Dette blir kanskje tidenes korteste blogginnlegg, men det er bare fordi vi stolt kan fortelle dere om ett av våre mange prosjekter i år! Nå har det vært så mange forandringer på blogg.no i det siste, mer tungvint system å bruke, dårligere lister, feil i antall sidevisninger, begrensa muligheter på design, lavere inntekter på bloggreklame osv. Dette har vi sett oss leie av, og vi har fått hjelp av Andreas Kristiansen til å lage en helt ny blogg på vår egen uavhengige nettside. Ønsker du å følge oss videre kan du følge oss på vår fb side Doc og Dask hvor alle våre innlegg vil bli publisert, eller på snap redneckdask. Vår nye blogg er:
Jobb og fest hånd i hånd!
Ja så var det disse prosjektene da! Det har ikke vært så mye jobb og stress for oss egentlig, men for en del mennesker rundt oss som vi nå samarbeider med. Skal ting bli bra og seriøst må det litt mer proffe mennesker til enn bare oss selv. Det ene, og kanskje vårt største prosjekt hittil, var ikke engang vår ide. Vi ble kontakta av en rå gjeng som ville få til noe kult, og kult blir det definitivt.
I går var det derfor planlagt en jobbkveld med noe godt attåt. Det er gjerne med noe godt i glasset at de beste ideene dukker opp, så dette skulle også vi prøve. Vi inviterte dermed Nina og Jonny på pizza og dram, for de to er morsomme og har mye å bidra med. Vi satte jo i gang vi, med happyskvett og idémyldring, og vi kom frem til flere bra alternativer. Kan jo ikke si så mye om hva og sånn enda, men vi har troen på dette!
Litt seinere kom det to karer innom med litt utstyr for å ta opp disse ideene, sånn at de kan bringes videre til resten av de vi jobber med. Nå var jo vi kommet greit ned i glassene, så det er sikkert mye rart på disse opptakene. Vi er jo litt spente nå da, på hva som kommer til å bli brukt videre, det er sikkert meget interessant for de stakkars folka som nå må høre gjennom alt dette surret vårt.
Ellers fikk vi jobba litt mer med et annet prosjekt. Dette har eg fått enormt mye god hjelp til, og det det foreløpig veldig proft ut. Gleder meg til å kunne røpe dette alt om noen dager! Nå er det familiedag her med Nina og Jonny!
Vi støtter gærn ungdom!
Er du som oss og av og til leverer noen kuponger hos Norsk Tipping i håp om de store millionene? Du drømmer kanskje om å betale ned litt gjeld og kunne leve litt friere? Vel, det finnes andre mennesker som drømmer om helt andre ting, om å kunne drive et lag eller en klubb hvor unge kan få boltre seg i den idretten eller sporten de trives aller best med.
Det eg vil frem til; har du valgt grasrotmottaker? Dette koster deg ikke ei eneste krone, pengene tas fra Norsk Tipping, men du står ved din fulle rett til å velge helt selv hvem som skal få de kronene akkurat du har levert kuponger for. Det berører ikke di lommebok på noe som helst måte, men det kan bety ALT for drømmen til barn og unge.
Tenkte eg skulle fortelle litt om vår grasrotmottaker, for det er en skikkelig tøff gjeng. Siden vi er rednecks/bygdefolk, har vi valgt å støtte noen ungdommer som driver med motorsport. Det er tre brødre som virkelig gir alt, de er beintøffe, ja så tøffe at foreldrene blir stående med hjerte i halsen til tider. Mattis, Martin og Petter kjører nemlig crossykkel, og de er skikkelig dyktige. Gutta er 14, 16, og snart 18 år og kjører så ofte de har tid nettopp for å bli best, og det har de gjort siden de kunne gå. De kjører for Nordvang Motorsport.
