Nå må vi fanken slå i bordet!!

Nå er det lenge siden eg har tastet noe på denne bloggen, men i dag ser eg nødvendigheten med en ytring. Bare å stålsette deg, for dette ble lenger enn eg har pleid å skrive. Det gjelder kvinnehelse.

Personlig har eg slitt med mi kvinnehelse i over 25 år. Ja, eg sier kvinnehelse fordi det gjelder høne og omegn, og nå får dere servert alt uten verken tabuer eller sukker på. Eg har aldri hatt regelmessig fossefall, aldri visst når det kommer, hvor mye som kommer, hvor lenge det skal vare, hvor vondt det skal gjøre, hvilke ideer som brått dukker opp i skallen (for kvinnelige hormoner er noen smådjevler) osv, fordi det aldri har vært likt to ganger.

Kan det endelig bli bra?

Fikk mensen første gang da eg var rundt 13-14 år, da med standard info om at det går seg til innen et år, alle damer opplever det samme, ingen ting å sutre over, her er bind og tamponger. Og til sist; gratulerer du er voksen! Jippi liksom. Fra dag én var det uutholdelig, og det stabiliserte seg aldri, som helsesøster lovde. Det ble verre etter som eg ble eldre, og da eg i 16-17 årsalderen opplevde å måtte ta jerntabletter etter tre mnd sammenhengende med Vøringsfossen i skrevet oppsøkte eg lege.

Joda, kom inn til spesialist, ble undersøkt på alle tenkelige måter. Husker så godt hva gynekolog sa da hun stappa ultralyden oppi klekkeriet; «Oysann, blæra di er jo helt full» Eg hadde ikke merka at eg var pissetrengt fordi eg var så øm etter tre mnd med mensen! Og resultatet ble at eg hadde like mye hormoner som tre gravide damer, så eg fikk p-piller – flott, enda mer hormoner!

Sånn har det vært siden. Inn og ut hos leger og spesialister, ingen har noe diagnose å komme med, jada de har selvsagt testa for alle disse kvinnesykdommene, det finnes bare ikke diagnose for det eg har. Og uten diagnose = ingen behandling.

Eg har grått, eg har hamra i bordet, eg har skreket, eg har kjempa, forsøkt å nekte å forlate kontoret uten hjelp, eg har kriga! Så ikke kom her og si eg må stå på mitt, eg har fanken ikke gjort annet! Men til INGEN nytte!

Før nå. I vår ble eg henvist til en gynekolog i Hamar. Han hadde sett symptomene hos andre damer, men også han sa det ikke fantes noen diagnose. Det han derimot ville prøve på var å likevel sende meg til operasjon, hvor eg skulle få brent ut slimhinna i livmora. Den skulle «kokes» bort med steam, og eg gleda meg til å få det overstått. Det skulle ta max halvannen time inne på sykehuset.

Dagen kom, og eg var forberedt. Stedattera kjørte meg til Elverum onsdagen, hun ville vente i bilen siden det skulle være en rask sak. Men det drøyde. Etter en kjapp titt oppi «heimplassen» fant de ut at eg hadde ekstremt lita livmor, og de måtte finne en annen metode. Frem med kniven!

Motorolje, gearolje, og servoolje!

Eg fikk noe artige greier i armen, og rakk fortelle kirurg og anestesileger om både countryfestival og bryllup, før eg ble borte.

Da eg våkna etterpå var det ganske så heftige smerter. Dette var eg ikke forberedt på, men sykepleier fôra meg med painkillers, mens kirurg prata om inngrepet. «Du må nok bli til i morgen, det har skjedd et lite uhell». Hæ??? Joda, de hadde klart å kutte hull i livmora mi, så den var maltraktert.

Eg klandrer de ikke, altså det er snakk om ei ekstremt lita livmor her, og slimhinna er jo for så vidt en del av denne livmora. Kniven skal ikke mer enn et kusehår for langt inn før den er gjennom veggen på livmora. Men skaden var skjedd.

