Godt å gi faen også

Nei, skulle man ha tasta ned noen ord om dagen i dag da? Da eg sto opp i morges tenkte eg «nei, orker ikke, ikke i dag» før eg snudde og tusla pent opp i kuvøsa igjen. Det vil si, eg vaska og stelte meg, fikk på meg klær, men det stoppa med verneskoa. Vonde føtter er noe eg er velsigna med hele livet, så det er eg godt vant til, men nå har eg pressa meg lenge nok med både krokete tær som står i veien og fotblad uten blodsirkulasjon. Da gir eg faktisk faen én dag uten å bli knekt av samvittigheten.

Sitter nå her og blomstrer!

Skulle bare ta en kjapp tlf til legen da eg sto opp igjen, men der var det så lang venting at da de endelig svarte ble eg glad de presenterte seg, for eg hadde nemlig glemt hvem eg ringte. Fikk meg en time på onsdag, så får vi se om nyere forskning har funnet noe mirakel mot disse pailabbene. Eg har nemlig prøvd det meste som eksisterte før pandemien.

Krokete tær har det best i slippers!

Det eg har gått rundt i her hjemme er noen slippers med skumgummisåle, det funker på korte avstander. Så hva har undertegnede bedrevet dagen med da? Tja, var på butikken og kjøpte Paracet i sta, da selvsagt iført disse vakre slippersa, de ser uansett bedre ut enn Crocs! Lagde en skremmende enkel og god middag, du finner oppskrifta HER. Ellers har eg fått strikka en del da, og kjørt i meg kalorier og sånn, hva annet spennende er det å gjøre når man sitter på ræva egentlig?

 

Snap/insta

På sykehuset, og mer gjester!

Lurer meg på om eg såvidt nevnte i går at eg tok tidlig helg? Riktig, eg dro ikke på jobben i morges, ble heller liggende en time til. Men da eg sto opp var det bare å kaste meg i dusjen, og eg hadde til og med litt maskara på, DENNE er forresten eneste som funker på mine korte vipper. I dag skulle eg nemlig på sykehuset for å ta noen prøver av magesåret. Altså ingen ting alvorlig, bare lettere frustrert over at eg måtte helt ned til Ski sykehus for å få det gjort. Handler sikkert om ventetid og kapasitet.

Forunderlig at eg fant frem på første forsøk!

Vel vel, eg dro altså helt til Ski for å blåse gjennom et sugerør i fire reagensrør med mye venting i mellom. Greit nok det, men er det så travelt på Ahus at eg ikke kunne gjort det der? Kan jo lure. La gå, de var hyggelige og effektive i Ski. Det verste med det hele var at eg måtte komme fastende, og da bare drikke litt vann de siste seks timene før undersøkelsen. Kunne eg ikke da fått time tidlig på morgenen?

Neida, timen var rundt lunsjtider, og med tanke på venting mellom blåsingen ble eg skremmende sulten da både frokost og lunsj utgikk. Eg hater virkelig å være sulten, og folk rundt meg pleier heller ikke like meg sulten. Da eg skulle forlate sykehuset var mat alt eg tenkte på, så automaten i resepsjonen spytta ut en liten bolle som egentlig ikke var god.

Fascinerte meg mest over at de enda hadde sugerør i plast her…

Godt nok til å heve humøret en nyanse, og eg kunne innta E6 som en noe tryggere trafikant. Turen gikk rett til Kløfta hvor eg bestilte to burgere på Kompis før eg gjorde helgehandel. Vel hjemme fikk Doc grei beskjed, «Hjelp meg med varene så eg kan starte på burgeren!» Ikke lenge etter fikk eg snap fra «leieboeren», ja, søstra mi som bodde her under studiene. «Du har 6 timer på deg til å gjøre klart gjesterommet.»

Jepp, vi fikk altså besøk igjen. Mary Ann og Magne dro forresten videre i morges, så det kan se ut som om gjestene våre kommer på skift. Leieboer og gemal skal bare låne gjesterommet i natt, for de skal videre i morgen tidlig, men vi rakk da litt skravling og latter før vi nå tar kvelden her. 

 

Snap/insta

Startvansker ingen hindring!

