Tar det litt piano

I dag var planen å dra på jobb, men da Doc dulta borti meg hadde alarmen alt ringt i 20 min, og eg hadde ikke det spor sjanse til å slå opp øynene. Det ble ikke mengder av søvn i natt, så da vekkerklokka gjorde sitt inntog, da først sov eg godt, og det skulle få vare. Våkna to timer seinere og fant ut eg kunne gjøre et forsøk likevel, så eg sto opp og dro på jobb, dog litt seint ute. Er uansett bedre at eg prøver litt enn at eg blir hjemme nå som eg er feberfri.

På jobben gikk det ikke lange tida før eg angra hardt, men la gå, med mange pauser og ikke så avanserte arbeidsoppgaver gjorde eg mitt beste for dagen. Og det var godt nok! Planen etter jobb var, som eg ofte gjør, å stikke innom butikken for et par småting. Det skjedde derimot ikke, for da eg nærma meg ferdig på jobb sendte eg Doc en mld at eg kjørte rett hjem. Da kunne ikke han liksom bare slenge mer på lista mi, han svarte heller at han starta på middagen. Det er lykke det!

TV-tid er beste avslapping!


Middagen som bestod av medisterkaker, poteter og brun saus, ble fortært til dagens episode av Farmen og Tropp 2. Til sist i dag så vi fem episoder av Squid Game The challenge, mens vi lå på hver vår sofa og hosta. Squid Game er opprinnelig en fiksjonsserie fra Sør-Korea hvor det er 456 deltakere i et sjukt realityspill hvor man ikke ryker ut, men dør etterhvert, og én står igjen som vinner av 4,56 millioner dollar. The challenge er det samme spillet gjort til virkelighet med ekte spillere, forskjellen er at de ikke dør, men det er like spennende! Serien ligger på Netflix.

 

Snap / Insta

Går rette veien!!

Fortsatt godt uggen da eg slo opp øynene i morges, og fant raskt ut at en dag til hjemme var lurt. Termometeret viste et noe forhøya tall, og nesa måtte igjen snytes. Vel, eg trodde eg måtte snyte meg, men der var det en real dose neseblod. Er sånn kroppen forteller meg at «Hei! Slapp av litt du da!». Jepp, eg lystrer den. Doc hadde fløyet ut døra før fuglene feis, så her måtte eg finne meg frokost på egenhånd. Det ble gryterett fra i går, et glass iskaldt vann, og to Paracet.

Endelig feberfri for første gang siden fredag!

Utover dagen har formen steget, og eg er omsider tilbake på min friske temperatur, altså på 35,6 grader. Jepp, det er min kroppstemperatur, eg er rett og slett ei kaldblodig kjerring. Det er nemlig ikke sånn som mange tror at alle har en temp på 37,5 grader, det er nemlig en gammel myte selv om legene fortsatt kjører på den. Vet du hva din kroppstemp er når du er frisk? Er du som meg er du sengeliggende og veldig syk når du bikker 38 grader, for det tilsvarer nemlig 40 grader hos en med normal kroppstemp på 37,5.

Dette er meg frisk!

Temperaturen som frisk kan også variere mellom morgen og kveld, den kan faktisk være opp til 0,5 høyere på kveld uten at man er syk. Det har også noe å si hvor du måler, i munn og under arm kan den vise inntil 0,5 lavere enn i rompa. Dessuten, hos oss kvinner varierer den også en del gjennom syklusen vår. Dette er noe det ikke snakkes så mye om, så om en lege eller andre måler tempen din bør du si fra på forhånd hva din friske temp er, ellers risikerer du å ikke bli tatt på alvor. Normal frisk kroppstemp er faktisk alt mellom 35 og 37,5 grader, og feber er mer enn 0,5 grader over denne. Det viktigste å vite er at går den mer enn 2,5 over normalen begynner det å bli alvorlig.

 

Snap / Insta

God kveld fra sjukestua!