Her hadde ikke eg tenkt å være mer enn halvanne time!

Eg fikk masa meg til å dra hjem etter fem timer, men måtte love å ta det piano. Ikke stresse, ikke løfte tungt, ikke tampong, ikke badekar eller basseng, og ikke sex på seks uker. Fortsatt i god rus etter narkose og painkillers svarte eg kjapt «Den er grei, har vært gift i ti år, seks uker er intet problem her!»

Så da sitter eg her da, kvalm som et uvær, magesmerter som kan minne om når man slår tåa i stolbeinet, nattbind store som vegg til vegg teppe, og Paralgin forte, mens eg lurer på hvorfor de bare ikke kunne tatt ut hele livmora.

Joda, etter over 25 år fikk eg gjennomslag for en slags behandling. Men at de fortsatt påstår eg på 40 somre er for ung til å fjerne ei livmor, som nå i tillegg er maltraktert, det er over min fatteevne! Dog en ting vet vi alle, det er at kvinnehelse kommer i siste rekke!

Det er på snap det meste skjer!

Sunn og rask vektreduksjon!

Det er blitt etterspurt en liten oppdatering på min helseutvikling, så eg tenkte å bare forklare i korte trekk. Først vil eg si at alt innen trening og kosthold er veldig individuelt, så det som funker for meg funker nødvendigvis ikke for alle. Man bør lese seg opp og evt snakke med en dyktig PT før man begir seg ut på store livsstilsendringer, bare sånn for å ikke gå på en kjempesmell.

Eg starta min reise i februar fordi eg sliter med beina og må ned i vekt. Starta først med endring i kosthold. Helt enkelt teller eg kalorier, dvs appen Lifesum teller kalorier inn og ut når eg legger inn mat og trening der. Nøyaktig hvor mange kalorier eg spiser er uvesentlig her, men eg er nøye med næringen, får i meg gode proteiner og masse frukt og grønt. Først raste eg ned i vekt, men da eg også ble slapp og mista muskelmasse begynte eg å trene i tillegg.

Elsker denne tightsen, den har bittelitt sleng og er faktisk lang nok!

Prøver å få til mest mulig cardio, altså løping og romaskin og sånn, for å forbrenne på en sunn måte. Samtidig trener eg litt styrke for å beholde rompa, og få litt bedre holdning. Ikke alle kan gå like hardt ut da man fort går lei, så det holder for meg med 3-4 ganger i uka. Har fysisk jobb og går turer med Tassen i tillegg. Eneste utfordringen er at eg har bare to treningstights, så eg måtte investere! Endte på DENNE tightsen som finnes i mange farger, og DENNE singleten (som nesten er utsolgt), de var så digg at eg garantert kjøper mer derfra!

Men sånn ellers er det mye fremgang å spore her nå, eg har gått ned rett over 8 kg hittil, blitt litt sterkere, mindre muskelsmerter, og hælene kjennes faktisk litt bedre. Målet mitt er idealvekta, for eg vil ikke bli usunn tynn, men det er litt jobb igjen. Det at eg kaller det livsstilsendring betyr ikke at hele livet totalforandres, det betyr bare at eg spiser sunnere og trener litt sånn at det blir lettere å faktisk leve livet! Trening og litt andre oppdateringer deles daglig på snap, følg gjerne.

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Møter våren med et nytt problem!

Eg hadde bursdag forrige uke, og selv om man aldri skal røpe alderen til ei dame kan eg røpe at eg fortsatt har et år igjen i 30 åra. Er bare barnet vettu. Bursdagen ble feira to ganger, først uka før på Brad Paisley konsert med Tonje, hvilket var storveis! Og ellers dro Doc og undertegnede ut og spiste på selve dagen. Helt greit at bursdagen er godt og vel over, for etter bursdagen min er det jo faktisk vår, og denne våren har eg bestemt meg for å skjerpe meg.

Jada, vi sto helt fremst!

