Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

 

@docogdask

Brått en tur på Ahus igjen

Så fort onsdagen er overstått og torsdagen ønsker god morgen øker motivasjonen i takt med den synkende energien, det kaller eg god balanse. Oppdaga ikke isen på bilen før eg skulle kjøre på jobb i morges, og det var da eg kom på at varmetrådene i frontruta ga opp for ca to år siden. Jaja, er det ikke verre enn det er det innafor, dessuten var det på 0-punktet og tok bare fem min å tine, så eg var good to go.

En helt ok dag på jobben helt til tlf ringte rundt kl 10. De hadde fått en avbestilling på Ahus, så eg kunne få timen kl 11.15 om eg rakk inn. Joda, det skulle eg da klare. Men eg kom på at eg hadde glemt å bruke DENNE i dag, og nå skulle eg plutselig bli undersøkt av lege! Gjorde meg ferdig og skulle til å dra, men da slo crohnsmagen inn for fullt. Etter en lynkvikk svipptur innom den hvite hest kunne eg kjøre. 

Det finnes snille mennesker enda! Vet det er mulig å stoppe betalingen ved å stikke kortet inn en gang til, men han som betalte hadde jo dratt for lengst, og eg fikk ikke sagt fra.

Vel fremme var det nesten fullt, men en kar holdt akkurat på å kjøre, så eg gikk inn for landing der. Men ikke bare fikk eg plassen hans, for fyren kom jaggu i lett jogg med en liten lapp i hånda. Han hadde fått den av en annen igjen tidligere, en som hadde betalt for nesten hele dagen uten at han trengte det. Flaks a gitt! Eg takka pent før eg la lappen i ruta og løp inn.

Der eg satt på venterommet hørtes en diskusjon i det fjerne. Brått gikk ei dør opp og eg fikk med meg uten å tyvlytte at det var snakk om dobbelbooking, så nevnes noe som hørtes ut som mitt navn. Frykten for lang ventetid steig, og magen begynte igjen å romle, men ikke lenge etter ble mitt navn ropt opp. Legen eg var hos i dag var meget hyggelig, hun tok tak i ting og har lovd å følge opp. Føler vi nå er på vei mot en løsning og kanskje bedring!

Gjengen som ikke ofrer en tanke til pasienter med egen bil.

Måtte innom lab’en en tur for blodprøver, og der ble eg sittende så lenge å vente at eg likevel legge inn 30 min i parkeringsappen. Ute på parkeringen var alt som normalt igjen, overfylt av taxier. Eg tok bilde av rekka som sto ved min bil, og ene sjåføren ble litt furt. Han lurte på hvorfor. I forbifarten glefsa eg bare tilbake; «Er møkk lei av at dere står der!» før eg satte meg i Forden. Starta opp, men han tok ikke hintet, og eg måtte blinke med lysa for å få en reaksjon så eg kunne kjøre derfra.

 

@docogdask

Kaos på Ahus!

Dagen starta på jobben, det vil si, eg var ikke våken nok til å ha minne før det, må ha kommet meg dit halvveis i koma. Gode kolleger gjorde dagen ganske så bra, så endelig litt opptur der. Da eg kjørte i meg en liten jogurt kom kvalmen sigende, har hatt litt kvalme i det siste faktisk, samt kaldsvetting. Tok en sånn HER, en pause og tenkte det fikk gå sin gang, for eg skulle uansett inn på Ahus i dag.

Om du nå tenker på å gli inn i kommentarfeltet med en gammel gravidevits, ikke ta deg bryet. Samtlige damer over 14 år har hørt alle vitser i forbindelse med kvalme, det er oppbrukt. Blir på ingen måte krenka, men det slutta liksom å være morsomt før eg passerte seksuell lavalder. Ingen ler av samme vits mer enn tre ganger, med mindre din egen fireåring forteller den.

Det var unektelig underholdende å se disse taxisjåførene drive å stresse frem og tilbake da de ble fløyta på!

