Skalldyr i ville vesten!

Så var denne helga også nådd søndags kveld, men denne gangen i bilen på vei hjem fra ville vesten. Vi har (som nevnt på fredag) vært hjemme på Vestlandet og besøkt familie, og vært på krabbelag. Turen over gikk veldig fint på fredag, ca 54 mil med Nina og Jonny i bilen. Vi hadde det veldig moro, mens Doc som kjørte, fikk testa tålmodigheten. 

Da vi kom frem ble vi servert fårikål i gapahuken på sørsiden av huset. Der ble vi jo sittende ei stund ut over kvelden, mens Jonny, Doc og Monica aldri ble helt enige i hvor mange vedkubber som skulle legges på hver gang. Lørdagen våkna vi sånn litt etter litt. Pappa stekte egg og bacon til hele gjengen, så vi spiste bare etterhvert som vi kvikna til. Monica og pappa reiste på sjøen og henta krabber, mens vi stakk til Manger og handla litt, er jo vinmonopol der nå! Ellers hjalp vi mamma med forberedelser. 

Krabbekokingen ble jo litt interessant, Nina og Jonny skulle få prøve å holde levende krabber. Monica plukka jo selvsagt opp største beistet av en krabbe, så det var jo noe nervøs latter i lufta da. Krabben klarte nesten å bite Nina i fingeren! 

Omsider kom gjestene, og maten kunne inntas, noe som bød på utfordringer. Nina og Jonny var jo litt skeptiske, så de fikk god hjelp og innføring i hva som kunne spises. Det hele så litt smårart og skremmende ut, så Nina ble så nervøs at tårene rant. Men hun spiste likevel, og godt var det. Etter middag fikk Doc og Jonny servert «aperunk», et påfunn av Monica. Dette så helt forferdelig ut, men var ikke verre enn Sambuca og Baileys da. Video av dette legges ut på vår fb side Doc og Dask

Nå er vi straks hjemme, så det blir godt å få lagt seg. Stemningen har jo vært noe roligere nå enn den var på turen bort, for å si det sånn. Vi har kosa oss masse med familie og venner.

Gærninger på roadtrip!

Det er igjen tid for det årlige «takk for sommeren»-krabbelaget på Vestlandet, hvor mine foreldre inviterer en fin gjeng til morsomt lag og god mat. Dette har blitt en tradisjon nå etter flere år, og vi gleder oss hvert år. Det var faktisk på krabbelaget for to år siden at Doc først turte å spise majones, og han likte det faktisk! 

Nå er vi da endelig på vei over igjen, og denne gang har vi med Nina og Jonny i bilen. Det er jo dem vi var i syden med på innspillings av charterfeber, så vi vet jo aldri hva som skjer! Tassen og bagasjen er bakerst, Nina og meg i baksetet, Jonny i passasjersete og Doc bak rattet. Tror ikke det blir noen omrokkeringer her på turen da Doc er livredd for å sitte på. Vi har alt hatt første pitstop, både bilen, Nina og meg måtte ha  påfyll av energi, men nå er vi for så vidt i rute. 

Nina og Jonny har gleda seg sånn til denne turen, at han har fått trekanta hode, og hun har fått kløft i haka i natt! Er visst spennende med roadtrip for disse to. – Noresund, er ikke det i Sverige? Smeller det fra en kant, mens Doc ivrig fløyter på en dresskledd mann som står og pisser i grøfta. Selv tenker eg at dette kan bli en interessant tur, og siden både Nina og eg har tatt med ekstra askebeger til baksetet, tar eg meg en blås nå. 

Nå har vi forresten hatt en til pitstop, kara skulle pisse. Eneste som faktisk fikk tømt blæra var Tassen, for like før oss kom et busslass med nyrike kinesere. Den køen gadd ikke kara stille seg i. Vi ruller videre! Resten av turen kan dere følge på andre sosiale media, der deler vi flittig fremover.

Bilde som kanskje ikke skulle vært på bloggen, Jonny var fotograf..

Insta

facebook

snap

 

 

Doc om bygdesnakk!

