Doc nær døden i Praha!

Skulle på tur til Praha med jobben, og det skulle jo bli artig det når jeg da aldri har vært der før. Turen starta bra fra Gardermoen, først til Amsterdam for flybytte. Der ble det jaggu mæ tid til en liten matbit bestående av spicy shrimps, som var meget godt, og så bar det inn på ny flymaskin i godt humør videre til Praha. Vi sjekket inn på et flott hotell ca kl 00.00, så da var det bare å legge seg da vi skulle opp litt tidlig på konferanse.

Uflaks gitt

Etter ett par timer på øye, ja da starta helvete med oppkast og rennaræv, så både drøvel og endetarm lå og leka i porselenet. Dette pågikk så godt som hele natta og påfølgende dag. Virka virkelig som jeg hadde kommet til mitt livs ende, men jaggu skulle det bli verre. Ca kl 1700 følte jeg meg såpass at jeg tenkte jeg skulle få med meg middagen. Jeg kravla meg inn i dusjen og stelte meg så godt jeg kunne, og formen var stigende så detta skulle bli bra tenkte jeg. Vi rusla ut fra hotellet i flokk ca 80 stk på vei til en bedre middag, humøret steg og vi ble servert både øl og vin.

Sjukehus i Praha

Da, pokker meg, begynte det å skje ting i denna vesle kroppen. En helt syk krampe tak godt tak rundt alle de tarmene som er i denna kroppen, og klemte så godt til att aua stakk flere cm ut av skallen, huden ble rask papir hvit og svetten spruta. Plutselig lå hele overkroppen utover middags bordet, og det ble en sværa oppstandelse av svensker, finner og en og annen tjekisk servitør. Ja firmaet består av både finner og svensker. Vet ikke helt hvor lenge det sto på, men en tjekisk blålysbil dukket opp. I hui og hast ble jeg fraktet videre til et sykehus tatt rett ut fra en fjernsynsteater fra 60 tallet, der engelsk forsatt er et meget eksotisk språk.

Rett fra 60 tallet

Uansett ble jeg tatt godt vare på der med undersøkelser av alt fra finger opp i kaviarøyet, til full CT og ultralyd undersøkelse. Endte jo selvsagt med innleggelse, og konklusjonen var matforgiftning mest trolig fra de velsmakende rekene i Amsterdam. Er nå tilbake på hotellrommet etter at jeg prøvde med et par timer i konferansesalen. Ligger nå her og satser på å klare å gjennomføre kveldens middag. Skulle så ikke være, får jeg heller skrive mere om det senere. Ønsk meg god bedring, så snakkes vi snart!

– Doc

Je overlever døkk alle!

Leieboeren hadde andre planer…

Siden trening utgikk i går la vi en slagplan om å trene i dag, både leieboeren og eg er jo gira på å komme i gang med litt mosjon. Vi måtte komme i gang i dag, for i kveld kommer det vestlendinger på besøk, og de skal være her til søndag. Litt dumt å stikke av i flere timer når familien kommer langveis for å besøke oss. Doc er fortsatt i Praha, så vi kan ikke stille han til disposisjon for underholdning heller.

Dagen i dag starta ikke helt etter planen. Eg kom meg ikke på jobb, kom meg faktisk ikke ut av senga fordi hele kroppen lekte verkebyll. Etterhvert som eg kvikna til, kjørte eg i meg en neve Paraceter, og kom meg omsider på jobb.

Dette skulle jo gå greit, tenkte eg, helt til lunsjtider, da måtte eg innom sjefen og få ny forsyning med Paracet. Joda, eg holdt da ut dagen, selv om eg ikke produserte allverden. Ryggen og venstre legg verkte fortsatt, ja det er ofte litt uforklarlige smertefordelinger på crohnspasienter. Nå skal det nevnes at eg spiser så sjeldent Paracet at eg har fortsatt samme brett som eg kjøpte for to år siden, det skal virkelig være vondt før eg tar painkillers.

På vei hjem fra jobb slo også hodepinen inn, men eg tenkte så enkelt at litt middag og en Paracet til, så skulle det være mulig å få til litt trim. Men da hadde leieboeren plutselig egne planer, hun har nemlig bestemt seg for å bytte bil nå. Dermed gikk først turen til en vaskehall med bilen hun skal selge, og etterpå stakk hun til Oslo for å hente en hun har kjøpt. Da ble det neiggu ikke noe tid til å dra på et treningsstudio.

