Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

En del av sjarmen

Nå tar det helt av her. Vet ikke om det er regnet eller alt som har skjedd i det siste, kanskje en kombinasjon, men dette skroget er klart for kondemnering, alt verker. Det er så sjukt irriterende, eg er ikke noe stakkarslig sofadeig. Saken er at dette er en del av sjarmen med crohns, det vil si, har du én autoimmun sykdom er sjansen stor for at du titter innom flere. Skulle tro eg er innom alle nå.

Føler meg som et takras og nekter bruke filter, så her er heller et bilde fra arkivet – på en bedre dag!

Mat er heller ikke noe høydepunkt nå, alt eg dytter i meg brenner bringa for deretter å gi mageknip, men det er jo bare flott egentlig. Ikke dumt å gå ned i vekt nå da med tanke på at vi snakker om å kutte ut snusen, den kommer nok til å bli kompensert med chips og smågodt.

Dagen i dag har derfor gått med til å gjøre minst mulig på jobben, spise paralgin forte, og ligge på sofaen. Da er det faktisk ikke så ille å ha passert 2800 skritt på klokka, enda den stadig maser om at eg må spasere. Ja, det står faktisk «Spaser rundt» på skjermen. Vel vel, dette ble kort, men nå trøkker eg nedpå noe reseptbelagt smågodt og tar kvelden her før eg bare ender med å høres sur og stakkarslig ut!

 

Snap / Insta

Null kontroll!

Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.

Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.

Da går det noen uker til!

Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.

I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.

 

Snap / Insta

Forhasta oss på tur!

Jess, da har vi altså vært hjemme siden søndag. Doc fortsatt uten jobb, (sikkert fordi bedrifter foretrekker gjennomtrekk med unge fremfor en stødig voksen mann som kan mye), og undertegnede som sykemeldt med vonde bein. Ja, saken er jo at eg har gått med vonde bein i ganske mange år og trodd det var en del av crohns, mens det viser seg nå at eg har hatt betennelse i fettputen i begge hælene i ca fem år. Har fått såler som eg nå må venne meg til før det kan bli bra.

Back in bobil!

Eg er en meget rastløs person, så å sitte hjemme i sofaen og råtne bort er intet alternativ. Sa det til Doc i dag, at vi må på tur, og turen går vestover. Han var ikke sein å be akkurat, så kort tid etter var bilen pakka og vi var på vei. Vi var faktisk så kjapp at hadde det ikke vært for at Doc hørte rasling på badet, så eg måtte gå bak og finne et brett Somac på gulvet, så hadde vi nok ikke kommet på medisinene mine før det var for seint. Jepp, de lå igjen i beautybagen min hjemme, ved siden av noen klær eg skulle ha med.

Etter å ha snudd og henta dette var vi på vei igjen, i grevens tid til å få med oss rushtrafikken i Oslo. Et fascinerende skue når samtlige presser seg innimellom så speil og motorsyklister nærmest fyker. Ja, det holdt på å ryke en i dag, men han kom seg så vidt unna. Ellers la vi merke til at skremmende mange satt med en tlf i hånda mens de kjørte. Vi sitter litt høyere i bobil og har greit overblikk, og det var faktisk overvekt av de med nesa i tlf. Så til og med hva de dreiv med, gikk for det meste i Facebook, insta og snap.

Hobbyen vår lyser opp plassen!

Vel vel, vi kom omsider gjennom det med skinn og karosseri i behold, og kunne dure videre nedover. Nattens plassering ble Notodden. Helt grei bobilplass her, og vi står med fin utsikt over vannet. Doc trakk noen wienerpølser til middag, og kveldsmaten ble en pose Godt og blandet. Skittentøysposen vår har vi glemt hjemme, ja, vi har en fast tøypose til det formålet, men eg så DENNE fancy kurven nå. Den skulle eg hatt vettu, bare å slenge på ryggen når vi skal på sanitæranlegget og vaske, er sikkert praktisk for de som bor på hybel også!

Fikk se en rett over gjennomsnittet solnedgang også i sta, så ta måtte eg ut og se bedre. Tassen ble gladelig med ut på neset, men for å komme dit måtte vi over ei bro. Vet du hvem som bor der? Ca 800 kjempesvære ekle feite edderkopper! Fyttigrisen hvor nasty de var, eg holdt på å kaste opp. De holder til innimellom rekkverket på begge sider, så de som gikk kappgang tilbake midt på brua, jepp, det var mor og Tassemann!

