Back on track! I alle fall nesten…

Nå kom eg jaggu i vernesko, og uten store vansker klarte eg å gå i de også. Da ble det endelig jobb igjen. Ja, endelig, for det er ikke bare artig å gå hjemme. Kjennes i ankelen enda, men som de sier i Kompani Lauritzen; det er ikke farlig, bare vondt. Går foreløpig 50% nå, pga utmattelse og leddsmerter. Sånn ellers var det hyggelig å se kollegene igjen, og få litt rutine. Ikke minst mosjonen! Dessuten, det er folk som har det mye verre enn meg, og den saken kan støttes med en sånn HER.

Tilbake til tilnærma normalen!

På slutten av dagen ringte svigermor, litt småstressa tok eg opp tlf og svarte. Det var ikke det at svigermor ringte som fikk opp blodpumpa, mer det at eg holdt på å gjøre meg ferdig for dagen. Men hun hadde nemlig tatt turen på en Nillebutikk for å se etter garn til meg, og etter en ringerunde derfra hadde svigermor fått lagt av 12 nøster på en annen butikk! Gull verdt den dama altså, beste svigermor!

Etter jobb dro eg dermed direkte til Årnes og tømte Nille for både rødt og hvitt garn. Skulle det skorte på rødt og eg ikke får tak i mer kan eg muligens trikse med hvitt siden eg likevel har hvite detaljer. Skulle aller helst hatt mer rødt, men nød lærer naken Dask å strikke mønster! Har også sendt ut muttern på leit hjemme, og dama til nevøen min der de bor, så får vi se hva de nøster opp i.

Hjemme gikk det ikke lange tida før dette rustne skroget havna i vater i sofaen, og min gullige Doc serverte en deilig gryterett med nystekte rundstykker til. Tassen hoppa opp i sofaen og bora hode inn i sida på meg, det er sånn han koser når han har litt for mye energi, og da må eg klø pels vettu. Selv om eg kjenner meg dausliten og mørbanka, så trives eg veldig godt i dette livet, eg har det faktisk veldig bra.

 

@docogdask

Vokter så blodet spruter!

Noe bedre humør i dag, men smertene vedvarer, om ikke verre. Litt usikker på hvordan eg kom meg på jobb i morges, men brått sto eg da der, med kaffe i ene hånda og to Paracet i andre. Så mest ut som eg hadde gjort i buksa når eg gikk, samtlige ledd og muskler lot til å hate meg. Tok kontakt med fastlegen for å høre om det er noe vi kan fikse, og svaret ble delvis sykemeldt og legetime om to uker. Greit.

Ble full dag i dag, og da eg stempla ut kjørte eg rett hjem til vår kjære sofa. Middagen ble som i går, knekkebrød på Doc og lomper med pålegg på meg. Doc har fått gjort mye ute i dag, og var nok like sliten som meg. Han har gravd kabel til flaggstanga, ja, klart vi må ha strøm i den. Kan jo tenkes at det kommer julelys i den, eller bobiler som trenger strøm. Og så har han fått opp halve stanga. Eg foreslo disse HER for å få resten opp, men ble nedstemt med hoderisting.

Fikk omsider roa ned vaktbikkja etter en mindre skade!

Doc fortsatte litt ute etter mat, og Tassen løp mellom døra og vinduet over sofaen. Da det hørtes motordur utenfor tok Tassen fullstendig av. Han kom i godt driv, sidelengs gjennom kjøkkenet, i stillestående spurt på parketten før han endelig fikk tak og gjorde et byks opp i sofaen hvor eg lå, og rett opp i vinduet. Det eg ikke merka før det begynte å svi var ei skikkelig flenge på leggen, det var det han traff da han hoppa opp i sofaen.

Ingen større skade enn at et plaster fra Superselma stoppa det, og eg kunne lage oss litt god kveldsmat. Det var dette med å være sunn da, så eg tok en både hatet og elsket klassiker fra 90 tallet. Kinakål, tomat, paprika, agurk, ost, purre og Thousand Island. For å få i oss litt protein, og for å i hele tatt få salat i Doc, stekte eg kylling med masse godt krydder, så det ble en slags kyllingsalat. Nydelig! Resten av kvelden ble tilbrakt i vater med Farmen på skjermen.