Har vært stille herfra noen dager nå, det er av den enkle grunn at undertegnede har lagt som en seig surdeig med litt for høy temperatur på sofaen ei stund. Eg har vært dausjuk, ja, eg har i alle fall følt det sånn, for her har det vært mye mer feber enn eg noen gang kan huske å ha hatt før. Pledd og pastiller har blitt flittig brukt, og Paracet har gått på høykant. Koronatesten var negativ, og det kjennes mest som bronkitten eg hadde titt og ofte for en del år siden.

Hakket bedre enn i går da!

Nivået av selvmedlidenhet har nådd nye høyder, og egentlig har det vel vært mest synd på Doc, hvilket han trolig er enig i. Det er uten tvil greit å ha en ekte Doc i hus, han har nemlig gått den ekstra mila og sørga for at eg har fått i meg lettfordøyelig næring i form av burger, pølse og gryterett. I tillegg har han kjøpt inn kakao og pastiller. Han tok seg også av alle turene med Tassen inntil eg i sta trengte en tur for å ikke gro helt fast i sofaen her.

Eneste mosjon eg har unna meg de siste tre dager har vært skrittene mellom soverom, dass og sofa. I dag har eg dermed slått på stortromma og tatt meg en dusj, det er takket være pensjonistkrakken Doc har stående der. Er ikke så verst å sitte i dusjen, tror eg skal innføre det som vane. Feberen går fortsatt opp og ned her, men det er bedring i sikte. Nå tar eg med både Paracet og Doc (pastillene ja) i senga og satser på litt søvn. Doc har alt lagt seg, så snorkinga hans skal murre meg i søvn.

 

Snap / Insta

La han få fred nå!

Eg hadde egentlig tenkt å skrive masse tøys om tjuveri og kjeltringfant her i dag, for vi har en politiker som igjen er tatt for stjeling. Og det ikke mindre enn fem ganger. Her kan vi lage utrolig mye humor, potensiale er stort, og eg har alt kommentert og lagt ut ting selv før eg rakk tenke meg om. Når eg aldri selv har opplevd å slite psykisk blir det vanskelig å forstå sånt ved første øyekast, men etter å ha lest mer og tenkt gjennom saken, skjønner eg at dette er reelt. Det er ikke noe å tulle med.

Synes oppriktig synd på fyren.

Da Bjørnar Moxnes forsynte seg med solbriller på Gardermoen kunne det tydelig ses ut som han hadde gjort det før. Han satt på Stortinget og hadde god nok økonomi til å kunne betale, men stjal likevel. Når man nå kan lese at han også har stjålet ost og laks, da skjønner man at dette ikke er en mann som stjeler for vinning eller fordi han ikke har råd. Dette er, som han sier selv, en destruktiv adferd fordi han sliter psykisk.


Det er ikke noe nytt at mange som opplever traumer eller har dårlig psykisk helse helt ubevisst formidler sine utfordringer gjennom forandra adferd. Man kan bli aggressiv, destruktiv, grenseoverskridende, isolere seg og så videre. Eg har ingen anelse om hvorfor Moxnes har dårlig psykisk helse, men siden han viser en ganske typisk adferd for noen som sliter, så tror eg på han. Det hjelper ikke for han å lese spydige vitser om seg selv på nettet.

Det skal heller ikke gå upåakta hen når noen begår kriminelle handlinger, men denne gangen er det faktisk ikke opp til oss å dømme. Moxnes tar sine konsekvenser, og han søker hjelp der det er riktig å få hjelp. Bare husk på én liten ting; alt du sier og tenker innenfor dine fire vegger trenger ikke bli skrevet offentlig, og det gjelder i mange sammenhenger. Man vet aldri hvordan folk faktisk har det før de tar steget og åpner seg.

 

Snap / Insta

Med kluten i snuten!

