ble myndig, så eg sa bare takk og viste kortet mitt. Damen smilte og eg betalte, før eg kjørte hjem for å fortelle det til Tassen. Ja noen måtte eg jo fortelle det til.

Ellers har eg fått malt ferdig jacuzzirommet i dag. Det gikk unna med ingen ringere enn Hilljacks på fullt, men å danse og male samtidig var ikke lurt. Måtte flikke der eg hadde klint hvitt utover det blå da, men det gikk jo greit. Og akkurat da eg var ferdig å male, kom min kjære Doc hjem! Koselig å se han igjen, men før eg kunne få gitt noe velkomskyss måtte selvsagt Tassen få kos. Alltid Tassen først, han er gullungen vår. Både Tassen og eg synes det var greit å få Doc hjem nå.

Snap / Insta

Når man blir for ambisiøs…

Har i dag prøvd å være ambisiøs og gjøre litt mer alvor av YouTube kanalen vår, det gikk ikke helt etter planen akkurat! Dessuten er det noe kluss med nyebloggen, og det er akkurat i sånne tilfeller det er veldig greit at vi fortsatt har denne bloggen. Det er på sånne dager hvor ingenting går som planlagt, at ting ender opp med å bli litt morsomme likevel! Nybloggen er fortsatt på docogdask.no

 

Nå røper vi…!

Dette blir kanskje tidenes korteste blogginnlegg, men det er bare fordi vi stolt kan fortelle dere om ett av våre mange prosjekter i år! Nå har det vært så mange forandringer på blogg.no i det siste, mer tungvint system å bruke, dårligere lister, feil i antall sidevisninger, begrensa muligheter på design, lavere inntekter på bloggreklame osv. Dette har vi sett oss leie av, og vi har fått hjelp av Andreas Kristiansen til å lage en helt ny blogg på vår egen uavhengige nettside. Ønsker du å følge oss videre kan du følge oss på vår fb side Doc og Dask hvor alle våre innlegg vil bli publisert, eller på snap redneckdask. Vår nye blogg er:

docogdask.no

Jobb og fest hånd i hånd!

Ja så var det disse prosjektene da! Det har ikke vært så mye jobb og stress for oss egentlig, men for en del mennesker rundt oss som vi nå samarbeider med. Skal ting bli bra og seriøst må det litt mer proffe mennesker til enn bare oss selv. Det ene, og kanskje vårt største prosjekt hittil, var ikke engang vår ide. Vi ble kontakta av en rå gjeng som ville få til noe kult, og kult blir det definitivt. 

I går var det derfor planlagt en jobbkveld med noe godt attåt. Det er gjerne med noe godt i glasset at de beste ideene dukker opp, så dette skulle også vi prøve. Vi inviterte dermed Nina og Jonny på pizza og dram, for de to er morsomme og har mye å bidra med. Vi satte jo i gang vi, med happyskvett og idémyldring, og vi kom frem til flere bra alternativer. Kan jo ikke si så mye om hva og sånn enda, men vi har troen på dette!

Litt seinere kom det to karer innom med litt utstyr for å ta opp disse ideene, sånn at de kan bringes videre til resten av de vi jobber med. Nå var jo vi kommet greit ned i glassene, så det er sikkert mye rart på disse opptakene. Vi er jo litt spente nå da, på hva som kommer til å bli brukt videre, det er sikkert meget interessant for de stakkars folka som nå må høre gjennom alt dette surret vårt. 

Ellers fikk vi jobba litt mer med et annet prosjekt. Dette har eg fått enormt mye god hjelp til, og det det foreløpig veldig proft ut. Gleder meg til å kunne røpe dette alt om noen dager! Nå er det familiedag her med Nina og Jonny!

Follow my blog with Bloglovin

Mannesjuka verst for pårørende?!?

Alle som lever med en mann i livet sitt har nok hatt sitt å stri med før eller siden. Det kan være en far, sønn, bror, kjæreste, ektemann, kompis osv. Det er for det meste hyggelig å ha en mann i livet, men enkelte tider på året kan dette by på diverse utfordringer. Eg snakker så klart om mannesyken! 

Hvem har ikke opplevd å se en mann klamre seg fast til livet, mens kaldsvetten sildrer og tempen er i ferd med å bikke 37,6 grader? Dette er en fryktelig situasjon hvor alle i mils omkrets må innrette seg etter den syke mannens vage ønsker. Det må tas ekstra vare på syke menn, uansett hva diagnosen skulle være, men det aller verste må være når de har dårlig mage OG hoste!

Sånn er det nemlig i huset vårt om dagene. Siste uka har ikke eg fått sett ett eneste program på TV uten å blitt forstyrra av endeløs hosting og nysing, og det er jo ikke snakk om noen uskyldige nys heller. Nei her er det sånne utblåsninger som kan flytte saloon fra jordspydene i hagen, som får både meg og bikkja til å lette fra sofaen, og som kan gi væromslag på sekundet! Disse byksene kommer også gjerne midt på natta. 