 

@docogdask

Dragen er på hugget!

Mandagen kom på dragen som julekvelden på kjerringa. Siden bloggens motto er «ekte og ærlig» skal vi holde det der, så hold dere fast, i dag er dragen ei hurpe. Trøttere enn et dopa dovendyr, med humør som skikkelig surt høstvær, dro eg på jobb med ei plomme, en kakemann og to av de HER. Da eg kom frem var 75% av besetningen borte, og vi hadde MYE å gjøre. At eg ikke engang hadde tid til å hente kaffe med en gang hjalp heller lite.

Greit nok at eg var sliten av crohns og hjertefeil før, men etter de to rundene med korona i sommer er det ikke veldig mye som minner om motivasjon. Etter å ha fått unna litt jobb, og rast fra meg litt frustrasjon, ga eg blanke i alt og henta den fordømte kaffen. Tenkte at nå skulle eg nyte plomma mi, måtte ha litt fruktsukker før det bikka helt.

Tok et godt tak, glefsa over som ei illsint løve, og beit til så spruten sto. Men det skal jo ikke sprute av plommer? Neida, denne var selvsagt plukk råtten. Faen! Gjorde så et forsøk på kakemannen, måtte ha noe søtt. Joda, den var så klart seig og fæl, men i rein frustrasjon banka eg faenskapet i meg. Kakemann og kaffe endte med puls i galopp, så det ble ikke gjort mye i dag.

Slenger med et bilde fra arkivet, da det var bedre tider. Ser ut som et takras i dag, det sømmer seg ikke offentlig.

Hjemme var det bare å få dette rusta skroget rett i vater. Ingen av oss hadde særlig matlyst, så Doc dytta i seg knekkebrød mens eg fikk ned lompe med ostesnitzel. Og siden har eg lagt i horisontal, som eg stort sett gjør hver dag etter jobb, for eg har pokker ikke energi lenger. Og smertene i kroppen etter endt arbeidsdag er fra en varm verden dypt dypt under oss. Så folkens, den forbannede koronaen, det er ikke tull!

 

@docogdask

Det går rette veien!

Standard prosedyre i morges, Tassen vekka meg med tungekyss i nesa før han la seg på puten til far. Da vi sto opp var det pølser og speilegg klart på benken, og dagen kunne starte. Nå hadde eg egentlig fint lite planer i dag, men vi skal hjem til Vestlandet i helga, så Doc var i gang med å forberede bobilen.

Eg luska meg rolig rundt inne hvor eg fant frem litt klær å ha med. På denne turen tenker eg å kjøre full komfort, så ingen stramme dungribukser, eller andre moderne klær ble bært ut i bobilen. Eg går for store myke ullkjoler, DENNE er favoritt i år som i fjor! Tar også med ei løs turbukse bare i tilfelle det skulle være behov, og en genser.

Lykkelig over stigende form! (Genseren har mamma strikka med mønster fra Superselma, bare søk opp Superselmagenser)

Kan ellers meddele om at eg øyner en tendens til bedring her, det vil si, snørret og feberen har roa seg. Nå er eg mest sliten, litt vondt rundt om, og tung pust med utbrudd av tørrhoste. Dermed vågde eg meg utomhus i dag. Nå har Doc stått for all handling siden fredag, og du vet, mannfolk kommer sjelden hjem med det man faktisk ber om, så da må jo kjerringa ut før eller siden.

Det ble ikke store greiene, bare noen par med sokker, samt det vi trenger å ha med av mat. Det holdt egentlig, eg var plutselig en del av samfunnet igjen. Skal ikke mange dagene til under pledd før man mygler helt bort vettu. Nå skal eg ikke anstrenge meg en døyt på Vestlandet i helga, bare kose meg, så eg krysser fingrene for å være på jobb igjen mandag.

