Nå var det helt greit med helg igjen, for denne arbeidsuka føles som den har vart i tre uker. Endelig ble vi ferdige med januar, men første uka i februar er egentlig like treig som januar. Fordelen er at det har blitt litt lysere på ettermiddagene, og man får igjen dagslys etter jobb, men nå er det foreløpig regn og surt. Vi ønsker lysere tider hjertelig velkommen!
Denne lørdagen har vi valgt å poste blogg litt tidligere enn normalt, fordi vi skal på tur. Som overskriften sier, vi rømmer landet, vi tar oss rett og slett en tur med danskebåten. Nå er det Bygderock Cruise hvor blant annet Byting skal spille, og siden det er lenge siden sist vi har hørt de, måtte vi bare bli med på denne turen. De er det beste countrybandet når det kommer til norske tekster, virkelig verdt å få med seg!
Når vi først er inne på norske tekster, Steff Nevers kom i går ut med ny låt – på norsk. «På vei» beskriver litt det livet han lever med mye reising og det å komme hjem til familien. En helt nydelig låt verdt å høre.
Hehe nei, den kofferten skal ikke være med, vi blir bare borte ei natt. Sekken er sikkert 20 år gammel, moden for utskiftning.
Nå venter eg bare på at det skal bli ledig på badet så eg får meg en dusj, men nå har akkurat Doc hatt et uhell der. Hva han har klart legger dere garantert merke til etterhvert! Eg får finne noe greier å putte i en sekk mens eg venter, og egentlig skulle eg hatt en ny sånn HER, den var jo litt kul. Tassen skal på kennel i natt, så det blir spennende å høre hvordan det går. Turen vår kan forresten følges på snap og insta, vi deler så lenge vi har dekning uti fjorden!
Mange har nå fått med seg diskusjonen som pågår mellom flere av de største bloggerne vi har i Norge. Det gjelder jo da at Kristin Gjeldsvik, som har blitt kjent gjennom å være med på Paradise Hotell, mener hun har rett til å rakke ned på alle som gjør kosmetiske inngrep og deler det i sosiale medier. Poengene hennes er for så vidt gode, det er ikke lurt å dele for mye sånt når jobben din er å påvirke mennesker.
(Bilde lånt av Nettavisen)
Kristin kom med en tordentale på Vixen hvor hun mottok pris av samme jury som ga Sophie Elise AS pris etter hun hadde delt rumpeoperasjon på TV2. Mange lurer på om dette bare er pr stunts pga det faktum at Gjeldsvik alltid får mye mer klikk etter en slik mediestorm. Det å ta i mot en pris fra samme jury som ga en «kroppspresser» pris, viser at prisen er minst like viktig som budskapet. Hadde hun takka nei til den prisen hadde poenget blitt større.
Hun har også tidligere sagt at hun står for alt hun gjør, og at hun tar bare de som på en eller annen måte påvirker til kroppspress. I en podcast episode fra januar gjorde hun selv narr av menn med liten penis, så det beviser dobbeltmoral. Denne episoden har hun nå sletta, hvilket betyr at hun da ikke står for det hun sier. Og i tillegg det at hun ble kjent gjennom et TV program som er basert på kropp og det å vise hud, hvor de fleste jenter har fiksa på utseende, viser ikke dette bare dobbeltmoral? Ikke godt å si, men poengene hennes kommer dessverre ikke så godt frem på denne måten.
Vi selv er nok heller ikke perfekt, vi gjør mye rart til tider, men vi kan vel si vi stiller oss bak hovedpoenget til Kristin Gjeldsvik, som er at det er for mye kroppsfokus. Det at mange bloggere fronter alt for mye skjønnhet som skaper kroppspress finnes det ikke tvil om.
Veldig mange har normalisert dette med silikon, fillers, botox, Restylane osv, og det er synlig enten man skriver om det eller ei. Uansett om en velger å ikke dele det i tekst, kommer det tydelig frem på bildene. Det er nettopp disse bildene barn og unge ser på, det er dette utseende de ser opp til, og akkurat slik de selv vil se ut. Da blir det ekstra dumt når flere bloggere, som tidligere har gjort kosmetiske inngrep, kaster seg på og skal være enig. Når man står med implantater her og der, og lepper større enn nebbet til Donald Duck, og forteller andre hvor dumt det er å dele om nettopp dette, da blir det ikke troverdig.
