Det kom to ambulanser!

Reklame |

Dagene går litt i samme tralten her, det er stort sett jobb, kanskje handling, og deretter sofaen. Så siden vi ikke har noe eksepsjonelt å melde om i dag, kan vi heller fortelle om hva som hendte etter at bloggen var skrevet fredagskvelden. Da var det nemlig heftig action her! Doc hadde slitt litt med trykk i bringa fredagen, og det bare økte utover ettermiddagen. Da det på kveldstid gikk over til store smerter og kvalme ble vi enige om å ringe 113 før det ble enda verre.

Raka vegen rett forbi! Kom frem raskt likevel da!

Siden Tassen hadde lagt seg, og vi ville unngå hysterisk bjeffing skulle eg gå ut på trappa og ta de i mot da de kom. Det som er så genialt er at vi har akkurat fått montert nytt alarmsystem fra Verisure, og kunne følge med på kamera når de kom. Først så vi noen blålys peise rett forbi her, og like etter rett forbi andre veien, så da løp eg ut og vinka.

Der stakk de av med Doc, gitt!

Det var en akuttbil med en lege, og både Doc og undertegnede ble litt letta, tenkte at da slapp han sikkert dra på sykehus. Men neida, appen til kamera kunne vise en ambulanse til i ankomst, og brått sto det fire ambulansearbeidere i stua her og hjalp Doc. Det endte med at Doc måtte bli med de likevel. Da de gikk ut tok det litt tid før de dro, og nysgjerrige meg kunne da følge med på kamera i stedet for å stå i veien ute.

Om du ringer han her og oppgir «rabattkode DOCOGDASK» får du 25% rabatt på startpakken!

Bare elsker nye sikkerhetssystemet vårt! Har forresten også funnet ut via kamera at vi har en katt, han er innom og rensker plassen for mus om nettene. Akkurat nå er det gode rabatter å hente hos Verisure, vi har en meget god avtale med selgeren som var hos oss. Om du bor på Østlandet og er nysgjerrig på alarm kan du ringe Knut Erik Strømnes i Verisure på nr 48000148 og bare si «rabattkode DOCOGDASK», så slår han av hele 25% på grunnpakken!

En sliten Doc som endelig er hjemme igjen

Doc ringte meg litt seinere på natta, han hadde blitt nøye sjekka. Siden det ikke var noe umiddelbar fare, kunne eg da komme og hente han på Kongsvinger sykehus. Kom på da eg satt i bilen at alarmen var glemt, så eg gikk bare inn i appen og slo den på før eg kjørte. Doc blir nå innkalt til flere undersøkelser da ikke alt kan utføres på natta, men det kan se ut som han har trange blodårer, så det bør sjekkes. Ellers har han det litt bedre nå, tar det rolig og holder seg hjemme noen dager.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Kan det skyldes gjenåpningen?

Det var hardt å stå opp i dag, ikke det at vi var så seine i går, men man blir gjerne litt sliten når man reiser langt og har det så moro at det lukta brennevin. Det ble en lang tur hjem i går, ikke bare var vi slitne, men det var mye veiarbeid over Haukeli. Selv om vi aller helst skulle ha forlenga helga var det godt å lande på sofaen i går.

Trøtt som nøkken i morges!

Heldigvis skulle eg ikke opp så alt for tidlig i dag da. Eg er med i en studie om hvordan koronavaksina fungerer sammen med den immunhemmende medisinen eg går på, så i morges måtte eg innom Ahus for å ta blodprøver. Sto opp en time seinere enn vanlig, tok meg en dusj, og dro avgårde.

Man regner ikke med at det å stikke innom gastroavdelingen og hente papirer, og å ta tre glass med blod skal ta stort mer enn et kvarter, så eg betalte bare for en time på parkeringen. Inne måtte eg først vente fem min på papirene, hvilket var helt greit. Men på lab’en var det verre. Etter å ha sittet en god stund og venta, og vært innom Narvesen og spist pølse, titta eg på tavla. Da var det «bare» 22 stk igjen i kø før meg, og eg begynte å undre meg over om det skyltes gjenåpningen.

