«Vær du glad i den nasen du har, det gjer ingenting om den er både krokete og rar. Om han peikar mot sky, bærte smil og vær kry, og vær glad i den nasen du har!» – Ivar Medaas. Jepp, eg er fornøyd med snyteskaftet mitt eg, selv om den ikke er ei sånn søt bittelita nypotet.
Da eg våkna i morges var naien mer som ei mellomstor potet, hadde hovna godt opp. Kjente det litt i går også, men mer nå. Man kan tydeligvis få crohnsutbrudd i nesa også, det var jo riktig så trivelig da. Det er betente sår og blemmer i nesa, føles som å ha noen gigantbuser man ikke får verken ut eller inn, de bare er der. Og snyting er totalt uaktuelt da det er grisevondt.
Da ble det 100% sykemelding likevel, for dette er resultat av stress, eller at eg har pressa meg for langt. Den kan eg være med på. Eg har riktig nok gått siden januar og tenkt at vonde føtter, kne og hofte sikkert går over på et par dager. Vel vel, nå får eg i alle fall slappe godt av, det er jo fint da.
Dagen i dag har dermed gått med til heving, ja, altså, eg har sittet på ræv med beina høyt, og ikke gjort annet enn å spise. Noen lurte forresten på hvordan det gikk med tinnitusen, om eg ble kvitt den. Neida, suser og går i bakgrunnen den, men den roer seg litt når eg får slappe av og ikke stresse, så eg regner med den også tar det mer piano etter en pause fra hverdagen nå.
