Mye rart som foregår på et sykehus

Da var seks uker gått, og igjen tid for infusjon. Eg så for meg et kaos på veiene i dag, og løyste derfor fortøyningene noe tidlig. På veien innover var eneste utfordring at det minka på spylervæske, så eg var en halvtime for tidlig på Ahus. Men dette var nok ikke så dumt likevel, for selv på en halvfull parkeringsplass var det kaos og kamp om plassene. Da gjorde eg bare kort prosess og stilte meg bakerst.

Klar for medisin!

Inne gikk det som vanlig, en vakt spurte etter innkalling, og om eventuelle symptomer på korona, og om eg hadde vært utenlands eller var i karantene. Jøss, tenkte eg. Joda, de har spurt om dette hver gang siste 10 mnd, og det er jo flott det. Men da lurer eg, om noen prøver å komme seg inn på Ahus etter en utenlandstur eller i karantene, ville de da svart denne vakten ærlig? Det er nok rein rutine, og eg tok imot en sprut med sprit som eg gnikka i hendene.

Vel inne var det lang venting på lab’en. Øhjelp, øyeblikkelig hjelp, der venta eg i 20 min i dag, så det var ganske folksomt. Og så fikk eg slått ihjel litt mer av den gode tida mi da. Etter blodprøvene måtte eg bare løpe på ramma, og mens eg satt der sto noen utenfor og prøvde å rive av dørhåndtaket. En ting er at de kan være fargeblinde og ikke se det røde merket som indikerer opptatt, men det burde holde å kjenne én gang på dassdøra.

Sitter bare her og chiller…

Ut med noe, og inn med annet, det ble en hotdog på Narvesen før eg gikk over til IBD infusjon i det andre bygget. Her gikk ting egentlig bare lekende lett, gjengen der er alltid så smilende og hyggelig. Og eg huska til og med å spytte ut snusen før eg satte på munnbindet. Fikk forresten tilbud om å bli med i forskning om korona, hvilket eg takka soleklart ja til. Alt som kan stoppe viruset er bra!

Hjemme igjen er eg så sliten at eg ikke har gjort annet enn å varme gårsdagens middag, tømme oppvaskmaskina, og ellers grodd fast i sofaen. Her har eg sittet med blanke øyner til Garth Brooks som sang Amazing Grace for Joe Biden. Dæven nå er det et faktum, USA er på bedringens vei!

Noe bedre enn gårsdagen

Først vil eg takke for absolutt alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. De fleste var veldig positive, mens noen få hadde innvendinger. Det er helt greit, det tar eg med meg videre. Selv om eg (med flere) synes det er vondt å få «god bedring» er det andre som synes det er helt greit. Om du skulle være usikker på hva du skal svare en kroniker kan du f.eks si «Håper du får en bedre dag i morgen» eller «Ta vare på deg selv» Dette mottas gjerne som mer oppløftende uten å minne oss på at vi ikke blir stort bedre.

Så ellers i dag da, formen har variert fra minutt til minutt, men så lenge eg ikke spiser annet enn DETTE går det bra. Nå er jo kanskje ikke det så smart heller, for eg har en tendens til å bli «hangry» altså kort lunte når man er sulten. Og siden dette gjerne går ut over både mann og bikkje, måtte eg bare bite det i meg, eller rettere sagt slurpe det i meg. Det ble altså ei rett-i-koppen suppe til frokost.

Du kan tro eg var stolt da dette ble vellykka! (Og ikke tenk på håret, eg er sjukemeldt for pokker)

Da magen hadde roa seg etter suppa, som for øvrig var alt annet enn god, meldte kjedsomheten seg. Det ble til at eg satte på vaskemaskina, og rydda ut av oppvaskmaskina. Deretter ble det nok en liten pause, til eg igjen kjeda meg. Ja de er i det minste varierte disse sykedagene, men humøret er da oppe og nikker i dag.

Kjedsomheten førte meg til vår nye Kenwood (sånn HER tror eg) som vi arva fra mamma og pappa i jula, det var på tide å stifte bekjentskap med denne. Eg, som nevnt i mange innlegg tidligere, hater kjøkkenet, og kjøkkenet hater  likeså meg, men med ei maskin som gjør hele jobben er det verdt forsøket. Eg googla oppskrift på rundstykker, fant to inntørka pakker med gjær som eg fikk god hjelp på insta til å løse opp, og satte i gang.

Form og størrelse er ikke det viktigste, eg har faktisk bakt uten at noe tok fyr eller ble ødelagt!