Eg rakk å lese det meste på både VG og Dagbladet før eg kom inn, men nå begynte eg å bekymre meg for parkeringa. Den hadde gått ut, men det nærma seg min tur. Da eg endelig fikk tappa meg løp eg innom kaffekiosken og kjøpte med en Latte Caramel før eg gikk kappgang ut til bilen. Ingen bot der, flaks! Og eg som hadde sagt til sjefen at eg sikkert var på jobb til kl 10-11 møtte opp kl 12!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Blålyssøndag…

Denna dagen ble ikke starta på den måten jeg hadde planlagt. Våknet av en litt ubehagelig smerte nederst i brystet og rimelig høy puls, og tenkte med min superhjerne at detta går over bare jeg kommer meg på beina. Jeg lot dragen sove videre ved siden av meg, og fikk kraka meg opp.

Gikk ned på badet og gjorde unna de daglige skjønnhetsbehovene der, før jeg tvangsfora dyret som måtte ut på en mårrans tur for å bli kvitt sine avfallsstoffer. Fant fort ut at det kom til å bli en kortere luftetur for dyret enn vanlig da dissa smertene tiltok og begynte å dra seg ut i ryggen.

De rødkledde var hyggelige de

Jeg kom meg inn og fikk velta meg ned på sofaen, og tankene begynte å dra seg litt inn mot hjertetrøbbel. Ikke så rart kanskje, da man har kommet seg til den alderen at det blir mere og mere sannsynlig. Smertene  ble bare verre så jeg fikk rista liv i dragen som lå som det vanlig slaktet oppe. Vi ble enige om å kanskje ringe legevakta, og dem sendte da ut musikkbussen sin.

Etter litt hit og dit så havna jeg til slutt på Kongsvinger sykehus. Der starta dem med de vanlige covid spørsmåla man må svare på, og når det var gjort ble jeg sendt direkte ned på isolasjon. Det er der de fleste går i gult, og minner mest om en sånn plass du ser i en katastrofefilm når alt håp er ute.

Når man ikke vil gå glipp av egen 50 årsdag!

Jeg tenkte «rekker jeg ikke bli 50 allikevel, hadde det vært jævlig kjett å bli slått akkurat på målstreken» og måtte le litt for meg sjøl i skjegget, men der lå jeg da og ble tatt godt vare på med slanger og ledninger hengende rundt omkring på kroppen.

Dem tok prøver i bøtter og spann samt finger’n opp der sola sjelden skinner. Så etter noen timer på et kjellerrom som nålepute, sitter jeg nå hjemme igjen, dog i karantene da dem også tok en sånn covid-19 test som jeg må ha svar på først.

Dragen fikk da gode tre timer i sola på parkeringen!

Helsevesenet i Norge sies å væra av de beste, noe jeg skal si meg 100% enig i, for jeg vet litt hva jeg snakker om da jeg har vært innom et par sykehus og legevakter rundtomkring i verden. Sikkert noen som lurer på hva som egentlig skjedde inni denna flotte og muskuløse kroppen, men det tenker jeg at nesten må bli en privat greie.

– Doc

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Doc tok med Tassen og stakk!

Det ble jo (som kjent på snap) fryktelig dårlig søvn i natt. Picoprepen sin heftigste virkning kom i ti tida i går kveld, og varte hele natta. Mellom dassturene ble det snaue tre timers søvn, og med fastingen i tillegg var nok ikke eg det vennligste trynet her i dag tidlig. Tassen fikk minimalt med kos, og Doc fikk beskjed om at han hadde hengt opp trusene mine på feil måte på tørkestativet.

Det er nok ikke uten grunn at han kaller meg dragen, for i dag var det nemlig bare flammeblåsing som mangla. Rakk så vidt å kaste meg gjennom dusjen før turen gikk til Ahus hvor undersøkelsene skulle foretas. Her ble eg servert ei god mugge med leskende kontrastvæske, og etter 1,2 liter var inntatt bar det videre inn.

Straks klar for trommel!

