Helt utrolig spennende dag!

Du hendelse for en hektisk og aktiv dag det har vært, strammere tidsskjema har eg ikke opplevd! Ja, det var selvsagt ironi, for eg kjeder meg så ekstremt nå at den berømte veggen er ihjelgått for lengst. Som du sikkert har skjønt nå er eg hjemme fra jobb i dag også, eg ble hjemme for å unngå betonggulvet noen dager i håp om å få komme i gang med denne ryggen.

Bare en time etter eg sto opp var eg godt i gang med kjedsomheten. Eg var ikke riktig proporsjonert, evnen matcha på ingen måte energinivået. Var ordentlig rastløs, men det å f.eks vaske vinduer eller rydde ut av oppvaskmaskina fungerte ikke, så eg satte meg fremfor glaneplata og så God morgen Norge. Det skulle visst ikke vare så lenge i dag, for noen ville stå på ski, og andre ville filme det og sende på tv. Greit.

Fortsatt like rastløs!

Joda, kunne nok bytta kanal, men tok det heller som et tegn. Måtte få bukt med denne energien nå, så eg tusla rundt på kjøkkenet, sjekka skap og skuffer, og noterte flittig manko. Jepp, det var på høy tid med en tur på butikken. Varene fikk eg fordelt jevnt i to poser så eg ikke skulle bære skakt, og kom meg hjem igjen. Da var Doc tilbake fra EU-kontroll med Forden også. Ikke store greiene der heldigvis, så Doc bestilte deler og så var det glemt for nå.

Det ble en tur med Tassen nå da, tenkte at det kunne slå ihjel litt tid. Vi loffa bortover sletta her, et godt stykke lenger enn vanlig. Men da selvsagt uten forvarsel klikka hofta, den sa raskt fra at asfalt er ukult. Tilbaketuren ble dermed lagt over jorde, så var den utfordringen løst. Vel hjemme ble det varma opp middag fra i går, og siden har vi holdt oss i godstol og sofa. Ja, bortsett fra det kvarteret eg strakk strikken for å trene rygg da. I morgen må noe mer skje, ellers rabler det for meg!

 

Snap/Insta

Truser og trening!

I morges utgikk jobben til fordel for legetime, men eg sto likevel opp i god tid før. Trengte en dusj, og ville ta et oppgjør med gullhåret først. Uten å utbrodere noe fælt hadde eg Fudge Blonde i kun det gule i tørt hår, og det tok faktisk ganske så mye etter 15 min. Eneste eg ikke liker med den er at den tørker ut håret veldig, så eg har bestilt DENNE fordi frisørvenninna mi anbefalte den. Eg hører faktisk ikke på andre enn henne, for hun vet hvor utrolig vanskelig håret mitt er.

Det ble jo mye bedre da, og så tar eg en runde til i helga!

Hos legen ble det «hode, skulder, kne og tå», og han mente det sannsynligvis ikke var prolaps. Eg fikk den nedslående beskjeden at trening er eneste mirakelkur, og om det verste smertepunktet vedvarte måtte eg undersøkes mer. Den er grei. Og ja, eg vet at det eksisterer naprapat, fysioterapeut og kiropraktor, men det funker ikke alltid, og i alle fall ikke her.

Og så det klassiske bildet fra venterommet selvsagt.

På vei hjem måtte eg leite frem en vaskeautomat da den eg pleier bruke var nedlagt. Etter å ha kjørt rundt på Jessheim og stått i vaskekø i 40 min fikk eg vaska Forden, men da hadde hodepinen tatt meg igjen, så eg kjørte rett hjem. Der ble det en tur på jorde med Tassen, ulendt terreng ble riktignok også anbefalt av legen. Tror du ikke eg havna rett i godstolen da eg kom inn igjen da? Ble sittende og la meg friste av diverse shoppingsider på nett.

Vi elsker reine biler!

Noen som husker at eg ble sur da Cubus ble utsolgt for de gode trusene? Haha, nå har eg funnet en ny favoritt! DENNE er pen på, sitter godt, og holder til og med «håndtakene» på plass! Tre truser rikere begynte eg å tenke på middag. Dagens oppskrift ligger HER om du vil bli inspirert. Så fort middagen var fortært dro eg frem strikken. Måtte iverksette tiltak og gjorde øvelsene. Dette må eg faktisk få til. Det står bare på viljestyrken!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

Hadde dødsangst i natt!

