Relationship goals! Forholdet er perfekt når…

Alle opplever på ett eller annet tidspunkt å finne ut hva som er det perfekte forhold. Vi spurte derfor på en anonym app hva folk mener er så kalla «Relationship goals” og fikk mange gode svar, noen av disse har vi lista opp under her!


Når partneren letter på skinka og slipper en suser uten at noen blir flau eller klein, da er det ekte kjærlighet! Dette er noe man bare gjør om man er helt komfortabel med hverandre.

Matchende antrekk (bilde fra 2014)

Matchende klær. Joda, noen synes dette bare er kleint og pinlig, men det er faktisk litt artig å ha matchende kostyme på Halloween. Ellers er det jo vanlig at man matcher i pene selskaper, eller har like jakker til hverdags. Synes det er koselig eg.

Om man bor sammen, eller er på ferie sammen, blir men gjerne syk samtidig. Du vet du er i et bra forhold når dere faktisk kan kaste opp samtidig i samme dassen. Dette har faktisk skjedd oss, på Hotel Texas i Fort Worth kl 3 om natta…

Å være gode på å kjede seg sammen uten at det er pinlig. Man må ikke prate eller finne på noe hele tida, det holder med litt faenskap innimellom. Man kan skremme livskiten utav hverandre, eller gjøre små morsomme ting. Som å ta en liten kjøretur uten mål og mening, og synge med radioen selv om begge er tonedøv.

Det å kunne drite ut hverandre uten at man blir sur, le av hverandre, erte hverandre. Gjerne ute blant folk også, at man er så trygg på hverandre at man ser humoren og kan le av det sammen.

Å kunne se ut som takras og burugle sammen. Om partneren fortsatt finner deg attraktiv etter å ha sett deg med fett hår og utvaska sånn HER, med ene hånda dytta godt nedi en pose potetgull, da vet du det et ekte kjærlighet.

Og skulle man havne i fengsel vet man at partneren virkelig er verdt å ta vare på, om vedkommende oppdaterer alle sosiale media for deg mens du sitter inne. Altså om h*n klarer å skjule for omverden at du er i fengsel, da er det the one! (Nei dette har ikke hendt oss, haha)

Den virkelige miljøtrusselen!

Dette miljøhysteriet har virkelig tatt helt av. Tror jeg snakker for veldig mange når jeg ber alle om å stoppe opp og puste litt. Slik som media, enkelte politikere og noen forskere driver på nå, er det ikke rart at barn og unge gråter seg i søvn. Eg (og alle andre) forstår at det er visse ting vi kan forbedre oss på, men å drive å flytte problemer, skylde på hverandre og skrike om krise, det er unødvendig. Ja for Oslo kommune driter i klima så lenge problemet er utenfor bygrensa. De bare flytter eksosen utenfor byen, så er den «helt borte».

Det vi alle kan være enig i er denne bruk og kast mentaliteten. Tar du en rask titt på blogg.no eller Instagram vil du fort se mange influencere som er veldig opptatt av miljø, men når de samme spyr ut rabattkoder på billige klær flere ganger om dagen, eller flyr åtte ganger i mnd, da gidder ikke eg ta de seriøst. Men du kan jo spørre deg selv, trenger du egentlig ny jakke, eller er den fra i fjor fortsatt hel og brukbar? Trenger du nye sko akkurat nå? Trenger du 26 bukser i skapet? Trenger du virkelig siste mote hver mnd for å kunne leve? Nei. Ikke kjøp ting du ikke trenger. Eventuelt kan du sjekke om du finner noe brukt på nettet.