Ligger her på sofaen  med tett nese og rennende øye, men sånn er det av og til. Mens jeg ligger her å kjeder meg litt tenker jeg litt på hvordan livet har vært de siste årene, og det har vært noen flotte år med mye nytt og morsomt, man har fått være med på alt fra TV opplegg og giftermål. 

Men har ikke bare vært moro heller noen nedturer har det blitt, men ikke så store å det må man jo selvsagt regne med. Folk man har sett på som riktig gode venner har blitt borte, men nye flotte venner har kommet til. Etter att man har vist tryne sitt frem på TV kassa har det jo blitt litt snakk og rykter mest gode, å det må man jo også regne med. 

Utrolig rart det der bygdedyret, som dukker opp og dolker deg i ryggen hvis man skulle finne på å stikke seg frem litt og kanskje ikke ta seg selv så høytidelig, er noe sånt som att på seg selv tror man att man kjenner andre el noe i den duren. Jeg er den jeg alltid har vært, det tror jeg de som virkelig kjenner meg og har kjent meg hele livet kan skrive under på. Vet også att det er mange som burde feie for sin egen dør før man uttaler seg om andre, men alt i alt bryr jeg meg vel ikke så mye om hva andre måtte mene egentlig.

Er masse nettroll og mobbere der ute; og til dere vil jeg si; i stedet for å slenge dritt anonymt burde dere være såpass at dere kan gjøre det med fult navn. Er faktisk mange unge sårbare der ute som tar seg veldig nær av alt det stygge dere klarer å gulpe ut av dere. Nesten hver dag leser jeg på sosiale medier om hvordan dere gjør livet surt for andre mennesker. Dere kan risikere å ødelegge ett annens liv, så skjerp dere. Det er faktisk ikke så vanskelig å finne ut av hvem dere er, husk dere legger igjen en ip adresse. Til slutt vil jeg ønske dere alle sammen en flott høst og husk; gjør mot andre det dere vil andre skal gjøre mot deg. Er ikke verre enn det 🤠

– Doc

 

 

 

Insta 

Facebook

Snap

Kan du gi faen?!?

Det er et uttrykk eg har brukt så lenge eg kan huske, og det har funka forbanna godt, og det lyder; Drit i verden, eller gi faen i verden! Det handler om livskvalitet, egen lykke, og det å gi faen i hva andre måtte mene. Dette lærte eg i ung alder, og det har gjort meg til den eg er i dag. 

Har du noen gang brukt tid på å virkelig tenkt over hva som gjør akkurat deg glad? Eller lever du etter det som forventes av samfunnet? Du skjønner det at det er uhyre viktig å tenke på deg selv innimellom. Det er alltid noen som har en mening om alt, bedrevitere som vet alt om hvordan livet skal leves. Vil vi virkelig at andres oppfatninger av livet, og andres fordommer skal begrense vår livskvalitet? Eg vil IKKE det, eg styrer ut i fra det som er moro selv, eller det å gjøre sprø ting med Doc. Der går det jo aldri tomt for ideer, han er veldig god på moro. 

Eg vet hva hjembygda sier og tenker om meg. Noen sier at; fy faen så tøff den jenta er, hun gjør akkurat det som passer, og koser ræva av seg. Men det er også dem som sier; fysj, at hun tør å drite seg ut og vise seg sånn offentlig. 

Det eg og mange andre tenker om akkurat den saken, er at man må drite litt i omverden og heller ha det litt moro. Det er mye rart som skjer rundt oss, mye vi misliker innen både politikk, kultur og ikke minst bygdesnakk, men folk bør lære å drite i det. Om du kan få bedre livskvalitet av å slå deg litt løs, hvorfor da bry seg om hva bygda mener om det? Det finnes ingen fasit på hva som er livskvalitet. Om du vil trene 5 dager i uka, eller om du vil drikke deg i null i helgene, gjør det som gir DEG ekte glede. 