Skal nevnes at hevingstiden ble mer enn dobla, for her måtte det legges inn pause i tillegg til bikkjelufting. Men rundstykkene ble vellykka, faktisk så godkjente Doc de også! Og etter de var ferdige kom eg på klesvasken eg hadde satt på, så de hang eg opp mens Doc lagde middag. Etter mat var magen kjørt igjen, så nå er det bare sofa som gjelder ut kvelden her.

Et brutalt ærlig innlegg

I dag er det en sånn skikkelig rævva dag, lunta mi er så kort at Doc nærmest ble hudfletta da han skulle forklare meg noe eg ikke forsto, og eg har så store smerter at eg kaster opp om eg gjør brå bevegelser. Siden eg har tilbragt dagen i fosterstilling og ikke orka sosiale medier har eg rukket å fundere på mye rart, så hold deg fast, for her kommer det.

Noe som kan være frustrerende å høre som kronisk syk er «god bedring». Hvorfor? Fordi dette er kronisk, og eg kommer ikke til å bli frisk. Det vil alltid gå i bølger, så «god bedring» gnir det egentlig bare inn at eg alltid vil ha det sånn, og at det blir ikke bedre med årene.

Arkivfoto. En av mine mange undersøkelser, trivelig å få flere meter slange opp i stjerna.

Når eg forteller om en dag med sykdom er det ikke klaging, eg skriver ikke slike innlegg for å få medlidenhet. Eg skriver det fordi dette er virkeligheten, dette er hva som har skjedd i dag. Kan ikke dikte opp f.eks kafébesøk og fjas når ingen liker falskhet. Hadde vi ikke vært ærlig hadde det garantert vært gale også. Dessuten vet eg at det kan være til nytte for andre som sliter med kroniske sykdommer.

Arkivfoto. Ja det er mye inn og ut av sykehus, men man blir fort vant til det.

Når eg nevner sykdommen betyr det heller ikke at eg spør om tips. Om eg har vondt, løper på do, eller ikke har matlyst betyr det ikke at man trenger å pøse på med kjerringråd.

«Har du prøvd low fodmap?»

«Hva med å spise frokost?»

«De har piller mot dårlig mage på helsekosten»

«Har du prøvd glutenfritt?»

«Det hjelper nok å trene og tenke positivt»

Nei! Vet dette er velmenende, men det funker mot sin hensikt, å fortelle meg disse tingene er som om eg skulle si til en med prolaps at det hjelper å løfte litt tyngre. Eg er i tett dialog med leger og spesialister om sykdommen, og vi har selvsagt prøvd det som finnes av medisiner og dietter, og har kommet frem til hva som funker best. Det er generelt mat som er problemet, og om eg skulle vike fra det eg følger for å prøve disse rådene kan det i verste fall ende med innleggelse.

Arkivfoto. Hver 6. uke får eg medisin intravenøst, det funker nok bedre enn frokost, helsekost og positive tanker. Onsdag får eg påfyll, da blir formen bedre i noen uker. 

Så da har eg fått letta på trykket litt, og det hjelper faktisk litt da irritasjon og stress forverrer tilstanden. Og bare for å ha nevnt det, når man ligger i fosterstilling og kaldsvetter i et smertehelvete er det på ingen måte morsomt å høre «Du trenger mer alkohol, høhøhø!»

Nå kan eg kondemneres!

Jøss, er klokka så mye alt? Er ikke det bare typisk? Man ligger i vater og glaner på ei lysende plate på veggen med ene øyet, og på ei mindre lysende plate i hånda med andre øyet, og poff så er det kvelden. Dere skal uansett få noen velvalgte ord om dagen vår før eg klorer med opp de 11 trappetrinna og kryper under ei dyne som Doc nå driver å varmer opp.

Litt av grunnen til at eg skriver så seint i dag er fordi eg har vært på «vift». Har slitt litt med et kne i mange år, og nå ei hofte, ja leieboeren mente det var på tide å kondemnere meg. Men eg kontakta helseforsikringa gjennom jobben og forklarte saken, for det er litt tidlig å skrote meg enda selv om bevegelighet er noe nedsatt. Forsikringa var rask med å svare, og eg fikk time alt i kveld. De skjønte vel at her var det bare å komme i gang før det var for seint.

Hvor mange kan stå i spagat med fingrene egentlig? Dette er typisk hypermobile ledd.

