Sykehuset ga meg knockout

Dere fikk sikkert med dere at eg var innom Ahus på medisinering i går? Hvis ikke kan du lese det HER. Da de skulle sette veneflon var eg så smart og ba de sette den i hånda, noe som viste seg å by på komplikasjoner. Der var det vanskelig å treffe, og etter noe lirking og styr ble det vondt og ubehagelig. Pingla som eg er holdt på å svime av, og måtte få spybakke og kald klut på hode. Men det var ikke det som slo meg ut. 

Sist eg fikk denne medisinen gikk det veldig greit, så eg hadde jo planer om å stikke innom jobben etterpå. Det kunne eg bare drite i – bokstavlig talt. På vei hjem måtte eg stoppe flere ganger for å løpe på do. Hjemme lagde Doc middag, pulled pork og hjemmelaga coleslaw, kjempegodt! Eg ble så klart uvel, og stup trøtt, så det endte med at eg sovna på sofaen, og våkna ikke før ut på kvelden. Det ble en film før vi la oss, og da var eg plutselig lys våken så klart. 

Legene har fortalt meg at eg kan bli sliten av medisinene, og at eg kan bli uvel, så det er jo greit. Det varer jo bare samme dagen som medisinen tas. Det at eg ikke ble sånn sist gjorde jo at eg ikke var forberedt på en sånn knockout, men det avhenger jo av dagsform, matinntak og mye mer. Kanskje eg bare trengte å hvile litt ekstra i går?

Tidligere var formen min slækk hver dag. Da er det bedre å få en skikkelig knockout fra sykehuset en dag i mnd i mot at alle andre dager er ganske bra. Eller hur? I dag er formen bra igjen! Dere får ha en fortreffelig lørdag, det skal vi!

Sånn ser Dask ut etter x antall timers søvn på sofaen!

Follow my blog with Bloglovin

På sykehuset igjen

Etter nå å ha krangla med Ahus i et år, har de endelig å å gjøre ting bittelitt riktig her nå! Wow! Ja eg har omsider fått en veneflon, som forøvrig verker litt da, og får medisin intravenøst. Det kjennes litt kaldt, og noe ubehag er det jo, men det føles topp å endelig få den medisinen som skal være uten bivirkninger! Ja selvsagt med forsinkelser i dag også, rart at eg skal straffes fordi pasienten før meg er forsinka, burde jo bare tatt meg inn først da..? 

Sto opp kl 7 i dag, og fresha meg kjapt og gale. Turen inn var som en dans på roser. Forden er god den, og det så jaggu ut som alle på E6 hadde det travelt i dag. Til og med politibilen lå godt over fartsgrensa, uten å bry seg om at alle andre kjørte like fort. Den meteren de lovde med snø i natt var heldigvis ikke mer enn en cm.

Vel fremme fant eg omsider parkering, og kunne løpe inn. Trakk en kølapp på labben for blodprøver, og siden det var 11 stk før meg kunne eg korte ned ventetida litt på dass. Eg lurer fælt på hva som har skjedd der inne egentlig, en stram fæl eim av parfyme reiv i nesehårene da eg gikk inn! Har folk virkelig med seg parfyme for å overdøve drittlukta si på offentlige toaletter?

Så var det min tur på laben for de obligatoriske blodprøvene, og etterpå videre opp på gastromedisinsk poliklinikk. Der måtte eg som sagt vente ei god stund, men fikk jo da tid til å skrive litt til bloggen. Og joda det var nok tid til å sjekke alle sosiale media flere ganger. Jaggu godt en har brukbar tlf i disse dager, når man gjerne må innom et venterom i ny og ne. 

Eg rakk også å spise en utmerket frokost på kiosken her. Men altså, her sitter eg og leser x antall «god morgen» på innboks, men noe god morgen er det ikke nødvendigvis! Eg er tom for snus, og det selges jo så klart ikke på et sykehus. Den var faktisk litt drøy! 