På Ahus skulle det vise seg å være en utfordring å få parkert. Eg pleier stå på parkering ved hovedinngangen, det er enklest i forhold til de avdelingene eg skal på. Men der er det ofte trakkende fullt av håpefulle taxisjåfører. De har sin egen ventesone langs ene sida, men når den køen går gjennom halve parkeringen, sperrer gjerne 20-30 plasser og sinker pasientene, da er det på tide å få inn en parkeringsvakt.

Da eg endelig fikk parkert løp eg heseblesende inn til blodprøve, etterfulgt av en panini med ost fortært i regn på vei til IBD avdeling. Det gikk greit med medisinen, og eg fikk en samtale med sykepleier. Hun kom frem til at symptomene stemmer overens med enten long covid, eller overgangsalderen. Da får eg ta en blodprøve på det hos fastlegen, så blir eg seinere innkalt til gastrolege på Ahus.

Sånn er det på hele bakre rekke på parkeringen, og det blir fler og fler for hver gang eg er der.

Tilbake på parkeringen var det fortsatt fullstendig kaos. Det var ikke plass til at biler kunne møtes, for taxiene lekte fortsatt lang lang rekke. Folk sto og fløyta for å komme seg inn og ut av plassen. Eg hadde litt flaks nå, for fremfor bilen min var det ei lita luke som eg kunne lirke meg ut av, men det er sjelden. Det må da gå an å gjøre noe med alle disse taxiene, hva om en bil tar fyr? Aldri i livet om en brannbil hadde klart å lirke seg inn mellom alle de taxiene der!

 

@docogdask

Back on track! I alle fall nesten…

Nå kom eg jaggu i vernesko, og uten store vansker klarte eg å gå i de også. Da ble det endelig jobb igjen. Ja, endelig, for det er ikke bare artig å gå hjemme. Kjennes i ankelen enda, men som de sier i Kompani Lauritzen; det er ikke farlig, bare vondt. Går foreløpig 50% nå, pga utmattelse og leddsmerter. Sånn ellers var det hyggelig å se kollegene igjen, og få litt rutine. Ikke minst mosjonen! Dessuten, det er folk som har det mye verre enn meg, og den saken kan støttes med en sånn HER.

Tilbake til tilnærma normalen!

På slutten av dagen ringte svigermor, litt småstressa tok eg opp tlf og svarte. Det var ikke det at svigermor ringte som fikk opp blodpumpa, mer det at eg holdt på å gjøre meg ferdig for dagen. Men hun hadde nemlig tatt turen på en Nillebutikk for å se etter garn til meg, og etter en ringerunde derfra hadde svigermor fått lagt av 12 nøster på en annen butikk! Gull verdt den dama altså, beste svigermor!

Etter jobb dro eg dermed direkte til Årnes og tømte Nille for både rødt og hvitt garn. Skulle det skorte på rødt og eg ikke får tak i mer kan eg muligens trikse med hvitt siden eg likevel har hvite detaljer. Skulle aller helst hatt mer rødt, men nød lærer naken Dask å strikke mønster! Har også sendt ut muttern på leit hjemme, og dama til nevøen min der de bor, så får vi se hva de nøster opp i.

Hjemme gikk det ikke lange tida før dette rustne skroget havna i vater i sofaen, og min gullige Doc serverte en deilig gryterett med nystekte rundstykker til. Tassen hoppa opp i sofaen og bora hode inn i sida på meg, det er sånn han koser når han har litt for mye energi, og da må eg klø pels vettu. Selv om eg kjenner meg dausliten og mørbanka, så trives eg veldig godt i dette livet, eg har det faktisk veldig bra.

 

@docogdask

Vokter så blodet spruter!

Noe bedre humør i dag, men smertene vedvarer, om ikke verre. Litt usikker på hvordan eg kom meg på jobb i morges, men brått sto eg da der, med kaffe i ene hånda og to Paracet i andre. Så mest ut som eg hadde gjort i buksa når eg gikk, samtlige ledd og muskler lot til å hate meg. Tok kontakt med fastlegen for å høre om det er noe vi kan fikse, og svaret ble delvis sykemeldt og legetime om to uker. Greit.