Fikk en veneflon, strippa meg for metall, og ble plassert på magen i trommelen. Det har eg heldigvis null problemer med, men å ligge stille i 45 min kan være en tålmodighetsprøve for drager. Underveis fikk eg tarmberoligende og mer kontrastvæske i veneflonen, og et øyeblikk der ble eg så varm at eg trodde eg hadde tissa på meg. Turte ikke si noe, for eg ville bli ferdig med å ligge stille.

Etterpå løp eg på do for å sjekke, men det hadde gått bra, ikke en dråpe der altså. Siden man må vente en halvtimes tid tok eg meg god tid til påkledningen, sjekka tlf og tok det helt piano. Veneflonen ble omsider fjerna og eg kunne kjøre hjem. Det var da eg gjorde den store tabben.

Hadde fasta siden kl 17 i går, og var riktignok enormt sulten. Dette ville eg gjøre noe med, og kjøpte meg en panini på Narvesen. Dytta den rake vegen i nebbet på vei ut til bilen, og tøffa rolig hjemover. Det skulle ikke gå lange tida før magen hadde fordøyd denne, og panikken begynte å bre seg. Tråkka nok litt hardt på gasspedalen, og rakk dassen just presis i tide.

Når man endelig kan spise igjen!

Men noe stemte ikke. Ingen overivrig Tass møtte meg i døra, og ingen Doc henslengt på sofaen. Hadde de begge blitt så skremt av dragen at de stakk på hytta? Neida, Doc hadde faktisk planlagt å reise dit, og eg hadde bare glemt det i hjernetåka av søvnmangel og sult. Men litt deilig er det da, for foruten å sitte på dass i hele ettermiddag, har eg fått i meg flere middager, og sovet to-tre timer. Nå gjenstår det bare å få stabilisert magen, så eg er frisk og opplagt til jobb i morgen!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Coronakarantene!

Var en tur på Ahus i dag også, men nå var det bare for medisin. Det er fortsatt hver sjette uke, og fortsatt rett i armen. Dette gikk jo som det pleier, helt fint bortsett fra at eg fikk et skikkelig hosteanfall. Heldigvis kunne eg berolige alle med at eg bare hadde satt litt Pepsi Max i halsen.

Eg fikk høre at nyfødtavdelingen var satt i karantene fordi det ble påvist corona på noen der. Joda, det er jo greit de gjør tiltak, men eg lurer litt på hva de gjør for å overholde denne karantenen. Da eg ankom Ahus i dag gikk det nemlig ei med en bare noen dager gammel baby på armen, hun tusla rundt i hallen sammen med alle oss andre som var innom. Heldigvis er de ikke utsolgt for antibac HER, den er billig, får plass i lomma, og man får det rett i posten. Så det brukte så klart eg.

Viktig å ta sine forholdsregler. Funker denne utvaska stringtrusa fra 2012 kanskje?

Covid19, eller coronavirus som alle kjenner det som, smitter gjennom dråpe eller berøring, og at ingen vet enda inkubasjonstiden. Inkubasjonstid er tiden fra man blir smitta til det bryter ut, altså man vet ikke hvor lenge du har viruset i deg før det bryter ut. Det er heller ikke hos alle dette vil bryte ut. Viruset kan leve på metallflater i ca 12 timer, så om en tilsynelatende frisk person som uvitende smittebærer tar på f.eks dørhåndtak eller heisknapper, og du tar på det samme innen 12 timer er du berørt av et levedyktig virus og er dermed smittebærer selv.

Da er det rart at Folkehelseinstituttet kan råde enkeltpersoner til karantene, mens de andre i samme rom/bolig kan bevege seg fritt hvor de vil. Kort forklart; hvis Doc blir satt i karantene, kan eg fortsatt gå på jobb, trening, butikk osv selv om vi berører samme fjernkontroll. Her er det mye som skurrer.

I tillegg blir alle små og store arrangement avlyst nå, fordi man skal hindre smitten. Ja selv om de som bor med noen i karantene kan bære med seg smitten hvor enn de måtte ønske. På Kollenrennet i helgen fikk ikke tilskuerne lov å møte opp, mens 8.mars toget i alle storbyer fikk gå som normalt.