Endelig lørdag? Tja, så mye eg har vært syk i det siste, og Doc uten jobb, så er nok det eneste som skiller helg fra uke dip til chipsen. Tassen var som vanlig på ballen og vekka mor i morges, når han vil noe er det bare å adlyde. Da eg sto opp trodde eg det fortsatt var grytidlig, men sannheten er at det var så langt ut på morgenkvisten at kvisten nesten knakk. Eg hadde nemlig ikke sovet mye i natt.

Nå har eg nemlig oppdaga enda en bivirkning på disse hersens pillene, ekstremt realistiske drømmer, og de er helt sjuke. De tre-fire siste dagene har eg blitt jagd av både dinosaurer og radikale terrorister, og når eg våkner er eg ikke i senga mi, men i ei grav. Dyna, puten og madrassa føles som jord, og det tar noen minutter før eg faktisk er våken nok til å skjønne hvor eg er. Var oppriktig redd for livet mitt, da blir det ikke mye søvn vettu.

Kvalmen er i det minste over, så eg får gjort noe!

Vel vel, sånn ellers har eg vært i ok form i dag. Doc dro for å felle flere trær, så da fikk eg fred til å vaske badet og kjøkkenet, og tørke litt støv her. Følte meg til og med flink. Eg lagde til og med middag til Doc kom tilbake. Ikke at det var store greiene da, vårruller med ris, men godt nok. Doc var da fornøyd han. Og så det vanlige da, godteri og snacks, det er jo lørdag!

Men eg vil dele en artig sak; Det sto ei bakkestjerne i grøfta på seinsommeren. Eg så den hver dag til snøen kom, da ble den helt borte i brøytekanten. Så smelta snøen og den kom litt til syne igjen. Etter mange brøytekanter, kulde og mye ruskevær, står den like fordømt enda. Dog uten blomster, men like rakrygga. Eg valgte å sammenligne meg med denne bakkestjerna, for selv om blomstrene mine visner når helsa får sine prøvelser, så kan du banne på at eg gir fanden ikke opp!

 

Snap/Insta

Pysete bikkje og sulten matmor

Nå blir dette bare et kort innlegg i kveld, skeiene er så og si oppbrukt her. Men! Det er et stort men her, formen er bedre i dag enn i går da! De lærde ville nok strides om eg bare blir vant til bivirkningene, eller om de faktisk avtar. Selv tror eg bare eg har blitt vant til de, for er er jo like kjørt i dette skroget i kveld som ellers denne uka da. Var i ok form da eg sto opp i morges, og Tassen var ikke sein om å rive i både dyne og fingre her.

Påskestemning vettu, mangla bare kvikklunsjen!

Doc har vært i garasjen i hele dag, om han faktisk skrudde Rolls, eller bare ville ha fred, det vet bare han langt der oppe, men det gav i alle fall meg fred til å få gjort noe inne. Vel, ikke så mye da, eg vaska litt klær. Og ellers har eg vært en del ute med Tassen, vi rusla litt rundt på jorde her. Gleden var stor da han fikk gå litt løs, men den bikkja er så pysete at han ikke går mer enn 20 m unna. Prøvde å kaste litt snøballer med han, men kasta eg for langt så han bare dumt på meg.

Det hvite gullet vårt er eneste som liker snøen!

Vel vel, ellers gror det snart mose på meg her i sofaen. Det blir jo mye avslapping da medisinen kødder til alle måltidene. Eg er vant til å spise når det passer meg, men tre ganger for dagen må medisin tas på tom mage, og eg kan ikke spise den neste timen. Det må jo bare bli helt krøll det, så nå er det snart natta her i casa autoimmun!

 

Snap/Insta

Tom for skeier!

I morges hadde eg verken lyst eller planer om å stå opp, det var som om eg ikke hadde fått nok søvn enda vi la oss tidlig i går. Joda, eg lå riktig nok våken en del, men så mygla har eg ikke vært før. Sovingen skulle derimot vise seg å utebli, Tassen hadde nemlig andre planer. Eg fikk ryggmassasje i form av hopping på meg, han skulle vekke mor ja. Han la seg på ryggen min og snuste meg i øret, prøvde å vaske meg i nesa, fikk ei heftig klikkebyge, han var rett og slett en jækelunge!