Ble full dag i dag, og da eg stempla ut kjørte eg rett hjem til vår kjære sofa. Middagen ble som i går, knekkebrød på Doc og lomper med pålegg på meg. Doc har fått gjort mye ute i dag, og var nok like sliten som meg. Han har gravd kabel til flaggstanga, ja, klart vi må ha strøm i den. Kan jo tenkes at det kommer julelys i den, eller bobiler som trenger strøm. Og så har han fått opp halve stanga. Eg foreslo disse HER for å få resten opp, men ble nedstemt med hoderisting.

Fikk omsider roa ned vaktbikkja etter en mindre skade!

Doc fortsatte litt ute etter mat, og Tassen løp mellom døra og vinduet over sofaen. Da det hørtes motordur utenfor tok Tassen fullstendig av. Han kom i godt driv, sidelengs gjennom kjøkkenet, i stillestående spurt på parketten før han endelig fikk tak og gjorde et byks opp i sofaen hvor eg lå, og rett opp i vinduet. Det eg ikke merka før det begynte å svi var ei skikkelig flenge på leggen, det var det han traff da han hoppa opp i sofaen.

Ingen større skade enn at et plaster fra Superselma stoppa det, og eg kunne lage oss litt god kveldsmat. Det var dette med å være sunn da, så eg tok en både hatet og elsket klassiker fra 90 tallet. Kinakål, tomat, paprika, agurk, ost, purre og Thousand Island. For å få i oss litt protein, og for å i hele tatt få salat i Doc, stekte eg kylling med masse godt krydder, så det ble en slags kyllingsalat. Nydelig! Resten av kvelden ble tilbrakt i vater med Farmen på skjermen.

 

@docogdask

Dragen er på hugget!

Mandagen kom på dragen som julekvelden på kjerringa. Siden bloggens motto er «ekte og ærlig» skal vi holde det der, så hold dere fast, i dag er dragen ei hurpe. Trøttere enn et dopa dovendyr, med humør som skikkelig surt høstvær, dro eg på jobb med ei plomme, en kakemann og to av de HER. Da eg kom frem var 75% av besetningen borte, og vi hadde MYE å gjøre. At eg ikke engang hadde tid til å hente kaffe med en gang hjalp heller lite.

Greit nok at eg var sliten av crohns og hjertefeil før, men etter de to rundene med korona i sommer er det ikke veldig mye som minner om motivasjon. Etter å ha fått unna litt jobb, og rast fra meg litt frustrasjon, ga eg blanke i alt og henta den fordømte kaffen. Tenkte at nå skulle eg nyte plomma mi, måtte ha litt fruktsukker før det bikka helt.

Tok et godt tak, glefsa over som ei illsint løve, og beit til så spruten sto. Men det skal jo ikke sprute av plommer? Neida, denne var selvsagt plukk råtten. Faen! Gjorde så et forsøk på kakemannen, måtte ha noe søtt. Joda, den var så klart seig og fæl, men i rein frustrasjon banka eg faenskapet i meg. Kakemann og kaffe endte med puls i galopp, så det ble ikke gjort mye i dag.

Slenger med et bilde fra arkivet, da det var bedre tider. Ser ut som et takras i dag, det sømmer seg ikke offentlig.

Hjemme var det bare å få dette rusta skroget rett i vater. Ingen av oss hadde særlig matlyst, så Doc dytta i seg knekkebrød mens eg fikk ned lompe med ostesnitzel. Og siden har eg lagt i horisontal, som eg stort sett gjør hver dag etter jobb, for eg har pokker ikke energi lenger. Og smertene i kroppen etter endt arbeidsdag er fra en varm verden dypt dypt under oss. Så folkens, den forbannede koronaen, det er ikke tull!

 

@docogdask

Det går rette veien!