Eg starta ca midt i januar å legge om kostholdet, og har gått ned en del i vekt. «Du trenger jo ikke det du!» Jo! Det handler ikke om utseende. Eg har en hæl som kanskje aldri blir bra, og må derfor prøve å redusere vekta den belastes for. Men det er ikke bare vekta som er under oppussing denne våren. Nå er eg også lei av å nesten alltid ha smerter, og begynte derfor å trene. Jepp, du leste riktig. Eg trener litt styrke fordi det har dokumentert virkning mot muskelsmerter.

 

Trøtt som fy etter trening, men smertene har alt begynt å avta!! Og håret er klart for vår!

Nå som eg har kommet i gang med dette ville eg både belønne meg, samt gi meg litt motivasjon. Det ble altså å ta den 11 mnd lange etterveksten, ja det var på tide! Eg vil få takke og rose Hairport på Kløfta som er flinke og yter veldig god service, så der kommer eg nok til å gå igjen! Siden eg har problemhår som nå er slitt kan eg ikke bruke hva som helst mot gulskjær. DENNE sjampoen og DENNE balsamen er mine absolutte favoritter, de tar gulskjær uten å tørke ut håret. Har brukt de i flere år nå.

On fire kl kvart over seks i morges!

Ellers var det en ekstra seier at eg klarte å komme meg på trening kl 6 i morges, altså FØR jobb, tross mensen! Ja, det er faktisk big deal da mensen kan være et helvete. Har ikke endometriose, men det er likevel både vondt og skikkelig ubehagelig. Det aller verste med den er at nå har Libresse slutta helt å produsere stringtrusebind, og butikkene begynner å bli utsolgt. Det var noe dritt! Vil noen være med å produsere stringtrusebind i Norge kanskje? Er avhengig da mensen kan være like ustabil som ene exen min!!!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Uka som gikk

Joda, stemmer det, skulle sånn i teorien ha kommet et innlegg i helga. Det ble glemt ja. Da tenker eg bare vi tar en recap av uka som gikk, for det var ei variert uke, altså ikke bare sofasliting.

Mandag var det igjen tid for medisin. Dro som vanlig først på jobben, og deretter på Ahus. Foruten kø for å få kølapp gikk det meste som smurt, så intet nevneverdig fra medisinrommet. Etter at Infleximab var innført i åra mi tok eg turen over på en annen avdeling, hvor eg skulle besøke fine gode Siw, ei venninne som har kreft. Da blir liksom mi halvdårlige helse en liten bagatell. Det var uansett koselig å få skravle litt med Siw, og å kunne gi henne en klem.

Bilde fra snap med filter for å føle oss litt freshe på Ahus.

Tirsdagen kom Tonje (dattera til Doc) innom med reisegaver fra Island, knallgod sjokolade og shotteglass med lava på. Da ble det selvsagt skravlings med historier derfra.

Reisegaver! Love it!

Onsdag var vi begge så plukk råtten og lat at middagen ble inntatt på Burgerking. Med burger på 850 kalorier gikk dietten litt skeis den dagen, kan man si. La gå, eg skulle raskt få opp pulsen igjen. Det var tid for å føre litt regnskap. Ikke største jobben, men så lenge blogg og sosiale media genererer litt cash må det føres. 

Sliten etter regnskap, tall tar på!

Da torsdagen ankom var det ikke noe poeng i å dra på jobb for min del, armene var vrak. I stedet for å dra på jobb ringte eg heller legen, noe som resulterte i sykemelding pga senebetennelse i begge armene. Ja, det var jo flott, da blir det ikke påskegenser i år heller gitt. Men eg stakk på apoteket og fikk tak i en god krem, og så handla eg. Skulle hatt vogn da ja.

Var vel Tassen som forbrant flest kalorier på denne, illsint vettu.