Da kan man jo spørre seg, er det noe myndighetene vet som de ikke vil skal ut? Eller er det hele bare et massehysteri?

Eller kanskje denne nuppete vanlige trusa gjør nytten? Hva mener du er best?

Det beste er nok å leve så tilnærma normalt som mulig, og ta alle forholdsregler. Vanlig såpe er faktisk bedre enn antibac, men når du ikke har såpe tilgjengelig er det bra med antibac. Denne HER er fin å ha på jobb. Vask deg hver gang du har berørt flater som andre kan ha berørt, prøv å holde «klåfingrene» dine i lomma, bruk kort i stedet for kontanter, og hold litt ekstra avstand til andre mennesker. Da tenker eg vi overlever dette selv om WHO har erklært dette til en pandemi.

Ekstra lang vei, gitt!

Siden eg nå har fått oppbluss, så eg slaget tapt og måtte ringe Ahus. Ringte i går og fikk time kl 9 i dag alt, og så for meg at hele mageknipen straks skulle fordufte. Men så enkelt er det vel aldri når eg skal gjøre noe? Neida. Våkna i god tid i dag, fjelga (stelte) meg kjapt, og lufta Tassen. Da eg nesten var klar tenkte eg å starte bilen, alltid greit å la den stå og gå litt når det er kaldt. Men neida. Bilen gadd ikke starte i dag den.

Lettere stressa ringte eg Doc og spurte om han kunne komme og kjøre meg, men han var jo på jobb. Prøvde så å ringe NAF, men de hadde ikke ledig bil så kjapt. Da eg sendte mld til Doc og skreiv at eg bare får ta taxi, ringte han naboen. Naboen var kjapp med startkabler, og Forden starta. I mellomtida hadde eg også prøvd å ringe Ahus for å si at eg ble forsinka, men etter å ha vært nr 1 i køen i over 20 min, ga eg opp.

Kom meg omsider frem til det berømte venterommet da!

Vel vel, eg kom meg av gårde en halvtime forsinka, tenkte det fikk briste eller bære. Da eg nærma meg ringte legen for etterlyste meg. Eg kunne jo da svare at eg var det om 10-15 min, noe som i realiteten kunne vært sant. Nei det var ikke trafikk. Men da eg kom frem var det kaos på parkeringen. Totalt kaos. Etter to runder på leit sammen med ca 15 andre leitende biler kjørte eg bort til parkeringshuset, men også der var det fullt. Bommen gikk ikke opp i hele tatt.

Tilbake på hovedparkeringen var det fortsatt fullt, men oddsen var noe bedre her enn i et parkeringshus man ikke kom inn i. Her åpna det seg en mulighet. Eg fulgte etter en kar som kom gående, han satte seg i en bil, og begynte å rygge ut. Da sto eg klar med blinklys på og gjorde tydelig tegn til at eg var først, og der skulle eg inn. Så klart kom det noen luringer fra andre sida, men så fort det lot seg gjøre, pressa eg meg fremfor den plassen, så ingen kunne svinge inn der. Det endte med at de andre bilene kjørte videre, så eg kunne få parkere lykkelig i fred. Kom inn på Ahus hele 50 min forsinka, de velger likevel å ta meg i mot her, det er eg ultratakknemlig for akkurat i dag!

They see me rollin… (Karianne sensureres fordi hun ikke følte seg fresh i dag)

Etter endt time ble vi enige om ny koloskopi (gjett om eg gleder meg), flere blodprøver, og fecaltest. Så får vi se hvor det bærer. Og så var det endelig tid for en visitt til venninna mi Karianne, som ligger inne nå. Hun har vært uheldig og falt av hesten sin, så hun hadde flere brudd i rygg og bekken. Ikke mye eg kunne gjøre med bruddene, men eg kjøpte med Kræsj Pink is så vi kunne skravle litt og kose oss før eg måtte kjøre hjem igjen. Altså en meget lang, rar, men også koselig formiddag.

Og så fikk vi endelig smakt på denne gourmet’en da!