Tenk litt mer på deg selv, tør å være deg selv og vis at du driter i snakk, for det er eneste måten å stoppe snakkinga. Den beste følelsen i verden, den får du faktisk ikke før du skjønner at du lever for din og dine nærmeste sin lykke. Gjør det beste ut av det du har, og kos deg med de du har rundt deg, og nyt det livet du selv trives med. Ikke la noen verken holde deg tilbake eller pushe deg noe sted, du er nemlig sjef over din egen lykke, og INGEN andre har rett til å styre det. Kos deg og drit i verden, og lykken vil komme automatisk!

Dette er ikke bare noe eg skriver, det er faktisk sant; om noen snakker om deg, betyr det bare at du lever et mye mer interessant liv enn de som snakker!

Doc aleine i storbin

Var en tur i bin i dag og der fekk je jaggu mæ se noe je kun har sett på titta kassa heme i stua. Det var nakne kropper alle stand i de merkeligste stillinger å fasonger. Det var snopper som hang og slang både her og der, ja det var nakne damer og pupper hvor hen je snudde på meg. Og det var neigu itte bare mæ som syntes dettta var ett underlig skue. Det dukka opp buss lass på buss lass med små følk fra andre bredde grader, som også knipsa vilt rundt seg med fotobokser og stativ så store som brødristere. 

Detta var en merkelig og litt flau opplevelse for en stakkarslig odøling, men skjønner jo gøtt att følk samler sæ på dissa plassa nedi bin. Vart også fortalt att det var mie rare plasser å se i bin, så lurer jaggu på om jeg skær ta en tur inn att om itte så lenge. Måtte også ta en slik en boks inni en vegg som gikk både opp og ned bare du trykka på knapper med tall på. Reine tivoliet gett, artig å litt skummelt jammen mie artig å se og så jævlig med følk alle stand. 

Døm hadde tæll og med rekker med tallknapper på utsia ta husa du bare kunne trøkke på, og en stemme begynte jaggu å tala inni veggen, noen hyggelig og noe litt arge. Nå har je kommi mæ hemmat og sitter foran peisen å tenker att je gleder mæ tæll neste tur, sikkert mie meire artige saker å ting å teste ut…

– Doc

 

 

 

Doc og Dask på insta

Doc og Dask på fb

Snap

 

 

Noe MÅ alltid gå galt!

Bare en kjapp oppfølger fra gårsdagens innlegg om «fem minutter», mer om det HER. Til helga går ferden over fjellet, og vi skal ha med oss Nina og Jonny bort til mine foreldre. Da kan vi jo ikke ta Forden, så Doc skulle legge om dekk på Subaruen.  Han burde kanskje ha gjort det i helga, men valgte da å stikke fra kjerringa som var syk (altså meg) til fordel for fest med Wild Hogs. Det kan du forresten lese om HER

Så i dag da han skulle skifte disse dekkene kom jo den faste strofen; det tar bare 20 minutter. Jepp, da vet man at det ikke er tilfelle, så eg satt inne og venta spent. Etter ei stund kom jo Doc inn, passe frustrert. Han hadde fått av ene sommerdekket og begynt å sette på vinterdekket, men en mutter hadde knekt rett av og satt fast i felgen som da sto på bilen. Mutterne fra alufelgene passa tydeligvis ikke til stålfelgene. 

Vi sleit litt med å finne rette muttere, så det endte med at vi tok med en felg til Tire Shop på Jessheim. Eieren Kenneth var veldig behjelpelig med å finne nye bolter til oss, og han hadde noen smarte ideer til å få av det dekket med knekt bolt. Altså strålende service på alle punkt der, og det skal vel nevnes at eg hadde vært innom tidligere på dagen med et lekk dekk på Forden, fikk også da god hjelp. Tire Shop kan absolutt anbefales. 

Turen videre gikk innom Biltema, og via butikken etter pølser og lomper, før Doc endelig fikk prøve å løsne dekket. Den nye avtrekkeren fikk jobben gjort uten noen ldeleggelser, og Doc kunne sette på resten av vinterdekkene. Alt i alt? 20 min ble tre timer! Beregn alltid god tid uansett hva du skal gjøre.

Lurer du på hvor Tire Shop er? På gamle Statoil stasjonen i Liekrysset. 