Reklame |

Trøtt som få klorte eg meg fast i puten da eg erindra alarmen i det fjerne i morges. Var for trøtt til å reagere, og sov gjennom fire slumringer før Doc tok krokodillegrepet på dyna. Etter minimalt med søvn var det bare å la meg omfavne av morgenkåpa og tusle ned på badet. På jobben gikk kaffen på høykant, men eg var bare ikke i form. Det var ikke før ørepluggene satte en real støkk i meg at eg kvikna ordentlig til.

Trøtt i dag ja!

De som fulgte med da tlf var ny hadde eg ikke engang åpna fordi eg har jo trådløse, men nå var de trådløse ørepluggene gjort jobben sin, og eg måtte ty til de med ledning. Dette gikk fint ei stund, helt til det plutselig spraka noe forferdelig og det kjentes som noen slo en 2”4 rett i sida på hode. Der var eg våken gitt! Fikk rett og slett skikkelig støt av de, og hadde leamus og vondt i kjeven i et par timer.

Det avgjorde saken, eg måtte uten tvil ha nye. Etter jobb stakk eg dermed innom Kløfta, og rett på Normal. Skulle bare kjøpe øreplugger, de koster nemlig 169kr der, men endte med både neglelakk og appelsinsjokolade. Vel, den får ligge til i morgen, eg skal være flink i ukedagene nå. Ikke fordi eg er tjukk, men fordi vekta går ut over helsa. Nå gidder eg ikke lenger ha vondt og være sliten konstant, og har trua på at mindre å bære gir mindre smerter.

Vel vel, det eg så på Normal var alle de artige julekalenderne, og kom på at eg har jo lovd å dele litt flere kalendere her. Har nemlig funnet mange litt artige og ikke minst fine som eg vil vise dere!

Liker du spennende teer kan DENNE være fin, den er også billig i forhold til mange andre, og har greit utvalg.

Har du ei lita jåledukke som liker Disneyprinsesser kan DENNE kanskje slå an. Den inneholder diverse anheng, hårpynt og litt sånn krimskrams som jenter liker.

Kanskje guttungen vil sette pris på DENNE kalenderen da den kan spilles og lekes med?

Er du ute etter en veldig billig kalender med sminke kan DENNE være fin. Her er mye forskjellig i artige små forpakninger som kan være grei om man vil teste ut nye «looks».

Til de voksne er det sikkert mer interessant med noe man bør åpne etter man har parkert, DENNE kan eg gå god for da den har steike godt innhold!

Eller om du er mer interessert i å trimme hjernen har du garantert tidsfordriv med DENNE. Her finner du 24 forskjellige IQ tester som hele familien kan teste ut.

Med kluten i snuten!

Eg må ærlig innrømme at eg har lyst på alle, men den renta vettu. Vel vel, vet ikke om det er lite søvn, stress, eller ørepluggene som gjør det, men nå sitter eg på dass med papir i nesa og prøver å stoppe neseblod. Da er det vel på sin plass å ta kvelden her tenker eg!

 

Snap / Insta

Hos lege i dag også!

Har som gjentatt til det kjedsommelige at eg har hatt rævva form i flere mnd nå, og noe av grunnen er nok at det var flere bortganger og alvorlig sykdom i nære relasjoner, hvor alt skjedde i løpet av få dager. Er normalt at det stresser en kronisk syk kropp, men nå har formen brått forverra seg. De siste dagene har eg vært mye svimmel og kvalm, i tillegg til hodepine og helt andre smerter enn vanlig, blant anna i bringa. I dag sleit eg virkelig igjen, og eg vil ikke sykemelde meg mer nå.

Meg og rytmen min!

Det var Doc som mente det var lurt å sjekke, og eg tok han på ordet. Eg fikk raskt time i dag, for legen var nok mer bekymra enn meg. Han sjekka det han kunne, blod ble tappa, og de målte EKG. Foruten høy puls og hjertearytmi som eg har fra før så det greit ut, og vi venter svar på blodprøver. Men legen bad meg slutte tvert på p-piller, de er sannsynligvis årsaken. Eg har kjørt på med disse hormonene i over 20 år og det er ikke bra! Hvor mange tenker egentlig over hva vi kvinner må putte i oss? På tide at gutta også tar ansvar der!