Fredags morgen gikk eg på vekta, og en milepæl var nådd. Eg hadde klart å gå ned 5 kg siden nyttår! På en måte var det litt teit på en fredag, for da kunne eg liksom fråtse i godteri og chips hele helga. Jepp, der røk flere dagers kaloritelling, så da prøvde eg å kompensere med litt husarbeid.

Løp og kjøp, den blir fort Utsolgt!

Lørdag fortsatte fråtsingen. Ute var det bare regn, og da blir man gjerne sittende inne og dunke nedpå sukker og fett. Dette resulterte selvsagt i kviser. Selv om eg nærmer meg 40 år (steike det ser mye ut svart på hvitt, men eg har et år igjen), så får man altså kviser av å spise så usunt. Doc var tok seg en tur på dagtid, og kom hjem med DENNE duften. Altså fy flate, skal du gi gave til en mann kan eg absolutt anbefale den uansett alder, fresh og ungdommelig uten å virke fjortis!

Søndag ja, du skjønner det at vi ble litt påvirka av Kompani Lauritzen i går, og skulle prøve oss på push ups. Doc kunne absolutt brilliere, men det sto verre til med meg. For ikke mange år siden tok eg over 20, så nå bestemte eg meg. Tiltak måtte iverksettes, men siden det er kleint å møte opp på treningsstudio aleine sendte eg mld til Tonje, og hun stiller gladelig opp. Hun har nemlig også lyst til å trene, så da kan vi være hverandres moralske støtte, og forbedre helsa gjennom litt styrke og trim ellers. DISSE toppene er forresten super til lett trening, det trenger ikke være dyrt vettu! 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Hormonell sofasliter!

Herregud altså, er det søndag? Eg hadde planer om å blogge minst hver fredag nå som eg ikke skriver daglig lenger. Dette går ikke, her må eg strammes opp. Vel, det har for så vidt sine årsaker, og skulle du være litt skjør for sannhet og realitet kan det være lurt å klikke ut av denne bloggen, for her finnes ingenting tabu. Åpen som ei bok skal eg nå berette om siste uka, kanskje flere til og med kjenner seg igjen.

Mange vet fra før at eg har crohns, hatt det i nok år til å kjenne kroppen og diverse reaksjoner nå. Får god hjelp og medisin på Ahus, så null trang etter kjerringråd. Dette deles for åpenhet og sammenheng med resten her. Været denne vinteren har vært oppskriften på å få alle symptomer, så DETTE har vært mye brukt. Så fort kulden ga seg kom det både regn og vind. Det gjør sitt med et allerede rustent skrog, så eg har blitt enda bedre på hvile og klinisk latskap.

Utenom jobben har det bare vært sofakos med denne karen her.

Autoimmune sykdommer hjelper ikke stort på det kvinnelige fenomenet mensen. Du vet det som vanligvis skjer hver måned for at vi kjerringer skal kunne ruge på og sende nye mennesker ut i verden. Og før fingrene dine nå klør etter utgåtte vitser, eller råd som passer best til ei på 12 år, husk at mensen er individuelt, og dette er ikke min første rodeo. Er hormonell og kan komme i fare for å svare sarkastisk. Eg har aldri hatt regelmessig mens, det kommer i tide og utide, og varer i alt fra to dager til tre mnd, og derfor drevet og utsatt det med piller noen år til i fjor sommer.

Nå er eg på dag 11 i denne omgang, og har brukt opp tre pakker bind i tillegg til tamponger og nattbind. Er svimmel, surrete i toppetasjen, hodepinen kommer og går, og hjertebank som om eg skulle vært en nyforelska 14 åring. Jepp, der er nok forklaringen på hvorfor dette innlegget er seint ute. Men slapp helt av, det går helt fint, eg skal til Ahus i morgen, så da tar vi det derfra. Skulle du oppleve lignende, ta kontakt med legen din i stedet for å høre på kjerringråd. Blodmangel er ikke til å spøke med.

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Sånn fikk eg energien tilbake!

