Fredag trettende – Bursdag og uflaks!

Jaggu var det dagen MIN igjen, er pokker meg et år siden sist! Og så klart måtte den falle på en fredag, og som alle andre fredager eg har hatt bursdag på, så måtte det selvsagt skje noe også i år. Denne gangen er det nok litt større enn bare «min uflaks», nå er det over halve verden sin uflaks. Corona har overtatt makten på folket, så selv om eg nå har en halvrund dag blir det ikke noe fest.

Elsker bursdager! Fikk muffins av kantinedamene!

Som nevnt pleier noe å gå åt skogen de gangene bursdagen min faller på en fredag. Det har vært mye rare greier ja.

På min 30 årsdag i 2015 var det også fredag. Da hadde vi hunden Gizmo som akkurat hadde starta på hjertemedisiner, likevel fikk han et lite hjerteinfarkt på den dagen. Det gikk helt fint da, og Gizmo levde ganske lenge og med god livskvalitet etter dette.

Gizmo the killer

I 2009 falt også dagen på en fredag. Da var vi en liten gjeng som skulle på byn i Bergen. Ei venninne tilbudte seg å kjøre om hun fikk bruke min daværende bil, en strøken Volvo S40. Helt greit, hun kjørte og vi andre drakk. Nå skal det nevnes at vi ble litt i overkant ivrig, hvilket på orka sjåføren. Det hele endte med blålys bak, og ei fartsbot på nesten 4000 kr!

Gikk faktisk bra denne Volvoen!

Så var det altså tid for tenårene i 1998 da. Mamma hadde invitert kreti og pleti av familiemedlemmer, hun hadde laga det så flott i stua. Bakt og styra i flere dager. Dette måtte jo feires! Noen timer før gjestene kom, gikk hun i kjelleren for å hente denne kakebomma. Eg hørte bare et skikkelig brak. Hanken på bomma hadde røket, så hele kaka med kakefat falt med et skikkelig knus ned trappa. Det ble ikke marsipankake den bursdagen nei.

Og nå da, eg er på jobb sammen med over 200 andre, men kan ikke invitere til fest, for det er verken lov eller lurt nå. Skjønner jo det, vi er nok flinkere med både antibac og avstand i edru tilstand. Nei det hjelper dessverre ikke å drikke antibac fra polet. Men eg skal da få det koselig i kveld likevel. Har bestilt god middag av Doc, og har ei prosecco som sårt vil åpnes. Tenker dette blir en helt grei og fin bursdag med halvrund dag. Men forresten, klarer du å gjette alderen min i dag da?

Kardemommeloven – en glemt skatt?

Mange har nå fått med seg diskusjonen som pågår mellom flere av de største bloggerne vi har i Norge. Det gjelder jo da at Kristin Gjeldsvik, som har blitt kjent gjennom å være med på Paradise Hotell, mener hun har rett til å rakke ned på alle som gjør kosmetiske inngrep og deler det i sosiale medier. Poengene hennes er for så vidt gode, det er ikke lurt å dele for mye sånt når jobben din er å påvirke mennesker.

(Bilde lånt av Nettavisen)

Kristin kom med en tordentale på Vixen hvor hun mottok pris av samme jury som ga Sophie Elise AS pris etter hun hadde delt rumpeoperasjon på TV2. Mange lurer på om dette bare er pr stunts pga det faktum at Gjeldsvik alltid får mye mer klikk etter en slik mediestorm. Det å ta i mot en pris fra samme jury som ga en «kroppspresser» pris, viser at prisen er minst like viktig som budskapet. Hadde hun takka nei til den prisen hadde poenget blitt større.

Hun har også tidligere sagt at hun står for alt hun gjør, og at hun tar bare de som på en eller annen måte påvirker til kroppspress. I en podcast episode fra januar gjorde hun selv narr av menn med liten penis, så det beviser dobbeltmoral. Denne episoden har hun nå sletta, hvilket betyr at hun da ikke står for det hun sier. Og i tillegg det at hun ble kjent gjennom et TV program som er basert på kropp og det å vise hud, hvor de fleste jenter har fiksa på utseende, viser ikke dette bare dobbeltmoral? Ikke godt å si, men poengene hennes kommer dessverre ikke så godt frem på denne måten.