Sånn går det med Doc nå

Hei igjen godtfolk! Ja det var litt tøft å få beskjeden torsdagskvelden, når kollegene til Doc sendte melding og ba meg ringe. Eg fikk info om at Doc hadde blitt henta av ambulansen, og eg forklarte at lignende faktisk har hendt før. Man kan vel si at eg og kollegaen til Doc klarte å berolige hverandre. Fikk nr til sjefen hans, som var med Doc til sykehuset, og ringte så henne. Det var veldig betryggende å vite at hun var med han.

Etter ei natt på sykehuset i Praha ble Doc skrevet ut så fort smertene avtok. Han har ringt meg noen ganger både i går og i dag, og vi kan trygt si at formen hans er bedre. Han har fått vært med på en del av samlingene og utfluktene jobben hans har, og han har visst fått i seg mye god mat. Meg eg vurderer å kjøpe disse HER til han for sikkerhets skyld, haha!


Det hele gikk vel egentlig som det pleier på tur. Doc er uheldig på ett eller annet vis, havner på legevakt eller sykehus, og overlever likevel alt og alle! Det gikk altså bra denne gangen også, heldigvis, og nå er Doc ute og koser seg og nyter livet i Praha med jobben! Her i huset skal leieboeren servere pizza til meg og familien vår fra ville Vestlandet. Kos dere, senk skuldrene, og nyt resten av denne helga!

 

 

 

Snap / Insta

Doc nær døden i Praha!

Skulle på tur til Praha med jobben, og det skulle jo bli artig det når jeg da aldri har vært der før. Turen starta bra fra Gardermoen, først til Amsterdam for flybytte. Der ble det jaggu mæ tid til en liten matbit bestående av spicy shrimps, som var meget godt, og så bar det inn på ny flymaskin i godt humør videre til Praha. Vi sjekket inn på et flott hotell ca kl 00.00, så da var det bare å legge seg da vi skulle opp litt tidlig på konferanse.

Uflaks gitt

Etter ett par timer på øye, ja da starta helvete med oppkast og rennaræv, så både drøvel og endetarm lå og leka i porselenet. Dette pågikk så godt som hele natta og påfølgende dag. Virka virkelig som jeg hadde kommet til mitt livs ende, men jaggu skulle det bli verre. Ca kl 1700 følte jeg meg såpass at jeg tenkte jeg skulle få med meg middagen. Jeg kravla meg inn i dusjen og stelte meg så godt jeg kunne, og formen var stigende så detta skulle bli bra tenkte jeg. Vi rusla ut fra hotellet i flokk ca 80 stk på vei til en bedre middag, humøret steg og vi ble servert både øl og vin.

Sjukehus i Praha

Da, pokker meg, begynte det å skje ting i denna vesle kroppen. En helt syk krampe tak godt tak rundt alle de tarmene som er i denna kroppen, og klemte så godt til att aua stakk flere cm ut av skallen, huden ble rask papir hvit og svetten spruta. Plutselig lå hele overkroppen utover middags bordet, og det ble en sværa oppstandelse av svensker, finner og en og annen tjekisk servitør. Ja firmaet består av både finner og svensker. Vet ikke helt hvor lenge det sto på, men en tjekisk blålysbil dukket opp. I hui og hast ble jeg fraktet videre til et sykehus tatt rett ut fra en fjernsynsteater fra 60 tallet, der engelsk forsatt er et meget eksotisk språk.

Rett fra 60 tallet

Uansett ble jeg tatt godt vare på der med undersøkelser av alt fra finger opp i kaviarøyet, til full CT og ultralyd undersøkelse. Endte jo selvsagt med innleggelse, og konklusjonen var matforgiftning mest trolig fra de velsmakende rekene i Amsterdam. Er nå tilbake på hotellrommet etter at jeg prøvde med et par timer i konferansesalen. Ligger nå her og satser på å klare å gjennomføre kveldens middag. Skulle så ikke være, får jeg heller skrive mere om det senere. Ønsk meg god bedring, så snakkes vi snart!

– Doc

Je overlever døkk alle!

Doc rømte da eg kom fra sykehuset!

