Prøveresultat fra Ahus, og henta bil!

Siste arbeidsdag denne uka, og det merkes, eg klarte det kunststykke å gå rett forbi kaffeautomaten og måtte gå tilbake etter eg hadde starta pc’n! Men det går foreløpig helt greit, alt er innafor forventningene. Det fine var at det gikk mot helg, og etter jobb hadde eg mange timer på meg til avslapping med DETTE før gjestene skulle komme. Trodde eg. Vel hjemme var Doc klar, nå ville han ut og lufte seg. Vi burde sikkert fått i oss noe middag, men i stedet dro vi til Kløfta på handling.

Ikke spist her enda? Gjør det om du har mulighet, verdt hver krone!

På veien ringte tlf til Doc, og ut fra samtalen hørtes det positivt ut. Eg ble naturligvis utålmodig av å måtte vente med å spørre hva det gjaldt, er kvinne må vite, nysgjerrig av natur. Da han endelig la på bare gliste han; Forden er klar, og vi kan hente den! Jaaa! Endelig to biler igjen! Men først måtte vi selvsagt handle, måtte rekke polet og litt diverse. Deretter spiste vi en nydelig middag på Kompis. Så bar det raka vegen mot Skarnes for å hente Ford! Digg med automat igjen!

Ellers kan eg meddele at eg har fått prøveresultatene etter gastroskopien sist uke. Det var ikke like kult egentlig. Vi har jo lurt på om koronaen har kødda til crohns’en og gitt oppbluss i bringa, så det var eg spent på. Nei. Det var ikke tegn til forverring av crohns, men derimot var det magesår – igjen. Ikke første gang, men smertene og allmenntilstanden er lett å forveksle med crohns. Da blir det hestekur i ti dager, og så må eg ta ting med knusende ro, null stress!

Eg er en person som lett girer meg opp. Er det travelt på jobb setter eg inn både ett og to gir ekstra, og i tillegg irriterer eg meg av rot og bagateller. Må nok dra på dyrebutikken og kjøpe meg skylapper. Og så passa det fryktelig bra at vi er en gjeng som skal på Hilljacks i helga da, men eg skal kose meg på eget nivå eg, så går det nok helt fint. Nå har eg ikke gjort en dritt etter vi kom hjem annet enn å lakke neglene med DENNE, og resten av kvelden blir i vater med julebrus i glasset. God helg!

 

Snap/Insta

Sulten stril koker under tvil!

Endelig helg? Joa, fint det, men når man har gått hjemme i halvsvime ei uke, da merker man ikke store forskjellen gitt. Det skal nevnes at det har gått oppover hele veien, og i morges følte eg meg enda bedre. Doc var ute et ærend, så eg fikk på meg fillene og rusla ut med Tassen. Han gjorde sitt og var glad og fornøyd. Etterpå tok eg en runde med DENNE. Sulten min begynte derimot å skape litt friksjon i humøret, hørt om ordet hangry? Hungry + angry, så sulten at man blir sint.

Det å få fyr i ovnen kan tidvis være et herk, virker nesten som det går på flaks her. Doc hadde fyrt i morges før han dro, men der hadde nok siste gnist svunnet hen lenge før undertegnede fikk øyner. Eg kan teknikken, ingen grunn til å prøve å belære meg, men noen ganger vil det bare ikke blusse opp. Åtte briketter, et sinneutbrudd og 30 min seinere åpenbarte det seg et inferno bak flammeglasset, og eg kunne letta lukke ovnsdøra helt.

Kødder ikke med utsulta stril!

Det skjedde ikke stort før Doc kom tilbake, men da skravla vi som et gammelt ektepar ei stund før det nærma seg middagstid. Doc var rask og tok Tassen med ut, så eg endte over grytene. Nå var det på tide å teste ordentlig mat her, eg MÅTTE ha næring før eg klikka fullstendig. Og er det én ting eg har tatt med fra Vestlandet er det at ingenting gir næring som fisk og grønnsaker. Her på Kløfta er det ikke så mye å få på kroken, men fiskeburger med 80% fisk, sammen med ovnsbakte grønnsaker fikk duge.

Var passe nervøs da eg satte gaffelen i fiskeburgeren, men lot det briste eller bære, og dytta nedpå både fisk og grønt. Til min store begeistring var det ikke lenger så vondt å svelge, men du så fort eg ble mett nå! Det er jo klart, har jo ikke spist ordentlig siden søndags morgen. Energien kom i takt med mageknipen, ordentlig mat var nok uvant for magen, men det går helt fint. Eg virker og humøret er tilbake!