Husarbeid er også mosjon!

Vel vel, denne tøtta vet nå råd. Eg har rydda kjøkkenet og vaska badet, så fikk eg da litt mosjon via husarbeid. Og så har eg et sånt HER, og med det kan man enkelt trene de fleste muskelgrupper. Så nå som eg venter på at leieboeren skal komme hjem, og på besøk fra ville Vestlandet, kan eg jo faktisk trene litt for meg selv.

Doc rømte da eg kom fra sykehuset!

Den faste rutina med intravenøs medisin skulle igjen i dag utføres, får jo dette hver sjette uke, og det funker helt flott. Uten den blir det mye smerte og lite energi, så eg er overlykkelig over at eg får denne behandlinga. Fikk forresten samtidig prata litt om puls, og bekrefta at pulsklokka mi ikke viser feil, eg har bare veldig høy puls. Det er vel helt greit, da forbrenner eg jo bare mer!

Hver sjette uke

Men men, med en ny dose energi, og med en ekstra vestlending (leieboeren) i hus, kan det se ut som Doc har tatt skrekken her. Han pakka nemlig kofferten og rømte huset i dag! Hadde eg ikke visst bedre hadde eg trodd han hadde fått nok av oss, men saken er at han er på tur til Praha med jobben. Tenker de får en fin tur, og i mens holder eg og leieboeren fortet.

Vi hadde forresten store planer om å trene i dag, Doc har ordna med adgangskort til oss på et treningssenter med alle tenkelige apparater. DENNE og DENNE var helt klar, og etter middag skulle vi kjøre på trening. Høres bra ut så langt? Da kan eg bare ødelegge den tanken med en gang, for noen ganger blir eg veldig sliten etter medisinen. Slapp og trøtt, og da nytter det ikke å trene. Leieboeren var for så vidt enig i at sofaen var ekstra forlokkende i dag. Dermed ble den kjøreturen til treningssenteret noe kortere, og endte i chipshylla på butikken.

Like bra som trening!

Nå har vi alt fått i oss en pose chips og en boks rømme med dip og godt i gang med neste chips, men vi har da trent litt magemuskler hver gang vi har bøyer oss frem mot skålene på bordet. Vi får heller se om det blir noe trim i morgen.

Hva gjør man ikke for avisa?

I går skreiv eg et innlegg om min personlige mening i forbindelse med en sak om Pride i lokalavisa hjemme, hvor eg også reagerte på en del kommentarer angående tema. Det gjør meg faktisk litt trist å se at en del mennesker er så sterkt imot Pridemarkeringer, når det utelukkende handler om retten til å elske den man vil. Så du ikke det innlegget kan du lese det HER.

Ei journalist i lokalavisa likte dette innlegget og ville lage en sak om det, men denne avstanden hjem til lokalavisa byr jo på utfordringer. Intervjuet skjedde via en hyggelig tlf samtale, så det var ingen problem. Det var verre med bilde til saken, det måtte eg nemlig fikse selv og sende på Mail. Nå er jo ikke vi så altfor flink å ta bilder her, men eg hadde alliert meg litt med leieboeren. Da eg kom hjem fra jobb skulle vi bare spise middag, og så skulle eg ta en kjapp dusj for å unngå å stille i avisa med fett hår og arbeidstøy.

Joda, middagen gikk raskt unna, og eg var på vei i dusjen. Leieboeren fikk da plutselig tlf, så hun måtte løpe ut døra, for så å bli borte noen timer. Greit. Eg gikk i dusjen og fikk da stelt meg litt. Prøvde meg på selvutløser, men da eneste rom i huset med brukbar belysning er på kjøkkenet ble det litt snodig bakgrunn. Så prøvde Doc å ta bilde, men han har ikke noe interesse for foto, og det ble et bilde eg ikke var fornøyd med. Dermed testa eg kontoret. Der har vi sånn god gammeldags stående lampe med en mindre lampe under, en sånn «arm» man kan justere. Fikk festa tlf i den armen med selvutløser og blits, og etter ca 40 bilder fant eg endelig et hvor eg ikke så syk eller gal ut. Fant da ut at eg burde hatt DENNE, så skulle eg fått det litt bedre til.

Bildet er nå sendt på Mail til avisa, i håp om at det er brukbart, og da ringer leieboeren som er på vei hjem og sier hun kan ta bilde… Må ærlig si eg føler en litt sterkere prestasjonsangst for bilder når det brukes i ei avis, enn når det er til egen blogg. Ja selv om eg kanskje egentlig burde være like nøye på bloggen? Hva som kommer med i avisa får dere se i morgen når eg deler saken, her er i alle fall noen av bildene eg IKKE ble fornøyd med.