Vi selv er nok heller ikke perfekt, vi gjør mye rart til tider, men vi kan vel si vi stiller oss bak hovedpoenget til Kristin Gjeldsvik, som er at det er for mye kroppsfokus. Det at mange bloggere fronter alt for mye skjønnhet som skaper kroppspress finnes det ikke tvil om.

Veldig mange har normalisert dette med silikon, fillers, botox, Restylane osv, og det er synlig enten man skriver om det eller ei. Uansett om en velger å ikke dele det i tekst, kommer det tydelig frem på bildene. Det er nettopp disse bildene barn og unge ser på, det er dette utseende de ser opp til, og akkurat slik de selv vil se ut. Da blir det ekstra dumt når flere bloggere, som tidligere har gjort kosmetiske inngrep, kaster seg på og skal være enig. Når man står med implantater her og der, og lepper større enn nebbet til Donald Duck, og forteller andre hvor dumt det er å dele om nettopp dette, da blir det ikke troverdig.

Det at bloggere går til angrep på hverandre gang på gang for å ha gjort akkurat det samme, det blir litt dumt. Eneste som skjer er at alle involverte får mye mer publisitet og klikk, hvilket igjen gir penger i kassen, samt at unge lærer at det er greit å gå til angrep på hverandre.


Lurer på når toppbloggere skal innse at mange barn og unge ser på de som guder? At mange barn og unge vil bli som toppbloggerne? At de både vil se ut som de og oppføre seg som de? Hvor blir det av de sunne forbildene? At når de går til angrep på en bloggerbedrift ser det ut som drittslenging mot en enkel blogger? Tenk så fint det hadde vært om flere normale, vanlige, sunne mennesker kunne fronte sine saker uten å angripe andre fordi de «gjør feil». Så folkens, bloggere, Youtuber, influensere, vær den beste utgaven av deg selv, hold det ekte og ærlig, og ikke leit etter feil hos andre. Og ikke minst, husk kardemommeloven;

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

O jul med din vrede!

Har lagt merke til at dette med julemat og julebrus kan for mange være et meget betent tema. Eg er fullt inneforstått med at alle har sine favoritter, men om man nevner for noen at man har en annen favoritt selv, da er sirkuset i gang, folk blir sint. De gangene eg har vågd meg å putte noen av mine favoritter ut i sosiale media, ja da har noen få vært enige, mens resten har nærmest hudfletta meg. Dermed så ikke vi annen utvei enn å teste diverse julefavoritter selv, på den måten har vi grunnlag for argument i dette som har blitt tidenes heteste samfunnsdebatt. 

Sett noe så nydelig? Ja julebrusen altså

Før vi starter med resultat av våre smaksløker må dere vite at vi kommer til å trakke på noen tær, dere er garantert ikke enig i det vi kom frem til, men vi har gjort grundige research. Hamar sin brune julebrus. Altså hallo i luken, for det første, brun julebrus? Den skal jo være rød som nisselua. For det andre, i en blindtest hadde du ikke klart å skille den fra First Price fruktbrus. Så har vi disse billigvariantene fra billigkjedene hvor alle smaker likt, de er helt ok, og Rudolf smaker petroleum. Lerum er uten tvil en stor favoritt her, den er passe søt og like rød som fjeset på Doc når noen åpner en boks surstrømming. Om man ikke får tak i Lerum er Hansa en god erstatning, selv om den bærer preg av plast.

En versjon av spareribs?

Julemiddagen er ikke et like alvorlig tema, men der finnes splid også om dette. Har forstått at ribbe er det mest spiste på julaften i Norge, greit nok, det smaker jo godt det. Men hvor spesielt er det egentlig å kose seg med noe man spiser så og si hver dag ellers i året i form av bacon? Vi prøvde også rakfisk. For en vestlending oppvokst med maks en time gammel fisk, strir jo det mot all sunn fornuft å putte bederva fisk i nebbet. Utrolig nok var ikke dette så verst, men det er nok takket være tips fra en trivelig kokk eg fant på Meny å Kløfta. 

