Doc nær døden i Praha!

Skulle på tur til Praha med jobben, og det skulle jo bli artig det når jeg da aldri har vært der før. Turen starta bra fra Gardermoen, først til Amsterdam for flybytte. Der ble det jaggu mæ tid til en liten matbit bestående av spicy shrimps, som var meget godt, og så bar det inn på ny flymaskin i godt humør videre til Praha. Vi sjekket inn på et flott hotell ca kl 00.00, så da var det bare å legge seg da vi skulle opp litt tidlig på konferanse.

Etter ett par timer på øye, ja da starta helvete med oppkast og rennaræv, så både drøvel og endetarm lå og leka i porselenet. Dette pågikk så godt som hele natta og påfølgende dag. Virka virkelig som jeg hadde kommet til mitt livs ende, men jaggu skulle det bli verre. Ca kl 1700 følte jeg meg såpass at jeg tenkte jeg skulle få med meg middagen. Jeg kravla meg inn i dusjen og stelte meg så godt jeg kunne, og formen var stigende så detta skulle bli bra tenkte jeg. Vi rusla ut fra hotellet i flokk ca 80 stk på vei til en bedre middag, humøret steg og vi ble servert både øl og vin.

Da, pokker meg, begynte det å skje ting i denna vesle kroppen. En helt syk krampe tak godt tak rundt alle de tarmene som er i denna kroppen, og klemte så godt til att aua stakk flere cm ut av skallen, huden ble rask papir hvit og svetten spruta. Plutselig lå hele overkroppen utover middags bordet, og det ble en sværa oppstandelse av svensker, finner og en og annen tjekisk servitør. Ja firmaet består av både finner og svensker. Vet ikke helt hvor lenge det sto på, men en tjekisk blålysbil dukket opp. I hui og hast ble jeg fraktet videre til et sykehus tatt rett ut fra en fjernsynsteater fra 60 tallet, der engelsk forsatt er et meget eksotisk språk.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Uansett ble jeg tatt godt vare på der med undersøkelser av alt fra finger opp i kaviarøyet, til full CT og ultralyd undersøkelse. Endte jo selvsagt med innleggelse, og konklusjonen var matforgiftning mest trolig fra de velsmakende rekene i Amsterdam. Er nå tilbake på hotellrommet etter at jeg prøvde med et par timer i konferansesalen. Ligger nå her og satser på å klare å gjennomføre kveldens middag. Skulle så ikke være, får jeg heller skrive mere om det senere. Ønsk meg god bedring, så snakkes vi snart!

– Doc