Rødsprengt
Rund og sur?
Kjøleskap og fantastisk vinkel

Problemet er kanskje deg selv!

Vi får faktisk en del spørsmål om hva vi synes om lesbiske, homofile, transseksuelle, osv, uten at vi helt skjønner hvorfor. Har det noe å si hva vi mener? Har det noe å si for oss hva andre føler? Har noen i heletatt noe de skulle sagt om andres følelser, valg eller legning?

Dette er noe vi strengt tatt ikke burde behøve å prate om, fordi det nå etterhvert begynner å bli så pass normalt. Men siden det fortsatt finnes mange som synes dette er unormalt, må vi nok prate mer om det.

Må ærlig si eg synes mye hørtes rart ut tidligere. Det finnes mange nye trender i samfunnet, hvor noe kanskje fremstår som en slags mote. Det kan for oss utenforstående og uvitne se ut som man gjør noe bare fordi det er populært. Som det å være født i feil kropp, eller det å være ikke-binær, å ikke kunne identifisere seg som verken jente eller gutt.

For meg er dette totalt uforståelig, men akkurat på grunn av at eg ikke skjønner det, har eg valgt å respektere det. Man kan ikke dømme noen uten å vite hvordan den følelsen er. Det er jo gjerne akkurat denne mangelen på kunnskap og forståelse som gjør at man dømmer. Men det er akkurat det samme som er grunnen til at vi burde vise mer respekt.

Er du virkelig redd for dette som betyr retten til å elske?


Leste en dag at Nordhordland skal få egen pridemarkering, noe eg synes er helt på sin plass. Når eg så delingen av denne nyheten på fb sjekka eg også kommentarfeltet. Der lyste det i mot meg, disse primitive holdningene og fordommene;

«Skal me ødelegga NH også no?»

«Hjelpes. Heilt greit de har pride en gang i året i storbyene. Men blir drøyt når det skal arrangeres pride i hver en avkrok.. Blir vel Jan Mayen next»

«No må dokker faen gje dykk».

Akkurat dette er grunnen til at bygdefolket trenger PRIDE! Dere som tror at verden går under fordi noen har en annen legning, det er nettopp dere som trenger å se og lære om tema, det er nettopp dere som faktisk burde se at dette utelukkende handler om kjærlighet og glede!

«Pride i Nordhordland. Kortid blir det arr. tog for funksjonshemma og eldre som ikkje får nok hjelp????»

Hadde det vært like store fordommer mot denne folkegruppa hadde det nok vært en lignende markering for dette.

Noen mener til og med at dette går ut over barn. Altså, ingen barn er født med fordommer! De bryr seg ikke før de hører eller ser at voksne bemerker det.

Og dere som vil ha tog og markering for at dere er heterofile, den dagen vi hetses av trangsynte fordommer fordi vi er hetero, den dagen får dere et eget tog. Inntil den dagen kan dere joine pride, fordi det er faktisk for ALLE legninger, pride står for fritt valg av kjærlighet, for homofile, ikke-binære, transvesitter, transseksuelle, heterofile, osv. Alle som fortsatt ikke har skjønt dette burde virkelig ta i mot pride med åpne armer og lære litt om det!

Har du et problem med en annen person sin legning, er det nemlig hos deg det største problemet ligger, og bare du selv kan fikse det.

 

DEL GJERNE  

Q&A januar (no2)

Reklame | Lyko

Glemte helt spm&svar sist helg, så da får dere dobbelt opp men svar på både spørsmål og rykter i dag! Vi begynner med spørsmålene.

Vet du hvilken influenser som er i fengsel nå?

Ja det vet eg, men eg kommer ikke til å nevne noe om hvem, for det er ikke min jobb å si. Kan bare si at eg ikke kjenner vedkommende personlig.

Hvordan går det med treningen?

Trener ikke så fælt egentlig, men går jo turer med Tassen da. I dag var eg og leieboeren på skautur med Tassen, og der var det så mye gode lukter at det nesten ble litt småløping.

En Tass på tur med mor

Hvor lenge har du og Doc vært sammen?

Vi ble sammen pinse 2014, og gifta oss pinse 2015, så det har jo blitt noen år.

McDonalds eller BurgerKing?