Det at bloggere går til angrep på hverandre gang på gang for å ha gjort akkurat det samme, det blir litt dumt. Eneste som skjer er at alle involverte får mye mer publisitet og klikk, hvilket igjen gir penger i kassen, samt at unge lærer at det er greit å gå til angrep på hverandre.
Lurer på når toppbloggere skal innse at mange barn og unge ser på de som guder? At mange barn og unge vil bli som toppbloggerne? At de både vil se ut som de og oppføre seg som de? Hvor blir det av de sunne forbildene? At når de går til angrep på en bloggerbedrift ser det ut som drittslenging mot en enkel blogger? Tenk så fint det hadde vært om flere normale, vanlige, sunne mennesker kunne fronte sine saker uten å angripe andre fordi de «gjør feil». Så folkens, bloggere, Youtuber, influensere, vær den beste utgaven av deg selv, hold det ekte og ærlig, og ikke leit etter feil hos andre. Og ikke minst, husk kardemommeloven;
Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
Nå er det en mnd siden leieboeren flytta inn, og siden det har hun masa så og si daglig om vi kan dra på trening. Vi har jo gått litt turer innimellom, men det er tydeligvis ikke nok. Med det studie hun tar er det en fordel å holde seg litt i form, men at det skulle gå ut over meg hadde ikke eg tatt med i beregninga. Da hun spurte om å få bo her ei stund, lovde hun at vi knapt nok kom til å merke at hun er her, men det har eg da jaggu fått merka i dag.
Ja det finnes camo tights!
Nå skal det nevnes at Doc har ordna adgangskort hos Nes Styrkeidrettslag, hvilket eg kom i skade for å nevne til leieboeren. Siden har hun mast, og i går ga eg etter og gikk med på å trene i dag. Fysioterapeuten har jo gitt meg noen øvelser for ryggen, og badevekta knekker vel snart hvis eg ikke tar grep. Etter jobb var det derfor bare å kaste seg rundt, løpe opp og ned for å finne noe treningstøy eg ikke har vokst fra. Camo tights er jo helt perfekt, det kamuflerer alt av cellulitter. Finner ikke igjen min på nettet, men HER er en lignende tights. Funker forresten like godt på sofa som på gym.
Vel fremme tenkte vi å starte med romaskin og tredemølle som oppvarming, men oppe hvor dette står var det Zumba (eller hva det heter). Vi ville ikke forstyrre midt i timen, og valgte derfor oppvarming på noen spinningsykler i stedet. Vi begge hater sykling, så det ble ikke lenger enn at vi akkurat ble svett. Så var det videre på alle disse fancy apparatene da, og ikke minst manualene. Eg fikk trent alle muskelgruppene i rygg og skulder, som planlagt, og leieboeren fikk trent det hun skulle trene. Men på dette treningssenteret er det et helt genialt apparat, et apparat som gir deg rumpa til Funkygine!
Klart vi måtte teste det! Eg var først på, og kjente fort at dette funka. Kjente det både i mage, korsrygg, rumpe og lår, og så for meg ei lekker sprettrumpe litt frem i tid. Ble bare avbrutt av latterbrølet til leieboeren da hun fikk øye på meg, det så tydeligvis ikke like bra ut som det føltes. Hun lo og tok flere bilder mens eg holdt på, og da det var hennes tur skjønte eg fort hva hun lo av. Det så virkelig ikke bra ut!
Fantastisk apparat! Mindre fantastisk utøver…
Vel hjemme var vi så stolt og fornøyde med dagens innsats, så vi avslutta like greit dagen med hamburger. Det hadde vi jo fortjent nå, selv om vi kanskje heller burde spise selleri og brokkoli. Vi slår uansett alle som ikke har trent i dag, og det er mer enn godt nok! Så får vi se hvor støl vi er i morgen!
Og helt på tampen, et bilde som egentlig ikke burde komme på blogg….
