På jobben gikk det sin vante gang, ikke noe spesielt å fortelle derfra, eller jo. Det som gjør at arbeidsdagen gikk unna så fort i dag er musikken eg hører på. Nå har jo Hilljacks nylig sluppet sitt nye album Country to the bone, og der er det mange favoritter, det er så bra at rockefoten ikke klarer stå rolig – ikke engang på jobb. Må trampe takten! Låten Almost er jo nesten skrevet til meg, eg står nesten opp tidlig, eg kommer meg nesten på trening, og sånn går det. Tittellåten er også toppers, der var jo vi med i musikkvideo. Det er egentlig ikke poeng i å ramse opp alle, for hele albumet er bare så bra!
Men det som toppa humøret mitt helt fullstendig i dag, det var noe som skjedde på vei hjem fra jobb. Eg skulle bare en liten tur innom Kiwi. Det begynte å minke på snusen, så eg måtte ha en ny boks. Gikk inn og ba pent om en Ultra #5. Damen bak kassen henta boksen, og før hun slo den inn ba hun om å få se legitimasjon! Altså hallooo? Det må være tidenes kompliment! Det er over 16 år siden eg ble myndig, så eg sa bare takk og viste kortet mitt. Damen smilte og eg betalte, før eg kjørte hjem for å fortelle det til Tassen. Ja noen måtte eg jo fortelle det til.
Ellers har eg fått malt ferdig jacuzzirommet i dag. Det gikk unna med ingen ringere enn Hilljacks på fullt, men å danse og male samtidig var ikke lurt. Måtte flikke der eg hadde klint hvitt utover det blå da, men det gikk jo greit. Og akkurat da eg var ferdig å male, kom min kjære Doc hjem! Koselig å se han igjen, men før eg kunne få gitt noe velkomskyss måtte selvsagt Tassen få kos. Alltid Tassen først, han er gullungen vår. Både Tassen og eg synes det var greit å få Doc hjem nå.