 

@docogdask

Helt annerledes nå

Ifølge Tassen må formen min ha blitt noe bedre i morges, for han var mer ivrig på å vekke med i dag. Du vet hvordan reven jakter i snø? Hopper opp og lander på frambeina. Etter at Tassen grundig vaska hele trynet mitt gjorde han et par sånne revete byks på bringa mi, og vet du hvor spisse de potene hans blir da eller? Har sikkert masse blåveiser på daiene mine nå! Og nei, bilder av det er glemmesak.

Dagens mosjon, det måtte uansett gjøres.

Frokosten var egg og karbonade, noe eg setter stor pris på selv med svekka sanser. Nå er jo ikke denne runden korona lik den forrige, det er helt annerledes. Forrige angreip nesten bare crohnsen, og i tillegg tung pust over tid. Denne runden starta med vondt i hals og ledd, og så gikk det over til med vanlig influensa med smerter og feber.

Nå er det snufsing og høylytt nysing 24/7, smak og lukt er litt svekket, hvilket egentlig er greit når eg må på dass etter Doc, og pusten er som om eg røykte 60 Prince i går. Vil jo tro dette går fortere enn sist siden eg akkurat har hatt korona, og kroppen burde være full av antistoffer. Samtidig går eg på immunhemmende medisin mot crohns, hvilket er grunnen til at bare eg har fått det, og ikke Doc.

De kan ha stått litt tett i ovnen. Instavennlig? Nei. Gode? Absolutt!

Legen var litt gledesdreper da han sa det kunne gå begge veier. Han sykemeldte meg ut uka med oppfordring om mye hvile for å ikke trigge noe, men med lett mosjon for å unngå at det gror mose på meg. Da ble det baking i dag, lagde disse muffinsene HER. Ja, de ble faktisk penere i dag! Men det har aldri før tatt så lang tid, for eg tok pause mellom miksing av hver ingrediens. Og 15 min med støvsugeren får være nok for i dag.

 

@docogdask

Ståa med korona

Reklame |

Tassen skjønte nok at eg ikke var helt ved mine fulle fem i morges, for det var ikke verken tungekyss eller biting. Bare en klam snute som sjekka ståa før han la seg godt tilrette oppå dyna. Ikke lenge etter hørte eg snorking fra snuten ved siden av. Nede hørte eg litt romstering før eg selv falt i søvn igjen. Da eg våkna av eget pustebesvær var det vel på tide å stå opp. Vil forresten anbefale DENNE som lindrer såre luftveier, gull verdt!

Man blir jo helt klart litt sliten, men det får bare være.

Nede var det tomt, bare en dentastix som vitna om at Tassen hadde hatt det travelt med å komme opp til meg etter morgenturen. Doc hadde dratt til legen selv i dag. Nei, han har ikke fått korona denne gangen, ser ut som han slipper greit unna. De tror at grunnen til at eg har fått det igjen etter under tre mnd kan være Infleximab (medisinen eg går på mot crohns), for den hemmer immunforsvaret. Formen min er forresten fortsatt like rævva.

Paracet har i det minste holdt feberen nede litt i dag da, så det var faktisk eg som sto for middagen. Eg ville prøve å lage noe godt som eg ikke har lagd selv før. Pølse og makaroni er nok ganske så vanlig hos oss, men i dag hadde vi ovnsbakt gresskar til. Knallgodt! (Har heldigvis det meste av smaken min intakt enda)

Skallet kan spises så lenge man vasker gresskaret godt først.

Vaska først gresskaret godt, så skar eg av stilken og delte det i to. Frøene og trådene skrapte eg ut med skje og kasta. Resten delte eg opp i ca en cm tjukke båter og la de utover ei steikeplate med bakepapir, og pensla de med krydra olje. Den olja er kjapp å mikse. Litt olje i ei lita skål, ett pressa hvitløksfedd, litt timian og rosmarin, salt og pepper. Etter 30 min på 200 grader er gresskaret mykt, saftig og søtt.