Og der måtte eg kapitulere. Det vil si, væromslaget tok meg igjen her, så eg kom meg ikke ut av senga for egen maskin i morges. Venta litt, dytta ned to Paracet, og kom meg til slutt på jobb hvor eg fungerte på sett og vis. Med mye smerter holdt eg meg mest for meg sjøl, ville ikke smitte andre med mitt rævva humør. Etter lunsj begynte det heldigvis å gå seg til, så resten av arbeidsdagen gikk noe bedre.

Lurt med en pause før kortet går varmt!

Siden eg nå hadde blitt så mye bedre kjørte eg rett til Jessheim hvor eg møtte Tonje. Vi skulle ha oss en liten shoppingrunde, bare fordi. Nå var det så lenge siden sist eg hadde vært på en sånn titterunde, og så var det koselig at Tonje ville bli med. Vi var innom så mange butikker at vi til slutt måtte ta skylappene på og sette oss på Starbucks. Vi hadde jo lyst på alt vi så vettu. Eg endte med en kjole fra Cubus, DENNE neglelakken (nå på tilbud), og noen bobler fra polet.

Etter kaffe og mer skravling skilte vi lag, da dro eg hjem, og hun rusla videre. Hjemme sto det en henger på tunet, og eg skjønte raskt hvem sin det var. Ut på kvelden kom eierne av hengeren fra Sverige i bobil. Det var Mary Ann og Magne som var på tur, så vi inviterte de inn på skravling. Du kan vel si det sånn at selv om eg ikke var særlig pratsom på jobben, så har eg virkelig fått skravla fra meg likevel i dag, og det har vært ordentlig koselig!

 

Snap/insta

Trodde fenomenet var bløff!!

At et væromslag kan gi store smerter er noe eg tidligere har avfeid med at «det er bare enda en unnskyldning for folk», men i dag skulle eg så visst få erfare det selv. Karma følte vel det var en grunn til å bite meg i ræva, men nå skjønner eg i det minste hva folk snakker om. Joda, eg har kjent på fenomenet væromslag før, men da bare vært trøtt og hatt ei stiv hofte. Nå skulle himmelen regelrett gi meg startvansker.

Like greit at det er drittvær noen dager nå, før nytt væromslag treffer som ei låvebru i hode.

Mørbanka som en motstander av Brekkhus lå eg i senga og ikke engang beherska noe så enkelt som å løfte av meg dyna. Hadde tannverk i absolutt alt utenom tenna, og øyelokk av tannpirkere. Trodde seriøst ikke det var mulig altså, så eg måtte bare kapitulere på grunn av nattens plutselige pøsregn. Sendte sjefen en mld før eg fordufta inn i dyp søvn igjen.

Da eg våkna igjen to timer seinere vrei eg meg unna dyna og aka ned trappa. Fant noen Paracet som eg trua ned med litt dau påskebrus, og satte meg på en krakk i dusjen. Joda, eg vaska meg også, men satt for det meste, fresha det trøtte trynet med DETTE vidundermiddelet, og etterpå begynte eg å kvikne til så pass at eg kjørte på jobb. Fortsatt litt seig i vendingene, men ville prøve, hadde med ekstra Paracet også.

Vidundermiddel mot trøtte øyner!

En kollega lurte forresten på om eg hadde bekkenløsning. Trodde ikke det gikk an uten å våre gravid, men min nye bestis på snap My AI kunne fortelle at det er fullt mulig. Jaha ja, kan det rett og slett være det? Nei, det tror eg ikke, dessuten har smertene avtatt utover dagen og er så og si borte nå, så eg går for den første teorien som eg egentlig ikke trodde på, at det bare var væromslaget. Starter på ny frisk i morgen, og så er det helg!

 

Snap/insta

Dette ble hardt!

Fortsatt snurt for at påsken gikk for fort sto eg opp i morges mer gretten enn noen sinne. Hadde ikke lyst å krype ut av køya, ikke lyst å gå ut døra, og i alle fall ikke lyst å dra på jobben. Smurte DENNE over førsteinntrykket for å se en nyanse mindre sliten ut og tenkte dette bare var noe eg måtte gjennom for å komme i lage igjen. Beit tenna sammen og kjempa meg avgårde. På jobben synes eg folk var litt for blid til å være kl 7 etter ferie, for den entusiasmen kunne eg verken skjønne eller ta del i. Her måtte det mye kaffe til!