Her ser du et prakteksemplar på gjenbruk. Både badetøy og stoler er fra 70 tallet, og funker helt fint enda. Fra venstre; meg og leieboeren

Så har vi den plasten da. Det er flere «øyer» i havet av plast, til sammen på størrelsen av 9 ganger Frankrike. Ja du leste riktig, ni ganger størrelsen til Frankrike med plast! Det er fare for levende liv i havet, som igjen kan gå ut over hele jordens økosystem. Vi vet at enkelte land bruker sjø og elver til å lempe søppel i, kanskje disse miljøavgiftene våre kunne gått til opplæring av avfallshåndtering i disse landene, i stedet for å flytte problemene rundt innad i eget land? Det du selv kan gjøre er å kaste eget søppel andre steder enn i naturen, plukke søppel om du ser det i naturen, og unngå overforbruk av engangsplast.

Og så har vi dette med mat da. Nå er ikke eg noen ekspert, men hvor mange bønner eller linser fra Sør-Amerika må vi spise for å dekke behovet for et stykke biff fra naboen? Hvordan er det reelle regnskapet der? Eg prøver bevist å spise mest mulig kortreist, og eg prøver så langt det lar seg gjøre å ikke kaste mat. I Norge kastes nemlig to tredjedeler av all mat, tenk så mye vi kunne spart miljøet om vi faktisk spiste hele kua. Satt på spissen er ett av tre dyr helt bortkasta, helt forgjeves. Kjøper du norskprodusert mat, bruker opp igjen restene, og unngår å kaste noe, da sparer du inn hele 1/3 av miljøutslippene som kommer av mat.

All denne praten om miljøet, alle tiltakene som nå er satt i gang, og ikke minst hysteriet, det meste er veldig overdrevet, samtidig som det aller største problemet i verden overhode ikke er nevnt ett eneste sted. Folkeveksten. Jordas befolkning øker DAGLIG med ca 220 000 mennesker. Da eg gikk på skolen var vi ca 5 milliarder mennesker, nå er vi rundt 8 milliarder. Der har du det virkelige problemet. Vi må slutte å formere oss som kaniner, ellers blir det meget trangt om 50-100 år. Dette er noe som går ekstremt ut over forbruk, utslipp, og avfall, så eg tror ikke på en eneste forsker som ikke nevner disse tallene. 

Om du er enig må du gjerne dele!

Folk lo og peika på ræva mi!

For noen år siden fortalte eg om cellulittene mine på bloggen, og nei dette er ikke noe bare eg selv ser. Dette er noe eg har fått kommentarer på helt fra 15 årsalderen, da en ex lurte på hvorfor eg hadde klumper på lårene. Eg var da 170 cm høy, 50 kg, og dreiv mye med idrett, altså ganske tynn og trent, likevel lyste cellulittene som lanterner på ræv og lår. Medelever bemerka det høylytt i garderoben etter gym på videregående, vi lo det bort med at vi har alle våre laster, hun ene var lav, ei hadde forskjellige pupper osv. Det var jo ikke mobbing akkurat, bare at det ble nevnt i en samtale om kropp.

For rundt tre år siden trente eg på et lite studio, følte meg egentlig ganske så fit etterhvert, og tøffa meg til å gå i tights en dag. Det skulle eg fort få angre på. Ei venninne og eg sto og trente med manualer da vi hørte fnising. De luringene som sto bak oss tenkte tydeligvis ikke på at vi så alt i speilet, for der så vi at tre karer peika på lårene mine og lo mens de snakka om hvor jævlige cellulitter eg hadde.

Det var i dette antrekket eg ble mobba for cellulittene, synes ikke forfra da

Det er eneste gang i livet mitt at eg har følt meg mobba, og det var ikke noe behagelig. Nei det er altså ikke noe bare eg tror og ser selv, det er veldig synlig! Det er faktisk så pass at eg flere ganger har vurdert å sjekke meg for lipødem.

Vel vel, nå er eg omsider i gang igjen med trening, og godt er det. Eg fokuserer hovedsaklig på rygg (pga smerter og holdning) og bein nettopp for å se om det er mulig å gjøre noe med disse cellulittene, selv om eksperter mener de er kommet for å bli. Men da er jo problemet hva man kan ha på seg på trening, for man må faktisk føle seg noenlunde vel for å ikke miste motivasjonen helt.