Ellers kan eg meddele at dette ble litt mer omfattende enn eg hadde sett for meg. Siden eg har et gen som gjør at eg ikke tåler imurel (vanligste medisin), må eg gå på noe annet i tillegg til IBD infusjon (biologisk medisin). Så nå har eg lært meg å sette sprøyter med cellegift på meg selv, og må gjøre det en gang i uka et halvt år. Men eg slipper de store bivirkningene, og det tar ikke livsgleden på samme måte som imurel, så eg er positiv til dette! Må bare sitte i to timer med nåla i armen…

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 17!

Reklame | Boozt, Jack & Jones

17.desember, og husmorpoengene raser nedover!

Nå nærmer vi oss jula mer og mer, bare ei uke igjen. Derfor hadde eg planer om å ta siste julehandelen i dag. Eg trenger en jakke, Doc trenger ei bukse, og siste rest av julegavene. Dette skulle jo bli en kjapp tur innom Romerikssenteret, noe som kan være koselig da det er et lite senter som sjelden er overfylt.

Men det gikk jo ikke etter planen. I stedet ble eg sykemeldt 100% i noen dager, betennelsen i magen er så ustabil at eg bør holde meg langt unna alt som kan virke stressende på kroppen. Så da ser det dessverre ut til å gå nedover med husmorpoengene igjen, men eg stakk inn på nettet og fant eg jakke HER, og bukse til Doc HER, som eg vurderer å bestille. Se på bildene under, hva synes dere? Det er forresten siste sjanse til å bestille for å få det til jul på de nettsidene!

Follow my blog with Bloglovin

På legevakten i natt!

Steike så fort tida går! Synes å huske at det var så forbanna lenge til jul, og det føltes som om vi aldri kom til å holde ut så lenge. Nå er den plutselig like rundt hjørnet, og vi har fortsatt ting vi skulle ha gjort her. Heldigvis skal eg bare jobbe tre dager denne uka, så eg skal da få unna mitt. Satser på at Doc også får unna sitt, tross en strek i regninga i natt.

Det ble altså en tur til legevakta igjen, ja det begynte jo å bli en stund siden nå. Doc har hatt smerter i bringa i det siste, og da er det best å sjekke. Etter måling av blodtrykk og puls, en crp og EKG, kunne legene utelukke hjertetrøbbel. Det var bare litt høyt blodtrykk, noe som vi egentlig visste fra før. Så dette var jo godt å høre. Det så ut til å kunne være noe muskulært, evt noen nerver som ligger i klem. Men vi vil benytte sjansen til å skryte av nye legevakten på Jessheim, det var en veldig trygg og god atmosfære der. Fine lokaler, hyggelige og flinke leger, og null venting. Akkurat det siste kan ha vært flaks da.

I fare for å høres ut som to pensjonister; vi har nok begge hatt godt av en festfri periode nå. Men det skal nevnes at legen kalte oss ungdommer, jo altså «Ungdommen nå til dags, har tid til å ta bilde mens man sjekker hjerte». Han hadde i alle fall mer humoristisk sans enn legene i Kristiansand hadde da eg stumpa en sigarett i øye på Doc, mer om det HER.

Så var det dette med pakking da, siden vi skal til familien til Dask noen dager i jula. Der blir det jo (som tidligere nevnt HER) tidenes julebord, pluss julefeiring, så vi må ha med litt diverse antrekk. Nytter nok ikke å bare ha med joggebuksa nå. Det er jo også noen gaver som skal med. Om eg skulle finne på å lage ei huskeliste, kan du banne på at den fortsatt ligger i lomma når buksa er i vask, så det driter vi i. Og nå er det eg som ligger på sofaen og ikke kommer meg på jobb, begynner å bli slitsomt dette.

Follow my blog with Bloglovin

Når velferdsstaten bryter ned pasienter!

Siden noen mener eg ikke ser syk ut, var planen å lage en vlogg i går hvor dere fikk se meg på det værste, men eg klarte det faktisk ikke. Eg lå på sofaen helt utslitt og matt, og tårene bare trilla uten stopp pga smertene. Mageknipen er eg vant til, selv om den var noe verre i går, men hofter og knær slo seg også helt vrang. I tillegg hadde eg så kraftig hodepine at eg var kvalm og klarte ikke sitte oppreist. I dag er heldigvis formen noe bedre igjen, og hodepinen er i det minste borte. 