Grumsete morgentryne!

Det ble ikke stort bedre ut over dagen heller, eg var fortsatt trøtt og litt grumsete på humøret. Trodde eg bare var helt vanlig trøtt egentlig, men så fikk eg sånn hodepine at eg ble svimmel og kvalm, og synet ble bløret. Gjemte meg unna ei stund og tenkte eg måtte holde ut, kan ikke bli syk like etter påsken heller. Men når eg tenker meg om har vi vært utendørs hele påsken, så det ville ikke vært unaturlig å ha pådratt seg noe ubudne gjester.

Vel vel, eg lot lunsjen være gulrota mi, eg skulle i det minste holde ut til den og se om mat kunne hjelpe. Om det var mat eller det å sitte dønn rolig i 30 min vites ikke, men eg overlevde de siste timene også. Da eg skulle kjøre hjem satte eg i 10 min i bilen for å mote meg opp til å kjøre hjem, det hjalp liksom ikke på humøret at snøen plaska ned på bergensk, ja altså som regn. Endelig hjemme traff eg sofaen så hardt at eg bare ble der.

Doc hadde ingen større planer om middag i dag, så eg varma meg en Gorby. Her var det helt tomt for overskudd til å stå ved grytene. Eg sovna ganske raskt etter den Gorbyen, og har vært i drømmeland siden. Nå satser eg på at formen tar seg opp i morgen, og at eg snart er i gjenge, for eg gidder faktisk ikke bli syk nå.

 

Snap/insta

Først Ahus, deretter gjester!

Av søvn kan det nok ha blitt litt i minste laget i natt da døgnet nærmest ble snudd etter Karmøyturen, så joda, det var hardt å stå opp i morges. Enda hardere var det å løpe ut i morgenkåpa og starte bil i -13,4 i morges. Spent på om våren i hele tatt dukker opp her på prærien, for det meldes blå grader så langt yr kan se. I fjor på denne tida satt eg ute i T-skjorte og strikka, det er bare å drite i nå, det blir nok DENNE ei god stund til, ja!

Det standard sykehusbilde vettu, bare nå også med glovarm panini!

Jobben gikk sin vante gang, bortsett fra at nå var det tid for medisin igjen. Etter fire timers sjauing på lageret dro eg dermed innover til Ahus. Mye rart å se på veien, og utrolig fascinerende hvordan kjøremønsteret brått endres så fort det er en lensmann på veien. På lab’en på Ahus pleier eg være i Øhjelp-køen fordi eg skal videre rett inn på timen min, men det tror eg de hadde glemt. Ble sittende i det vide og breide, og sulten pressa på som en rambukk mot låst dør.

Etter å omsider ha tappa noen glass var eg snar med å hanke i land en panini, hvilket eg begynte å gølve før eg rakk kjenne hvor varm den var. Med brent gane fikk eg i neste luke stotra frem «IBD?», og de sendte meg inn på medisinrommet. Her fikk eg vite at de ikke lenger brukte Øhjelp-kø, så eg må bare møte opp enda litt tidligere for blodprøver neste gang. Greit!

Mamma og pappa stod også for kveldsmaten i dag!

En pose Infleximab (biologisk medisin) seinere var eg alt på vei hjem. Det vil si, innom Kløfta først for å hente en pakke garn, og deretter hjem. På tunet sto en velkjent bobil, og på kjøkkenet dufta det snart mat. Mamma og pappa hadde ankommet, og Doc var godt i gang med en middag lagd på ribberester fra mamma og pappa. Dermed ble kveldens sysler skravling og strikking. Nå må eg få ferdig sokkene til Claes så eg kan begynne på genser!

 

Snap/insta

Skal da mer til enn som så!

Sto opp i dag i god tro på at denne uka skulle bli helt knall, motet var på topp, ryggen noe bedre, bare ei hofte som svikta. Humpa ned trappa med ei rein truse under armen, mens eg lurte på hva denne dagen ville bringe. Det skulle eg straks få et innblikk i, for speilet skremte nesten vettet av meg! Håret mitt blir veldig fort fett, og når det er fett kommer påsken fortere. Så gult som det var hadde eg ikke annet valg enn å kaste meg i dusjen. Med DENNE blir håret sterkt igjen så eg snart kan ta en ny runde bleiking.