Sist helg var jo Doc på firmatur til Praha, og leieboeren hadde solgt en bil og kjøpt en annen. Derfor hadde eg og leieboeren planlagt en liten feiring, vi kjøpte oss hver vår Breezer og masse godteri som vi skulle kose oss med. Vi fikk også besøk av familie fra ville Vestlandet, så det ble både taco og hjemmelaga pizza disse dagene. Mye godt og god stemning altså.
Vi skulle jo ha de Breezerene til maten fredagen, men eg gikk mer eller mindre å venta på tlf fra Doc. Han ble jo innlagt torsdagen, og eg var jo litt urolig. Heldigvis ble han skrevet ut fredagen, men han var ikke akkurat i toppform. Selv om det ikke var en dritt eg kunne gjøre med saken, hadde eg bare ikke lyst på noe rusbrus da. Rart med det, hvordan litt bekymring kan styre en.
Lørdagen skulle vi prøve igjen med kald Breezer til maten, men det var liksom bedre med Pepsi max. Så skulle vi ha de til snacks og film, men leieboeren sovna og eg glemte det. Hadde jo kald og frisk Pepsi max til sjokoladen, så disse Breezerene ble stående igjen i kjøleskapet enda lenger.
Nei, vi har nok ikke noen karriere som alkoholikere når vi glemmer rusbrusen flere dager. Satt i sta og funderte på om eg har blitt gammel og gretten, når eg ikke gidder kose meg med rusbrus i helga uten at det er fest. Da slo tanken meg, det er jo lillelørdag i dag! Kanskje vi kan nyte de i kveld? Jepp, og sånn blir det! Doc har gått ut i jacuzzien, så nå sitter eg og leieboeren i sofaen og nyter hver vår Breezer fullt ut midt i uka. Skål for lillelørdag!
Har du noengang kjent på en form for vinterdepresjon? Det blir vel egentlig feil å kalle det depresjon når man bare ikke liker vinteren, for en depresjon går så mye dypere. Heldigvis har eg aldri opplevd depresjon før, men eg må ærlig si at det føles som denne vinteren har vart i tre år snart, i alle fall etter i morges. Vanligvis er det Doc som starter alt i mai med å grue seg til vinteren, og fortsetter gjerne med å poengtere at det er dritt med vinter helt til mars. Men i dag har eg nok tatt igjen med klagingen her.
Fasongløs morgenkåpe fra wish, med potemerker fra Tassen…
Det at vi ikke har hatt så mye snø er ikke det verste, hallo liksom, eg er oppvokst i havgapet på Vestlandet, hvor det sjelden rekker å komme 10 cm før det smelter. Og i dag kom det ca 2,7 cm snø her da, og det har bikka -11 på termometeret. Nå som det så ut til å gå mot vår var det et slag i trynet. Joda, eg vet veldig godt at det fortsatt kan dale ned mengder av frosset regn helt til mai, men akkurat nå heia eg litt på denne globale oppvarminga for å slippe å måtte starte bilen en halvtime før avreise.
Eg som ikke får øyner før eg virkelig må, løper vanligvis ut i morgenkåpa før eg går på badet. Nå er morgenkåpa mi fra wish, ergo litt for liten og tåler dårlig å bli vaska. Dermed henger den ikke så godt på kroppen.
Virkelig vakkert syn når sant skal sies, dette er mitt «starte bil om vinteren» antrekk
I dag var eg ute og starta bilen ca 07.20, samtidig som skolebussen kjører forbi. Eg løp ut, fikk starta bilen, og da eg snudde meg for å løpe inn igjen, kom denne bussen selvsagt kjørende. Tror du ikke morgenkåpa blåste opp så eg blottla meg for elevene på bussen da?!? Heldigvis var den knytt i livet, så det var bare ei godt utvaska truse som kom til syne. Det var pinlig nok både for meg og alle skoleelevene som sikkert fikk dette med seg. Hørte latter fra nærmeste busstopp, men om det var av meg vites ikke. Eg skal i alle fall kjøpe meg den morgenkåpa HER, til den prisen bør den virkelig tåle et lite vindkast!
Eg vet om ei jente på 6 år som var redd hun var tjukk fordi ei anna jente i barnehagen hadde så mye slankere hals. Hun begynte å spise mindre en periode, og likte plutselig ikke noe mat for en kort periode.