Standard prosedyre i morges, Tassen vekka meg med tungekyss i nesa før han la seg på puten til far. Da vi sto opp var det pølser og speilegg klart på benken, og dagen kunne starte. Nå hadde eg egentlig fint lite planer i dag, men vi skal hjem til Vestlandet i helga, så Doc var i gang med å forberede bobilen.

Eg luska meg rolig rundt inne hvor eg fant frem litt klær å ha med. På denne turen tenker eg å kjøre full komfort, så ingen stramme dungribukser, eller andre moderne klær ble bært ut i bobilen. Eg går for store myke ullkjoler, DENNE er favoritt i år som i fjor! Tar også med ei løs turbukse bare i tilfelle det skulle være behov, og en genser.

Lykkelig over stigende form! (Genseren har mamma strikka med mønster fra Superselma, bare søk opp Superselmagenser)

Kan ellers meddele om at eg øyner en tendens til bedring her, det vil si, snørret og feberen har roa seg. Nå er eg mest sliten, litt vondt rundt om, og tung pust med utbrudd av tørrhoste. Dermed vågde eg meg utomhus i dag. Nå har Doc stått for all handling siden fredag, og du vet, mannfolk kommer sjelden hjem med det man faktisk ber om, så da må jo kjerringa ut før eller siden.

Det ble ikke store greiene, bare noen par med sokker, samt det vi trenger å ha med av mat. Det holdt egentlig, eg var plutselig en del av samfunnet igjen. Skal ikke mange dagene til under pledd før man mygler helt bort vettu. Nå skal eg ikke anstrenge meg en døyt på Vestlandet i helga, bare kose meg, så eg krysser fingrene for å være på jobb igjen mandag.

 

@docogdask

Helt annerledes nå

Ifølge Tassen må formen min ha blitt noe bedre i morges, for han var mer ivrig på å vekke med i dag. Du vet hvordan reven jakter i snø? Hopper opp og lander på frambeina. Etter at Tassen grundig vaska hele trynet mitt gjorde han et par sånne revete byks på bringa mi, og vet du hvor spisse de potene hans blir da eller? Har sikkert masse blåveiser på daiene mine nå! Og nei, bilder av det er glemmesak.

Dagens mosjon, det måtte uansett gjøres.

Frokosten var egg og karbonade, noe eg setter stor pris på selv med svekka sanser. Nå er jo ikke denne runden korona lik den forrige, det er helt annerledes. Forrige angreip nesten bare crohnsen, og i tillegg tung pust over tid. Denne runden starta med vondt i hals og ledd, og så gikk det over til med vanlig influensa med smerter og feber.

Nå er det snufsing og høylytt nysing 24/7, smak og lukt er litt svekket, hvilket egentlig er greit når eg må på dass etter Doc, og pusten er som om eg røykte 60 Prince i går. Vil jo tro dette går fortere enn sist siden eg akkurat har hatt korona, og kroppen burde være full av antistoffer. Samtidig går eg på immunhemmende medisin mot crohns, hvilket er grunnen til at bare eg har fått det, og ikke Doc.

De kan ha stått litt tett i ovnen. Instavennlig? Nei. Gode? Absolutt!

Legen var litt gledesdreper da han sa det kunne gå begge veier. Han sykemeldte meg ut uka med oppfordring om mye hvile for å ikke trigge noe, men med lett mosjon for å unngå at det gror mose på meg. Da ble det baking i dag, lagde disse muffinsene HER. Ja, de ble faktisk penere i dag! Men det har aldri før tatt så lang tid, for eg tok pause mellom miksing av hver ingrediens. Og 15 min med støvsugeren får være nok for i dag.

 

@docogdask

Ståa med korona

Reklame |

Tassen skjønte nok at eg ikke var helt ved mine fulle fem i morges, for det var ikke verken tungekyss eller biting. Bare en klam snute som sjekka ståa før han la seg godt tilrette oppå dyna. Ikke lenge etter hørte eg snorking fra snuten ved siden av. Nede hørte eg litt romstering før eg selv falt i søvn igjen. Da eg våkna av eget pustebesvær var det vel på tide å stå opp. Vil forresten anbefale DENNE som lindrer såre luftveier, gull verdt!

