Eg skal operere!

Denne fredagen fikk eg et anrop på jobben, med en beskjed som både var skummel og positiv. Måtte også ringe mine foreldre før eg posta dette på bloggen. Selv om vi er veldig personlige her, er det jo visse ting man bør ta med de nærmeste før det kommer ut på det store nettet. Dere som har fulgt oss ei stund fikk sikkert med dere at eg var på 24 t EKG før jul, de fant noen feil på hjertet mitt som du kan lese om HER. I dag fikk eg tlf fra hjertespesialist med beskjed om hvordan dette skal fikses. Eg skal operere hjertet.


Først kan eg vel si eg er glad feilen ble oppdaga, og at det kan fikses, for da slipper eg å leve på sånt som DETTE etterhvert. Det som høres skummelt ut er metoden de bruker. Hadde jo aldri trodd eg skulle bli hjertepasient før fylte 35, men nå er dette en medfødt feil, det har bare eskalert litt siste halvår. Man har en sinusknute som setter et støt i hjertet, så hjertemuskelen kan pumpe blodet ut i kroppen. Eg har en ekstra knute som motarbeider sinusknuten, sånn at blodet pumpes feil vei, og det blir motstrøm i blodårene på en del av hjerteslagene. Altså blodet går ut igjen i de blodårene som fører blodet inn i hjerte.

Denne andre knuten må altså fjernes. Det blir en operasjon hvor eg må være våken i flere timer, mens de stimulerer frem de ujevne hjerteslagene for å finne denne knuten, for så å fjerne den. Det er en ganske vanlig prosedyre, plankekjøring for de drevne legene på LHL sykehuset. Det er i bunn og grunn ikke noe å bekymre seg for, men nå er eg litt pysete på sånt når eg ikke får narkose. Tanken på å ligge der og vite at noen pirker inni hjertet mitt er ekkel. Men må man så må man, og kan det gi meg tilbake energien min, så er det virkelig verdt det.

Nå venter eg bare på innkalling til operasjon, og er egentlig veldig spent på hele greia. Ønsk meg gjerne lykke til, kryss fingrene, hold på tummarna, bank i bordet, knock on wood, og ellers alt som hjelper, så går nok dette knirkefritt!

Rista på hode av oss!

Reklame | Tail It GPS tracker

Hatt ei fin helg da? Det har vi! Vi hadde jo planlagt tur i skauen, og det skulle være en lang tur med grei forbrenning så vi kunne unne oss dette bakverket fra i går. Joda, dette skulle bli bra! Dagen starta med egg som Doc hadde kokt, og noen minutter i sofaen for å mote oss opp. Doc hadde på forhånd fått tips om ei rute på Mistberget, som skulle ta ca 2 timer å gå i bratt terreng. Dette hørtes lovende ut for oss som vil gå av oss julematen. Både leieboeren, Doc og meg skulle være med, så vi kledde oss godt, tok med Tassen og kjørte mot Eidsvoll.

Dette er verdt en langtur i skauen!

Siden eg kjenner Doc og vet han har et eget tempo som eg ikke alltid klarer å følge, hadde eg lurt en Tail It chip i lomma hans. Det er verdens minste GPS trakker, så da hadde eg i det minste sporing på gubben. Den kan du lese mer om HER. Den er egentlig beregna på f.eks. bikkjer og ting man er redd for å miste eller bli frastjålet, men funker også på vimsete mannfolk.

Denne er gull verdt

Med bilen parkert var det bare å gå på med nebb og klør, hvilket skulle vise seg å være bokstavlig ment, opp fjellet. Første stykket var en brei vei med 20 cm snø og skare, men vi gikk ikke langt før vi kom inn på en smal sti dekka av stålis. Vi møtte noen på veien, og en del som tok oss igjen underveis. Siden vi synes det begynte å bli både bratt og glatt, og vi ikke hadde brodder, spurte vi flere av de om forholdene videre oppover. Det ble jo litt latter da, og noen bare rista på hode av mangel på brodder. Vi lo med, for vi skjønte jo at vi hadde gått på en liten smell.

Brodder, hva er det?