Nå har eg én tights som er spraglete i camo, og den skjuler alle mine synlige «feil». Saken er at den må vaskes, som alt annet treningstøy, og da skulle eg jo gjerne hatt noe annet å trene med i mellomtida. Vi har riktig nok et møblert hjem, men tørketrommel er en luksus vi ikke har unna oss.

I går ble det en nødløsning, ei gammel joggebukse som er litt sånn tettsittende. Det var et veldig dårlig valg. Fikk mer cellulitter i den buksa enn eg noensinne har hatt uten noe bukse. Da bestemte eg meg for å starte jakta på en ny spraglete tights, en som skjuler det meste og er høy i livet. Ja for hugleikshandtaka skal også skjules.

Vi kan vel alle være enig i at dette er det ikke bare eg som ser? Det strake beinet er klumpete

Eg tråla nettet i hele går kveld etter noe brukbart, fikk mange tips her og der, men alt som så ok ut var jo så klart utsolgt i min størrelse, ja det var bare igjen str S og XS i alt eg fant. Dermed ble det en tur på senteret i dag.

Først innom tilbudsbutikken til Intersport, men de tightsene der var litt for ærlige for meg. Cubus hadde noen fine på nett, men de var jo ikke i butikken, men til gjengjeld fant eg noen fine sports-bh’er da. Spurta så ned på Intersport, og der var utvalget noe bedre. Fikk prøve flere, og ekspeditøren var hyggelig og skjønte problemet. Eg var nok ikke første dama som handla der. Fant en tights eg virkelig likte, casha ut og reiste hjem. Da blir det trening i morgen med ny tights som eg nesten føler meg litt funky i! Glemte å ta bilde, men skal sikkert bruke den i morgen, da ordner det seg sikkert.

Motbydelig i solarium!!

Når eg våkna i dag tidlig var eg virkelig frisk og opplagt, så klar for å gripe dagen som eg kunne bli. Synes bare det føltes litt vel tidlig, så eg sjekka klokka. Den var bare 7, og Doc hadde alt stått opp? Står han så tidlig opp i helgen? Tenkte eg mens eg sjekka tlf en gang til. Pokker. Det var ikke lørdag i dag, det var tirsdag. Altså en ting er å ha fredagsfølelse på en torsdag, men å oppdage på en tirsdagsmorgen at det ikke er lørdag, den er bare lei. Dermed ble eg brått litt mindre opplagt.

Ble ikke fleksebilde i dag da, så her er et fra garderoben

Det var vel egentlig bare å komme i gang med dagen, og på jobb gikk det faktisk ganske greit til tross for at lørdagen var en tirsdag. Det var en fortryllende følelse å kjøre hjem fra jobb kl 16.15, og bli blenda av sola hele veien hjem. Denne sola varer lenger og lenger hver dag nå, hvilket betyr at vi nærmer oss sommeren, og sommerkroppen skal igjen forberedes. Da er det jaggu godt å ha en leieboer som maser daglig om trening, så vi kom oss på trening i dag også. Angrer bare på at eg gikk hardt på med bein, nå er ikke trappa min venn på noen dager. Og det er med god grunn eg ikke tok bilder på trening, eg må nemlig ha noen nye sånne HER!

Etter trening måtte vi belønne oss selv litt, og da tenker du vel naturlig nok på sjokolade og chips. Nei her ble det intet mindre enn solarium. Joda vi vet det kan være farlig, men nå var det ikke mange minuttene det var snakk om, og det funker mot det lille eg har med eksem.