Er det lov å svare Max? Det er hakket bedre, men nye BurgerKing på Kløfta er ikke så verst.

Hvordan kjenner du Aurora Gude, og hva synes du om henne?

Nå kjenner eg ikke henne så godt personlig da, men det hender vi skriver litt på DM. Har fått inntrykk av at hun er veldig snill og omtenksom, og hun er ikke noen dum jente. Hun er faktisk veldig morsom og oppegående.

Har du i heletatt noen skjønnhetsprodukter?

Hehe ja eg har faktisk en del, men eg er ikke den som sminker meg uten at det er noe spesielt som skjer. Til daglig bruker eg DENNE kremen, DENNE deoen, og DENNE sjampoen som tar gulskjær i håret. Det holder vel egentlig når man jobber på et lager. 

Hvilke helseplager har Doc?

Det er noe han vil holde litt privat foreløpig, så det kommer eg ikke til å skrive om på bloggen uten at han vil det. Eneste vi kan si et at han går til utredning for å finne ut hva det er.

Hvor gamle er dere og hva jobber dere med?

Dask er i 30 årene og jobber på lager, mens Doc er i 40 årene og jobber med målinger og analyser under sprenging.

Trives på lageret!

Har du hatt sex med Doc?

Nei, vi lever i sølibat, er bare gift for moro på femte året.

Hvilket type spabad har dere, og erfaringer med det?

Vi har Lay-Z spa og er fornøyd med det. Bare litt dumt at pumpa stopper etter tre dager, da må man slå den på igjen så ikke vannet blir ekkelt.

Har sett dere alle på TV, er dere så voldsomme alltid? Drikker dere så mye i hverdagene? Er noe regissert?

Nå er jo dette litt av grunnen til at vi trakk oss, for vi ble fremstilt som om vi bare drakk. De hverdagslige tingene kom ikke med lenger. Aner ikke om noe er regissert nå, men det var i alle fall ikke det i de to første sesongene. Da ble det meste filma i helger.

Er dere på redneckfest noen ganger?

Ja, vi har en liten forening sammen med Rype, der er vi på fest flere ganger i året. Du kan følge oss på Forente Rednecks Norge.

Første gang jeg så på Norske Rednecks var du digg. Hva skjedde etter det?

Haha du det har eg og lurt på! Sikkert en kombinasjon av sykdom og det å være gift med en som har fløte i alt…

Og så ryktene.

Ryktes at du ble sjalu på charterfeber fordi Doc var så gira på homsebar.

Nei, eg blir sjeldent sjalu, og Doc er en godgutt som er helt super med alle nye mennesker vi møter. Og så er han hetero og trygg i sin legning, så han har ingen problem med å gi en klem eller danse med en annen mann.

At dere liker biler.

Jepp, kan se sånn ut.

At Tassen er kjempesøt

Det stemmer!

En som vet han er søt

Dask går på amfetamin

Vel, da må eg skuffe deg, eg har ikke prøvd noe narkotisk stoff, har ikke en gang turt å prøve hasj. Både Doc og eg er sterkt i mot all ulovlig rus, så den som har spredd det rykte har nok større problemer selv.

At dere er uvenner med Monika og Kristian

Vi har svart på dette før, men siden spørsmålet stadig dukker opp tar vi det med en siste gang. Vi har ikke samme kontakten som før, resten er privat.

Derfor blogga vi ikke i går!

Du vet når du bare våkner sur om morgenen uten å helt vite hvorfor? Det kan være noe som gnager i bakhode, eller at du har drømt om noe skikkelig dritt uten å huske det. En sånn dag hadde eg i går, i alle fall til å begynne med. Eg reiste på jobb, putta propp i øret med podcast (med det humøret eg hadde, begynte eg faktisk å vurdere å skaffe SÅNNE for å slippe knute), og bare kjørte mitt eget løp med et humør som tilsa at eg ikke burde prate med folk. Så tåler eg ikke så mye kaffe heller, det ble derfor bare en kopp, men den hjalp litt da. Etter lunsj kom humøret seg mer, og da eg skulle reise hjem var alt greit, for da var det helg!

Vel hjemme var eg klar for en helaften på sofaen, for man blir sliten av å være småsur uten grunn. Men der ble eg jo tatt litt på senga, eller sofaen egentlig, for Doc og leieboeren hadde delvis planlagt en liten utflukt. Den lokale bygdepuben hadde invitert til en sammenkomst, og da støtter jo vi opp og blir med. Vi har vært der en gang før, og blitt kjent med flere av bygdas flotte befolkning, dermed var det bare å kaste seg i dusjen og gjøre seg klar til en liten fest. Da ble det ikke rom for noe blogging i går, man sitter ikke på pub og skriver blogg.