75% av følget vårt er fra Vestlandet (ja om vi regner med Tassen), vi har aldri hatt behov for brodder på tur, og tenkte at dette fikser vi. Dermed fortsatte vi oppover i god tro på at vi skulle nå toppen. Det var ikke bare lurt. Doc hadde antiskli vernesko, og Tassen som dro han, så de forsvant oppover. Leieboeren og eg hadde noe større utfordringer, vi gikk på alle fire utenfor stien for å ikke gli bakover. Da vi endelig fant et stødig sted å stå, kunne vi sjekke på Tail It appen hvor Doc var. Der sto den blå prikken helt stille. Han hadde ikke kasta den, som vi først trodde, han hadde bare stoppa og venta på oss ved ei gruve. Snill gutt det.

Blå prikk = Doc og Tass


Vi fortsatte litt lenger, kryssa den samme grusveien som vi gikk på i starten, og like over var det en utkikkspost. Her stoppa vi igjen, også denne gangen møtt av andre turgåere som rista på hode og lo av at vi ikke hadde brodder. Og vi lo med, igjen. De fraråda oss på det sterkeste å fortsette uten brodder, og da bare snudde vi og starta på nedstigningen. Der vi skulle krysse grusveien valgte vi å heller følge den veien ned, så slapp vi å krabbe på alle fire ned igjen også. Nei vi nådde ikke toppen på Mistberget i dag, men det går helt fint, vi fikk da jaggu nok trim som Bambi på fjellet likevel. Vi kunne også konstatere at Tail It trackeren funka, noe som kan være betryggende til fremtidige turer når vi har skaffa brodder.

Et lite bildedryss:

Grei utsikt der vi snudde
Gubben på stubben
Fotografen bak noen av bildene, posisjon er viktig!
Ble da en grei tur

 

Gode nyheter!

Beklager først for at innleggene kommer litt seint på kveldene, har faktisk begynt så smått å trimme. Det var denne helsa da, bare for å ha sagt det, dette er ikke et klage-innlegg, bare en statusoppdatering med oppturer! For å komme til det positive må eg først nevne det negative, for siste måneden har tilstanden forverra seg veldig. Tilbake til mageknip og smerter i ledd og muskler, pluss at crohnsen har krøpet opp i halsen. Føles mest som ei heftig influensa, bare uten feberen, og det viser ikke mye på crp. Mandag ringte eg Ahus i håp om å få en liten sjekk, og den hyggelige dama i tlf sendte hastemelding legen på sykehuset.

Arkivfoto – fra tidligere undersøkelse

Hjertebanken har derimot vært noe mer rolig en periode, men kom tilbake for noen dager siden. Kan eg skylde på leieboeren? Eg var jo hos Aleris i november og fikk vite at eg har flere hjertefeil, og skulle da få svar i løpet av to uker på hvordan det skulle behandles. Det fikk eg ikke. Ringte de i går og purra svar.

Begynte å gå til fysioterapeut i desember, fordi smertene i ryggen ble for heftige, det ble vanskelig å jobbe. Dette er dekka av forsikringen på jobb, men det gjelder pr kalenderår. Rakk ikke mer enn to behandlinger før jul, men ble da satt opp på ny time i dag (9.jan) så eg skulle rekke å få ordna godkjenning hos forsikringa. Eg søkte på nytt for noen dager siden, men hørte ikke noe, så eg sendte Mail til fysioterapeuten om avbestilling av dagens time.

Da eg sto opp i dag hadde eg egentlig null forventninger til noe, fortsatt vondt, og sleit med startvansker på jobben. Men så litt ut på formiddagen ringte tlf, det var legen på Ahus. Han har så god kunnskap om sykdommen at han kunne skrive ut resept på noe som hjelper, bare etter en tlf samtale, og eg skal inn på Ahus mandags morgen, dette lover bra! Like etter ringte forsikringen, alt var klart for ny behandling hos fysio. Kasta meg rundt og ringte fysio, og jaggu var den avbestilte timen min fortsatt ledig. Der knadde fysioterapeuten meg som en grov pizzadeig, og han kunne konkludere med bedring allerede! Da venter eg bare svar fra Aleris nå, håper de ringer i morgen. Kryss fingrene folkens!