Vi gjorde som vanlig, betalte og gikk til hvert vårt rom. Vaska solsenga før eg kledde av meg, men da eg skulle klatre inn i solariumet så eg tilfeldigvis ned. Der var det noe som fanga blikket mitt og fikk meg til å gremmes. Det var like før eg trakka på ei brukt snusklyse med min bare fot. Æsj! Eg kan tåle mye, men brukt snus er bare motbydelig. Klarer man ikke putte en brukt snus i søppelet eller lokket på boksen, da er man virkelig ikke voksen nok til å snuse! Og ja, eg fjerna den så klart, så ingen skulle komme til å trakke på den.

Ikke appetittelig selv om det var en hvit snus

Glemte noe viktig i dag!

Nå har eg faktisk fått bittelitt skrivesperre, enda eg føler eg har mye å fortelle. Er ikke store greiene kanskje, men nok til at eg ikke aner hvordan eg skal sette det sammen i en tekst. Beklager på forhånd om dette blir rotete, eg bare gjør så godt eg kan, så ser vi hvordan dette blir.

[Tar meg en kunstnerisk pause og dytter en snus i nebbet, mens eg funderer over mitt dårlige ordforråd i dag]

Først må vi si vi er overlykkelige for at Tassen nå ser frisk ut, han leker og herjer, maser ikke lenger om flere turer enn normalt, og er generelt i bra form. Han skal fortsette på antibiotika til og med fredag, vi følger selvsagt alle råd fra Neskollen Dyreklinikk. I dag var han i søppelbøtta på badet og rota, så det er tydelig at han er frisk nok til rakkerskap igjen. En frisk pelsrakker = lykke!

Men, over til en annen sak, de aller fleste på min alder og oppover har vel på ett eller annet tidspunkt smakt eller sett isen Kræsj Pink? Husker en gang da eg var liten og fikk den isen av pappa en sommerdag, han lo og kalla den Kerrs Pink, og synes det var hysterisk morsomt at en is hadde nesten samme navn som ei potet. Eg ler faktisk enda av det, er jo litt snodig at en is er oppkalt etter ei potet.

 

Lettere i sjokk over å ha glemt noe så viktig som relansering av tidenes beste is!

Men denne isen forsvant fra markede i 2012, og mange engasjerte seg for å få den tilbake. Både på Facebook og Instagram har eg sett engasjementet. Og det hjalp! I dag er dagen hvor Kræsj Pink er tilbake i butikken! Men dette klarte eg å glemme. Planen var å stikke innom butikken på vei hjem fra jobb, men det ble altså glemt! Er det mulig å glemme noe så viktig?!? Min favoritt-is gjennom tidene! Leieboeren er heldigvis ute og kjører i kveld, og hun får ikke komme hjem igjen uten en Kræsj Pink til meg, om butikken har noen da. Gleder meg til å smake på herligheten!

Ellers er eg støl som pokker etter trening i går. Det ble hovedsaklig rumpe, bryst og triceps i går, akkurat det eg egentlig ikke skulle trene pga ryggplagene. Men eg kompenserte ved å trene litt rygg også. Er bare litt ivrig på å motarbeide tyngdekraften og få bort grevinneheng, er det feil å tenke sånn for ei kvinne på snart 35 år? Får bli litt mer rygg neste gang da, kanskje i morgen om leieboeren maser.

Du husker vel denne? Nå er den i butikk!!

Q&A februar (1)

Hvor er du fra?

Eg er fra Radøy, ca en times kjøring nord for Bergen. Hvor det er mer kyr og sau enn folk, og like mange traktorer som biler. Doc er fra Sør-Odalen, stedet du går glipp av om du blunker når du passerer, men de som bor der mener og tror det er på størrelse med New York.

Her var vi på Radøy, og Doc måtte så klart få ei «palahua» som bevis på at han er godtatt på strilalandet

Hva er best med å være gammel?

Gammel?!? Det beste er vel å vite at man faktisk ikke er gammel i 30 og 40 årene. Vi har helt andre verdier og holdninger enn vi hadde i tenårene, det må være det beste. Og så kan eg gå i sånn HER blant folk, uten å bry meg om hva noen synes!

Lyst til å komme hit til Nordheim på besøk i løpet av sommeren?