Venter fortsatt på tlf fra legen min, etter å ha purra flere ganger. Hun hadde jo satt meg opp på time til intravenøs medisin forrige fredag, men det var skjedd en feil, og medisin uteble. Det kan du lese om HER. Legen sa selv det hasta i mitt tilfelle, for betennelsen hadde blomstra opp skikkelig, og eg kom til å bli mye verre om ikke eg får medisin asap. Vel, her sitter eg og venter da, på en lege som påstår det haster, men ikke gidder å stå til ansvar for en feil hun har gjort. 

Tankene nå er mange. Kanskje eg ikke er så dårlig likevel, når det ikke er så viktig for legen å rette feilen, at gårsdagen kommer av noe annet? Kanskje legen rett og slett bare gir faen? Er ikke helsa viktig for sykehuset? Er det virkelig dette som er velferdsstaten? Nei, man skal ha god helse for å stå i helsekø, så man må bare bite det i seg, late som man er frisk, og presse seg videre noen skritt til. Det er hva eg har gjort meg vant til siste året. Eg jobber mye mer enn legene anbefaler, for uten rutiner, en jobb å gå til, bryter man bare sammen. Det får holde at den fysiske helsa skranter, om ikke eg skal stenge hele verden ute i tillegg!

Nei, vi får tales, eg har klær å henge opp, mens eg fortsatt klarer å stå oppreist!

Follow my blog with Bloglovin

Ingen julepynt her i år…

Follow my blog with Bloglovin

Allerede i november kunne vi lese på sosiale medier om folk som hadde begynt å sette frem julepynten, og før første desember kunne vi se de første ferdigpynta juletrærne rundt i flere hjem. Det er nesten som om advent bare har blåst bort i vinden, det er ikke en ting lenger fordi jula har est utover. Personlig mener vi det har tatt helt av, fordi vi begge er vant til at det fra første søndag i advent skal være lilla pynt, og julen ikke settes frem før langt ut i desember.

I år har vi egentlig bare bestemt oss for å ikke pynte til jul. Ja du leste riktig. Ikke advent heller for den saks skyld. Vi har adventsstake i ett vindu, og en rød duk og to nisser stående i spisestuen etter at vi hadde et vennepar på ribbe. Men noe stort mer enn det gidder vi faktisk ikke i år. Ikke misforstå, vi har jo julestemning! Det er snø ute, og lysene vi hang opp mellom saloon og garasjen henger der og lyser fortsatt, noe som gir julestemning. Og vi spiser generelt mye julemat. Har vært gjennom mange måltider med ribbe og pinnekjøtt, og har kjøleskapet fullt av julepålegg. Vi koser oss med julefilmer og julebrus også. 

Her i huset er det ikke antall nisser eller telys som gjør jula perfekt, det er samhold, medmenneskelighet og likeverd. Og ikke minst det å bidra til at noen andre kan få ei bedre juletid. En av tingene eg elsker ved Doc er at han er så omtenksom for alle, han henger ut brød og frø til småfuglene daglig. Han står opp tidlig på fridagene for å lufte Tassen og lage frokost til meg. Overskuddet fra hagefesten, som vi kunne brukt på oppussing og andre ting, gir vi bort til noen som trenger det så mye mer. Og det er nettopp denne gjengen tankene våre går til nå i jula. Superselma og alle barna de kan gi litt glede. 

Doc på Birken for Superselma i 2016

Det Superselma gjør varmer så utrolig mye mer enn noen pyntenisser i stua her. Kreftrammede barn som er isolert på sykehus eller hjemme, som ikke kan ta del i de tradisjonelle juleaktivitetene, fordi de er under behandling. Hva med å bidra til at disse barna og familiene deres kan få en litt bedre jul i år? Vårt største juleønske er at disse barna kan få et lysglimt til jul, for de trenger det så mye mer enn vi gjør. 

Nå vil eg ikke oppfordre noen til å droppe julepynten, tvert i mot, julegleden må bestå. Men meg og Doc sitt eneste juleønske i år er om folk vil hjelpe oss å bidra til at Superselma kan gi flest mulig et lysglimt til jul. Det gjør du ved å vipse ønsket sum til 77762. Har du en bedrift som vil støtte dette prosjektet kan du ta kontakt med Superselma på linken under her. 