Følte meg som en Tesla der eg lå, mye strøm, men ellers skranglete!

Men når vi først er innom temaet hvor prevensjon ofte trengs; en merkelig løk har drevet og sendt bilder og videoer av slimålen sin i dag mens han hadde en hyrdestund. Den snabben han holdt i labben så mest ut som en miks av surdeig og halvdau snegle, så det eg reagerte mest på var at vedkommende satt på en offentlig dass iført arbeidstøy.

Da lurer eg på hvor mange karer som klapper sneglen sin i arbeidstida? Og hva tenker de på når de sender masse bilder og videoer av det til fremmede? Eg klarer ikke bli sint på sånne, synes mest synd på de, for de kan jo ikke være riktig vatra øverst. Her må det jo være noen diagnoser inn i bilde. Han klarte ikke engang svare når eg spurte hva han fikk ut av å sende meg det, mente bare det var hans rett fordi han var tent på meg. Vil det si at eg kan kjøre piggtråd opp i stjerten hans bare fordi eg vil?

 

Snap / Insta

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

 

Snap / Insta

Passe flaut!

Intet nytt denne morgenen, fortsatt trøtt, godt med kaffe, og i greit driv på jobben. Det mange høyst sannsynlig har rukket å få med seg hittil er at undertegnede har crohns, hvilket er en tarmsykdom hvor man gjerne tilbringer mer tid på dass enn hva som er vanlig. Og når man må på dass er det fullstendig nytteløst å vente, man har bare tid og vei. For mye info? Det hører med til hva eg nå skal fortelle, ei stinkende flause for å si det beint ut.

Med crohns får man mye tid på den hvite hingst!

Det hadde ikke gått lange tida før eg kjente romstering fra buken, og visste at nå var det bare å gå målretta mot den hvite hingst, ingen tid å miste. Første dass var opptatt, andre også. Lettere bekymra løp eg opp i garderoben, bare for å oppdage at også der var det opptatt. I full panikk trava eg rundt som ei hodeløs høne i jaget på en ledig dass, og da eg endelig fant en var det «no holding back»!

Fikk vrengt av buksa i all hast, satte meg godt tilrette på ramma, og lot det stå til. Og der gikk brannalarmen på hele bygget! Faen! Det var for seint å snu nå, har faktisk ikke noe valg akkurat der. Ingen kan styre crohns, men den kan styre mye. Hørte noe roping i gangen mens eg satt der, ble litt engstelig, men kunne til slutt gjøre meg ferdig, vaske hender (ja selvsagt, ikke engang brannalarmen kommer før det) og trave ut til møtepunktet.

Absolutt alle var der, eg var aller sist ut. Noen blikk fortalte meg at folk visste nøyaktig hvorfor eg kom langt etter, og det må eg ærlig innrømme var litt pinlig. For å rett og slett eie det og slippe å være flau ropte eg til ene lederen «Du måtte ha brannøvelse mens eg satt på dass ja?», og latteren tilbake ufarliggjorde faktisk det hele. Men eg lurer jo litt da, hvorfor er verdens mest vanlige ting, som alle gjør, så forbanna flaut og tabu egentlig?

 

Snap / Insta

Rett vest og rekelukt!

Noe mindre tungt å stå opp i dag, men det er ikke akkurat sånn at eg spretter opp mens eg gauler «å for en nydelig morgen» av den grunn. Nei, morgener er for spesielt interesserte. Hadde det ikke vært for kaffeautomaten på jobb hadde eg muligens gått i søvne til 12. Det går for så vidt greit med litt pauser innimellom. Har taska fylt med vannflaske og painkillers, så den delen er bankers. De smertene eg får i løpet av arbeidsdagen er ikke så hakkende gale, er sikkert bare er en innkjøringsfase etter å ha vært borte.

Smaker så godt at det lukter reker i hele huset!