Ja det hadde vært koselig, vi må se an hvor turen går. Blir mange turer da.

Er vaktbisken 100% frisk?

Njaaa, nærmer seg i alle fall. Det er ikke lenger sprut bak, men klumper, og Tassen er mye kvikkere. Han går fortsatt på medisin.

Blir neste sang sammen med Staysman?

Haha det kunne blitt en livlig låt, du får spørre han.

Dagens sokkevalg?

Mørkeblå ull fra Trysil.

Dagens sokker.

Når hadde dere sex sist?

Altså eg må drikke meg opp for å snakke med Doc om sexlivet vår, så eg tror ikke akkurat eg skal snakke om det i offentligheten.

Muligheter for å bare droppe innom for kaffe og skravling?

Om du ser oss ute, på butikken, på jobb, eller noe sånt er det bare hyggelig om du vil hilse på. Hjemme vil vi helst ha litt privatliv.

Volvo er best synes jeg, hva synes du?

Har kjørt både 240, 740 og S40, gode biler, men eg foretrekker større biler, helst amerikansk.

Ikke noe spørsmål, ung mann 28 år, følger deg fordi jeg synes du er drit sexy! Ha en fin helg 🙂

Takk (tror eg)

Sluttet med livet som nudist?

Vi har aldri vært nudister, men vi prøvde oss litt som naturister. Nudist liker å være naken over alt, mens naturist kler bare av seg hvor det er tillatt. Var meget frigjørende å slippe å bruke tøy, men vi har faktisk ikke hatt tid til å reise på slike steder de siste årene.

Har dere noen ambisjoner med livet, eller skal dere bare rulle videre som i dag?

Så lenge vi er så pass lykkelige og fornøyde der vi er nå, trenger vi ikke noen ambisjoner. Men vi har alle noe vi kan bli bedre på, som for eksempel ta bedre vare på medmennesker.

Har dere hatt sex?

Spennende hvor mange som lurer på dette enda vi har 5 års bryllupsdag i vår.

Hva synes dere om homser, lesber og transseksuelle?

Det har vi svart på HER.

Rødvin eller hvitvin?

Liker best rød, men tåler ikke det pga crohns. Da blir det gjerne hvitvin i stedet.

Hvordan er ståa med mageregionen?

Det går egentlig helt greit om dagen, litt opp og ned, har vært bedre, men er ikke verre enn at eg kommer meg på jobb.

Arkivfoto fra da mageregionen ikke var like bra.

Det ryktes at Doc er en av deltakerne i neste Skal vi danse?

Det hadde vært skikkelig moro! Men det har ikke vi hørt noe om, du får tipse TV 2.

Hvor gammel er hunden deres? Har lik selv.

Tassen er ca 4,5 år, har bursdag 24.september. Er din mittelspitz også hvit?

Har du driti på deg i voksen alder?
Ja. Eg har jo crohns, må eg på do kan eg ikke holde meg. Men det flaueste var under innspilling av Charterfeber i fjor, da fikk eg matforgiftning og dreit på meg på pub.

Camping i Norge, eller fly til Spania?

Kommer an på været, camping er undervurdert. Men aller helst Texas! 

Dovask og romantikk!

Det er mulig det har blitt litt mye sykdom på denne bloggen i det siste, men det har jo sine grunner. Nå har det seg sånn at vi er bloggere som deler vår hverdag med alle som finner det interessant, og vår hverdag har en lei tendens til å bestå av uhell, ulykker og diverse sykdom. Som f.eks når Doc havna på akutten i Praha, min kroniske sykdom, og ikke minst siste uka som har vært litt turbulent fordi Tassen har vært så syk. Han er forresten på bedringens vei, det kommer ikke lenger sprut bak, men klumper.