Og til sist vil eg bare si; ikke vær forbanna på Ahus for at én lege glemte eller unnlot å skrive om sårt spiserør i rapporten. Eg er veldig fornøyd med alt de har gjort for meg ellers, og feil kan skje. Eg har jo overlevd, og kom til og med fra det to kg lettere! Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

 

Snap/Insta

På stigende rus!

Våkna ikke fullt like tidlig i dag som i går, men derimot uthvilt. Tassen var ivrig på å få mor opp som vanlig, og det var bare å adlyde etter 10 min diskusjon. Det ble ikke store frokosten da ingen av oss var særlig gira på det, så Doc tok seg noen skiver før han rusla ut i garasjen. Eg ble liggende som et slakt på sofaen i bare ei sånn HER med eg glass sjokomelk. Den til Tine lettmelk er faktisk ikke så verst, og smører greit i halsen.

Etter å nærmest ha råtna bort i sofaen lurte eg i meg jogurt før eg deretter rusla i dusjen. Du vet du er slapp når dusjen blir et helsikes styr, og du må ha pause etter sjamponering. Det merkes nok på bloggen også at energien mangler og kreativiteten uteblir. Det får så være enn så lenge, eg er i det minste på bedringens vei nå. Når man har gått sulten i fem dager er det som å være full på rødvin, og får man i seg mat er det som en shot tequila for hjernen!

Tre små biter sjokolade gjorde også susen, men det ble ikke mer da det ga litt syre i bringa.

Da Doc begynte å tenke på middag ville han ha koteletter med potetstappe og duppe til. Eg var litt usikker siden eg vet hvor mye han krydrer både kotelettene og duppa, men da var han så snill å finne frem ei steikepanne til hvor han freste opp to grillpølser til meg, sånn at eg ikke skulle få i meg alt det krydderet. Han er jaggu god da!

Eg fikk i meg ei pølse og noen gafler stappe til middag, og litt vaniljeis til dessert. Den var bedre for svelget enn pølsa, men ut på kvelden tok eg likevel andre pølsa. Følte meg jo godt rusa! Fortsatt litt vondt å svelge, og synes det er veldig merkelig at Ahus nekter for at noe har skjedd når eg enda har vondt fire dager etter. Hatt gastroskopi mange ganger, både med og uten narkose, og aldri opplevd denne smerten så sterkt før.

 

Snap/Insta

Merkelige råd

Som nevnt i går kveld gjorde jogurt susen, er fikk i meg litt næring, og metthetsfølelsen kom sigende. Da eg våkna i morges så eg ordentlig sliten ut, men DENNE jevner heldigvis ut det verste. Nå var det på tide med en annen utfordrer for svelget, egg. Eggehvite er fløyelsmykt, så Doc var snill gutt og kokte egg til frokost. Dette gikk også helt greit, dog bare egg med litt smør og majones til å dyppe i. Ja, det er faktisk godt. Kaviaren uteble da den svei litt.

Må ha med en påminnelse om hva dette gjelder da det har hagla inn med både gode og merkelige tips, enda eg ikke har etterspurt det på bloggen. Spiserøret er veldig sårt etter gastroskopi, det er vondt å svelge. Når man da får tips om blant annet potetgull og knekkebrød lurer eg på om folk enten vil meg vondt, eller om de ikke har lest noe før de slenger ut tilfeldige råd.

Eg liker å tro at tanken er god, selv om noen til og med ble fornærma da eg svarte at det dessverre ikke funker. Eg har masse ukrydra myk og flytende mat eg får i meg, så dette går helt fint nå. Eg klarer meg, ikke min første rodeo. Litt næring har i alle fall gjort godt her, eg har fått energien opp igjen noe, men det er begrensninger på hvor mye man får gjort på egg og proteinpudding.

Ja, eg går med samme genseren på tredje dagen, ikke akkurat så eg blir svett av å slappe av. 

Etter frokost i dag fikk eg faktisk tørka litt støv her, da følte eg meg i toppform tross flere pauser. Det har også blitt flere turer med Tassen, hvilket til sammen utgjør en passe halvlang tur. Middagen ble tomatsuppe med egg i, ingen dum rett det, og da Doc fikk siste egget ble han også mett. Ellers har eg lagt på sofaen og strikka da, prøver å få ferdig disse sokkene eg har lovd Claes. Han skal i alle fall få de før påske!