Vet vi bor i et vinterland, vet det er normalt med snø, vet det kan bli kaldt her, men vet også at vinteren er hard på selv det norske folk. Sånn, da kan vi utelukke besserwissere som måtte mene eg er helt idiot videre nedover her, ikke sant? Eg hater nemlig vinter og kulde intenst, mørket stjeler energi, og det er mindre sosialt når alle fryser og bobiler står. Derfor bestemte eg meg for å iverksette tiltak mot eget energitap. Mine metoder er kanskje ikke å anbefale, ikke helt etter boka, men det driter eg i, eg gidder ikke være trøtt lenger.

Før helga gjorde eg et kjapt Googlesøk, og det skulle være såre enkelt å få ekstra energi uten å måtte gape over alt av kunstig fremstilt vitamin i pilleform. Eg gidder nemlig ikke tygge piller uten at det er ytterst nødvendig, ser du meg ta en Paracet kan du like gjerne finne nr til legen. Eneste man må gjøre er å få i seg nok fisk, samt mye dagslys, også kalla sol. Alt man trenger er nemlig D-vitamin, så eg fant raskt frem til hvilken fisk som har mest. Laks!

Er faktisk antydning til lunk i sola!

Fredagen ble det dermed en heftig boost bestående av sushi med rå laks, ja, eg presiserer at laksen er rå da sushi faktisk ikke betyr rå fisk som mange tror, men edikkmarinert ris. Jada, eg kjørte nedpå en svær porsjon. Så var det den sola da. Veeet eg kunne skaffa terapilampe, men eg valgte solarium gitt. Det er ikke sunt, men etter tre uker med temperaturer mellom -16 og -23 dreit eg galant i det gitt. Dette fortsatte med både solarium og ovnsbakt laks i går, og alt i morges begynte eg å kjenne bedring!

Jobben gikk hakket bedre i dag, og etter jobb var det et nydelig vær! Eg kunne gå tur med Tassen i bare genser og tynn vest, da begynner det å ligne noe. Direkte påskestemning midt i januar! Er så pass at eg er ferdig med bærestykket på den berykta og forhatte genseren eg prøver å strikke, det burde egentlig si sitt. Alt som trengtes var rett og slett litt laks og 2×10 min i solarium, og joda, vårstemningen hjalp helt klart på saken. Nå kan eg snart ta på DENNE og begynne å løpe litt. At det kan komme mer snø får så være, vi går uansett mot lysere tider!

 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

Snap / Insta

Tar det litt piano

I dag var planen å dra på jobb, men da Doc dulta borti meg hadde alarmen alt ringt i 20 min, og eg hadde ikke det spor sjanse til å slå opp øynene. Det ble ikke mengder av søvn i natt, så da vekkerklokka gjorde sitt inntog, da først sov eg godt, og det skulle få vare. Våkna to timer seinere og fant ut eg kunne gjøre et forsøk likevel, så eg sto opp og dro på jobb, dog litt seint ute. Er uansett bedre at eg prøver litt enn at eg blir hjemme nå som eg er feberfri.

På jobben gikk det ikke lange tida før eg angra hardt, men la gå, med mange pauser og ikke så avanserte arbeidsoppgaver gjorde eg mitt beste for dagen. Og det var godt nok! Planen etter jobb var, som eg ofte gjør, å stikke innom butikken for et par småting. Det skjedde derimot ikke, for da eg nærma meg ferdig på jobb sendte eg Doc en mld at eg kjørte rett hjem. Da kunne ikke han liksom bare slenge mer på lista mi, han svarte heller at han starta på middagen. Det er lykke det!

TV-tid er beste avslapping!


Middagen som bestod av medisterkaker, poteter og brun saus, ble fortært til dagens episode av Farmen og Tropp 2. Til sist i dag så vi fem episoder av Squid Game The challenge, mens vi lå på hver vår sofa og hosta. Squid Game er opprinnelig en fiksjonsserie fra Sør-Korea hvor det er 456 deltakere i et sjukt realityspill hvor man ikke ryker ut, men dør etterhvert, og én står igjen som vinner av 4,56 millioner dollar. The challenge er det samme spillet gjort til virkelighet med ekte spillere, forskjellen er at de ikke dør, men det er like spennende! Serien ligger på Netflix.