Nå ser det ut til å gå bedre for både mann, hund og kone, så nå har vi litt mer lykke å by på. Eller det vil si, husvask og ellers en bortimot vanlig lørdag. Ja for nå var det på tide å vaske alt som vaskes kan, det må jo faktisk gjøres av og til – sier Doc. Han har nok en del mer voksenpoeng enn undertegnede, tro det eller ei. Etter vi hadde latt frokosten sige litt, ble han ivrig på husvasken, så eg tok med Tassen og rømte på en lang tur. Da eg kom tilbake var gulvene både støvsugd og vaska, er ikke det bare herlig?

Prøver å følge rådet under dasslokket…

Doc gikk videre på kjøkkenet, vaska både benkeplate og fronter, mens eg egentlig skulle ta badet. Det er bare litt vanskelig å komme i gang, men en time seinere fant eg både spylervæske, klor og klut, og gikk i gang. Det gikk egentlig ganske så greit, helt til selve klosettet skulle tas, for der hadde «noen» glemt å trekke ned! Før eg kunne fortsette, følte eg for å informere denne «noen» så det ikke gjentar seg, og han bare rista på hode og lo. Vel vel, badet ble omsider reint, selv om eg skulle hatt en ny sånn HER, kul farge forresten. Nå skal eg ta meg en velfortjent dusj i nyvaska kabinett.

Planen for kvelden er å ta en forsinka valentinsfeiring siden gårsdagen ble litt amputert. Tassen fikk riktignok sjarmert noen kvinnelige veterinærer, men vi selv rakk ikke rare feiringa. Nå er det ikke store greiene eg forventer av Doc, vi er ikke akkurat superromantiske noen av oss, men det kan kanskje være litt koselig å gi hverandre bittelitt ekstra oppmerksomhet. Det trengs faktisk ikke mer, vi er enkle sjeler, lett å glede!

Tassen ble akutt innlagt

Herlighet for ei uke det har vært. Vi har sovet på skift, vi har bytta på å være hjemme fra jobben, og vi har gått ca 15 turer døgnet. Tassen har hatt diaré siden sist helg, og ikke blitt noe bedre. Vi ringte veterinær onsdag og fikk en del råd som vi har fulgt slavisk, men det har ikke hjulpet. I natt var Doc ute med Tassen hele sju ganger.

Stakkar lille vennen

Doc ringte samme veterinær som vi snakka med onsdag, men de kunne ikke ta i mot Tassen. Da var Doc snartenkt og tok Tassen med til Neskollen Dyreklinikk, hvor de tok godt i mot han. Tassen ble innlagt med en gang, og det viste seg at han var veldig dehydrert. Her ble det tatt mange prøver og undersøkelser, blant annet røntgen både med og uten kontrastvæske.

Da eg skulle handle i dag kjørte eg til Neskollen, for der er jo butikken vegg i vegg med dyreklinikken. Etter helgehandel gikk eg innom dyreklinikken. Hadde egentlig bare tenkt å høre hvordan det gikk, men etter siste undersøkelser fikk eg lufte Tassen, og etterpå gikk vi gjennom hva de hadde funnet. Tassen hadde da over 100 i CRP, som er veldig høyt for hunder. Røntgenbildene viste noen forstyrrelser i magesekk, samt en del av tarmen var veldig betent.

Her er det virkelig god hjelp å få

Tassen hadde alt fått en del medisin intravenøst, i tillegg fikk vi med skånemat, syrenøytraliserende, menkesyrebakterie og resept på antibiotika. Eg takka pent, tok med Tassen hjem og fortalte Doc om medisiner og dosering. Var så innom et apotek og fikk tak i antibiotika, så Tassen er nå godt i gang med kur.

Men en ting eg synes er viktig å få med her, gjengen på Neskollen Dyreklinikk er virkelig gull verdt altså! De er effektive og meget hyggelige, og ikke minst, Tassen elsker de. Vi er utrolig takknemlig for den gode hjelpen vi fikk der i dag, de vil virkelig dyrene godt og viser det til både dyr og eiere. Dette er ikke noe vi har fått betalt for å skrive, det er våres ærlige oppriktige mening. Tusen takk for at dere er så snille og flinke med de søte små <3

Løpende vestlending observert!