Hos fysioterapeuten gikk vi gjennom eventuelle årsaker, fotballskader, dårlig helsetilstand og ikkeeksisterende trening, og vi gjorde noen merkelige øvelser. Deretter var det klart; eg har en ødelagt lårmuskel og hypermobile ledd. Altså; muskelen som går fra lysken til litt under kneet er kompakt og slitt. Hypermobile ledd sier seg vel selv, de er for vinglete. Fysioterapeuten sendte meg hjem i god tro på at dette kan fikses!

Man blir hva man spiser sies det, derfor ledd og muskler knaser så mye?

På vei hjem måtte eg innom en butikk for å kjøpe ferdige pannekaker til Doc, han var så fysen. Helt normalt, og helt greit. Problemet var bare det at eg fant flere ting på min vei gjennom butikken, blant annet Pringles på tilbud. Det var dumt. Så nå sitter eg her og tømmer i meg restene av dette salte røret og lurer på hvorfor eg ikke går ned i vekt.

Skulle ha banka i bordet!

Gårsdagens vannglass gikk på høykant, og snøen fortsatte å dale da vi la oss. Dagens store utfordring skulle nettopp bli å komme meg på jobb i tide, så eg satte vekkerklokka på et kvarter tidligere enn vanlig for å kunne se an i tilfelle eg trengte bedre tid. Da eg sto opp så eg raskt at det ikke hadde snødd noe mer, og det var -17 ute, så det var bare å starte Forden og gå på badet.

Hadde faktisk veldig god tid til jobben, og da eg kom frem kunne eg stolt fylle termokoppen min med kaffe. Dette lovet jo bra! Satte i gang med dagens gjøremål, men det tok ikke lange tida før eg gikk i kappgang med panikk i øynene og svetteperler i panna mot dassen. Eg rakk det med nød og neppe, tok en sånn HER, og kunne raskt fortsette jobben.

Alt som normalt her altså

Ikke mange minuttene gikk det før panikken i meg igjen leda meg inn på dass, denne gang med store smerter, hvorpå eg ble sittende i fosterstilling på gulvet en times tid. Heldigvis gikk det over, og eg kunne igjen fortsette mine plikter.

Nå gikk det greit, så eg dytta nedpå et eple mens eg jobba. Det var dumt det, nå fikk magen fart på seg. Det romla og brølte så eg er sikker på det hørtes over hele det 40 000 kvm store lageret, og smertene gjorde meg så svimmel at eg til og med måtte spytte ut snusen. Dette gikk bare ikke, eg gjorde kort prosess og stakk hjem. Skulle nok ha banka i bordet da eg skreiv i går hvor flink eg var til å ikke klage… Men eg klager jo egentlig ikke, forteller bare om dagen i dag.

Dette var nydelig!

Lagde forresten ei egen formilda oppskrift på Quesadilla til middag, og nå er magen så pass i lage at eg satser på å dra på jobb i morgen. Sånne smerter har eg forresten ofte, men sjelden de varer så lenge. Dette er crohns, en ubesluttsom og meget individuell kronisk sykdom, ikke å anbefale, men hver dag er like spennende!

Oppsiktsvekkende endringer her nå!

Nei da var det kaos, panikk og klaging igjen da. Ting vi vanligvis ser og hører i oktober/november får vi servert langt ut i sesongen, for når det daler frossent regn fra oven, da er det ikke bare enkelt å ferdes på hjul. Mens noen er så redd at de skaper farlige situasjoner ved å så vidt snigle seg frem og kanskje heller burde forbli parkert, sitter andre og klager høylytt over at de ser plogen alt for sjeldent. Vel, prøv selv å kjør på samtlige veier til enhver tid da.

Snøen gjør jo mørketida litt bedre da.

Nei nok om snøen, foruten at den er kald er den ikke så verst. Over til noe mange kanskje vil le litt av; tror koronaen har ført meg inn i ei lita identitetskrise, nå skjer det nemlig litt endringer her.

Formen min har jo unektelig blitt verre siste året, forresten så klapper eg meg på skuldra for lite klaging, men nå må eg faktisk gjøre noen grep. Har vært veldig flink i matveien, fulgt alle råd til punkt og prikke, til og med gått fra åtte kaffekopper daglig til to, og bare fortært én klementin i vinter. Da gjenstår bare en ting, og det er den elskverdige Pepsi max’en. Ja du leste riktig! Den er full av syre og kjemikalier som uten tvil er fy-fy for crohns, så eg har intet annet valg enn å kutte ned på en kjær lesk.

Vemodig nok som dette kan høres ut, har eg i kveld funnet meg et stort glass VANN – rett fra springen. Det går foreløpig greit, har ikke smakt på det enda, men det blir spennende å se om eg klarer å holde meg til vannflaska på jobb. Så får eg heller unne meg litt max i helgene.