Snap / Insta

Denne utfordringen tar eg!

Sto opp tidlig i morges fordi eg visste eg hadde en legetime, den var avtalt alt for over en mnd siden. Problemet var bare at eg ikke fant timen innpå Helse-Norge, og begynte å lure på om eg hadde begynt å tutle, eller om legen hadde glemt det. Vel, eg slo på tråden til legekontoret, og de fant heller ingen time, så da satt de opp en tlf time. Selvsagt var dette helt topp for meg som har mista alt av rutiner, og nå ble overlykkelig for det faktum at eg slapp å dusje.

Da legen ringte satt eg med bustete fett hår, iført bare ei morgenkåpe, med beina planta høyt oppi sofaen. Ja, de har det best i høyden hvor det er litt mindre belastning. Ortoped mente det kunne ta måneder før eg var bra igjen, så doktornannen og eg ble enige i at eg trenger ei ukes tid på å bli vant til sålene, og deretter prøver meg på jobb igjen. Greit, da skal beina få hvile litt til, dog med små turer i de nye fotsengene for tilvenning.

Jada, kom meg omsider i dusjen og fikk kledd meg i dag også.

I stedet for å gå rundt på måfå har eg bedrevet inngåing av såler mens eg rydda og reingjorde litt i bobilen. Har ikke blitt gjort stort der siden vi kom hjem søndagen, og det kunne man tydelig se. Ikke noe hardt arbeid det da, men når man har teppe på gulvet og ei lodden bikkje må det ikke bare kostes, men også støvsuges. Tassen legger fra seg pels, gress, grus og andre ting, ja til og med smuler fra en pakke kjeks han fant en dag. Men det skal nevnes at det blir ei utfordring å gå inn disse sålene ja, mye ubehag!

Sånn ellers har eg ikke gjort annet enn å vaske klær og lakka negl. Doc har vært på sopptur med en kamerat og henta hjem over et kg kantareller i dag, så her ble det egentid med amerikanske pannekaker og lønnesirup og det hele. Vi har kosa oss vi, Tassen og eg. Eller i alle fall prøvd da. Nå er det vel kvelden her, så skal eg innom jobben på møte i morgen.

 

Snap / Insta

Fotseng til besvær!

Starta dagen i full panikk, eg skulle til ortoped og hadde glemt hvor hardt det var å stå opp tidlig. Som en forvirra fjert i en korgstol prøvde eg å finne klær, bilnøkkel og lommebok. Dusje gjorde eg i går, så det var ikke på agendaen, da tok eg en runde med DENNE etter noen uker i bobil. Digg! Omsider kom eg meg avgårde, men hadde bare tid og vei. Med null tålmodighet for sinker tok eg E6 i håp om å kunne passere i venstrefeltet, men da det stoppa like før Lillestrøm, måtte planen om å kjøre av ved Olavsgård ryke til fordel for Skedsmokorset!

Satt ikke lenge før eg ble ropt opp, og etter litt tid var mine nye fotsenger, som det heter på fagspråk, ferdig tilpassa. Dette var merkelige greier, med en klump midt under foten, men la gå, de kan faget bedre enn meg. Vel hjemme har eg gått noen korte turer med Tassen for å teste ut disse vidundersålene. Ble rakrygga gitt, det er ikke verst etter 38 år med samme holdning som Mette-Marit. Men at det trengs tilvenning er en annen sak, for legger og kne verker som et uvær etter snaue 100 meter.

Funker sålene kan eg snart trimme litt igjen!! (Eg sa litt!)

Ut på ettermiddagen begynte eg å lese over reaksjoner på gårsdagens innlegg, eg ville prøve å svare flest mulig. Mange var enige i at all plasten på grønnsaker var unødvendig, og en god del opplever selv det samme, at grønnsaker og sopp råtner fortere av kondensen i plasten. Eg trodde jo det var allmennkunnskap at sopp aldri skal i plast da det starter forråtnelsen, men det vet i alle fall ikke leverandørene.

Noen få var helt uenige med innlegget og mente plasten ikke har noe å si for verken kondens, forråtning, eller naturen. Og at de til og med fordeler det i enda mer plast for å fryse ned. Jaja, da nådde ikke poenget ut der, greit nok. Men visste du at store deler av Sverige har gått tilbake til løsvekt og papirposer? Det funker faktisk der, så hvorfor må vi fortsatt kjøpe blaute grønnsaker i for store plastpakker mens vi betaler dyre bæreposer for å få ned plastforbruken?