Det ble ikke noe valg for meg å ta, for han hadde ingen planer om å gi seg før eg sto opp. Nei, da fikk eg flytta meg ned på sofaen da, så Tassen ble fornøyd. Doc hadde stekt egg og bacon, og det var dette Tassen var ute etter, for når vi begge her har spist, da vanker det rester vettu. Gleder meg til å bli ferdig med denne hestekuren, da vil bivirkningene forsvinne fort.

Greit med filter på dager man føler seg som et dass da, hehe!

Videre hadde eg en fjern drøm om å få til en dusj da, det var liksom på tide nå. Eneste problem, som for dere er bagateller, men for meg i dag var en stor utfordring, var at eg måtte gå opp etter rein BH. Forresten, siden BH er dyrt vil eg bare tipse om DENNE som er på tilbud, er behagelig på, og den er jo lekker da! Det tok vel ca to timer før eg gadd dra dette skinnet opp trappa for å hente den, men da ble det derimot en veldig rask dusj.

Du har kanskje hørt om de skeiene man har ved autoimmune sykdommer? Man starter hver dag med 12 skeier, og hvert gjøremål koster ei skei. Eg tror fem skeier forsvant alt innen frokost, og to røk med da eg gikk opp etter BH. I dusjen var det to skeier, ei for selve dusjen og ei for tørk og påkledning. Da satt eg igjen med tre skeier til resten av dagen. To røk da Tassen måtte på dass, og siste skeia ble flittig brukt på å strikke hæl på en sokk. Ellers har eg lagt som en bolledeig på sofaen her og bare slappa av.

 

Snap/Insta

Kaos og kvalme

Med like rævva form i morges danka eg greit ut vekkerklokka, sendte mld til jobben, snudde meg, slapp en fjert, og sov videre. Da eg våkna en time seinere var formen like dårlig som i går, så eg så ikke noe håp i å komme meg på jobb i hele tatt. Sto opp egentlig bare for å flytte meg til sofaen, og droppa frokosten. Doc satt ved siden av og gomla i seg brødskiver. Lukta av mat var ikke akkurat det eg trengte.

Dagen begynte rævva, men slutta bedre!

Da Doc bestemte seg for å stikke ut og felle flere trær klikka det for Tassen, han lå i vinduet og gaula som en ulv. Eneste som funker når Tassen savner far er mat, så eg klæste noe skinke og salami i lomper og rulla i hop. Fikk selvsagt ikke i meg alt på grunn av kvalmen, og Tassen fikk pålegget på andre lompa. Det ble kort lykke da han ikke gidder tygge, før han loffa ut i gangen for å vente på far.

Endelig!!!

Doc kom tilbake og alt var bare helt topp, helt til Doc skulle handle. Fullt kaos igjen. Voldsomt til uling og skriking når Tassen mener han er blitt gjort urett! Eg begynte på middagen for å roe ned Tassen litt, og plutselig var Doc tilbake. Tror eg logra like mye som Tassen da, for Doc hadde nemlig kjøpt nye sånne HER akupressurarmbånd til meg. Tok de på med en gang, og innen fem minutter var kvalmen borte! De er egentlig til morgenkvalme og sjøsjuke, men tar all kvalme, og de funker. Gull verdt! Smerter og utmattelse er her, men det takler eg bedre enn kvalme.

Det absolutt beste mot kvalme! Merket er Sea Band.

Det gjorde at eg klarte å få i meg en god porsjon middag. Det trengtes nå etter lite mat siden søndag. Middagen ble ostekremet pasta, ei enkel og god oppskrift som eg tenker å dele på formiddagen i morgen. Etter mat sovna vi begge tre på sofaen, ja eg sier begge tre fordi vi er to på to og en på fire bein. Ut på kvelden var det igjen rabalder, da skulle Doc på gubbesvømming. De er en gjeng som svømmer en dag i uka, det vil si, de sitter vel mest i badstua, men de koser seg uansett.