 

Snap / Insta

Går rette veien!!

Fortsatt godt uggen da eg slo opp øynene i morges, og fant raskt ut at en dag til hjemme var lurt. Termometeret viste et noe forhøya tall, og nesa måtte igjen snytes. Vel, eg trodde eg måtte snyte meg, men der var det en real dose neseblod. Er sånn kroppen forteller meg at «Hei! Slapp av litt du da!». Jepp, eg lystrer den. Doc hadde fløyet ut døra før fuglene feis, så her måtte eg finne meg frokost på egenhånd. Det ble gryterett fra i går, et glass iskaldt vann, og to Paracet.

Endelig feberfri for første gang siden fredag!

Utover dagen har formen steget, og eg er omsider tilbake på min friske temperatur, altså på 35,6 grader. Jepp, det er min kroppstemperatur, eg er rett og slett ei kaldblodig kjerring. Det er nemlig ikke sånn som mange tror at alle har en temp på 37,5 grader, det er nemlig en gammel myte selv om legene fortsatt kjører på den. Vet du hva din kroppstemp er når du er frisk? Er du som meg er du sengeliggende og veldig syk når du bikker 38 grader, for det tilsvarer nemlig 40 grader hos en med normal kroppstemp på 37,5.

Dette er meg frisk!

Temperaturen som frisk kan også variere mellom morgen og kveld, den kan faktisk være opp til 0,5 høyere på kveld uten at man er syk. Det har også noe å si hvor du måler, i munn og under arm kan den vise inntil 0,5 lavere enn i rompa. Dessuten, hos oss kvinner varierer den også en del gjennom syklusen vår. Dette er noe det ikke snakkes så mye om, så om en lege eller andre måler tempen din bør du si fra på forhånd hva din friske temp er, ellers risikerer du å ikke bli tatt på alvor. Normal frisk kroppstemp er faktisk alt mellom 35 og 37,5 grader, og feber er mer enn 0,5 grader over denne. Det viktigste å vite er at går den mer enn 2,5 over normalen begynner det å bli alvorlig.

 

Snap / Insta

God kveld fra sjukestua!

Har vært stille herfra noen dager nå, det er av den enkle grunn at undertegnede har lagt som en seig surdeig med litt for høy temperatur på sofaen ei stund. Eg har vært dausjuk, ja, eg har i alle fall følt det sånn, for her har det vært mye mer feber enn eg noen gang kan huske å ha hatt før. Pledd og pastiller har blitt flittig brukt, og Paracet har gått på høykant. Koronatesten var negativ, og det kjennes mest som bronkitten eg hadde titt og ofte for en del år siden.

Hakket bedre enn i går da!

Nivået av selvmedlidenhet har nådd nye høyder, og egentlig har det vel vært mest synd på Doc, hvilket han trolig er enig i. Det er uten tvil greit å ha en ekte Doc i hus, han har nemlig gått den ekstra mila og sørga for at eg har fått i meg lettfordøyelig næring i form av burger, pølse og gryterett. I tillegg har han kjøpt inn kakao og pastiller. Han tok seg også av alle turene med Tassen inntil eg i sta trengte en tur for å ikke gro helt fast i sofaen her.

Eneste mosjon eg har unna meg de siste tre dager har vært skrittene mellom soverom, dass og sofa. I dag har eg dermed slått på stortromma og tatt meg en dusj, det er takket være pensjonistkrakken Doc har stående der. Er ikke så verst å sitte i dusjen, tror eg skal innføre det som vane. Feberen går fortsatt opp og ned her, men det er bedring i sikte. Nå tar eg med både Paracet og Doc (pastillene ja) i senga og satser på litt søvn. Doc har alt lagt seg, så snorkinga hans skal murre meg i søvn.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top