Han smiler jo nesten litt

Så kommer vi til de store favorittene da, de som mange ikke eter fordi de lukter sure raggsokker. Nei det lukter ikke raggsokk av smalahove og pinnekjøtt, det lukter salt eller røkt sau. Og siden mange fremstår som de har et sterkt forhold til julemat, kan eg trygt si at det ikke blir svakere når maten din ser på deg. Det er et herlig øyeblikk før man graver ut øyet og skyller det ned med en god slurk akevitt. Pinnekjøtt smaker mye likt, men er fastere i kjøttet. Man kjenner den deilige saften sige ut når man tygger så kjøttet henger igjen i tenna til seinere på kvelden, hvilket er en fordel når man slipper lage nattmat.

Fuggel er snaddermat!

Kalkun er jo alltid godt, men fuggel passer mer i romjula eller på nyttårsafta for min del. Lutefisk smakte vi ikke i år, det får holde med den porsjonen eg trua ned i heimkunnskap på ungdomsskolen for 20 år siden. Håper vi med dette har gjort deg litt klokere på hva som er brukbart på julekvelden. Har du en favoritt?

Snap / Insta

Travlere enn toppbloggere?

Nå har det blitt så populært blant lavtlønnede bloggere å beklage seg over hvor travelt de har det. I den anledning har eg laga en vlog, altså videoblogg, av min hverdag. Så får vi bare lure på om en travel toppblogger hadde fiksa dette. (Ja det er så klart med en liten ironisk klang)

Til overskriftleserne!

Over alt på sosiale media hvor det kan deles linker fra enten nyhetssaker i aviser, blogg, humorsider osv, kommenteres det over en lav sko av overskriftsleserne. Mange føler seg gjerne sikker i sin sak og argumenterer sterkt ut fra hva som står i overskriften, uten å i heletatt ha klikka seg inn på saken. Det utveksles sterk og kvass ordbruk, og noen går gjerne til personangrep enda de tydelig ikke vet hva saken egentlig dreier seg om. Noen er gjerne bare veldig hyggelig og vil vise det uten at de har sett mer enn overskriften, og den kan jo ofte være tvetydig.

Eg har selv testa dette, og fått erfart det via vår blogg noen ganger. Sist eg skulle hente ut cellegift på apoteket var resepten tom, og det ble litt stress med å få tak i det. Da eg endelig hadde det i hende ble overskriften «Fikk omsider cellegift i dag», hvor eg i innlegget forklarte hvordan eg hadde stressa med å få tak i det. Samt poengterte eg at eg ikke har kreft, og at cellegiften har holdt meg frisk i ca et år. Likevel fikk eg overraskende mye spørsmål om kreft, og enormt mange «god bedring» hilsener. Eg er jo ikke syk så lenge eg går på disse medisinene, de holder meg jo så godt som frisk. Eg har crohns som er en kronisk sykdom, den har eg resten av mitt liv, og kan faktisk ikke bli helt 100% frisk.

I går skrev eg om hvordan det er å få spørsmål hele tida om når vi skal ha barn, og hvordan dette evinnelige babymaset kan påvirke mennesker. Overskriften «Gravid???» og bilde av min oppblåste crohnsmage var nok til x antall gratulasjoner og spørsmål om når eg har termin. Tja, eg har termin 2-3 ganger daglig med det eg har i magen, men det er overhode ikke noe levende som kommer ut, tvert i mot. Poenget mitt var da at man bør IKKE spørre og mase om barn til folk man ikke kjenner veldig godt.

Når eg gjerne da svarer folk at de må lese innlegget før de kommenterer, får eg til svar «Næsj, gidder ikke lese blogg». Nei vel, men da burde du kanskje ikke kommentere blogg heller. Og hva med nyhetsavisen da? Det blir kommentert like mye ut fra overskrift på delinger der, leser man ikke aviser heller da? Saken er veldig enkel, om man ikke klikker inn for å lese saken, bør man la vær å både kommentere og å snakke om det med andre, for det kommer det ikke noe godt ut av. Ellers vil eg bare be dere alle om å være hyggelig og høflig i alle kommentarfelt, husk at det er et ekte menneske med ekte følelser som sitter bak skjermen du skriver til.