 

Snap/Insta

Avfeid av Ahus

Da eg våkna i morges var motet friskere enn resten. Eg testa kjapt med litt drikke og mat uten hell. Sa fra til sjefen at det hadde null hensikt for meg å jobbe på maten fra søndag morgen. Deretter ringte eg Ahus. Etter å ha blitt satt over fem ganger fikk eg forklart situasjonen, hvorpå legen der avfeide meg. Det var ikke nevnt noe om komplikasjoner i journal eller rapport, så det kunne ikke være så ille. Merkelig svar da Ahus pleier ta ting seriøst. Fikk beskjed om å heller kontakte fastlegen.

Pålagt avslapping!

Greit, eg ringte legekontoret og forklarte det samme der, pluss hva legen på Ahus hadde sagt. Fikk inntrykk av at det ikke var første gang, så fastlegen skulle ringe når han hadde tid. Da han ringte opp igjen var han hakket mer bekymra enn han på Ahus. Eg måtte ta det rolig og ikke anstrenge meg for mye, og ringe tilbake i morgen om eg fortsatt sleit med mat. Ble sykemeldt 100% ut uka.

Da var vi der igjen da gitt. Det lille hintet av toppform sist uke var blåst bort, og eg satt igjen i sofaen med null energi. Her måtte eg gjøre noe, var både sulten og slapp. Skreiv ei liste over ting eg ville prøve å få i meg, og stakk på butikken for å hamstre. Supper, jogurt, proteinpudding, og smoothie. Ting med næring og god gli for sårt svelg.

Nå skal det bli etagilde!

Prøvde det ene etter det andre, men svelget var fortsatt vondt. Det er ikke selve halsen som verker, men litt lenger ned. Kjennes som knivblad blir dratt nedover bringa når eg svelger, samme om det er vann eller mat. Men eg ga ikke opp enda må vite, dette matvraket klarer alltid å få i seg noe på ett eller annet vis. Etter mye om og men kan eg nå skrive hjem om én proteinshake, noen skeier gulrotsuppe og noen skeier jogurt. Sistnevnte var som velur mot halsen, hvilket gjør saken noe enklere.

 

Snap/Insta

Smerter etter undersøkelsen

Som forventa ble natta lang, og med nøyaktig null minutters søvn var eg ferdig dusja og klar da Doc sto opp kl 6. Slapp jo å forsove meg da. Satt klar i sofaen og mimra tilbake til de glade fjortisdager da døgning var spennende og moro, da vi satt oppe hele natta i sånne HER uten en bekymring i verden, mens eg nå ikke kunne fatte at eg en gang digga det. Det som var mest spennende i natt var om eg rakk en dusj mellom doturene. 

Det obligatoriske sykesengbilde, klar for action!

På vei innover var det litt kø, men vi rakk det greit. Det vil si, eg løp inn mens Doc kjørte videre på noen ærender. Ble møtt av en travel gjeng, de dreiv å flytta litt på avdelingene, så eg fikk seng på en annen avdeling. Der fikk eg den tradisjonelle lange skjorta og en vakker shorts med åpning bak, og fikk det på meg i en fart. Følte nesten eg hadde glidd rett inn på Granka i dette antrekket da det minna om tunika og tights.

Det gikk ikke lange tida før eg kom inn. Der fikk eg en spray som bedøvde halsen, og heftig sovemedisin i armen, og borte ble eg. De kunne sikkert ha gjort hva som helst med meg, men eg stoler jo greit på fagfolk da, og lot det stå til, de skulle bare ta koloskopi og gastroskopi. Eg våkna i toppform, og da de etterspurte formen kunne eg stolt svare «som tre Jack og cola». De flira og sa det var bra. Etter ei stund spurte de igjen, og da eg svarte «som én Jack og cola» trilla de meg tilbake til første rommet.

Her på ca tre «Jack og cola».

De så ikke noen merkbare forandringer, og da det ikke er mulig å teste for long covid ble det ikke dratt noen konklusjon i dag. De sa bare at det sannsynligvis var long covid som gjorde det. Etterhvert fikk eg gå, og gikk da rake vegen ned på Narvesen, nå skulle eg ha MAT! Kjøpte ei ekstra stor ostepølse og rusla ut på parkeringen hvor Doc nå venta.

Synes det var litt rart at den pølsa ble så vond å svelge, men fikk trua den ned. Hjemme titta vi litt på TV før eg slokna fullstendig, litt usikker på hvor lenge eg sov, men trengte det virkelig. Da eg prøvde å spise ut på kvelden var det komplett umulig. Nå er det så vondt i bringa at ikke engang spagetti glir ned, og det er litt uvanlig. Hatt gastroskopi mange ganger, men aldri med sånne smerter etterpå. Fortsetter det i morgen ringer eg Ahus, må jo ha mat!