Beklager bildekvaliteten, vi hadde litt utfordringer med fotograf. Men eg fikk meg en ny venn, hils på Helge!

Nå skal det nevnes at vi var alle litt slitne, men det har akkurat dette vi trengte i går, vi fikk lufta oss litt i godt lag. Mange av naboene våre var på puben, veldig trivelige mennesker, så det var god stemning fra første sekund. Så fort folk begynte å komme på plass var det tid for en quiz med mange lurespørsmål, hvilket bydde på en del latter. Praten og stemningen fortsatte utover kvelden, og vi fikk jaggu servert nattmat også.

Hjemturen ble riktig så morsom for Doc, ja selv om det bare var snakk om 2-3 km. Han fikk nemlig sitte på med en Porsche med V8, tror ikke han helt har landa enda etter den turen der, vi får jo fortsatt høre om det. Ingen av oss er noe særlig fyllesyke i dag, vi tok det pent i går da. Og i dag er vi på vift igjen, nei ikke fest, bare noen ærender her og der, blant annet en junkmiddag.

Dagens store frustrasjon!

Tja, hva skal vi blogge om i dag da? Har mange ideer nå, og mange tanker i hode. Men det å få sortert de og skrevet de ned i et blogginnlegg var ikke noe enkel oppgave. Noe av det har vi skrevet litt om før, mens noe av det er gjerne for små tema til å fylle et helt innlegg med. Som for eksempel irritasjonen over at det bare er gamle repriser på TV for tida, joda vi vet at vi kan streame, men det gidder vi ikke.

Ikke fornøyd

Det får virkelig være måte på hvor mange ganger norske TV kanaler gidder å sende serier som Friends, Scrubs, Two and a hald man og That 70s show. Eg lurer litt på om streaming er for billig, at det er grunnen til at ingen kanaler har råd til nye serier lenger. Samme gjelder egentlig filmene som sendes. Hvor mange ganger har du sett Die Hard, Olsenbanden, Politiskolen, og James Bond på lineær TV? Så langt kan du ikke telle, for disse sendes flere ganger i året. Det finnes utallig mange serier og filmer som aldri er vist på norsk TV før, og som ikke finnes på noen streamingtjenester i Norge, så det må virkelig stå dårlig til hos norske kanaler.

Nå har vi både appleTV og smartTV, så det skorter ikke på utvalget, vi liker bare ikke å sitte å leite i timesvis etter en serie vi går lei av fordi vi ser hele på ei helg. Disse fenomenene bruker vi til å se film, for de fleste store filmer kommer på appleTV før de er ferdig på kino. Vi gidder ikke gro fast i sofaen fordi hele serier kan ses med en gang. Vi vil enkelt og greit kunne slå på TV, bla gjennom kanalene, og finne noe spennende der. 

Dette er aldri vist i Norge, men er mye bedre enn alle reprisene!

Foruten nyhetene, været og sporten er det faktisk ikke mer enn én til to nye serier for dagen pr kanal, og disse er ikke før etter 20 tida på kvelden. Når man kommer hjem fra jobb og er klar for litt avslapping, da er det virkelig bare rusk på TV, 20-30 år gammelt støv som ligger igjen i gangene til kanalkontorene, som de bare fyller dødtida med. Og så tenker de ikke mer på dette, for de har jo én toppserie på streaming! Bare venter spent på når Hotell Caesar skal begynne å gå i reprise, regner med de tviholder på tidenes dårligste serie, til den dagen båndet på de andre seriene er slitt ut.

Jaggu klarte eg å fylle et helt innlegg med min frustrasjon over repriser. Og dette betaler vi til og med både abonnement og lisens på? Tenk om vi som forbrukere hadde hatt noe vi skulle sagt, da ville eg i alle fall krevd å få serien Dukes of Hazzard til norsk TV, det er 7 sesonger med uskyldig galskap som aldri er vist i Norge!

En smerte eg kan like!

Leser av og til om folk som klarer å jobbe selv om de har en eller annen kronisk sykdom. Det er noe eg kan stille meg bak, for eg vet litt om hva det går i. Eg er selv i full jobb med flere kroniske sykdommer, og det går faktisk helt fint. Det å ha crohns er veldig individuelt, noen er gjerne sengeliggende, mens noen klarer å gjøre dagligdagse ting. Selv har formen min variert mye opp og ned. Mye bra i fjor, men de siste månedene har det blussa opp.