Eg vet om ei jente på 7 år som ble mobba fordi hun gikk med boots. Jenta brydde seg ikke så mye, for venninna hadde også boots. De hadde jo alt gått i boots i nesten to år.
Jente 4 år med briller
Eg vet om ei jente på 8 år som ble erta fordi hun hadde briller, men hun kunne ikke slutte å bruke briller for da ville hun ikke se noe. Hun har brukt briller siden hun var 4 år.
Eg vet om ei jente på 10 år som ble mobba fordi hun likte countrymusikk, det var jo bare gamlinger som hørte på det.
Eg vet om ei jente på 13 som gikk fra å være «brilleslange» til å bli «linselus» da hun endelig fikk prøve linser. Det hjalp ikke å bytte ut brillene.
Eg vet om ei jente på 14 år som har blitt erta for klesstilen og musikksmaken, det var for harry. Mange hadde noe å si på at hun ikke fulgte moten, hun valgte nemlig Levi’s og boots fremfor MissSixty og Buffalo.
En ting kan eg garantere, INGEN av disse jentene er oppdikta, for alle de ovennevnte er meg. Jenta på 6 år som var misunnelig på den slanke jenta hadde ikke sett på opererte bloggere. Hun reagerte bare av menneskelig natur på at noen var penere, for det er normalt av mennesker er forskjellige, og det er normalt at barn og unge vil bli penere, selv uten bloggere som forteller oss hvordan vi skal være.
Jente 7 år med dongeriskjorte og Levi’s bukse
Da eg gikk i boots i første klasse hadde eg alt gått i boots i to år, og eg likte det, eg synes det var tøft. Da eg var 7 år skjønte jo ikke eg poenget med å kle meg i noe annet bare fordi noen andre synes det var tøft. Når de andre elevene skjønte at eg ga blanke prøvde de en ny taktikk, da ble eg brilleslange. Dette var nok litt sårt, for briller var jo ikke et valg eg hadde, det var noe eg måtte ha.
Da eg var 10 år ble igjen noe nytt forsøkt, da var det musikksmaken min som skulle få gjennomgå. Da ga eg litt opp på en måte, eg tenkte det kunne være det samme. I en musikktime hvor vi skulle få spille våre favorittlåter fyrte eg på Carlene Carter for hele klassen, og de fleste skjønte fort at eg dreit i hva de sa.
Så kom tida da eg begynte på ungdomsskolen. Nå mente optiker at eg var gammel nok til å få prøve linser, og eg var hoppende glad, for da kunne ikke noen kalle meg brilleslange lenger! Vel, når eg stolt gikk på bussen til skolen den første morgenen med linser, da var det et dass som ropte «linselus» så hele bussen hørte det. Selv om linsene klødde litt, og stort sett bare var knotete å bruke, valgte eg å fortsette å gå med de i to år på trass, før eg gikk tilbake til briller.
I en alder av 14 år hadde eg altså blitt hakka på for det meste, men det var aldri mer en 4-5 personer som var opptatt av hva eg kledde meg i eller hørte på. Men nå begynte det altså igjen. Eg hadde fått ei MissSixty bukse av muttern til en bursdag eller jul eller noe sånt, og tenkte eg skulle teste dette motegreiene. Da var det ei som ropte ut (samme dass som kalla meg linselus tidligere), ja hun passa på å rope så eg skulle høre det; «Har dere sett den nye stygge buksa til MissSixty eller, den hadde eg aldri vist meg i blant folk!». Ja det var akkurat den buksa eg hadde.
Litt oppgitt valgte eg å gå tilbake til min favoritt Levi’s, og da det igjen var gale, da spurte eg muttern om eg kunne få litt mer westernklær. Eg hadde bestemt meg, eg var harry, men eg skulle eie det! Det endte med at eg arva et par boots av ene søstra mi og fikk ei beltespenne med traktor av fattern. Kledde meg opp i dette, Levi’s og rutete skjorte, og gikk rakrygga på skolen dagen etter. Når noen sa eg var harry ga eg de tommelen opp, eg var i det minste harry med stil! Etter det var det bare hun ene som fortsatte, hun skjønte dessverre ikke at hun bare dreit seg ut, men det skjønte eg.