 

Snap/Insta

En ordentlig rævva dag…

Som mange sikkert har fått med seg går eg nå på mye medisiner mot magesår. Starta på lørdag, og bivirkningene har ikke latt vente på seg. Eg har rett og slett hatt en ordentlig drittdag. Merka jo så smått bivirkningene i går, men det var bare magen. I natt ble det nesten ikke søvn, for eg har lagt og grubla og filosofert over meninga med alt. Sånt pleier ikke eg gjøre, så det skremte meg litt. Sto opp kvalm og tenkte det sikkert bare var lite søvn, dro dermed på jobb i god tro på bedring.

I dag får dere ikke ferskt bilde av meg da det kunne skremt fanden på flatmark. Legger heller ved noe som illustrerer hva eg gleder meg til når dette er over!

På jobben ble det til at eg løp på do for det meste, og da eg ikke satt på do sto eg bare og gjorde nærmest ingen ting. Smerter over absolutt alt. Kjentes som armer og bein bare var i veien, de irriterte meg. Orka ikke prate med kolleger. Og kvalmen vedvarte. Hadde sånne HER en gang, og det irriterer meg at eg ikke finner de, for de hjelper faktisk mot kvalme. Til lunsj fikk eg i meg et par gafler med salat, tenkte det var det beste på kvalm mage, men det uten hell. Alt smaker bare rart, nesten som metall eller blod.

Så dårlig kan eg ikke huske å ha vært, så eg googla bivirkninger på medisinene, og alt stemte. Til slutt måtte eg bare kapitulere, helt utmatta. Det var vel rundt kl 13 at eg var så sliten at eg bare sto og svaia, og bestemte meg for å bare dra. Hjemme fikk eg i meg en halv pakke nudler før eg slokna på sofaen, der ble eg noen timer. Doc diska seinere opp med ostesuffle til middag, og enda så godt som det er fikk eg ikke stort i meg. Blir eg ikke bedre i morgen må eg ringe Ahus igjen, for dette gidder eg fanken ikke i ti dager!

 

Snap/Insta

Litt mye stress i dag…

Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.

Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper. 

Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!

Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.

Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!

 

Snap/Insta

Bare dropp det!

Etter helga har eg fått en del spørsmål om hvordan det går med meg, om det var lurt å ta en fest, om hvordan formen har vært etterpå, om eg går på medisiner for magesåret, hvordan eg klarer feste med kroniske sykdommer osv. Eg må ærlig innrømme at det var tungt å stå opp i morges, sjukt tungt! Er det ikke alltid det etter fest da? Men det stoppa meg ikke. Eg dro på jobb som vanlig, det skal dog nevnes at eg har blitt flinkere til å ta det piano og ta pauser nå.

Magen går det helt greit med, kjenner ikke så mye heldigvis, bare etter mat. Da kan det føles som en brennheit stein ligger og ruger i mellomgulvet, og kvalmen ligger latent. Det er som fenriken til Lauritzen sier; det er ikke farlig å ha vondt. Velger å tro på han eg, det gjør faktisk saken mye bedre. Det er utrolig mye bedre for både fysisk og psykisk helse å «jobba på» og late som ingen ting, enn det å være stakkarslig.

For 15 min siden hadde eg mageknip, men akkurat nuh er eg i toppform!

Med det sagt kan eg også nevne at eg personlig liker ikke å få høre «stakkars deg» eller huffing om hvor synd det er på meg, medlidenhet gjør ikke meg bedre. Ja, eg har et par utfordringer, og eg deler helt åpent, men aldri for å få medlidenhet. Eg deler mine personlige erfaringer på vegne av alle kronisk syke, for å vise at mange som smiler og ser frisk og rask ut utenfor husets fire vegger, ligger gjerne på sofaen med et sånt HER i halvsvime av smertestillende resten av tida.

Man trenger ikke stakkarsliggjøre og synes synd på alle som er kronisk syke, men bare dropp det å dømme. Eg er så innmari heldig som klarer å jobbe, og ikke minst er tilbake i full jobb. Men mange klarer ikke jobbe, man ligger gjerne i fosterstilling 25 dager i mnd for å kunne bruke resten av dagene på handling, cafe og kanskje til og med en fest. Dropp å kommentere at de burde klare å jobbe når de endelig har klart å karre seg ut av huset en tur. La folk få gleden av å føle seg fresh innimellom. Lykke er medisin!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top