Man blir jo helt klart litt sliten, men det får bare være.

Nede var det tomt, bare en dentastix som vitna om at Tassen hadde hatt det travelt med å komme opp til meg etter morgenturen. Doc hadde dratt til legen selv i dag. Nei, han har ikke fått korona denne gangen, ser ut som han slipper greit unna. De tror at grunnen til at eg har fått det igjen etter under tre mnd kan være Infleximab (medisinen eg går på mot crohns), for den hemmer immunforsvaret. Formen min er forresten fortsatt like rævva.

Paracet har i det minste holdt feberen nede litt i dag da, så det var faktisk eg som sto for middagen. Eg ville prøve å lage noe godt som eg ikke har lagd selv før. Pølse og makaroni er nok ganske så vanlig hos oss, men i dag hadde vi ovnsbakt gresskar til. Knallgodt! (Har heldigvis det meste av smaken min intakt enda)

Skallet kan spises så lenge man vasker gresskaret godt først.

Vaska først gresskaret godt, så skar eg av stilken og delte det i to. Frøene og trådene skrapte eg ut med skje og kasta. Resten delte eg opp i ca en cm tjukke båter og la de utover ei steikeplate med bakepapir, og pensla de med krydra olje. Den olja er kjapp å mikse. Litt olje i ei lita skål, ett pressa hvitløksfedd, litt timian og rosmarin, salt og pepper. Etter 30 min på 200 grader er gresskaret mykt, saftig og søtt.

Ser friskt ut på tallerken, og smaker nydelig til det meste.

Vi hadde det som tilbehør, men det kan også moses til suppe, sauser, brukes i kaker, pai og mye annet. Google er full av oppskrifter, og restene lager vi noe godt av i morgen. Gresskar er fullt av næring og vitaminer, har lite kalorier, er bra for hud og syn, og det er bare sååå godt!

 

@docogdask

På an igjen…

Starta dagen med å dra på jobb, som jo er helt normalt. Formen var fortsatt helt bak mål, faktisk flere hakk passert det velkjente pjusk. Eg dro hjem etter et par timer, etter oppfordring fra kollegaer, skulle uansett inn til Ahus i dag. Hjemme rakk eg dytte i meg lunsjen min og bytte klær, før turen gikk til Ahus. Doc har i mellomtida fått rydda unna litt søppel, blant anna kasta alt som har stått bakpå Forden siden sist hyttetur, samt hatt bobilen på etterkontroll.

På Ahus gikk alt sin vante gang, eg fikk medisinen og er klar igjen om seks uker. Noen har bemerka seg munnbindet eg hadde på snap i sta, om det fortsatt er påbudt på Ahus. Nei, det er ikke påbudt, men kan forklares av formen min. Eg tok bare litt hensyn. Grunnen til at håret er så hvitt av og til er forresten DENNE, bruker den en gang i uka.

Rart å gå med munnbind igjen, og folk glodde som om eg hadde byllepest!

Vel hjemme møtte eg Doc, som forøvrig kunne fortelle at vi har to år til på oss til å bygge minner i bobilen. Eg hadde ikke regna med annet heller, for den bilen er strøken. Nekter å tro at noen kan være mer nøye med en gammel bil enn Doc, han koser seg når han får gnikke og gnukke på den gamle røveren.

Men tilbake til formen min da, du husker kanskje at eg har snakka om oppbluss? Det var ikke det. Tok en test eg, og eg har f**n meg fått korona igjen! Etter å ha hatt det i over to mnd, knapt nok kommet meg tilbake i jobb før eg fikk det igjen, så er det forbanna frustrerende. Så nå ligger eg her full i feber på sofaen, med pledd og snytepapir. Og Doc? Jo, han steller nesten like pent med meg som med bobilen.

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top