Leieboeren ropte på elgen!!

Da er vi midt i uka igjen, og foruten om at kollega klarte å skrive helt feil årstall (2030) så eg ble redd eg hadde gått glipp av mitt eget 40 årslag, har det vel egentlig ikke skjedd så mye spennende. Det går over all forventning med leieboeren, vi bytter søsterlig på sofakroken, og ellers merker vi knapt hverandre. Ja bortsett fra når Doc prøvde å skremme henne, men røpte seg med en promp da. Velkommen til vår hverdag!

Det positive med denne leieboeren er jo at eg faktisk får litt motivasjon til trim. Hun lever i den oppfatningen av at det er lurt å holde seg i form, noe eg ikke har vært så flink til. Da kan det jo være greit å få et realt spark bak, så eg kommer i gang med denne vektreduksjonen. Den har eg for så vidt vært i startfasen av nå i halvannet år. I dag bestemte leieboeren oss dermed for å gå tur, eg måtte bare kle på meg og dilte lydig etter.

Litt mørkeredd og klar med maglite i tilfelle elg eller ulv! (Forresten sjukt bra kamera på nye iPhone)

Vi starta med friskt mot. På med stilongs, lue, skjerf, hansker og selvsagt high visibility jakker. Det skulle ikke være noe problem selv om det var mørkt, men samtidig var det akkurat dette mørket som ble største utfordringen. Er jo ikke gatelys over alt på bygda, og med et rikt dyreliv her var det greit å ha ei «dadda» (slang for storesøster) med. Vi har vært på tur i tussmørke før vi, men det er en helt annen historie som kanskje får et eget innlegg en annen dag.

Vi bestemte oss for å gå den vanlige skauruta mi, det er jo for det meste åpne jorder rundt. Det første stykket langs veien er det noen gatelys, men det ble brått mørkt etter siste lyset. Videre bortover oppdaga vi at det ikke var så mørkt likevel, det var nesten fullmåne, noe som ga oss mer mot. Fortsatte ut på traktorveien uten noen problemer. Da vi nærma oss skauen begynte Tassen å være noe, han huka seg ned og så mot skauen, men etter å ha speida med DENNE lommelykta gikk vi litt til.

Etterhvert som vi gikk langs denne skauen ble Tassen bare verre, han oppførte seg som om det var noe veldig interessant der. Da fant vi ut at vi hadde gått langt nok. Leieboeren som var någet skuffa over å ikke ha sett noe av dette dyrelivet, begynte å lokke på alle måtene hun trodde man lokka vilt, mens eg holdt på å pisse i buksa i frykt for at en elg plutselig skulle dukke opp. Så vi satte opp tempoet, og før vi visste ordet av det var vi endelig hjemme, uten verken elg eller ulv. Med vel to km gange og høy puls, kan vel dette trygt regnes som godkjent mosjon.

Derfor funker ikke nyttårsforsett her

Jess, da går vi inn i årets første helg med to kjedeligheter (om det i hele tatt er et ord). Dette med nytt år og nye muligheter, folk skal bli en bedre utgave av seg selv, nyttårsforsetter og sånt, det har virkelig aldri vært noe for oss. I alle fall eg har alltid minst to uhell tidlig i januar hvert år. Og ja, eg kaller feber og halsbetennelse uhell, for det er jo ikke akkurat planlagt. Måtte til og med kapitulere og reise hjem fra jobb en time før eg skulle, for eg klarte ikke verken konsentrere meg eller stå oppreist lenger.

Ikke tenk på snusleppa, bilde er bare for å illustrere hvor synd det er på meg med feber og greier

Vel hjemme ble det noen minutters innhenting på sofaen før eg kokte meg tomatsuppe. Matlysten er det for så vidt ikke noe å si på. To skåler suppe med store mengder makaroni, og fortsatt like sulten. Vanlige mennesker mister matlysten når de er syk, men neida, ikke denne budeia, nei her dobles matlysten (en av grunnene til å droppe slanking som nyttårsforsett). Greit at noen ting er vondere å spise enn annet, og det da går i suppe som utelukkende bare funker som vomfyll, men likevel. Tenkte fort at dette gidder eg ikke, eg skal bli frisk, og fyrte nedpå en Paracet. Eg som er skeptisk til medisiner og nesten aldri tar noe med mindre det ikke står om livet, fyrte nedpå en Paracet. Hjalp ikke mye, men eg ble i det minste litt svimmel på en fredags ettermiddag. Satser på det kommer seg når eg klikker hjem en sånn HER!