Dette er gaver fra jobben, da kan de jo brukes på jobb.

Angående jobb er det en annen endring eg samtidig skal ta. Alle har nok fått med seg at det vi har et overforbruk på det meste, og at søppel havner i sjøen. Som tidligere nevnt drikker eg to kopper kaffe daglig på jobb, hvilket utgjør ca 440 pappkrus årlig for bare meg. Dette er jo totalt unødvendig, så sammen med vannflaska i sekken min ligger det nå en termokopp.

Ellers vil eg bare nevne at eg spurte på snap i dag om noen ville gi bort, eller selge, reimer til klokka mi. Fikk sikkert 50 tips til butikker og nettsteder som selger dette. Joda, tanken er god, men dette er ei gammel klokke, og mange som har oppgradert har ubrukte reimer liggende. For min del vil det være helt bortkasta å kjøpe nytt når eg kan få tak i like bra brukt, og heldigvis var det ei som hadde en reim, og hun sender den i morgen!

Verdens farligste influencer?

Årets første lillelørdag, og det føltes mest som en totalt koronafri søndag. Formen var ikke bra i morges, men eg kom meg på sett og vis på jobben. Kaffe hjalp ikke, magen hadde bestemt seg. Eg så for meg at dette kanskje ville gå over, kjørte i meg en kvikklunsj og tok litt pause, og jaggu fikk eg rett.

Var så klar for jobb i dag ja.

Resten av både lunsj og arbeidsdag gikk mye bedre, og da eg kom hjem hadde Doc diska opp en herlig gourmetmiddag av kjøttpølser og potetstappe. Alle som ikke har bikka over til plantebasert kosthold vil nok være enig i at det er en sikker vinner. Eg kaller det hverdagsluksus.

Etter maten fortsatte vi å titte litt på de gamle 8 mm filmene fra Doc sin barndom. Planen er å merke og sortere, og prøve å få de over på en minnepenn, sånn at de ikke går tapt. Er mye moro å se på, og så fortjener svigerfar litt ros for alle naturklippene, han kunne fint fått jobb som naturfotograf for NRK.

Sjuke tilstander, men har det egentlig noen hensikt?

Ellers sitter vi og titter litt på nyhetskanalen nå da, lettere fascinert over kaoset i USA nå. Mike Pence har godtatt valgnederlag, og både Trump og hans tilhengere har klikka. Tror virkelig disse luringene at det hjelper å klatre på kongressbygningen? Tror de at vold vil gi Trump fire nye år? Dette er hva som skjer når en idiot får for mange følgere, han er jo en influencer i beste klasse! Gjør komplett idiotiske ting som mange svelger rått og biter galant på.

Nei denne bloggen skal ikke være politisk, men akkurat dette er underholdende å se på. At én person kan gjøre så mye ugagn er forunderlig. Flere som har gjort seg opp noen tanker om verdens farligste forbilde?

Blodet fossa, klarte ikke stoppe det

Andre arbeidsdag vel overstått, det gikk noe bedre i dag tross helt andre uventede utfordringer som verken kaffe, Sanasol eller disse HER kunne reparere. For å få hele sammenhengen må vi ta det fra starten, men eg skal prøve å forfatte meg kort.

På an igjen…

Da eg var liten blødde eg mye neseblod, vi snakker veldig mye. Det bare begynte helt uten videre og fossa skikkelig fra naien, og det kunne komme når som helst og hvor som helst, og det har til og med redda meg fra en del kjedelige gymtimer. I perioder kunne eg ikke snyte meg uten å ha klar en våt klut til å stoppe det. Har helt klart tynne slimhinner i nesa fortsatt den dag i dag, men det skal mye mer til før det blør skikkelig.

Neseblod kan komme av så mangt. Stress, lite søvn, høyt blodtrykk, om du slår deg så klart, om man puster inn veldig kald eller tørr luft, osv er noen av de vanligste årsakene.

Alt eg ønska var at snøen skulle vare…

De siste dagene har det jo vært litt haraball med å finne døgnrytmen, og vinteren fant plutselig veien. Er faktisk -18 grader i skrivende stund, og det å gå fra å ligge i vater og spise 24/7 til å plutselig skulle jobbe igjen kan kroppen tolke som stress. Mange faktorer inne her altså, men likevel kom det litt bust på da eg satt på dass på jobb i dag og det begynte å drypp blod i fanget mitt.

Holder skjerfet over nesa hver gang eg går ut.