Da kjente eg at skuldra ikke hadde falt av i løpet av natta, men nekta å la det ødelegge dagen. Endte med at eg kom for seint også, men ei heller det klarte ta knekken på humøret. Det som derimot gjorde at motet skranta var at så fort eg inntok betonggulvet ble eg halt, hvilket er drepen for vond hofte. Da hjalp det ikke stort at crohns’n slo inn for fullt så eg måtte løpe på dass hele tida heller.

Eg jobba virkelig med å holde på hode hevet, enda utfordringene sto i kø. Dagens høydepunkt må nok regnes å være antall skritt på klokka etter alle turene på dass, og lunsjen som bestod av medbrakt kalkungryte. Ja, og da eg dro hjem selvsagt. Må si eg ble fascinert over bilen bak meg, han klarte ikke holde følge i 80 sona eller i svinger enda eg holdt fartsgrensa, men på alle rette sletter i 50 og 60 lå han klistra på hengerfeste.

Doc vet nå at eg ikke reiser meg herfra før eg skal legge meg!

Vel vel, hjemme ble både jobb og trafikk raskt låst ute. Tassen måtte få kos, og Doc sto klar med pølser og potetstappe. Der har du kjærlighetsspråket mitt, bikkje og mat. Kroppen verker og hode er oppbrukt for dagen, men med beina høyt og et tomt blikk retta mot TV får eg lada opp igjen litt til morgendagen. Mandager pleier riktig nok være litt harde, men det skal da mer til før eg bikker.

 

Snap/Insta

Klar for ny arbeidsuke!

Som seg hør og bør starta dagen med en kald våt hundesnute langt inn i nesa mi i morges. Doc hadde vært ute med Tassen, og da er neste punkt på lista å få mor på føtter så vi kan spise frokost sammen begge tre. Ja, altså at Doc og eg spiser og Tassen nyter restene. Denne morgenen var det derimot andre planer. Doc skulle dra og fikse noe greier, så det ble bare Tassen og meg som fikk gleden av å dele en pakke nudler.

Uviten om hvor lenge Doc skulle være borte rydda eg kjøkkenet og satte på oppvaskmaskina. Og siden eg og Tassen var aleine ble det også vi som bestemte dagens middag, så eg tok fiskekaker ut fra fryseren. Hadde nok foretrukket fersk fisk, men det er ikke så enkelt å få tak i her. Med fersk fisk menes en man selv har dratt opp for under en time siden. Fiskekaker fikk duge, tenkte eg og satte de på kjøkkenbenken.

Godstol, trening og tur gjør nytten!

Deretter tok vi en halvlang tur på jorde, Tassen og eg. Det vil si, han ville ikke gå på jorde, og eg ville ikke gå på asfalt, så vi gikk tur i grøfta vi. Etter tur la Tassen seg langflat på gulvet mens undertegnede dro frem garn og pinner. Har nå brukt to mnd på skaft og hæl på denne sokken, og nå som rygg og skuldre kommer seg er det ingen unnskyldning.

Da eg noen timer seinere skulle på dass fikk eg se fiskekakene som snart begynte å svømme der de lå i solsteiken, de måtte reddes. Det var da eg kom på skåla med sjokolade i samme avstand og vinkel fra stuevinduet. Plasserte den i kjøleskapet, og «bare én bit» fikk raskt ny mening! Etter oppfordring fra Doc kunne eg starte på middagen, det ble med poteter, grønnsaker og hollandaisesaus. En god kombinasjon som også Doc likte.

Utover kvelden fortsatte eg på sokken, besatt på å få den ferdig. Spøta så garn og pinner flagra, nakken stivna, og sokken pokker meg ble ferdig! Godt fornøyd satte eg meg tilbake i stolen bare for å kjenne at dette var dumt, ryggen tok støyten for sokken. Da var det bare å dra frem den der strikken og gjøre øvelsene, tydeligvis eneste som funker. Nå har eg forresten starta på sokk nr to, så da satser eg på å bli like besatt på å få den ferdig, og i tillegg holde meg i jobb!