 

Snap/Insta

Oppdatering fra kosekroken!

Jess, da er vi direkte inne fra ramma. Her er vi åpen og ærlige, og de som synes akkurat dette blir for mye info må tenke over om det kan være de som gjør det så vanskelig for mange å ha slike sjukdommer. Det er nemlig dritt nok fra før, om det ikke skal være ekkelt og tabu i tillegg. Vi er ganske så mange med diverse fordøyelsessykdommer, det er ikke så unormalt.

Rett fra kosekroken!

Grunnen til faste og tømming er, som nevnt i forrige innlegg, at eg skal undersøkes på Ahus i morgen. Eg gruer meg ikke til selve undersøkelsen, men til å sitte halve natta på dass, og å måtte møte opp så tidlig som 07:30. Morgener er sjelden det beste en med crohns vet, så det å stå opp tidlig etter lite søvn blir nok det verste.

Nå kommer ikke eg til å merke stort uansett, for eg får koloskopi og gastroskopi i full narkose. Før fiksa eg det greit uten, men etter en hendelse der slangen butta i halsen, og flere holdt meg nede så det hele ble traumatisk, har eg ikke klart det. Synes uansett det er helt topp å ikke vite hva som skjer, og ikke merke noe. Det morsomme blir jo selve innsovningen og oppvåkningen, det er alltid litt merkelig, og faktisk moro.

Doc har sagt seg villig til å kjøre meg, så den delen er i boks. Han har noen ærend han kan få unna i mellomtida, to fluer i en smekk der. Så er eg bare glad det er Narvesen på Ahus, for etter undersøkelsen skal eg ha den feiteste ostepølsa de har liggende, helst med bacon rundt og overlast av ketsjup og sennep! Gud eg er sulten nå!

 

Snap/Insta

Derfor faster eg!

Siden så mange spør hvorfor eg faster i dag bestemte eg meg for et ekstra innlegg som bare forklarer det. Lover å holde det kort og uten avsporinger.

Dette er det eg får av næring i dag. Smaker ikke ille, men blir fort sulten igjen!

Eg har crohns, en autoimmun sykdom som gir kroniske betennelser i fordøyelsen, altså fra munn til fisering for å si det rett ut. Betennelsen kommer og går, og flytter stadig på seg. Alt dette gjør at hele kroppen jobber på høygir med immunforsvaret konstant, hvilket gjør meg mye sliten. Betennelse gjør også at tarmen ikke alltid tar opp riktig næring, så ledd og muskler verker i tide og utide.

De som vet, de vet! Ikke mitt favorittlegemiddel!

Eg lever vanligvis helt greit med dette, men da eg fikk korona i sommer ble eg verre, og har enda ikke kommet meg helt tilbake dit eg vil være. Korona kan nemlig angripe autoimmune sykdommer, og da vil det ta tid å bli kvitt det igjen. Dermed skal eg inn på Ahus i morgen og ta både koloskopi og gastroskopi for å se om noe kan gjøres, eventuelt endringer i medisin kan hjelpe.

Så til dere som sier eg er fin som eg er, og ikke trenger slanke meg; eg vet det! Eg gidder bare ikke være trøtt og ha vondt! Faster fordi eg må det før undersøkelsen.

 

Snap/Insta

Ung og eldgammel i én kropp!

Det gikk hakket bedre for disse målene i dag, eg sto opp i vettug tid, og møtte på jobb til og med før tida. Energien holder seg på et overkommelig nivå, så selv om eg nå jobber litt lengre dager føles det ikke sånn. Følte meg et øyeblikk ung, og det kan eg like! I lunsjen spiser eg sammen med Amøben, ja litt intern humor, vi kaller hverandre amøbe når vi er trøtt, sier noe dumt, gjør feil osv, så vi har liksom bare blitt Los Amøbos.

Etter jobb dro eg rett hjem, Doc trengte bilen. Det vil si, eg måtte bare svare på noe greier først. Faktisk ganske så kule greier som eg skal fortelle mer om litt frem i tid! Mens Doc tok bilen ut på tur så eg mitt snitt i å få unna litt klesvask, merkelig hvordan den kørja aldri blir tom. Og mens maskina gikk begynte eg på middagen. Min gane er matlei, og nå var det dags for nye smaker; kyllingkaker. Akkurat som kjøttkaker, bare med kylling.