Hvorfor skal alle de store klubbene og foreningene alltid få mest? Det finnes mange småklubber rundt om i landet, som også gror frem talenter, og derfor er det nettopp så viktig å støtte disse. Nordvang Motorsport er en sånn klubb, en liten gjeng som satser alt for drømmen om å nå langt innen sporten de brenner for. Men dette er en sport som koster en del, og hvis du som oss ønsker at disse unge talentene skal få blomstre, kan du også legge de inn som grasrotmottaker på Norsk Tipping. Se bilde under for hvordan det helt enkelt kan gjøres.
Bilder er tatt av Janne Nordvang, ta gjerne en titt på hennes blogg HER
Vil du vite mer om disse gutta? Klikk på linkene under:
Nordvang Motorsport på Facebook
Nordvang Motorsport på Instagram
Dette er ikke et reklameinnlegg, bare et tips!
–
Mannesjuka verst for pårørende?!?
Alle som lever med en mann i livet sitt har nok hatt sitt å stri med før eller siden. Det kan være en far, sønn, bror, kjæreste, ektemann, kompis osv. Det er for det meste hyggelig å ha en mann i livet, men enkelte tider på året kan dette by på diverse utfordringer. Eg snakker så klart om mannesyken!
Hvem har ikke opplevd å se en mann klamre seg fast til livet, mens kaldsvetten sildrer og tempen er i ferd med å bikke 37,6 grader? Dette er en fryktelig situasjon hvor alle i mils omkrets må innrette seg etter den syke mannens vage ønsker. Det må tas ekstra vare på syke menn, uansett hva diagnosen skulle være, men det aller verste må være når de har dårlig mage OG hoste!
Sånn er det nemlig i huset vårt om dagene. Siste uka har ikke eg fått sett ett eneste program på TV uten å blitt forstyrra av endeløs hosting og nysing, og det er jo ikke snakk om noen uskyldige nys heller. Nei her er det sånne utblåsninger som kan flytte saloon fra jordspydene i hagen, som får både meg og bikkja til å lette fra sofaen, og som kan gi væromslag på sekundet! Disse byksene kommer også gjerne midt på natta.
Ikke nok med det. Skulle eg være så uheldig å bli pissetrengt, kan du banne på at magen hans gjør en helomvending i det skinka mi treffer ramma, så eg må avbryte vannlatinga mi for å slippe til Doc. Dotidene våre har dermed blitt veldig skeivt fordelt, fordi han til stadighet må litt mer enn meg, og eg må vike unna. Siste uka har han hatt minst ett dobesøk hver natt også. Når eg akkurat har sovna etter siste nys, da står han opp og løper panisk ned mot do. Og når eg da sovner igjen, kommer han heseblesende opp igjen i senga så eg våkner en tredje gang for sikkerhets skyld. Og tar eg ikke helt feil, hadde han et uhell i bilen en dag også!
Nei det er ikke bare bare å være kona til en syk mann, men nå tror eg faktisk ikke det er så greit å være Doc heller. Etter flere dager i dette føret er det faktisk litt synd på Doc’en. Eg har laga middag et par ganger til han, og er til og med litt tålmodig. Hva mer kan en stakkar pårørende egentlig gjøre?
Beskjed på avveie
Vanligvis når vi damer sier noe til et mannfolk må vi gjerne si fra flere ganger. Sier vi noe en gang husker de det ikke, men sier vi noe flere ganger blir de gjerne sure. Hvilket kvinnfolk har ikke fått høre at de er masete? Og hvilke kvinnfolk har ikke fått slengt i seg «det har ikke eg fått beskjed om»? Skal noe huskes ved første beskjed må man gjerne stille opp naken, med ei rykende fersk Jack rett fra Systembolaget, når man sier fra. Eller har noen klart å finne en annen balanse som funker?