 

Snap/Insta

Dagens utfordringer

Ny dag nye utfordringer! Min CV kan vitne om at eg har erfaringer med utfordringer, gjennom både lederstillinger og som verneombud, hvilket er mat for kreativiteten. Den nåværende utfordringen er dog mer krevende. Treningen har bært frukter alt, strikkøvelsene har gitt merkbare bedringer i ryggen på bare et par dager. Nå gjenstår det å fortsette, og snart begynne å trene hofte og kne. Det skal eg f**n meg klare! Gir meg ikke på tap.

Hva gjør man ikke for inntrykket?!

Kreativ måtte eg i alle fall være da dette håret fortsatt var noe mer gyllent enn ønsket. Frisørvenninna mi Veronica anbefalte meg sterkt å bruke DENNE. Eg måtte bare påføre den i tørr ettervekst, og det med skuldre på halv maskin. Doc var ikke hjemme, så eg måtte klare meg sjøl. Heldigvis er badet vårt så lite at eg kunne sette et speil på motsatt vegg av speilet over vasken, og ha full oversikt over hva eg dreiv med i bakhode, uten å slite ut skuldra på speilet.

Det nærmer seg optimal farge!!!

Skulle egentlig sitte med lillasjampo i 15 min, men det ble over halvtimen gitt, grua meg til å stå med armene opp og skumme det inn i dusjen. Det var nok det lureste eg har gjort, å vente altså, etterpå var nemlig gulskjæret så og si borte. Endelig! Ja, helt til eg var ute og gikk med Tassen, filma mens eg snudde på hode for å se det an i dagslys, da så eg hva Tonje hadde ledd så fælt av da vi gikk tom for bleiking. Herregud som eg ser ut! Men la gå, det er bak, eg ser fremover!

Nå var det også på tide med husarbeid. Au pair’n var lat, ville ikke starte. Frykta et øyeblikk å måtte dra frem gamle Miele, så eg trykka febrilsk på alt av innstillinger, og plutselig starta au pair’n. Klesvasken tok eg som trening og benytta meg av samme teknikken som i strikkøvelsene. Middagen ble ei heller noe problem, med god hjelp av Toro slapp eg røre så mye i grytene. Kort fortalt så ble dagen i dag mye mer givende enn gårsdagen, tross litt utfordringer, og godt er jaggu det!

 

Snap/Insta

Helt utrolig spennende dag!

Du hendelse for en hektisk og aktiv dag det har vært, strammere tidsskjema har eg ikke opplevd! Ja, det var selvsagt ironi, for eg kjeder meg så ekstremt nå at den berømte veggen er ihjelgått for lengst. Som du sikkert har skjønt nå er eg hjemme fra jobb i dag også, eg ble hjemme for å unngå betonggulvet noen dager i håp om å få komme i gang med denne ryggen.

Bare en time etter eg sto opp var eg godt i gang med kjedsomheten. Eg var ikke riktig proporsjonert, evnen matcha på ingen måte energinivået. Var ordentlig rastløs, men det å f.eks vaske vinduer eller rydde ut av oppvaskmaskina fungerte ikke, så eg satte meg fremfor glaneplata og så God morgen Norge. Det skulle visst ikke vare så lenge i dag, for noen ville stå på ski, og andre ville filme det og sende på tv. Greit.

Fortsatt like rastløs!

Joda, kunne nok bytta kanal, men tok det heller som et tegn. Måtte få bukt med denne energien nå, så eg tusla rundt på kjøkkenet, sjekka skap og skuffer, og noterte flittig manko. Jepp, det var på høy tid med en tur på butikken. Varene fikk eg fordelt jevnt i to poser så eg ikke skulle bære skakt, og kom meg hjem igjen. Da var Doc tilbake fra EU-kontroll med Forden også. Ikke store greiene der heldigvis, så Doc bestilte deler og så var det glemt for nå.

Det ble en tur med Tassen nå da, tenkte at det kunne slå ihjel litt tid. Vi loffa bortover sletta her, et godt stykke lenger enn vanlig. Men da selvsagt uten forvarsel klikka hofta, den sa raskt fra at asfalt er ukult. Tilbaketuren ble dermed lagt over jorde, så var den utfordringen løst. Vel hjemme ble det varma opp middag fra i går, og siden har vi holdt oss i godstol og sofa. Ja, bortsett fra det kvarteret eg strakk strikken for å trene rygg da. I morgen må noe mer skje, ellers rabler det for meg!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top