Snap / Insta

Tidenes kompliment?

Ja nå er det tredje dagen vi blogger på gamlebloggen på grunn av tekniske problemer på nybloggen. Regner med det kommer seg etterhvert, men uansett så funker jo denne helt fint innimellom. Ikke noe å klage over sånn egentlig, og det er heller ikke helsa mi i dag. Sånn bortsett fra en forsoving har formen vært meget bra i dag, og humøret er også på topp. Det er generelt en veldig bra lillelørdag.

På jobben gikk det sin vante gang, ikke noe spesielt å fortelle derfra, eller jo. Det som gjør at arbeidsdagen gikk unna så fort i dag er musikken eg hører på. Nå har jo Hilljacks nylig sluppet sitt nye album Country to the bone, og der er det mange favoritter, det er så bra at rockefoten ikke klarer stå rolig – ikke engang på jobb. Må trampe takten! Låten Almost er jo nesten skrevet til meg, eg står nesten opp tidlig, eg kommer meg nesten på trening, og sånn går det. Tittellåten er også toppers, der var jo vi med i musikkvideo. Det er egentlig ikke poeng i å ramse opp alle, for hele albumet er bare så bra!

Hilljacks har også eget merch

Men det som toppa humøret mitt helt fullstendig i dag, det var noe som skjedde på vei hjem fra jobb. Eg skulle bare en liten tur innom Kiwi. Det begynte å minke på snusen, så eg måtte ha en ny boks. Gikk inn og ba pent om en Ultra #5. Damen bak kassen henta boksen, og før hun slo den inn ba hun om å få se legitimasjon! Altså hallooo? Det må være tidenes kompliment! Det er over 16 år siden eg ble myndig, så eg sa bare takk og viste kortet mitt. Damen smilte og eg betalte, før eg kjørte hjem for å fortelle det til Tassen. Ja noen måtte eg jo fortelle det til.

Ellers har eg fått malt ferdig jacuzzirommet i dag. Det gikk unna med ingen ringere enn Hilljacks på fullt, men å danse og male samtidig var ikke lurt. Måtte flikke der eg hadde klint hvitt utover det blå da, men det gikk jo greit. Og akkurat da eg var ferdig å male, kom min kjære Doc hjem! Koselig å se han igjen, men før eg kunne få gitt noe velkomskyss måtte selvsagt Tassen få kos. Alltid Tassen først, han er gullungen vår. Både Tassen og eg synes det var greit å få Doc hjem nå.

Snap / Insta

Når man blir for ambisiøs…

Har i dag prøvd å være ambisiøs og gjøre litt mer alvor av YouTube kanalen vår, det gikk ikke helt etter planen akkurat! Dessuten er det noe kluss med nyebloggen, og det er akkurat i sånne tilfeller det er veldig greit at vi fortsatt har denne bloggen. Det er på sånne dager hvor ingenting går som planlagt, at ting ender opp med å bli litt morsomme likevel! Nybloggen er fortsatt på docogdask.no

 

Nå røper vi…!

Dette blir kanskje tidenes korteste blogginnlegg, men det er bare fordi vi stolt kan fortelle dere om ett av våre mange prosjekter i år! Nå har det vært så mange forandringer på blogg.no i det siste, mer tungvint system å bruke, dårligere lister, feil i antall sidevisninger, begrensa muligheter på design, lavere inntekter på bloggreklame osv. Dette har vi sett oss leie av, og vi har fått hjelp av Andreas Kristiansen til å lage en helt ny blogg på vår egen uavhengige nettside. Ønsker du å følge oss videre kan du følge oss på vår fb side Doc og Dask hvor alle våre innlegg vil bli publisert, eller på snap redneckdask. Vår nye blogg er:

docogdask.no

Jobb og fest hånd i hånd!