Ble muligens litt mye makaroni i denne suppa ja…

Ellers venter vi fortsatt på denne leieboeren vår, hun står nemlig værfast på andre sida av fjellet. I dag ble samtlige fjelloverganger stengt. Heldigvis var deler av familien på hyttetur i Myrkdalen, så hun får campe der i natt. Det er jo litt betryggende, for eg hadde jo blitt litt bekymra om hun skulle prøvd seg på et fjell aleine i bilen i denne stormen. Det kunne nok også blitt veldig kjedelig for henne å stå på Borlaug i kolonnekø og venta, i håp om å komme over. Nei det er nok greit å vente til i morgen.

Ellers hadde eg planer om å rydde bort jula denne helga, men spørs om eg gidder det med denne formen. Kanskje eg kan sette leieboeren i jobb om hun kommer seg over i morgen? Nei det er vel best å la henne slappe av første dagen, så hun ikke tar helt skrekken her. Vi trenger ikke starte leieforholdet med å slite henne helt ut, det skal vi nok få til etterhvert! Så får vi bare vente og se om det kommer flere uhell i januar #bankibordet !

Snap / Insta

Flauser og høydepunkt 2019

Det ble et helt enkelt nyttårsbilde i år!

At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.

Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.


Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…

Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.

Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.

Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.

Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.

Den helsa vettu

Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.

Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!

Vi trenger en pause

Står til med folket i dag da? Spist mye godt? Fått mye fint? Her har både bukseknapper og skjorteknapper røket, badevekta har gjemt seg i skrekken, og sofaen har fått to skikkelige søkk. Julematen har virkelig gjort sitt her. Da vi spiste siste rest av ribba i lefse til frokost i dag, og hjerterytmen gjorde et interessant byks, fant vi ut at vi måtte ta en julematferie, ja altså en pause fra all denne feite maten. Når snart bare joggebuksa passer, da må man faktisk ta grep.

Etter frokosten i dag skulle eg gå tur, eg var fast bestemt, nå skulle det settes hardt mot hardt, julefettet skal bort. Måtte bare la maten sige litt… Kort fortalt, eg ble sittende i sofaen i morgenkåpa helt til klokka 14. Da masa Tassen så fælt om tur, han måtte nok på do, så da kunne eg like greit kle meg opp og gå. På med ull fra topp til tå, og langt bånd på Tassen, for vi skulle i skauen. Vi rusla bortover veien mot turstien vi pleier gå på, og Tassen skjønte hvor vi skulle, han trippa lett med halen i full propell.

En som virkelig ikke bryr seg om hvor han går

Vel fremme ved turstien så vi, til vår store overraskelse, skispor. Hele bredden på turstien var skispor. Joda, det er virkelig flott at noen kjører opp løyper, all ære til ildsjelene. Eg hadde bare ikke sett for meg at 5-6 cm snø var nok til å kjøre opp løyper. Siden eg ikke går på ski og man helst skal respektere skispora, måtte vi finne på noe lurt. Prøvde først å gå i midten, men Tassen gikk jo på kryss og tvers av løypene, så vi endte opp med å gå på jordekanten vi. Joda det funka det også, vi fikk da gått et stykke, og Tassen fant mange andre spor som var mye mer spennende.

Er tydeligvis ikke bare eg som er i dårlig form nå, for da vi kom hjem gikk Tassen rett i seng, der lå han i flere timer. Doc hadde visst også fått litt nok av julemat, for han sto på kjøkkenet og kokkelerte med wienerpølser og lomper. Helt topp, akkurat hva vi trengte nå. En litt mer krevende tur enn vanlig, og pølse i lompe til middag, altså en perfekt andre juledag her. Da er vi klar for kalkun i morra!