Vi vil med dette ønske absolutt alle, kjente og kjære, nære og fjerne, fremmede og trengende, en så god jul som omstendighetene tillater, med de beste ønsker til absolutt alle!

Du kan også lese mer om Superselma’s jul HER. 

Hvordan hisse opp Dask

Som mange har fått med seg har eg jo siste året vært ganske mye inn og ut av sykehuset, og formen har forverra seg igjen siste halvår, ja faktisk etter eg begynte å teste ut forskjellige medisiner. Dette har medført til at alle undersøkelser måtte tas på nytt. Det som kjennetegner disse undersøkelsene er faste, altså tom mage. Noen ganger må man faste i ett døgn, noen ganger 12, 8, eller 6 timer. Og det er ikke behagelig å gå sulten.

En som prøver å snike seg usett i kjøleskapet…

Er det noe man aldri skal kødde med er det min mat, søvn og nikotin, derfor kan dette bli en like stor utfordring for Doc som for meg. Til MR timen i går skulle eg bare faste i 8 timer, og de fleste av disse timene går jo bort i søvn. Men sist eg var på gastroskopi og koloskopi måtte eg faste i ett døgn, hvilket bød på en noe aggressiv Dask. 

Mat måtte altså kuttes ut, det var bare vann, saft, eplejus og te eg kunne putte i meg den dagen. Dette betydde jo at eg bare hadde igjen to av tre nødvendigheter for å holde humøret oppe, og det kødder man ikke med. Da var det jo ikke noen bombe at eg måtte drikke noe som heter Picoprep, rett og slett for å tømme magen helt. 

Tør knapt vise at han spiser stakkar…

Dette gjorde meg så kvalm at eg nesten ikke klarte å snuse, og det ga en helvetes mageknip som holdt meg oppe hele natta. Først var Doc helt som han pleier, men etterhvert som tida gikk uten mat og snus her, ble han ganske så spak. Han turte ikke sitte i sofaen og spise fordi eg kunne bli sint av sjalusi på maten. Og om natta var det like før eg sparka stakkaren på gulvet da han forsiktig prøvde å snu seg litt. Så det at eg nå er ferdig med denne runden er ikke bare godt for meg, men også til stor glede for Doc. Eg begynner jo å forstå hvorfor han har gitt meg «kjælenavnet» Dragen, er jo bare å ta fra meg mat, søvn og nikotin, så kommer Dragen frem…

Føkk Sykehuset!

Jaggu. Da var vi her igjen da, med time til IBD infusjon kl 8.30, og MR oppmøtetid utsatt til 10.30. Var tidlig ute her, så eg måtte vente litt på gastroavdelingen, men det er ikke mer enn normalt. Nå skulle eg endelig få starte på biologisk medisin, som er uten bivirkninger og tull. Dette skal være beste medisinen mot MC, har bare hørt positivt om den tidligere. Legene ville sette meg på dette så fort som mulig fordi tarmene er så pass skada at det faktisk haster med behandling.

Etter ei stund med venting i skranken på gastro, kommer resepsjonist tilbake. Hun kunne da meddele at det har skjedd en liten feil. Der var ingen lege inne som kunne utføre en IBD infusjon, altså injeksjon av biologisk medisin. Og det sto ikke registrert noe der om timen min. Hæ? Eg har jo papirer på at eg hadde time da! Nei det var ikke noe å gjøre med saken, eg hadde visst ikke time likevel.

Ble jo selvsagt litt furt, og har prøvd å få tak i legen som satte meg opp på denne timen, uten hell. Hun svarer ikke på tlf. Og ingen av de eg har spurt her klarer å få tak i henne. Tenkte jo mitt, at det frister å gå i media, for det er langt fra første gang det er gjort feil her!

Eneste positive her er denne t-skjorta som eg alltid bruker når eg skal på sykehus. Den gir litt mer mot

Gikk og satte meg på en benk. Nå var klokka blitt 9, og eg lurte på hvordan slå i hjel halvannen time til MR undersøkelsen. Mens eg satt der slo det meg, eg kunne jo høre om eg fikk flytte tilbake timen. Dermed gikk eg inn på røntgenavdelingen for å spørre om dette, men der hadde de ikke registrert at timen ble flytta i utgangspunktet. Altså det sto fortsatt 9.15 der. Hva om eg hadde venta til kl 10.30 som eg hadde fått beskjed om?