Det som er utfordringen min med crohns er at eg sliter med kronisk betennelse som forflytter seg rundt i så og si hele fordøyelsen, hvilket byr på alt fra munnsår til mageknip. Noen av symptomene er smerter som ligner både fibromyalgi og leddgikt, og det kan komme eksem og utslett på hele kroppen. Det murrer konstant i føtter, knær og rygg. Samtidig har eg noen hjertefeil og venter nå på operasjon. Mye ujevn hjerterytme tar egentlig mye av energien min, så eg er ofte sliten.

En lege eg gikk til noen ganger tidligere ville få meg over på trygd, han mente seriøst at eg ville få det så mye bedre som 100% ufør. Vel, kort sagt; eg gikk ikke til han flere ganger. Er det en ting eg har lært er det at blir man gående mye hjemme med slike plager, vil det etterhvert gå ut over psyken. Det gidder eg bare ikke. Eg elsker livet og nekter å bikke under, og mener derfor at hvis man presser seg selv litt ut i jobb, så får man til gjengjeld en utrolig helsegevinst psykisk. Det er så mye enklere å ha vondt fysisk enn psykisk.

Har det helt topp!

Eg har dager hvor det fotbladene svir like mye som et mageplask fra 10 m, hvor det føles som eg har vært i ei kjøttkvern, hvor doringen ikke rekker å bli kald. Men så lenge eg klarer å kjøre bil klarer eg også å reise til jobb, og da møter eg opp og gjør det eg kan. Om eg så tar noen ekstra pauser, så gjør eg det med god samvittighet, for eg er faktisk på jobb, eg har muligheten til å føle meg nyttig i samfunnet, og det er en forbannet god følelse! Så selv om eg akkurat nå ligger på sofaen med brennende knær, totalt stiv rygg, dagsfersk eksem på armen på tross av DENNE, og mageknip, så gjør det ingen ting, for eg har det helt topp likevel. Da kan man faktisk like litt smerte, eller i det minste tåle det.

Bonus på voksenpoeng ble en miss

Her i huset er det litt varierte arbeidstider, og en gylden regel er vanligvis at den første som er hjemme gjerne begynner på middagen. Leieboeren hadde et møte etter skolen i dag, og Doc jobba langt unna, dermed bla det min oppgave å stå for dagens mat. Det å komme på noe å lage er ikke så lett, så eg spurte ei kollega, og vi fant ut at eg kunne spørre på sosiale media. Her dukka det selvsagt opp mange gode tips, og eg landa på gratinert laks. Her skulle det imponeres! På vei hjem stakk eg innom butikken og handla det eg trengte, og hjemme var det bare å sette i gang. Selve måltidet virka jo enkelt å lage da, men etterhvert ble eg redd eg hadde tatt meg vann over hode her. Her er oppskrift:

Ser jo ikke så halvgale ut da..?

Ingredienser til gratinert laks

500g laks

1 boks Creme Fresh

1 egg

En god desj timian og salt

1 gulrot i terninger

Ca 2 cm grovhakka purreløk

Laksen la eg i ei smurt ildfast form, og resten rørte eg godt ihop og helte over. Dette satte eg i ovnen på 180 grader, og tenkte at det skulle jo bare stå i 10-15 min. I mens satte eg fersk pasta på kok, og begynte å frese baconterninger. Alt gjort riktig så langt, men her begynte det å gå skeis. Baconterningene væska så mye at de ble kokt i stedet for stekt, så eg måtte tømme ut væska og klarte å svi det. Pastaen gikk det greit med, fikk tømt av vannet og hadde i litt smør.

Sjekka laksen etter 15 min, og den var fortsatt rå, lot den derfor stå i noen minutter til. Tre minutter seinere sjekka eg den tjukkeste biten, og den var ferdig, så eg tok formen ut og ropte på Doc og leieboeren, nå var herremåltidet klart! Vi satte oss til å spise, men oppdaga fort at de to stykkene som hadde lagt midterst i formen var helt rå inni. Leieboeren stekte sitt stykke litt på panna, mens eg tok det siste ytterste stykket. Omsider ble vi da mette på utfordrende laks, god pasta og bacon som var både kokt og svidd, men det var faktisk ikke så verst altså. Ble ikke bonus da…

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top