(Dette er ikke et reklameinnlegg, bare velfortjent ros til dyktige og hyggelige folk)

Insta

facebook

snap

 

Holmgang: Doc vs Dask

Nei det er ikke alt vi er enige i, så her diskuterer vi litt åpenlyst om det vi har på hjerte i dag:

Da var man der igjen at det norske folket blir tatt på senga igjen av minus grader. Det er uffing og brrrring i det uendelige over minus grader og gruing om det som kommer rett rundt hjørnet, men da kan jeg fortelle dere att dette kommer hvert år, like sikkert som att våren også kommer tilbake om få måneder. Kan også fortelle dere att dette går jeg å gruer meg til hele sommern jeg he he, så for min del blir ikke overgangen så ille da jeg har forbredt meg i 5-6 måneder allerede. Så neste år gjør som meg å begynn allerede i april å grue deg til høst og vinter, så kommer det ikke like brått på. Han en flott høst og vinter kjør pent og så skal du se du er litt mere forbredt neste høst. PS start tidlig med å grue deg 😉 

-Doc 

Ja Doc, eg er enig i det at vår og sommer er de fineste årstidene, og at høsten kan være kald, tung og mørk. Og ja, du lyger ikke, du går halve året og nærmest sutrer om at høsten er like rundt hjørnet, så eg og er jo bra forberedt når det skjer. Likevel er eg en av dem som kan finne på å legge ut bilde av hvor synd det er i meg som må ut i kulda. For uansett hvor mye du har forberedt meg på dette, med evig mas om «snart brunt på jorde» og «nei nå er det bare tre måneder igjen til dem tresker», så er det like stort sjokk å åpne ytterdøra mot de første minusgradene hver høst. Det kan jo være et menneske ett eller annet sted på fb, snap eller insta, som enda ikke har fått med seg at det er minusgrader. Da er det vår borgerplikt å informere disse stakkars menneskene om det. Så folkens, selv om Doc ikke er i sjokk, det ble plutselig kaldt i år også, som vanlig!

-Dask

Hvem er du enig med? Kom gjerne med din mening!

 

 

Insta

facebook 

snap

Bare fem minutter! – Ja sikkert…

Vi ser jo av og til sånne «5 minutes craft» på fb, og det inspirerte meg litt i dag. Det er så mye enkle ting man kan lage på fem minutter, så mye rart man får til med litt kreativitet. Noen kan lage den mest geniale brukskunsten utav en gammel kleshenger, mens noen lager pynt av gamle sugerør. Så eg begynte å leite i skuffer og skap etter ting eg kunne lage på fem minutter. 

Vel, det eneste eg fant var en pose fra Toro med spagettisaus som tar fem minutter å koke. Dermed var middagen bestemt. Fant fram kjeler og steikepanne, og satte i gang med denne middagen. Kjøttbollene tinte litt fortere enn planlagt, i steikepanne med lokk på svak varme. Sausen begynte å nærme seg ferdig, mens vannet til spagettien hadde ikke kokt opp enda. 

La oss si det sånn at det ble ikke noe «5 minutes craft» her i huset. Kjøttbollene brukte 20 min, sausen var ferdig på tre min, og spagettien begynte å koke når det andre var ferdig. Etter mye om og men var endelig denne spagettien klar også, og eg hadde klart å holde resten varmt underveis. Omsider kunne vi da endelig spise, og du verden så godt det var, ja selv med industrimat som mesterkokker kaller det. Og etterpå rydda vi så klart opp etter oss.

Dette med «klar på fem minutter» har eg jo tidligere erfart at bare er tull, man må ta det litt på skjønn. Selv om sausposen sa fem minutter tok det en liten halvtime alt i alt, og sånn tenker eg det er med disse lure ideene på Facebook også. Står at du kan gjøre det på fem minutter, men det krever alltid litt mer. Du må finne frem alt, så skal du lage denne kunsten. Da kan du banne på at noe blir feil, og du må gjøre det gjerne flere ganger. Når du endelig har fått det til må du rydde opp etter deg, og da har plutselig halve dagen gått. 

