Siden noen mener eg ikke ser syk ut, var planen å lage en vlogg i går hvor dere fikk se meg på det værste, men eg klarte det faktisk ikke. Eg lå på sofaen helt utslitt og matt, og tårene bare trilla uten stopp pga smertene. Mageknipen er eg vant til, selv om den var noe verre i går, men hofter og knær slo seg også helt vrang. I tillegg hadde eg så kraftig hodepine at eg var kvalm og klarte ikke sitte oppreist. I dag er heldigvis formen noe bedre igjen, og hodepinen er i det minste borte.
Venter fortsatt på tlf fra legen min, etter å ha purra flere ganger. Hun hadde jo satt meg opp på time til intravenøs medisin forrige fredag, men det var skjedd en feil, og medisin uteble. Det kan du lese om HER. Legen sa selv det hasta i mitt tilfelle, for betennelsen hadde blomstra opp skikkelig, og eg kom til å bli mye verre om ikke eg får medisin asap. Vel, her sitter eg og venter da, på en lege som påstår det haster, men ikke gidder å stå til ansvar for en feil hun har gjort.
Tankene nå er mange. Kanskje eg ikke er så dårlig likevel, når det ikke er så viktig for legen å rette feilen, at gårsdagen kommer av noe annet? Kanskje legen rett og slett bare gir faen? Er ikke helsa viktig for sykehuset? Er det virkelig dette som er velferdsstaten? Nei, man skal ha god helse for å stå i helsekø, så man må bare bite det i seg, late som man er frisk, og presse seg videre noen skritt til. Det er hva eg har gjort meg vant til siste året. Eg jobber mye mer enn legene anbefaler, for uten rutiner, en jobb å gå til, bryter man bare sammen. Det får holde at den fysiske helsa skranter, om ikke eg skal stenge hele verden ute i tillegg!
Nei, vi får tales, eg har klær å henge opp, mens eg fortsatt klarer å stå oppreist!