Det skal eg ta på strak arm! Så får eg heller nyte sofa og godstol hjemme. Men først måtte eg handle litt i dag da, for nå er vi begge så matlei at eg i går endte med å varme noen rester eg fant i fryseren. Det er flust med kjøtt der, og poteter i diverse fancy former, men det frista ikke i dag, så eg kjøpte reker! Jepp vi spiste reker til middag vi, og det lukter i hele huset. Sommermat deluxe, men selv om vi er i oktober kunne vi være ute i kjole og T-skjorte, og naboen dreiv å slo plenen. Herlig!

Kvelden er farlig nær!

Morgen og kveld er riktig nok blitt kaldt nå, men er liksom ikke kaldt nok til tjukk jakke, så eg har fiska frem fra et ukjent hjørne en vest eg har fått på jobb. Har aldri skjønt konseptet vest da man gjerne fryser fortere på armene enn på magen. Men etter å ha testa dette i dag kunne eg egenhendig konstatere at det funker. Ikke bare varmer de godt over skuldre og nakke, men kan også være meget praktisk med lommer utenpå vinterkjolene mine!

Dette må være tidenes plagg, tenkte eg i det eg fikk åpenbaringen, og begynte å leite på nett. Fant raskt DENNE, og lurer nå på om eg skal slå til, var jo steike fin også da. Eneste eg vet vest ikke passer til må være den slafsete kosekjolen min fra sparkjøp, så ut som eg hadde rømt fra en eller annen institusjon. Vel vel, nå er den bytta ut med morgenkåpe for kveldens anledning, nemlig å legge meg, så får eg sove på et eventuelt kjøp. Natta folks!

Snap / Insta

På plass igjen!

Du hendelse så tunge de øyelokka var i morges! Greit de er litt tunge til vanlig, ja, men dette var heavy. Eg hadde ikke tid til å synes synd på meg selv, måtte bare kaste meg rundt og avgårde. Hakka litt salat med skinke og egg i går for å ha med, så eg ikke skulle sulte. Nå skulle «a mor» på jobb, for nå er eg lei av å gå hjemme. Tipper Doc også er lei av at vi går oppå hverandre her og krangler om fjernkontrollen.

Deiger meg i godstolen med god samvittighet!

Med lite søvn, full kaffekopp, og null utstyr stilte eg på jobb i god tid. Eg har vært borte ei stund, og da har utstyret mitt selvsagt blitt lånt bort til en annen avdeling. Da eg fant dette var det bare å sette i gang. Det gikk over forventet, og eg var i god driv, kunne til og med bidra litt med flere ting. Dette gikk så bra at eg ble sulten, og fiska så salaten opp fra sekken min. Det skulle bli godt nå – trodde eg. Dressingen som alt var dynka i var langt på overtid så alt smakte surt.

Skit la gå, tenkte eg, mens eg kasta hele boksen før eg fortsatte å jobbe. Nå begynte hofter og knær å knirke, og det ulma en smerte som ikke var helt god. Er som fenriken i Kompani Lauritzen sier, er ikke farlig å ha vondt. Men kan det likevel være det? Nja, ikke livstruende, men smerte er, som kjent, et tegn på at noe ikke stemmer. Om man da baurer på kan det bli varig, og det er jo jækla kjedelig da. Likevel var det en seier i dag, for eg er nå oppe i 60% hvilket er rette veien!

Etter jobb dro eg rett hjem til godstolen og la beina rett ut på en krakk, med strikketøyet strategisk plassert i fanget. Doc skulle egentlig handle, så eg slapp dra innom butikken, men da han kom hjem hadde han glemt det. Vi fant noe vomfyll i fryseren, ingen av oss lider noe hungersnød akkurat da, så handling ble utsatt til morgendagen. Godt var det, for resten av dagen ble tilbrakt i denne nevnte godstolen med både strikketøy og kryssord. Eg hadde brukt meg opp, men det var likevel en god følelse!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top