 

Snap / Insta

Mange skjebner…

Det var ingen enkel sak å stå opp i dag heller, faktisk hakket verre enn i går, men med DENNE føler eg meg alltid fresh nok til dagslyset, den gir en fin glød. Som i går var det topp å se kolleger, topp med rutine, topp å føle meg nyttig, mens beina hater meg litt mer. Finnes det ei heks der ute, som kan kaste en trolldom over betennelsen i beina mine? Evt en healer som ønsker å motbevise meg om at det kanskje funker likevel? Hadde vært artig å kunne gå uten å se ut som eg har gjort i buksa.

Vel vel, etter jobben dro eg innom Ahus for å få bukt med en annen utfordring. Du legger merke til at eg skriver utfordring i stedet for problem? Et problem begrenser, mens en utfordring åpner muligheter! Ikke lås deg inne med problemer, speid heller etter muligheter. Det var igjen tid for medisin mot crohns, du vet den eg får hver sjette uke. Stikk i venstre for blodprøver, og stikk i høyre for infusjon, grei prossess.

Null stress i arbeidsdress, eg rakk det med god margin, og da eg kom ut fikk eg se flere bekjente. Ble selvsagt stående og prate med de ei stund. Der og da slo det meg at mine utfordringer er minimale, magetrøbbel og vondt her og der er nada med tanke på hva andre har å stri med, og det var godt å kunne gi en klem til ei som trenger det mer enn meg nå. Er mange skjebner der ute, ta vare på hverandre, vær grei og vis omsorg og empati.

Jaggu dukka sola opp ut på kvelden. Husk å nyte alle fine øyeblikk!

Hjemme lagde Doc noen fantastisk gode kyllingburgere som vi fortærte nærmest i andakt før eg slokna på sofaen. Må være noe sovemedisin i den infusjonen eg får. Noen ganger sovner eg tvert, mens andre ganger blir eg lys våken av den. Det fine er at eg alltid føler meg kvikkere dagen derpå alt, og er klar for å erobre verden. Men akkurat det står nok og henger på føttene mine nå da, så vi får da se når eg går i gang der.

 

Snap / Insta

Slått av hverdagen!

Som en 2”4 i bakhode traff hverdagen meg. Skjønte ikke bæret da alarmen gikk i morges, snudde ræva til og sov videre i håp om at den skulle stilne. Da den for andre gang kimte langt inn i øregangen spratt eg opp, mynten hadde falt ned, og eg var livredd for å komme for seint. Løp ned og gjorde meg klar i en fei, før eg løp ut døra barfot i slippers. Oy, de skoa blir feil på lageret! Snubla inn igjen, fikk på sokker og vernesko, og satsa på at nå var eg klar.

Mange på jobben har nok ferie enda, det var rimelig skralt på parkeringen. Greit, eg hadde null planer om å stresse uansett, og loffa inn til stemplingsuret. Derfra via den kjente og kjære kaffeautomaten, før eg ankom avdelingen min og ble møtt med et par smilende «Hei!». Da var vi i gang. Logga på pc’en og fant raskt igjen krakken eg har brukt til avlastning de siste åra, nettopp pga disse smertene eg trodde kom av crohns. Er jo derfor eg ikke sjekka det før nå.

Overlevde såvidt hverdagen!

Vel vel, det var godt å være tilbake, stå opp tidlig, få inn rutina igjen og føle meg litt nyttig. Tror det er viktig for de aller fleste, nettopp det å føle seg nyttig, det å kunne bidra til samfunnet. Selv hadde eg nok fått flere diagnoser om eg ikke hadde hatt jobben å gå til. Sånn egentlig burde eg ikke jobbe før eg får sålene, men eg fikser ikke å gro fast i sofaen hjemme, da drar eg heller på jobb og prøver litt forsiktig. Krysser bare fingrene for at eg holder ut uka!