Å leve med tabubelagt kronisk sykdom

Fikk spørsmål en dag om eg kunne fortelle litt mer om kosthold og bekymringer rundt crohns sykdom. I dag har eg vært på sykehuset og fått påfyll av biologisk medisin igjen, så da tenker eg det passer å svare litt mer på dette. Medisinen får eg intravenøst hver sjette uke og heter infleximab, og er helt uten bivirkninger. I ett år måtte eg i tillegg ta 20 mg cellegift hver uke, dette for å bryte ned immunforsvaret akkurat nok til at infleximab skulle få virkning. Er heldigvis ferdig med cellegiften!

Påfyll av energi, arbeidslyst og livsnytelse!

Det viktigste man bør vite om man selv har Morbus Crohn, eller kjenner noen som har det, er at sykdommen treffer på mange forskjellige måter, og det er veldig individuelt fra person til person. Crohns er altså kronisk betennelse som kan oppstå alle steder i fordøyelsen, det kan være alt munn og endetarm. Mange ser på dette som en tabubelagt sykdom, fordi den går ut over fordøyelse og avføring. Selv har har eg slitt mest med betennelse i tykktarm, tynntarm og magesekk, men har også innimellom betennelse i spiserør og munnhule. Da får eg gjerne dårlig ånde, og da hjelper ikke verken tannpuss eller munnskyll, beklager for det… Eg kommer nok aldri til å bli helt kvitt betennelsen, men det kan holdes i sjakk med riktig medisin og kosthold.

Dette med medisin og kosthold er jo også veldig individuelt da. Alle reagerer individuelt på de forskjellige medisinene. Eg brukte et halvt år på å prøve meg frem med diverse mat og drikke. Det eg har kommet frem til som eg vet eg blir dårlig av er de fleste typer løk (purre, vårløk og gressløk går bra) og chili, rein kaffe (funker med baileys i), fruktkjøttet i sitrusfrukt, rødvin (ok med ett lite glass), reint brennevin (no shit), rå brokkoli, for grovt brød, salte nøtter og potetgull med mye krydder. Det er flere ting eg reagerer på, men ikke som eg blir like dårlig av. Og all den feite sterke kosten i jula kan bli litt i meste laget, men eg prøver å variere litt med lettere kost innimellom.

Det vondeste med hele sykdommen må være å rive av disse plastrene!

Helsemessig er eg vel en av de heldige blant crohnspasienter, for eg klarer å gå i full jobb. Litt magesmerter og gjerne noen fler doturer enn de uten crohns, men ikke verre enn at det går greit å være på jobb. Er så heldig å ha god kommunikasjon med sjefen, og hun har forståelse, så de dagene eg ikke er i toppform tar eg det pent på jobb. Eg får tilrettelagt arbeid når eg trenger det, fikk velge vernesko selv, og har en krakk tilgjengelig så eg kan sitte å jobbe på lageret. Det er fint å kunne gå på jobb selv om formen er helt rævva, uten at noen maser om effektivitet.

På generell basis har eg lite bekymringer når det gjelder crohns, men når sykdommen er så pass individuell som den er, og varierer så mye som den gjør, så kan det gå veldig opp og ned, og noen er gjerne sengeliggende mye av tiden. For meg er sommeren hard, mye varme over lenger tid gir magetrøbbel. Og veldig skiftende vær kan forstyrre systemet, så nå har eg hatt litt mageknip i det siste. Det verste med oppbluss er at kroppen ikke alltid får nok næring, man blir kontinuerlig dritetrengt for å si det rett ut, og det går videre utover ledd og muskler. Da blir det jo mye avslapping på fritiden, men det er helt greit, eg har selv valgt mine prioriteringer. Eg vil jobbe fullt, for uten jobben tror eg psyken også ville fått en knekk, og så er eg livredd for å havne i NAV sitt system da.