Når det gjelder motsatt er det ofte andre utfordringer, i alle fall her i huset. Altså når Doc har planer om noe er det ikke alltid eg får vite om det med en gang. Det har forekomt noen ganger at han gjerne ringer meg på jobb fredag for å spørre hvor kjapt eg kan være klar etter jobb. ”Klar? Til hva?” Tenker jo eg da og spør. Da får eg gjerne et halvsurt svar om hva vi skal og at han mener han har sagt fra for lenge siden.
Heldigvis er Doc oppegående nok til å innrømme at han kanskje ikke har sagt fra likevel, at han kanskje bare har tenkt å si fra, for det er noe som faktisk hender av og til. Da legger han seg flat og beklager det, mens han forteller hva vi faktisk skal. Joda, eg kan fint være spontan, det er noe man blir vant til når man er gift med en som Doc. Spenning i hverdagen kalles dette, og har blitt helt vanlig. Det er jo ikke som om vi plutselig skal til månen heller, det gjelder som oftest campingtur eller fest, noe som sjelden er feil.
Ellers har eg funnet meg en metode for å oppdatere meg selv på planene til Doc, og dette er nesten like sikkert som almanakken. Han har jo, som mange andre, kompiser. Det er sjelden det går en dag i mellom samtalene han har med sine kamerater, og han forteller jo gladelig alle planene til de. Og ja han har innrømmet flere ganger at han mente å si fra til meg, men har da sagt det til kameratene i stedet. Disse kameratene vet nok like mye om livet vårt som vi gjør, så hvis eg skulle lure på hva vi skal i helga kan eg helt enkelt ta en tlf til Rype eller Jonny. At Rype og Anne, eller Jonny og Nina vet like mye, eller kanskje mer enn meg, om livet vårt er egentlig helt ok. Dette er jo praktisk talt familie likevel, herlige mennesker.
Er det flere som har det på denne måten, at gubben glemmer å si fra, eller at han sier det til noen andre? Her er dette i alle fall helt normalt med beskjeder på avveie.
Det funker!!!
Fy så støl eg er i dag! Trodde ikke eg kjørte økte sååå hardt i går! Du kan forresten lese om den HER om du gikk glipp av det. Vel, da har det jaggu funka da, og det er jo hele poenget med denne treninga. Armer, rygg, mage og ræv verker, og prøver eg å bevege meg verker det bare mer. Det at eg er så støl må jo bare bety at eg har mye muskler, for man kan jo ikke bli støl om man ikke har muskler å være støl i.
Men dette skal ikke stoppe meg i å nå målet mitt, nå skal eg fortsette beinhardt fremover. I går droppa eg squats og tok en joggetur i stedet, så i dag fortsetter eg forsiktig med bein og armer så eg ikke overdriver og ødelegger for meg selv. Og så tar eg en joggetur med Tassen i kveld også, får håpe det snør mindre da enn i går. Dagen i dag starta forresten med litt snømåking for å finne bilen igjen, så litt trim har eg alt fått!
Nå er eg jo på jobb, og her håper eg det kommer masse varer inn denne uka, for eg er klar for å sjaue selv om eg er støl. Snart er det forresten lunsj her, og det fine med jobben er at kantina vår har blitt veldig bra. Det er stor og frisk salatbar, man kan velge varmmat, og det er også diverse smurte brødsorter. Tror eg kommer til å velge salat i dag, vi får se hva som er i varmdisken, er det magert går eg for det.
Middagen hjemme i dag er enda ikke planlagt, men kjenner eg Doc rett ringer han snart med bestilling, ja altså det eg må handle i butikken på vei hjem etterpå. Da skal eg lure inn noen ideer med wok eller noe annet som kanskje ikke er så feitende. Men en ting eg ikke klarer å kutte helt ut er brus, kan fint drikke saft i tillegg, men eg må ha et glass kald Cola innimellom!
Kjapt ned i vekt?
Hvis du enda ikke har fått med deg at det akkurat har vært jul, er det på høy tid at noen nevner det. Og hva skjer i jula? Jo folk spiser feit mat og legger på seg. Når sant skal sies så har vi lagt på oss lenge før jula, for vi har nå vært røykfrie (ja utenom et par pakker på fest da) i tre mnd! Og det blir man feit av, ja altså det er visst vanlig å legge på seg litt av røykeslutt.
