Endelig lørdag? Tja, så mye eg har vært syk i det siste, og Doc uten jobb, så er nok det eneste som skiller helg fra uke dip til chipsen. Tassen var som vanlig på ballen og vekka mor i morges, når han vil noe er det bare å adlyde. Da eg sto opp trodde eg det fortsatt var grytidlig, men sannheten er at det var så langt ut på morgenkvisten at kvisten nesten knakk. Eg hadde nemlig ikke sovet mye i natt.
Nå har eg nemlig oppdaga enda en bivirkning på disse hersens pillene, ekstremt realistiske drømmer, og de er helt sjuke. De tre-fire siste dagene har eg blitt jagd av både dinosaurer og radikale terrorister, og når eg våkner er eg ikke i senga mi, men i ei grav. Dyna, puten og madrassa føles som jord, og det tar noen minutter før eg faktisk er våken nok til å skjønne hvor eg er. Var oppriktig redd for livet mitt, da blir det ikke mye søvn vettu.
Vel vel, sånn ellers har eg vært i ok form i dag. Doc dro for å felle flere trær, så da fikk eg fred til å vaske badet og kjøkkenet, og tørke litt støv her. Følte meg til og med flink. Eg lagde til og med middag til Doc kom tilbake. Ikke at det var store greiene da, vårruller med ris, men godt nok. Doc var da fornøyd han. Og så det vanlige da, godteri og snacks, det er jo lørdag!
Men eg vil dele en artig sak; Det sto ei bakkestjerne i grøfta på seinsommeren. Eg så den hver dag til snøen kom, da ble den helt borte i brøytekanten. Så smelta snøen og den kom litt til syne igjen. Etter mange brøytekanter, kulde og mye ruskevær, står den like fordømt enda. Dog uten blomster, men like rakrygga. Eg valgte å sammenligne meg med denne bakkestjerna, for selv om blomstrene mine visner når helsa får sine prøvelser, så kan du banne på at eg gir fanden ikke opp!
Uff,høres helt ille ut med sånne netter. Jeg drømmer lite. Eller jeg husker de sjelden. For drømme gjør man vel som oftest. Nå sover jeg jo ikke så dypt, våkner ofte osv. Kanskje jeg ikke drømmer. Men de gangene jeg virkelig drømmer, da er det ofte mareritt. Mest “uskyldige” mareritt, som at jeg ikke husker replikkene og jeg skal være med i et teaterstykke og er på vei inn på scenen. Men av og til også krigsscenarioer. Og det er fælt. Er SÅ glad når jeg våkner 🙂
Her var eg plutselig på Utøya, og denne gang hadde han med seg en hel arme.. Da eg våkna i «grava» var eg sikker på at eg aldri mer skulle se dagslys 🙈
Det var en fin sammenligning rett og slett 🙂
God søndag til dere to 🙂
🤠👍🏼