Den faste rutina med intravenøs medisin skulle igjen i dag utføres, får jo dette hver sjette uke, og det funker helt flott. Uten den blir det mye smerte og lite energi, så eg er overlykkelig over at eg får denne behandlinga. Fikk forresten samtidig prata litt om puls, og bekrefta at pulsklokka mi ikke viser feil, eg har bare veldig høy puls. Det er vel helt greit, da forbrenner eg jo bare mer!

Hver sjette uke

Men men, med en ny dose energi, og med en ekstra vestlending (leieboeren) i hus, kan det se ut som Doc har tatt skrekken her. Han pakka nemlig kofferten og rømte huset i dag! Hadde eg ikke visst bedre hadde eg trodd han hadde fått nok av oss, men saken er at han er på tur til Praha med jobben. Tenker de får en fin tur, og i mens holder eg og leieboeren fortet.

Vi hadde forresten store planer om å trene i dag, Doc har ordna med adgangskort til oss på et treningssenter med alle tenkelige apparater. DENNE og DENNE var helt klar, og etter middag skulle vi kjøre på trening. Høres bra ut så langt? Da kan eg bare ødelegge den tanken med en gang, for noen ganger blir eg veldig sliten etter medisinen. Slapp og trøtt, og da nytter det ikke å trene. Leieboeren var for så vidt enig i at sofaen var ekstra forlokkende i dag. Dermed ble den kjøreturen til treningssenteret noe kortere, og endte i chipshylla på butikken.

Like bra som trening!

Nå har vi alt fått i oss en pose chips og en boks rømme med dip og godt i gang med neste chips, men vi har da trent litt magemuskler hver gang vi har bøyer oss frem mot skålene på bordet. Vi får heller se om det blir noe trim i morgen.

Gode nyheter!

Beklager først for at innleggene kommer litt seint på kveldene, har faktisk begynt så smått å trimme. Det var denne helsa da, bare for å ha sagt det, dette er ikke et klage-innlegg, bare en statusoppdatering med oppturer! For å komme til det positive må eg først nevne det negative, for siste måneden har tilstanden forverra seg veldig. Tilbake til mageknip og smerter i ledd og muskler, pluss at crohnsen har krøpet opp i halsen. Føles mest som ei heftig influensa, bare uten feberen, og det viser ikke mye på crp. Mandag ringte eg Ahus i håp om å få en liten sjekk, og den hyggelige dama i tlf sendte hastemelding legen på sykehuset.

Arkivfoto – fra tidligere undersøkelse

Hjertebanken har derimot vært noe mer rolig en periode, men kom tilbake for noen dager siden. Kan eg skylde på leieboeren? Eg var jo hos Aleris i november og fikk vite at eg har flere hjertefeil, og skulle da få svar i løpet av to uker på hvordan det skulle behandles. Det fikk eg ikke. Ringte de i går og purra svar.

Begynte å gå til fysioterapeut i desember, fordi smertene i ryggen ble for heftige, det ble vanskelig å jobbe. Dette er dekka av forsikringen på jobb, men det gjelder pr kalenderår. Rakk ikke mer enn to behandlinger før jul, men ble da satt opp på ny time i dag (9.jan) så eg skulle rekke å få ordna godkjenning hos forsikringa. Eg søkte på nytt for noen dager siden, men hørte ikke noe, så eg sendte Mail til fysioterapeuten om avbestilling av dagens time.

Da eg sto opp i dag hadde eg egentlig null forventninger til noe, fortsatt vondt, og sleit med startvansker på jobben. Men så litt ut på formiddagen ringte tlf, det var legen på Ahus. Han har så god kunnskap om sykdommen at han kunne skrive ut resept på noe som hjelper, bare etter en tlf samtale, og eg skal inn på Ahus mandags morgen, dette lover bra! Like etter ringte forsikringen, alt var klart for ny behandling hos fysio. Kasta meg rundt og ringte fysio, og jaggu var den avbestilte timen min fortsatt ledig. Der knadde fysioterapeuten meg som en grov pizzadeig, og han kunne konkludere med bedring allerede! Da venter eg bare svar fra Aleris nå, håper de ringer i morgen. Kryss fingrene folkens!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top