Kort fortalt er det en pakke kyllingkjøttdeig, ett fedd hvitløk, litt revet ost, salt, pepper, chili, paprikakrydder, garam masala, og potetmel. Ei halv teskje av hvert av disse, mos det sammen, form til kaker og steik. Dette spiste vi sammen med spagetti, og sausen var Toro kyllingsaus med litt stekt aromasopp i. Det var ferdig like etter Doc kom tilbake, så vi dytta nedpå til det ikke gikk å stue mer. Da var det greit at maskina var ferdig så eg fikk lea litt på meg ved klesstativet.

Bare elsker å ha energien tilbake og få gjort ting! Og ja, vi har camo tapet i halve gangen oppe.

Nå begynte Tassen så smått å nevne blæra si, det vil si, vi kjenner den klynkingen når han puster så hardt at han nesten piper. Siden eg ikke var motivert til en runde med strikken, du vet den eg trener med, ble det lang tur. Eg bruker forresten DISSE SKOENE på tur, utrolig gode og tåler all slags vær. Men da eg kom inn måtte eg bare tørke nesa med en gang, pensjonistdråpen meldte sin ankomst raskt på turen. Følte meg ikke ung lenger!

Etter innlegget om målene mente noen at eg ikke trenger fikse kroppen min, for den er fin som den er. Utseende er ikke problemet her, eg ser jo freaking smaching ut! Eller rettere sagt, eg lar ikke komplekser styre meg. Eg har smerter, og da pensjonistdråpen dukka opp for vel tre år siden, da skjønte eg at eg ikke var tenåring lenger. Pensjonistdråpen er den som alltid henger fremst i nesetippen på de ungdommen ser på som «gamle», og på meg!

 

Snap/Insta

Mine kleine mål for 2023!

Nå er det mulig at kvaliteten på disse innleggene daler bittelitt ei stund, for nå har eg bedt legen om å få prøve å jobbe litt mer. Ett av måla mine for i år er å komme tilbake i full jobb, og det helst innen januar. Da må eg begynne nå som energien glimter til, og motivasjonen er like stigende som promille på festival. Dette blir bra, eg har trua!

Eg driver ikke med nyttårsforsett, men setter meg heller noen mål for hva eg vil få til innen året er omme. Kan jo fortelle de her selv om eg synes noen av de er litt kleint å si høyt, det var jo fortsatt spor av jantelov i Norge under min oppvekst.

Kan parkere Statsraad Lehmkuhl i vikene, men det driter vi fint i, det er annet som gjelder!
  • Komme tilbake i full jobb! Som nevnt over. Nå gidder eg ikke lenger gå på halv åtte her, selv om eg jobber litt hver dag og har litt rutiner, så føler eg meg som en lat snylter, eg er jo ikke ufør. Funker dårlig for ei bondedatter, så fra i morgen er eg bare 20% sykemeldt, og det går rette veien!
  • Ta mer vare på meg selv! Med det menes å ikke forfalle. Eg vet hvordan eg ser ut, og har greit nok selvbilde til å leve fint med det. Men når det knirker og verker her og der, da må tiltak iverksettes med sunnere kosthold, lengre tur, og trening med sånne HER, det funker faktisk bra uten å belaste ryggen (kan evt en dag dele rutina eg fikk av fysioterapeut sist eg var der). Og hvorfor ikke da kjøre på og ta litt bedre vare på hud, hår og negler i samme slengen?
  • Smile mer! Når eg er sliten eller har vondt ser eg sur ut, når eg er konsentrert ser eg sur ut, når eg er sulten ser eg sur ut, når eg bare eksisterer ser eg sur ut. Med andre ord, om eg ikke smiler ser eg sur ut, dermed må eg smile mer så folk ikke tror eg alltid er sur.
  • Bli bedre på SoMe! Alle vil ha usminka og naturlige influencere, men ingen gidder følge de på sosiale media. Mitt mål med Instagram og Snapchat er å være ekte og ærlig, vise folk i alle aldre at man kan være lykkelig uten kniv, injeksjoner og store rikdommer, og da hadde det vært moro å i tillegg vokse litt på disse plattformene. Følg meg gjerne der, story blir oppdatert hyppigere, og det kommer litt mer videoer fra hverdagen fremover!
  • Være opplagt og skrive bedre innlegg! Når eg er sliten skriver eg dårlig, når eg er opplagt får eg ofte positive tilbakemeldinger på det eg skriver. Bloggen er i utgangspunkt hobby, men det er jo moro når lesere synes det er underholdende å følge med.

Aner ikke om dette var noe nyttig for deg som leser, kanskje blir du inspirert? Kanskje ler du? Men nå som målene mine er ute i offentligheten blir det kanskje enklere for meg å jobbe mot de. Nå er det kvelden her, sånn at eg holder ut på jobben i morgen. Nå er vi i gang her!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top