Etter jobb havna eg på sofaen, men det var vel verdt det, absolutt! Har vært ute på trappa mellom regnbygene, det lille vi får av sol nå skal fanken ikke gå meg hus forbi! Doc har vært effektiv mellom bygene, han har nemlig sørga for at vi kan fricampe mer, med splitter nye solceller på bobilen. Litt sånn altmuligmann han der, flink er han, det skal han ha! Og i kveld har svigers vært innom på skravling og latter, og jaggu hadde de med hjemmebakst også. Men nå trengs all søvn eg kan få før morgendagen!

 

Snap / Insta

Ultralyd og shopping!

Fikk aldeles ikke sove i går kveld, siste gang eg titta på klokka var den passert to. Det hjalp heller ikke på søvnen å vite at eg skulle opp før fuglene rakk fise, gjorde det vel bare verre. Da klokka ringte i morges viste den 7.00, og trynet mitt så ut som det var tygd og utatspytta. Føltes sånn også. Opp måtte eg, for eg hadde en time å rekke, så det var bare å gjøre meg klar og dra innover.

Intet alvorlig på ferde, eg har bare vært hos ortoped. Eller, det er ikke bare, de fant ut mer om føttene mine enn eg visste. Etter en kald og kilen ultralyd av føttene viste det seg at eg ikke har plantar fascitt, men fettputebetennelse. Jaha ja, betennelse i fettlaget under beina, det er altså en ting. Greit nok det, er mye samme behandling, så det ble tatt avstøpning, og ut i august får eg såler. Frem til det skal beina belastes minimalt.

Pausene mine har i dag blitt tilbrakt på trappa hvor eg har sol og selskap av han som driver i bilen.

På vei hjem tenkte eg å shoppe litt, men der hadde ikke engang senteret åpna enda. Litt seinere tok eg Tassen med til veterinær for å få i han ormekur, hvor han var flink bisk og sjarmerte vet i senk. Deretter fikk eg omsider shoppingrunden min på Kløfta, selvsagt i DISSE skoene med god demping. Skulle bare ha et par ting, men eg måtte inn igjen tre ganger. Hver gang eg nærma meg utgangen vibrerte klokka, det var Doc som kom på flere ting vi trengte. Fikk da kjøpt DETTE sengesettet og DETTE kjøkkenhåndkle, så nå matcher det i bilen!

Så sunn da vettu!

Imens eg har styra på med mitt har Doc kjøpt TV og fått den på plass i bilen, og så har han satt inn nytt popanlegg. Det ble riktig så bra tross knot med å få DaB antenna på plass, og det å fikse nye koblinger. Da vi til slutt tok kvelden fant eg frem masse god frukt siden det har blitt litt mye chips i det siste. Litt skjerpings er på sin plass sånn innimellom, helt til det var tomt for frukt og Doc fant en pose chips likevel. Jaja, var godt da…

 

Snap / Insta

Med nesa i sky!

«Vær du glad i den nasen du har, det gjer ingenting om den er både krokete og rar. Om han peikar mot sky, bærte smil og vær kry, og vær glad i den nasen du har!» – Ivar Medaas. Jepp, eg er fornøyd med snyteskaftet mitt eg, selv om den ikke er ei sånn søt bittelita nypotet.

Sitter her og kuler’n mens eg bare blir rundere og rundere, og nesa vokser!

Da eg våkna i morges var naien mer som ei mellomstor potet, hadde hovna godt opp. Kjente det litt i går også, men mer nå. Man kan tydeligvis få crohnsutbrudd i nesa også, det var jo riktig så trivelig da. Det er betente sår og blemmer i nesa, føles som å ha noen gigantbuser man ikke får verken ut eller inn, de bare er der. Og snyting er totalt uaktuelt da det er grisevondt.

Sies at det er ei mening med alt, vel, dama til Doc Holliday var riktig nok Big nose Kate!

Da ble det 100% sykemelding likevel, for dette er resultat av stress, eller at eg har pressa meg for langt. Den kan eg være med på. Eg har riktig nok gått siden januar og tenkt at vonde føtter, kne og hofte sikkert går over på et par dager. Vel vel, nå får eg i alle fall slappe godt av, det er jo fint da.


Dagen i dag har dermed gått med til heving, ja, altså, eg har sittet på ræv med beina høyt, og ikke gjort annet enn å spise. Noen lurte forresten på hvordan det gikk med tinnitusen, om eg ble kvitt den. Neida, suser og går i bakgrunnen den, men den roer seg litt når eg får slappe av og ikke stresse, så eg regner med den også tar det mer piano etter en pause fra hverdagen nå.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top