Ikke nok med det. Skulle eg være så uheldig å bli pissetrengt, kan du banne på at magen hans gjør en helomvending i det skinka mi treffer ramma, så eg må avbryte vannlatinga mi for å slippe til Doc. Dotidene våre har dermed blitt veldig skeivt fordelt, fordi han til stadighet må litt mer enn meg, og eg må vike unna. Siste uka har han hatt minst ett dobesøk hver natt også. Når eg akkurat har sovna etter siste nys, da står han opp og løper panisk ned mot do. Og når eg da sovner igjen, kommer han heseblesende opp igjen i senga så eg våkner en tredje gang for sikkerhets skyld. Og tar eg ikke helt feil, hadde han et uhell i bilen en dag også!

Nei det er ikke bare bare å være kona til en syk mann, men nå tror eg faktisk ikke det er så greit å være Doc heller. Etter flere dager i dette føret er det faktisk litt synd på Doc’en. Eg har laga middag et par ganger til han, og er til og med litt tålmodig. Hva mer kan en stakkar pårørende egentlig gjøre? 

Follow my blog with Bloglovin

Spennende søndagsjobbing!

Wohoo godtfolks! I dag, på en søndag ja, har vi jobba litt med både blogg og andre prosjekter, men vi er ikke slitne av den grunn. Dette er sånt som er moro å jobbe med! Vi har fått god hjelp av en kompis som er noen hakk over oss på dette med data og tekniske ting. Andreas har mange ideer til både bloggen og andre prosjekter, så dette blir spennende.

Nå kan det jo være at januar kommer til å bli litt treg for våre lesere, men det er fordi flere av våre prosjekter foreløpig er konfidensielle og jobbes med enda. Men det er noe som heter «Den som venter på noe godt…». Som sagt jobber vi med endringer på bloggen, det offentliggjøres ikke noe mer der før dette er klart. Ellers er det et annet prosjekt som er forventa ferdig i begynnelsen av februar, det er vi mer spente på. Dette har vi også forsøkt å jobbe litt med i dag, men må nok bruke litt mer tid for å få det helt bra. 

I forbindelse med ett av de nye prosjektene lurer vi på hva dere lesere/seere mener er det morsomste ord eller uttrykk vi har, kommenter gjerne under her! Altså ting du kan ha sett oss si på TV eller sosiale medier som er typisk Doc og Dask!

Som du sikkert har skjønt nå, ja vi har vært edru hele helga. Det er fantastisk å ikke være fyllesyk, å slippe mageknip og å være uvel i dag, en fryd. Sånn innimellom jobbinga vår har Doc vært på et annet morsomt oppdrag, han har nemlig vært nisse på juletrefesten i bygda her. Denne gang ble det fjøsnisse, noe han egentlig kledde skikkelig godt, som den nissen han av og til er.

Resten av kvelden blir det å spise opp potetgullet og delfiakaka sånn at en sunnere livsstil kan starte, for nå skal jula ut av kroppen her gitt! Vi skal snart på tur igjen, og da skal bikini og badeshorts passe! Vi tales!

Follow my blog with Bloglovin

Kaos og dumskap

Tidlig ferdig på jobben? Vel, det hadde tydeligvis ikke en pøkk å si i går. Vi hørte alt på onsdag hvor glatt det var på hele Østlandet, men selv om folk har hørt det, kan de umulig ha registrert det. Og i tillegg har vi de som legger seg ut i venstrefil, men ikke tør å kjøre forbi, så de sørger for å sinke alle uansett.

Forden kan eg i alle fall stole på!

Da eg skulle kjøre fra jobben i går lå det en lastebil på tvers i veien her, da er det jo ekstra flott at dette er eneste vei fra jobb med litt størrelse på bilen. Omsider kom eg da forbi denne, og kunne kjøre videre. Da slo det meg, de hadde fått lastebilen opp fra grøfta så den kunne kjøre videre, men hvorfor satte han ikke på kjettinger? Når man først har kjørt ned til lageret vet man hvordan veien opp igjen er, da burde man kanskje være føre var – bokstavlig talt. Og etter man har hatt en tur i grøfta og sperra veien i tre timer, da burde han virkelig funnet frem noe kjetting. 

Vel videre via Jessheim fikk eg plutselig se en kar gående og vase i ei rundkjøring, så eg måtte bare stoppe. Han gikk og prata i tlf og var mindre oppmerksom på bilistene som denne rundkjøringa var konstruert for. Eg måtte innom apotekene der (som forøvrig ikke hadde medisinen min), og da eg kom tilbake til den samme rundkjøringa fikk eg se en lastebil like bortenfor. Aha! Denne vimsen med tlf i rundkjøringa skulle sikkert guide en bergingsbil på rett sted. Men ei heller her var det noe kjetting å se, og vimsen hadde så klart ikke noe tegn til refleks. 