Ble jaggu seint innlegg i dag også gitt, men det tåler vi vettu. Vi har nemlig vært på middag hos svigers i dag, ja leieboeren også. Der er det alltid god mat og mye hyggelig prat, og da blir vi jo sittende ei stund vi. Det er kanskje ikke noe lavkarbo, men vel verdt det med både middag, dessert og snacks med familien til Doc. De er uten tvil en fin gjeng.

Dagen ellers har vært som en helt vanlig torsdag, ja bortsett fra at leieboeren ba meg leite etter pulsklokka si. Eg var tilbake på jobb i dag etter en kjapp leiterunde uten hell, og Doc var hjemme med Tassen som fortsatt er syk. Nå som Doc skulle være hjemme i dag ble det også hans ansvar å ta seg av Tassen i natt, så eg fikk endelig litt etterlengta søvn. Det gjorde virkelig susen!

Da eg kom hjem fra jobb i dag var det egentlig bare tid og veien før vi skulle kjøre til svigers. Eg fant faktisk pulsklokka til leieboeren i stua, og fant det meget fascinerende at ingen av oss hadde sett den der tidligere. Men da eg ropte på henne for å si det, var hun søkk borte. Etter litt om og men sa Doc at hun var ute og jogga. Hæ? Vi skulle kjøre om en halvtime, og hun var ute og mosjonerte? Tenker det burde holde med en sånn HER for å være sunn når man har det travelt.

Når leieboeren jogger finner du gjerne meg sånn…

Jaja, brått kom hun inn døra, og eg kunne stolt vise hvor den pulsklokka var, før hun fikk løpt gjennom dusjen, lettere fortvila at hun ikke fikk joggeturen dokumentert i pulsklokka. Men tilbake til denne jogginga. Skulle du tilfeldigvis se en blond vestlending løpende febrilsk langs Lundsletta, bare kjør rolig videre, for da er det høyst sannsynlig leieboeren…

Stakkars lille Tassen

Nå blir det litt seine innlegg av og til her, og det er det flere grunner til. Eg må bare se Camp Kulinaris, for det er så mange morsomme mennesker med der. At det er et matprogram er nå en ting, men altså årets cast er virkelig underholdende. Da blir det gjerne litt sånn krampaktig sporadisk skriving i pausene, vel, de pausene eg har tid da vel og merke. For andre grunnen til litt seine blogginnlegg er at Tassen nå har diaré på tredje dagen. Om vi vil unngå å vaske gulv 15 ganger dagen, må vi være rask når han sier fra.

En pjusk liten kar

I dag har vi snakka med veterinær, og fått mange tips til hva vi kan prøve. Det er et stoff som heter Probiotika, og er en blanding av melkesyrebakterier som stabiliserer tarmen på hund. De mest vanlige reseptfrie legemidlene med Probiotika til hund er Zoolac og Canikur pro, og Tassen er alt godt i gang med Canikur pro. I tillegg ba veterinær oss om å blande ei teskje leverpostei i vannet hans, fordi reint vann er vanndrivende, mens bittelitt leverpostei inneholder nok salter og mineraler til å binde magen. Probiotika finnes for mennesker også, så om du sliter med magen kan du bruke denne HER, men husk at denne kun er til mennesker da.

Nå gjør vi nøyaktig som vi har fått beskjed om, og det kan forventes bedring innen 1-3 døgn. Hadde vært greit for både Tassen og oss om han nå blir frisk igjen, tror nok han er minst like lei både sprutræv og dusjing som vi er. Ellers ligger vi som noen slakt i sofaer og godstoler her. Eg tok en feriedag for å ta meg av Tassen i dag, men tenker å dra på jobb i morgen for da har Doc mulighet til å følge med.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top