Ja så var det disse prosjektene da! Det har ikke vært så mye jobb og stress for oss egentlig, men for en del mennesker rundt oss som vi nå samarbeider med. Skal ting bli bra og seriøst må det litt mer proffe mennesker til enn bare oss selv. Det ene, og kanskje vårt største prosjekt hittil, var ikke engang vår ide. Vi ble kontakta av en rå gjeng som ville få til noe kult, og kult blir det definitivt. 

I går var det derfor planlagt en jobbkveld med noe godt attåt. Det er gjerne med noe godt i glasset at de beste ideene dukker opp, så dette skulle også vi prøve. Vi inviterte dermed Nina og Jonny på pizza og dram, for de to er morsomme og har mye å bidra med. Vi satte jo i gang vi, med happyskvett og idémyldring, og vi kom frem til flere bra alternativer. Kan jo ikke si så mye om hva og sånn enda, men vi har troen på dette!

Litt seinere kom det to karer innom med litt utstyr for å ta opp disse ideene, sånn at de kan bringes videre til resten av de vi jobber med. Nå var jo vi kommet greit ned i glassene, så det er sikkert mye rart på disse opptakene. Vi er jo litt spente nå da, på hva som kommer til å bli brukt videre, det er sikkert meget interessant for de stakkars folka som nå må høre gjennom alt dette surret vårt. 

Ellers fikk vi jobba litt mer med et annet prosjekt. Dette har eg fått enormt mye god hjelp til, og det det foreløpig veldig proft ut. Gleder meg til å kunne røpe dette alt om noen dager! Nå er det familiedag her med Nina og Jonny!

Follow my blog with Bloglovin

Mannesjuka verst for pårørende?!?

Alle som lever med en mann i livet sitt har nok hatt sitt å stri med før eller siden. Det kan være en far, sønn, bror, kjæreste, ektemann, kompis osv. Det er for det meste hyggelig å ha en mann i livet, men enkelte tider på året kan dette by på diverse utfordringer. Eg snakker så klart om mannesyken! 

Hvem har ikke opplevd å se en mann klamre seg fast til livet, mens kaldsvetten sildrer og tempen er i ferd med å bikke 37,6 grader? Dette er en fryktelig situasjon hvor alle i mils omkrets må innrette seg etter den syke mannens vage ønsker. Det må tas ekstra vare på syke menn, uansett hva diagnosen skulle være, men det aller verste må være når de har dårlig mage OG hoste!

Sånn er det nemlig i huset vårt om dagene. Siste uka har ikke eg fått sett ett eneste program på TV uten å blitt forstyrra av endeløs hosting og nysing, og det er jo ikke snakk om noen uskyldige nys heller. Nei her er det sånne utblåsninger som kan flytte saloon fra jordspydene i hagen, som får både meg og bikkja til å lette fra sofaen, og som kan gi væromslag på sekundet! Disse byksene kommer også gjerne midt på natta. 

Ikke nok med det. Skulle eg være så uheldig å bli pissetrengt, kan du banne på at magen hans gjør en helomvending i det skinka mi treffer ramma, så eg må avbryte vannlatinga mi for å slippe til Doc. Dotidene våre har dermed blitt veldig skeivt fordelt, fordi han til stadighet må litt mer enn meg, og eg må vike unna. Siste uka har han hatt minst ett dobesøk hver natt også. Når eg akkurat har sovna etter siste nys, da står han opp og løper panisk ned mot do. Og når eg da sovner igjen, kommer han heseblesende opp igjen i senga så eg våkner en tredje gang for sikkerhets skyld. Og tar eg ikke helt feil, hadde han et uhell i bilen en dag også!

Nei det er ikke bare bare å være kona til en syk mann, men nå tror eg faktisk ikke det er så greit å være Doc heller. Etter flere dager i dette føret er det faktisk litt synd på Doc’en. Eg har laga middag et par ganger til han, og er til og med litt tålmodig. Hva mer kan en stakkar pårørende egentlig gjøre? 

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top