Eg har alltid vært ei «farmers daughter“. Mine første boots fra eg var 5 år.
Saken er den at på denne tida fantes det ikke bloggere som fortalte hva vi skulle gå i. Eg var heller ikke noe «fattig» i klesveien, for eg ble til og med kalla bortskjemt når eg kom i Adidasklær i gymmen. Mobbere finner dessverre bare nye veier etterhvert som tidene forandrer seg, og det blir for dumt å skylde på alle andre hele tida.
Eg kan takke hele familien min for at eg ikke lot det gå inn på meg. De lærte meg å alltid være den eg selv var trygg på å være, og gjorde meg sterk nok til å ikke la noe gå inn på meg. Å stå for den eg eg. Eg selv har aldri sett på dette som mobbing, det var bare noen som prøvde å erte meg.
Da har onkel reisene Doc landet trygt og godt i sofaen hjemme, etter en heidundrende tur med jobben til Praha. Som mange sikkert har fått med seg så ble ikke starten på denna turen helt som ønsket, med matforgiftning og magekramper fra en annen verden, som endte på ett sykehus i Praha.
Artig på bryggeriet
Kom meg jo ut derfra og vart i såpass form, at jeg kunne bli med på omvisning på et bryggeri, og så på en guida tur i buss. Der var det en guide som snakket så fort og på en eller annet eventyrengelsk uforståelig språk for de fleste. Selvsagt kjørte vi forbi detta sykehuset som tydeligvis var byens eldste sykehus, og som guiden sa en plass man burde holde seg langt unna. Selvsagt fikk de fleste på bussen med seg det, hvilket endte med latter.
Veldig artig på bryggeri
Etter litt mat og masse godt øl på et meget flott bryggeri, så kom formen seg, og hele reise følge på ca 80 stk havnet på en utrolig flott middelalderrestaurant med show og meget god stemning. Kvelden gikk meget bra uten flere ubehagelige magekramper og sykehusopphold. Så i kveld blir det nok TV og sofa liv med litt sjokolade på si.
Her er noen bilder fra byen og middelalderrestauranten:
Han som lagde denne klokka fikk øynene stukket ut så han ikke kunne lage fler…Torturkammere, de var visst veldig opptatt av endetarmen i middelalderen her…Selve restaurantenTil og med noe for damene!
Eg må si det var godt å få hjem Doc nå, selv om det viste seg å ikke være noe alvorlig. Pulsen har jo vært litt høyere denne helga enn den vanligvis er når Doc er på tur, men nå har roen virkelig senka seg her. Vi har fått i oss mat, og Doc har sovna på sofaen. Det er igjen klart for ei ny og frisk uke!
Hei igjen godtfolk! Ja det var litt tøft å få beskjeden torsdagskvelden, når kollegene til Doc sendte melding og ba meg ringe. Eg fikk info om at Doc hadde blitt henta av ambulansen, og eg forklarte at lignende faktisk har hendt før. Man kan vel si at eg og kollegaen til Doc klarte å berolige hverandre. Fikk nr til sjefen hans, som var med Doc til sykehuset, og ringte så henne. Det var veldig betryggende å vite at hun var med han.
Etter ei natt på sykehuset i Praha ble Doc skrevet ut så fort smertene avtok. Han har ringt meg noen ganger både i går og i dag, og vi kan trygt si at formen hans er bedre. Han har fått vært med på en del av samlingene og utfluktene jobben hans har, og han har visst fått i seg mye god mat. Meg eg vurderer å kjøpe disse HER til han for sikkerhets skyld, haha!
Det hele gikk vel egentlig som det pleier på tur. Doc er uheldig på ett eller annet vis, havner på legevakt eller sykehus, og overlever likevel alt og alle! Det gikk altså bra denne gangen også, heldigvis, og nå er Doc ute og koser seg og nyter livet i Praha med jobben! Her i huset skal leieboeren servere pizza til meg og familien vår fra ville Vestlandet. Kos dere, senk skuldrene, og nyt resten av denne helga!