Har du prøvd å lage noe sånne fem minutters greier? Hvordan synes du det gikk?

 

Instagram

Facebook

Snap

Med Doc utav huset…..

Nå har Doc tatt seg en tur på fest, mens eg fortsatt sitter her syk og synes synd på meg selv. Har jo både Cola, chips, te og lungebetennelse, så eg skal klare meg. Men hva er det å finne få når Doc er ute på livet, og eg må holde sofa og ullpledd? Jo da ser man på alle serier man kan finne på streamingtjenester, mens man slurper i seg te og synes synd på seg selv. Problemet mitt er bare at eg har sett alle interessante serier, og det gjenstår bare sånne realityserier.

Opphavsrett: TV3 Norge

Nå har eg hørt og sett veldig mye reklame for Love Island, samtidig hører og ser eg stadig dårlig kritikk for dette programmet, samt lave seertall. Så kom eg til å tenke på Viafree, og fant ut at eg skulle ta en titt og gjøre meg opp min egen mening om saken. Satte på Apple TV og fant frem Love Island på Viafree. Nå er ikke dette et typisk program eg ser på, men hvorfor ikke? Man blir jo nysgjerrig!

Første episode var så pass treig og langtekkelig at eg forstår de lave seertallene. Det ble brukt alt for lang tid på presentasjonene av deltakerne, så det ende med at eg hoppa til episode 5. Her var det heller ikke mye fart og spenning.

Fortellerstemmen fortjener et eget avsnitt. Eller man må vel bare oppleve den selv, for eg vet ikke hvordan eg skal beskrive den. Vedkommende prøver virkelig hardt å være morsom, med vitser og ordspill tørre nok til å gruse vei til månen, men det blir rett og slett bare et stort irritasjonsmoment. Det sammen med at det hele er treigt og kjedelig, gjør at eg ikke pauser programmet for å ta en røyk på trappa.

Opphavsrett: TV3 Norge

Det som er mest synd med et sånt program, er at dem velger å bruke ei så flott og oppegående dame som Tone Damlie til å lede dette. Men hva skjer nå da? I skrivende stund ser det faktisk ut til å ha tatt seg opp litt, det er litt mer action på gang. Av all den kritikken eg har hørt om denne serien, kan eg si det var riktig kritikk i starten, men nå har intrigene og dramaet eskalert så det blir underholdende. Er foreløpig på episode 21, og det har skjedd litt forskjellig nå. Merker forresten at Instagram blir brukt en del i serien, og det kan jo være et pluss for dem som er aktive der.

Har du sett på dette? Hva tenker du? 

 

 

Insta

Facebook

Snap

 

Hva faen er greia med blinklys?!

Hver eneste gang jeg er ute å kjører så møter jeg på biler uten fungerende blinklys. Helt utrolig att det er så mange som ikke klarer å sjekke lysa på bilen sin, men det kan jo også være att de sjåførene ikke syntes det er tøft å bruke den lille hendelen på ene siden av rattet som enten flyttes opp eller ned.

Mulig dem ikke klarer å utføre flere ting bak rattet samtidig også, og i de tilfellene bør dem jo ikke sitte bak rattet. Jeg sier ikke att jeg er en perfekt sjåfør, men akkurat blinklys er jeg nøye på. Trafikken flyter bedre og man unngår en del halvfarlige situasjoner. 

En liten enkel forklaring på hvordan du bruker den hendelen på siden av rattet: Når du kommer til ett kryss og skal til høyre, løfter du hendelen opp i god til før du skal svinge. Det vil da begynne å blinke ei lita pil i innstrumentpanelet som indikerer hvilken vei du skal. Og motsatt andre veien.

PS; i de fleste tilfeller slukker det blinkende rare lyset av seg selv når du retter opp bilen igjen. Legger også med bilder på hvordan det gjøres i både rundkjøring og kryss. Kjør pent der ute og ikke tro det er teit eller vanskelig å vise folk hvor du skal i trafikken.

 

Insta

Facebook

Snap

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top