Når Dask tar Tassen med på jogging, og Tassen helst vil rulle i snøen… Og ja, eg har så klart refleksjakke!
Nå skal vi snart på ferie igjen, og da vil eg at bikinien ikke bare skal passe, men at eg også kan føle meg litt mindre polstra som en hval på stranda. Så i den anledning har eg begynt å lese meg litt opp på trening. Nå har eg et strikk på to meter, en pilatesball, og ei stang å klatre i. Dette skal visst være nok til å dekke alle muskelgrupper.
Veldig lett å ligge på gulv og trene rumpe når Tassen ligger i sofaen og peser så snørr og sokkel spruter ned i trynet mitt…
Nå er ikke målet mitt å bygge noe som helst, det er visst stort nok som det er dette skroget. Eg vil bare krympe en del. Da er strikk og ball genialt! På strikken har eg en del øvelser til rygg og armer, og den hjelper på effektive sqauts. På ball tar eg blant annet rullende planke med albuene rullende på ballen, og rumpeløft hvor eg ligger på rygg med hælene på ballen. I tillegg til mine faste øvelser på dette har eg i dag vært ute og jogga i snøværet med Tassen, og det har nok vi begge godt av. Dette skal vi prøve å få til hver dag.
Kostholdet endres ikke så mye egentlig. Kutta ned på mengde mat, spesielt karbohydrater, og null snacks heretter! Jada det ble litt delfia i går, men det var for å markere «den siste utskeielsen». Nå krysser eg alt eg har for at viljestyrken min skal hjelpe meg å bli litt mindre feit til tur i februar!
Skulle du ha noen geniale treningstips, eller ha lyst å sette opp en plan til meg er det bare å slå deg løs! Det som er viktigst her nå er rygg, mageparti (med sideflesk), rumpe og lår. Eg er takknemlig for alt som kan hjelpe!
Spennende søndagsjobbing!
Wohoo godtfolks! I dag, på en søndag ja, har vi jobba litt med både blogg og andre prosjekter, men vi er ikke slitne av den grunn. Dette er sånt som er moro å jobbe med! Vi har fått god hjelp av en kompis som er noen hakk over oss på dette med data og tekniske ting. Andreas har mange ideer til både bloggen og andre prosjekter, så dette blir spennende.
Nå kan det jo være at januar kommer til å bli litt treg for våre lesere, men det er fordi flere av våre prosjekter foreløpig er konfidensielle og jobbes med enda. Men det er noe som heter «Den som venter på noe godt…». Som sagt jobber vi med endringer på bloggen, det offentliggjøres ikke noe mer der før dette er klart. Ellers er det et annet prosjekt som er forventa ferdig i begynnelsen av februar, det er vi mer spente på. Dette har vi også forsøkt å jobbe litt med i dag, men må nok bruke litt mer tid for å få det helt bra.
I forbindelse med ett av de nye prosjektene lurer vi på hva dere lesere/seere mener er det morsomste ord eller uttrykk vi har, kommenter gjerne under her! Altså ting du kan ha sett oss si på TV eller sosiale medier som er typisk Doc og Dask!
Som du sikkert har skjønt nå, ja vi har vært edru hele helga. Det er fantastisk å ikke være fyllesyk, å slippe mageknip og å være uvel i dag, en fryd. Sånn innimellom jobbinga vår har Doc vært på et annet morsomt oppdrag, han har nemlig vært nisse på juletrefesten i bygda her. Denne gang ble det fjøsnisse, noe han egentlig kledde skikkelig godt, som den nissen han av og til er.
Resten av kvelden blir det å spise opp potetgullet og delfiakaka sånn at en sunnere livsstil kan starte, for nå skal jula ut av kroppen her gitt! Vi skal snart på tur igjen, og da skal bikini og badeshorts passe! Vi tales!