Fant flere feil på hjerte

Da har eg altså fått testa en sånn 24 t EKG måler. Etter eg fikk den på i går skjedde det jo ikke noen verdens ting, ingen ujevnheter, ingen hjertebank. Men det er jo typisk. Om man hører ulyder i en bil, forsvinner de når en mekaniker skal sjekke, og kommer tilbake etterpå. Vel, i mitt tilfelle pågikk målingene til kl 14.30 i dag, og i natt og hele dag har det vært så mye hjertebank og ujevnheter at eg trodde eg til slutt skulle ta av og lette.

Det ble jo dårlig søvn og noen ekstra småpauser på jobben i dag på grunn av dette, men eg var litt gira da eg skulle kjøre ned til Aleris og få av meg disse kablene. Eg var faktisk så gira at eg klarte å gå meg vill. Aleris ligger inne på Strømmen Storsenter, og man skulle kanskje tro at eg begynner å bli kjent der etter tre turer på kort tid, men nei. Eg klarte altså å gå i feil retning innenfor døra, og måtte gå rundt hele senteret før eg fant Aleris. Der fikk eg omsider demontert denne måleren, og skulle så vente ca en halvtime på svar.

Godt å få av de ledningene, selv om det fortsatt klør og er litt rødt. Kom hjem i sta og bytta ut både klær og BH med den myke morgenkåpa HER.

Den halvtimen brukte eg flittig, eg trava rundt på senteret for å gjøre meg kjent der. Etter å ha blitt vant til Strømmen Storsenter, uten å kjøpe annet enn P-Max og sjokolade, var det tid for resultater. Fikk en kjapp innføring i alle grafene på skjermen, og hvordan de fungerer i forhold til hjerte mitt. Disse grafene viste flere ujevnheter, faktisk tre forskjellige typer. Ene er at pulsen min er helt forstyrra, den varierer på nesten hvert slag. Det var også noen dobbeltslag, og i tillegg pumper hjerte av og til blodet i feil retning så det blir motstrøm. Legen hadde noen fine ord for dette, men eg husker aldri fagspråk. Men det viktigste; ikke noe av dette er farlig, men det trenger likevel behandling. Flere spesialister skal se på dette, og så får eg mer konkrete svar i løpet av neste uke. Altså ikke farlig, bare veldig ubehagelig.

Nærmeste eg kommer EL-bil!

Reklame |

Den berømte og sterkt frykta mandagen er her, og det ser ut til å ha gått meget smertefritt sånn egentlig. Tilbake på jobb er det travelt om dagen, hvilket gjør at tida går fort. Og enda fortere gikk det i dag. Eg måtte dra litt før fordi eg skulle innom Aleris igjen, men først måtte eg jo ringe ned og spørre når timen skulle være, for det hadde mitt surrete hode klart å glemme. Joda, timen var kl 14, og da hadde eg ikke stort mer enn tid og vei.

Hos Aleris var det tid for sånn 24 t EKG, altså hjertemålinger. Det var fort gjort å montere, og eg fikk noen enkle instrukser. De bør eg klare å huske, selv som det surrehue eg faktisk kan være. Altså, ikke dusj/bad, logisk nok da eg er full av ledninger. Ikke svett for da detter de av, nei eg hadde ikke tenkt å trene i dag. Og husk å noter hver gang eg kjenner hjertebank eller lignende. Ja det var vel en ting til, men det har eg klart å glemme alt. Satser på at det ikke er viktig… Kan det forresten ha vært at eg ellers skal gjøre alt som vanlig?

Føler meg nesten som en Tesla med all denne elektrisiteten her! Men har da fin og komfortabel BH i det minste! Den finnes HER

Eg som hadde tenkt å ta jacuzzi i kveld, men da kortslutter eg vel, så det får bli i morgen. Ja, for i morgen skal eg jo inn og få demontert dette, veldig greit at det bare ett døgn. Det er mange som alt har ønska meg lykke til, og sier «håper de ikke finner noe feil». Tanken er veldig god den, takker oppriktig for det! Men eg håper jo de finner noe konkret som kan fikses, eg da, for eg vil jo ikke gå rundt med konstant hjertebank. Er jo liksom ikke nyforelska lenger etter fem år, så eg tror nok det kan være andre grunner til denne hjertebanken. I mellomtida får eg fortsette å føle meg som en EL bil på lading…

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top