På senteret på Kløfta var det mange biler som var nære på å få ferske riper, for der hadde de bare strødd kjørebana. Selve parkeringsfeltene var ikke strødd, så bilene kom i normal fart når de skulle parkere, og dermed mista kontrollen. Eg parkerte godt unna for å unngå slike tullinger. Apoteket her hadde så klart ikke medisinen min heller. Da eg kom ut igjen var det mange ledige plasser, men eg ble stående lettere fascinert over et par som kjørte rundt og leita etter «the perfect spot». De kjørte forbi det store åpne området, for å presse seg inn mellom to biler, som for øvrig sto litt for tett fra før. Det gikk heldigvis bra, så eg kjørte hjem. 

Ca 500 m hjemmefra var det slutt på saltet, og Forden skulle få teste 3 cm stålis med regnvann oppå. Joda det gikk greit det. Men hvorfor kom ikke noe strø her før langt ut på ettermiddagen? Og når grusen hadde lagt seg som et lokk på isen, da først kom saltebilen forbi. Forstår jo at de ikke kan være over alt hele tida, men nå var det jo som en fin grusvei, og saltet verken behøvdes eller hadde nytte for seg. 

Jepp det var dagens utbrudd. Satser på at denne dagen blir bedre! Medisin har eg fått tak i, og svigers inviterte oss på middag i dag, så det blir bra.

Follow my blog with Bloglovin

Drittunger på hyttetur!

«Før i tida» da bestemor, eller Superbestemor som hun het i min barndom, hadde hytte, fikk vi låne den etterhvert som vi ble store nok til å ta bittelitt ansvar. Husker spesielt en gang søstera mi Monica skulle få låne den med ei venninne. Eg var så drita sjalu fordi eg og ville på hyttetur, ja selv om hytta bare lå ca 10 min kjøretur hjemmefra. Men eg måtte vente noen år.

Så var det en dag da eg var rundt 14 år kanskje, at bestemor sa eg kunne ta ei venninne med og låne hytta ei helg. Fra den dagen av var eg voksen! Inviterte med meg barndomsvenninne mi, Veronica, og vi var klare for ei hel helg aleine. Vi pakka alt vi mente vi kunne få bruk for, og muttern kjørte oss bort. Hun forklarte nøye alt vi trengte å vite, men vi var nok litt for oppspilt av tanken på å få låne hytta til at vi fikk med oss alt.

Mamma dro, og vi var aleine. Vi hadde jo mobil tlf med nye kontantkort begge to, så dette skulle ikke bli noe problem. Husker ikke alt hva vi fant på, men da vi skulle lage mat fikk gi ikke vann ut av springen. Heldigvis var dette i påskeferien, så det var snø ute. Dermed fikk vi da smelta nok snø til å koke makaroni, og mat ble det, bare noen timer seinere enn planlagt. Men da muttern ringte dagen etter for å høre hvordan det gikk, og eg fortalte dette, lo hun godt av oss. Hun hadde jo fortalt og til og med vist hvor vi skulle slå på vannet.

Med vann litt lettere tilgjengelig kunne neste dag begynne litt bedre. Men det ble med det. Det var jo sol ute, så vi bestemte oss for å ligge oss ut i hagen på soling, i BH og stillongs dratt over knærne. Eg kan ikke huske om det var kaldt, men eg husker vi ikke fikk ligge i fred særlig lenge da vi plutselig ble truffet av flygende småstein. Da vi titta over hekken fikk vi se naboens strutser som faktisk spytta stein på oss, og vi måtte bare løpe inn med halen mellom beina.

Ellers husker eg ikke mye fra denne helga, bortsett fra overdose av godteri, og vi har dessverre ikke bilder av denne turen. Nei det at vi var voksne var nok bare den følelsen vi fikk av å ha ansvar ei helg, tror ikke foreldrene våre mente vi var like voksne. Men uansett et artig minne av vår prøvelse av ansvarlighet!

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 15!

15.desember ble litt mer lugn.

Jaggu ble det helg her også, joda eg hadde riktig nok fri i går, men på kalenderen ble det ikke helg før i dag. I dagens luke har eg ikke gjort så forferdelig mye, en husmor trenger jo også litt hvile. Dagen i dag har bestått i å være lat på sofaen, har inntatt arme riddere som Doc lagde til frokost, og bittelitt potetgull har eg unna meg sammen med litt cola.

Altså eg har jo lagt sammen klær på to stativ, og hengt opp to klesvasker, så noe har eg da gjort. Og nå har eg laga pizza, altså en litt særegen versjon siden vi ikke hadde pizzasaus. Stekte kjøttdeig med tomater og paprika, og blanda i sånn Baked Cheese mix som egentlig er til enchilada. Toppa det hele med helt vanlig Jarlsberg. En husmor må visst kunne improvisere. Nå står denne i ovnen, og det gjenstår å smake om dette blir noe godt.

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top