Ser friskt ut på tallerken, og smaker nydelig til det meste.

Vi hadde det som tilbehør, men det kan også moses til suppe, sauser, brukes i kaker, pai og mye annet. Google er full av oppskrifter, og restene lager vi noe godt av i morgen. Gresskar er fullt av næring og vitaminer, har lite kalorier, er bra for hud og syn, og det er bare sååå godt!

 

@docogdask

På an igjen…

Starta dagen med å dra på jobb, som jo er helt normalt. Formen var fortsatt helt bak mål, faktisk flere hakk passert det velkjente pjusk. Eg dro hjem etter et par timer, etter oppfordring fra kollegaer, skulle uansett inn til Ahus i dag. Hjemme rakk eg dytte i meg lunsjen min og bytte klær, før turen gikk til Ahus. Doc har i mellomtida fått rydda unna litt søppel, blant anna kasta alt som har stått bakpå Forden siden sist hyttetur, samt hatt bobilen på etterkontroll.

På Ahus gikk alt sin vante gang, eg fikk medisinen og er klar igjen om seks uker. Noen har bemerka seg munnbindet eg hadde på snap i sta, om det fortsatt er påbudt på Ahus. Nei, det er ikke påbudt, men kan forklares av formen min. Eg tok bare litt hensyn. Grunnen til at håret er så hvitt av og til er forresten DENNE, bruker den en gang i uka.

Rart å gå med munnbind igjen, og folk glodde som om eg hadde byllepest!

Vel hjemme møtte eg Doc, som forøvrig kunne fortelle at vi har to år til på oss til å bygge minner i bobilen. Eg hadde ikke regna med annet heller, for den bilen er strøken. Nekter å tro at noen kan være mer nøye med en gammel bil enn Doc, han koser seg når han får gnikke og gnukke på den gamle røveren.

Men tilbake til formen min da, du husker kanskje at eg har snakka om oppbluss? Det var ikke det. Tok en test eg, og eg har f**n meg fått korona igjen! Etter å ha hatt det i over to mnd, knapt nok kommet meg tilbake i jobb før eg fikk det igjen, så er det forbanna frustrerende. Så nå ligger eg her full i feber på sofaen, med pledd og snytepapir. Og Doc? Jo, han steller nesten like pent med meg som med bobilen.

 

@docogdask

Doc er drømmemannen!

Var hakket bedre i formen da eg dro på jobben med i dag, og det at bilen var isfri i morges gjorde underverker for både humør og mot. På jobben var det bare å kaste seg rundt og komme i gang mens energinivået enda tillot meg å være effektiv. Et lite møte ut på formiddagen dro meg rett ned i dass. Det var ikke noe negativt å hente på møte, men mer den halvtimen med stillesitting.

Helt klart en bedre morgen!

Noe mindre produktiv frem mot lunsj, og da eg ble litt for fort mett i lunsjen var vel løpet kjørt. Joda, fikk gjort litt etterpå, så det var uansett mer enn om eg hadde vært hjemme. Nå var det bringa som hadde egne meninger. Det at eg var tjukk i halsen i går har flytta seg sørover, som det ofte gjør, så nå er det vel et nytt oppbluss i vente.

Det går seg sikkert til, snart helg, og medisin på Ahus igjen på mandag. Enda så mye som eg har vært borte fra jobb i sommer, så kunne eg ikke gleda meg mer til helga i morgen. Har overhode ingen planer annet enn å gølve et glass vin, og børste Tassen. Kanskje ikke i akkurat den rekkefølgen.

Flotteste drømmemannen!

Da eg kom hjem fra jobben dufta det av rein luksus her. Doc hadde alt sendt mld, så eg visste han hadde vært driftig på hjemmebane. Her var huset strøkent, og middagen sto klar, for en drømmemann! Han fortjente en påskjønning, og siden eg alt hadde fått mld på forhånd om hva han hadde gjort i dag, dro eg innom butikken og kjøpte is til dessert. Doc fortjener da såpass når han gjør alt, sånn at eg bare kan slappe av og hente meg inn igjen!