Så mye surr på en dag, og likevel bare en mikroskopisk brøkdel av alle feil som har blitt gjort her. Fatter ikke hvordan de får holde på sånn!

Nå har eg da omsider fått i meg en liter kontrastvæske, som for øvrig smaker dritt, og vært innom trommelen en liten time. Bare eg får noe kvalmestillende nå, så er mye gjort, for nå skal Dask meske seg i mat, drikke og snus!

Advent! Luke 6!

6.desember er planen julerengjøring på bikkja.

Hunder må jo også ha sitt stell med jevne mellomrom, ja det er faktisk en del tenke på når man har hund, spesielt om den er langhåra med mye underull. Tassen er intet unntak, så det går jo litt tid med å stelle han. Her er det bading en til to ganger i mnd, pluss de gangene han har dårlig mage. Pelsen børstes nå og da, for å unngå knuter og få bort løs underull så det ikke floker seg. Ellers er det jo kloklipp en gang i uka, noe Tassen virkelig hater. Nå hater han jo all form for stell da, den barske gutten der skal ikke jåle seg til nei.

Så i dag skulle vi jo ta fullt pelsstell med kloklipp og hele pakken. Men siden eg sovna på sofaen i sta ble det ikke tid til så mye i dag. Gikk gjennom pelsen hans og sjekka at det ikke var noen knuter og floker, mens han iherdig prøvde å vri seg unna. Da pelsen var grei lokka eg Tassen med på badet for å ta klørne, og han er jo ikke dum, så eg måtte trumfe han over dørstokken med godbiter. Omsider skjønte han at salget var tapt, kom og satte seg på fanget mitt og ga faktisk labb. Han vet han får en godbit for hver pote, da er det jo greit. Når man er så desperat etter godbiter som denne bikkja er, kan man gjøre mye før tålmodigheten tar slutt. 

Nå er klørne tatt og pelsen er fin, så det gjenstår faktisk bare et bad. Med kloklipp friskt i minne går nok ikke han frivillig inn på badet igjen med det første, men vi får se om ikke vi får bada denne lodotten i løpet av helga.

Overivrig hos tannlegen..?

Så ble det altså enda en tannlegevisitt på Dask, tredje turen nå denne vinteren, men det måtte visst til. Her var det mye rart gitt. Første timen klarte crohns’en å sørge for at ble for kort, magen gjorde jo sitt den som vanlig. Andre timen ble det trukket ei tann, noe eg er veldig fornøyd med da vond smak og smerter ble borte. Så nå var det da to hull som måtte tettes. Det burde være en smal sak, for tannlegen både eg og Doc går til er veldig flink. 

Er da en artig tannlege!

Mens eg satt der på venterommet og synes det tok litt mye tid, kom ei tannpleier ut og lurte på om eg var tidlig ute. Tjaaa, eg hadde jo time 15.15 da, det er jo godt og vel passert? – Joda, men det er i morgen, kunne hun da svare. Pokker! Eg var altså et døgn for tidlig ute. Akkurat i går var jo det helt greit kjente eg, for eg var sliten og uvel. Hadde antakeligvis endra ansiktsfarge så fort sprøyta kom likevel.

Vel hjemme sjekka eg seddelen med denne timen da, og joda, ganske så riktig sto det 4. desember der. Hvordan har eg fått dette til å bli mandag? Ikke godt å si, vet bare at hode mitt et i ustand om dagene. Men eg fikk da strekt ut på sofaen og slappa godt av noen timer, altså helt greit. Og Doc lagde pulled pork burgere av ribba og coleslaw fra i går, helt nydelig.

Så i dag da, tilbake på jobben, ja nå 50% sykemeldt igjen. Den medisinen eg fikk på Ahus sist uke tålte eg ikke, som forventa har altså formen min blitt mye verre igjen. Føles som ei kraftig influensa bare uten feber, og konstant kvalm og uvel. Så det kan jo bli interessant hos tannlegen etter jobben i dag da, om eg tåler bedøvelsen. Sprøyta er nok verre enn selve dopet.