Sykehuset ga meg knockout
Dere fikk sikkert med dere at eg var innom Ahus på medisinering i går? Hvis ikke kan du lese det HER. Da de skulle sette veneflon var eg så smart og ba de sette den i hånda, noe som viste seg å by på komplikasjoner. Der var det vanskelig å treffe, og etter noe lirking og styr ble det vondt og ubehagelig. Pingla som eg er holdt på å svime av, og måtte få spybakke og kald klut på hode. Men det var ikke det som slo meg ut.
Sist eg fikk denne medisinen gikk det veldig greit, så eg hadde jo planer om å stikke innom jobben etterpå. Det kunne eg bare drite i – bokstavlig talt. På vei hjem måtte eg stoppe flere ganger for å løpe på do. Hjemme lagde Doc middag, pulled pork og hjemmelaga coleslaw, kjempegodt! Eg ble så klart uvel, og stup trøtt, så det endte med at eg sovna på sofaen, og våkna ikke før ut på kvelden. Det ble en film før vi la oss, og da var eg plutselig lys våken så klart.
Legene har fortalt meg at eg kan bli sliten av medisinene, og at eg kan bli uvel, så det er jo greit. Det varer jo bare samme dagen som medisinen tas. Det at eg ikke ble sånn sist gjorde jo at eg ikke var forberedt på en sånn knockout, men det avhenger jo av dagsform, matinntak og mye mer. Kanskje eg bare trengte å hvile litt ekstra i går?
Tidligere var formen min slækk hver dag. Da er det bedre å få en skikkelig knockout fra sykehuset en dag i mnd i mot at alle andre dager er ganske bra. Eller hur? I dag er formen bra igjen! Dere får ha en fortreffelig lørdag, det skal vi!
Sånn ser Dask ut etter x antall timers søvn på sofaen!
2019 = nye prosjekter for Doc&Dask!
Da var vi tilbake på Ahus, men nå med litt bedre humør enn sist. Har med matpakke, saft og iPad, og er ikke tom for snus sånn som sist! I dag var eg faktisk litt tidlig ute, altså ei stund før laben åpna, men det var alt folksomt der. Trakk kølapp ca 10 min før åpning, og var da nr 13 i køen bare til skranken for registrering, og der fikk eg ny lapp. Folk er ivrige i dag ja.
Med blodprøver unnagjort hadde eg litt tid før infusjon, så da satte eg meg på en benk og spiste ei skive fra nistepakken min. Ja man lærer å ta forhåndsregler når man har venta i så mye på sykehuset. Mens eg da satt her og spiste begynte eg å glede meg til å ta fatt på dette året.
Selv om 2019 fikk en brå start, ser det nå ut til å løsne. I år er det så utrolig mye kult som skjer, og vi gleder oss vilt til å kunne røpe det! Nå er det ikke så lenge før den første hemmeligheten kan deles, og det tror vi blir skikkelig bra. Vi kan ikke si annet enn at vi gleder oss! Og like etter dette står neste hemmelighet for tur, det blir også helt konge. I tillegg er det flere skikkelig morsomme og spennende ting på gang fremover, så det ser ut som om 2019 ligger an til å bli vårt år!
Nå sitter eg da her og får medisin intravenøst, det eneste eg overhode ikke liker er veneflon, men den er likevel bedre enn å måtte ta 6 tabletter daglig som eg knapt tåler. Sånn bortsett fra at eg har blitt skikkelig pingle og holdt på å svime av da veneflonen ble satt, går dette greit. Denne medisinen starta eg på like før jul, og den har alt begynt å gjøre jobben sin. Det er en fryd når kroppen begynner å fungere bedre og bedre. Nå er det jo ikke optimalt enda, men det går fortere enn forventet. Nå begynner vi å bli klare for et actionfylt år!