 

@docogdask

Dette så eg faktisk komme…

Eg visste på forhånd at forrige uke kom til å bli travel, men prøvde å slappe av innimellom. Dro først til Vestlandet tre dager for begravelse, og deretter til Dublin fire dager for konsert, med til sammen 43 timer i reising sist uke. Når man da har crohns og hjertearytmi, som forøvrig klikker av stress og og press, da sier det seg selv at det blir en reaksjon. Særlig når eg i tillegg måtte utsette timen til medisin sist uke.

Våkna dermed med tjukk hals i morges. Hadde ikke feber, men feberfølelsen var der, vond i hals og ellers smerter i hele kroppen. Det er helt typisk for hvordan mine oppbluss er, så nå må eg nok ta det litt piano fremover. Skulle det bli verre er jo det positive at eg sikkert ikke får i meg mat, og raser ned i vekt igjen, sånn som i vår. Akkurat det hadde jo vært greit da! Det som er enda mer typisk er at ingen apotek har sterk nok hostesaft nå, så det går en del av DENNE om dagene. Er i det minste på tilbud da.

En hilsen fra dovendyret

Sa fra til sjefen ståa ikke er helt optimal, så eg kom til å ta det rolig på jobb. Hun var bare glad for at eg i hele tatt var der. Det har ikke akkurat vært min mest arbeidsomme sommer med tanke på long covid og ting som har skjedd ellers, så eg vil virkelig ikke være borte fra jobb mer nå. Etter jobb har eg ikke gjort stort annet enn å sove, men det er jo en konsekvens eg velger å ta for å i hele tatt kunne dra på jobb.

 

@docogdask

Superbestemor ❤️

På jobben gikk ting for det meste greit i dag, joda, smerter gjorde seg til kjenne i hofter og bein, så eg fikk i meg Paracet. Betonggulv er hardt for leddene når man brått begynner igjen etter lang tid borte, derfor lar eg det gå i håp om å venne meg til det fortest mulig. Det måtte bare bli litt ekstra pauser om eg ikke skulle dra før tida.

Da eg satt der på krakken min og avlasta beina litt ringte tlf. Det var pappa, og eg skjønte hva det gjaldt alt før eg svarte. Med en klump i halsen sa eg hallo… Det gjaldt bestemor, altså mormor, og nå var det over.

Bestemor ville ikke at noen skulle dele bilder av henne på nettet, så i respekt for henne legger vi med bilde av ei anna bestemor.

På samme måte som eg sliter med å formulere meg her nå, sleit eg med å si noe særlig i tlf til pappa. Han forholdt seg rolig som alltid, fortalte at det hadde gått fint og rolig for seg. Det var godt å bare høre på pappa fortelle.

Bestemor var ei voksen dame, 92 år ble hun. Hjerte hennes hadde blitt så svakt, men eg kan jo skjønne hvorfor. Så stort hjerte som hun hadde, og så mye hun har delt av det til alle rundt seg, både med kjente og fjerne, da blir det slitent før eller siden.

Selv om dette er naturens gang er det vondt og sårt. Bestemor var en klippe, ei kjempe, ei som alltid sa og gjorde de rette tingene, hadde god varm humor, ei som aldri ga opp, ei pen, flott og sterk dame. Hun var superbestemor, og det har eg kalla henne fra eg var liten. Hun er fortsatt super på alle måter for meg.


Det at eg ikke får se henne flere ganger er så vondt, for sist eg var hjemme på Vestlandet var det ikke noe tid til å besøke henne. Eg har bare besøkt bestemor én gang etter pandemien kom, og det er som et hardt slag i magen at eg ikke fikk sett henne mer. Eg har vært fysisk dårlig i hele ettermiddag, og tårene triller når eg skriver dette.

En ting er sikkert, over helga drar vi vestover, i begravelsen skal eg i alle fall stille opp. Eg må takke superbestemor for alt det gode hun har gitt meg og lært meg gjennom hele livet mitt.

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top