Det ble noen runder med neseblod i dag, og siden eg er litt rusten på området, blir svimmel av blodsmak, og i tillegg var på jobb uten de «gode klutene», tok det tid å få stoppa det. Og her hjemme har eg måttet holde et skjerf fremfor nesa hver gang eg har vært ute med Tassen, og unngått å snyte meg, for eg gidder ikke blø mer enn nødvendig. Nå får eg bare være forsiktig i kulden og satse på at det går seg til, men tar med bomull på jobb i morgen i tilfelle.

Karantenelivet dag 6

Da eg våkna i dag kjentes det ut som om halsen min holdt på å vrenge seg totalt, og drøvelen var ikke til å finne igjen baki der. Trodde nesten både manneflonsa og min siste time hadde kommet, men det var bare til eg kom på hva vi spiste i går.

Siden vi hadde glemt å kjøpe snacks før helga måtte vi virkelig grave i skuffene på kjøkkenet, og det eneste vi kunne finne var kokepopkorn og sjokolademousse. Mens eg lagde mousse sto Doc for popkornet, det vil si, eg trodde han gjorde det, men han glemte det akkurat lenge nok til at det ble litt brent. Svismaken overdøyva han naturlig nok med mye salt, og vi begge spiste til kjeften ble nummen. Der har vi grunnen til vrengt strupe i morges.

Gutta dro meg med på tur!

Etter mye, da snakker vi mengder, med Pepsi max begynte svelget å normalisere seg, og ikke lenge etter sto Doc og Tassen å trippa. De hadde planlagt at i skulle gå tur i skauen, og da er det bare å tre på seg store mengder ull og bli med.

Nydelig vær å mosjonere i da, winter wonderland!

Det var egentlig ikke så verst å gå tur i skauen, ikke tungt, men vi ble litt svett. Og foruten at vi glemte snytepapir var det vel bare positivt å melde fra turen, alle tre hadde godt av det etter denne karantenen.

Som seg hør og bør i naturskjønne omgivelser, en ordentlig bloggerpositur på en svær mosegrodd stamme!

Formen har bare vært stigende hele dagen, og det ser ut til at eg kanskje er helt frisk i morgen, det hadde vært gull! Nå koser Doc oss med et glass vin, det var i alle fall han sa til Barbro og Dag i sta, selv om eg og koser oss med vin. Mulig den der ble litt intern, men nå skal kvelden bare nytes med Fatman, en sjuk julefilm hvor en unge har bestilt leiemorder på nissen.

 

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Karantenelivet dag 5

Reklame | iDeal of Sweden

Ja det var en stor lettelse å få negativt svar på testen, noe annet positivt er at eg har gått ned nesten to kg denne uka, en hel bh størrelse! Men som sagt så fortsetter jo denne karantenen til eg er helt symptomfri, så her sitter eg og kjeder vettet av meg, ja det er fullt mulig selv når en bor med Doc som filmer meg i smug til TikTok. Hva gjør dere andre som er i karantene? Noen tips? Er lei av å bake etter de ti muffinsene, så baking er uaktuelt i dag, og vin blir det nok uansett.

Fint deksel? Se rabattkode og link under for hvor eg kjøpte det! Kommer i mange farger og mønster.

Nå har formen kommet seg kraftig her, ingen feber i dag, bare vondt i halsen, så dette går veien! Formen er så pass at eg har fått gjort unna noen gode kjøp på denne svarte fredagen, eller Black Friday som det er mere kjent som. Og det kan jo dere også gjøre, for eg har en rabattkode til dere!

Hos iDeal of Sweden er det 50% rabatter på hele butikken, og med rabattkoden vår «docogdask» får du ytterligere 5% på alt du handler der! HER har de alt du kan behøve til din tlf, deksler både med og uten kortholdere, ladere, vesker, futteral til AirPods, beskyttelseskjerm +++ Altså mye fine og billige julegaver til den som har alt!

Den praktiske ringen/holderen er fra samme butikk!

Det ble forresten kalkun i går, og en så svær fuggel klarte selvsagt ikke vi å fordøye på én dag, så det ble kalkun i dag også, og enda er det mye igjen. Dermed blir det høyst sannsynlig kalkun i morgen også, bare med litt annet tilbehør. Ensformig sa du? Joda, men heller det enn å kaste noe, og vi slipper den evige diskusjonen om hva vi skal spise.

Men som sagt så kjeder eg meg litt, så bruk gjerne kommentarfeltet under her til å komme med tips, fortell om morsomme ting man kan gjøre i karantene. Eller fortell gjerne noe moro som har hendt deg i det siste, vi vil gjerne høre om det!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top