Uka som gikk

Joda, stemmer det, skulle sånn i teorien ha kommet et innlegg i helga. Det ble glemt ja. Da tenker eg bare vi tar en recap av uka som gikk, for det var ei variert uke, altså ikke bare sofasliting.

Mandag var det igjen tid for medisin. Dro som vanlig først på jobben, og deretter på Ahus. Foruten kø for å få kølapp gikk det meste som smurt, så intet nevneverdig fra medisinrommet. Etter at Infleximab var innført i åra mi tok eg turen over på en annen avdeling, hvor eg skulle besøke fine gode Siw, ei venninne som har kreft. Da blir liksom mi halvdårlige helse en liten bagatell. Det var uansett koselig å få skravle litt med Siw, og å kunne gi henne en klem.

Bilde fra snap med filter for å føle oss litt freshe på Ahus.

Tirsdagen kom Tonje (dattera til Doc) innom med reisegaver fra Island, knallgod sjokolade og shotteglass med lava på. Da ble det selvsagt skravlings med historier derfra.

Reisegaver! Love it!

Onsdag var vi begge så plukk råtten og lat at middagen ble inntatt på Burgerking. Med burger på 850 kalorier gikk dietten litt skeis den dagen, kan man si. La gå, eg skulle raskt få opp pulsen igjen. Det var tid for å føre litt regnskap. Ikke største jobben, men så lenge blogg og sosiale media genererer litt cash må det føres. 

Sliten etter regnskap, tall tar på!

Da torsdagen ankom var det ikke noe poeng i å dra på jobb for min del, armene var vrak. I stedet for å dra på jobb ringte eg heller legen, noe som resulterte i sykemelding pga senebetennelse i begge armene. Ja, det var jo flott, da blir det ikke påskegenser i år heller gitt. Men eg stakk på apoteket og fikk tak i en god krem, og så handla eg. Skulle hatt vogn da ja.

Var vel Tassen som forbrant flest kalorier på denne, illsint vettu.

Fredags morgen gikk eg på vekta, og en milepæl var nådd. Eg hadde klart å gå ned 5 kg siden nyttår! På en måte var det litt teit på en fredag, for da kunne eg liksom fråtse i godteri og chips hele helga. Jepp, der røk flere dagers kaloritelling, så da prøvde eg å kompensere med litt husarbeid.

Løp og kjøp, den blir fort Utsolgt!

Lørdag fortsatte fråtsingen. Ute var det bare regn, og da blir man gjerne sittende inne og dunke nedpå sukker og fett. Dette resulterte selvsagt i kviser. Selv om eg nærmer meg 40 år (steike det ser mye ut svart på hvitt, men eg har et år igjen), så får man altså kviser av å spise så usunt. Doc var tok seg en tur på dagtid, og kom hjem med DENNE duften. Altså fy flate, skal du gi gave til en mann kan eg absolutt anbefale den uansett alder, fresh og ungdommelig uten å virke fjortis!

Søndag ja, du skjønner det at vi ble litt påvirka av Kompani Lauritzen i går, og skulle prøve oss på push ups. Doc kunne absolutt brilliere, men det sto verre til med meg. For ikke mange år siden tok eg over 20, så nå bestemte eg meg. Tiltak måtte iverksettes, men siden det er kleint å møte opp på treningsstudio aleine sendte eg mld til Tonje, og hun stiller gladelig opp. Hun har nemlig også lyst til å trene, så da kan vi være hverandres moralske støtte, og forbedre helsa gjennom litt styrke og trim ellers. DISSE toppene er forresten super til lett trening, det trenger ikke være dyrt vettu! 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Hormonell sofasliter!

Herregud altså, er det søndag? Eg hadde planer om å blogge minst hver fredag nå som eg ikke skriver daglig lenger. Dette går ikke, her må eg strammes opp. Vel, det har for så vidt sine årsaker, og skulle du være litt skjør for sannhet og realitet kan det være lurt å klikke ut av denne bloggen, for her finnes ingenting tabu. Åpen som ei bok skal eg nå berette om siste uka, kanskje flere til og med kjenner seg igjen.

Mange vet fra før at eg har crohns, hatt det i nok år til å kjenne kroppen og diverse reaksjoner nå. Får god hjelp og medisin på Ahus, så null trang etter kjerringråd. Dette deles for åpenhet og sammenheng med resten her. Været denne vinteren har vært oppskriften på å få alle symptomer, så DETTE har vært mye brukt. Så fort kulden ga seg kom det både regn og vind. Det gjør sitt med et allerede rustent skrog, så eg har blitt enda bedre på hvile og klinisk latskap.

Utenom jobben har det bare vært sofakos med denne karen her.

Autoimmune sykdommer hjelper ikke stort på det kvinnelige fenomenet mensen. Du vet det som vanligvis skjer hver måned for at vi kjerringer skal kunne ruge på og sende nye mennesker ut i verden. Og før fingrene dine nå klør etter utgåtte vitser, eller råd som passer best til ei på 12 år, husk at mensen er individuelt, og dette er ikke min første rodeo. Er hormonell og kan komme i fare for å svare sarkastisk. Eg har aldri hatt regelmessig mens, det kommer i tide og utide, og varer i alt fra to dager til tre mnd, og derfor drevet og utsatt det med piller noen år til i fjor sommer.

Nå er eg på dag 11 i denne omgang, og har brukt opp tre pakker bind i tillegg til tamponger og nattbind. Er svimmel, surrete i toppetasjen, hodepinen kommer og går, og hjertebank som om eg skulle vært en nyforelska 14 åring. Jepp, der er nok forklaringen på hvorfor dette innlegget er seint ute. Men slapp helt av, det går helt fint, eg skal til Ahus i morgen, så da tar vi det derfra. Skulle du oppleve lignende, ta kontakt med legen din i stedet for å høre på kjerringråd. Blodmangel er ikke til å spøke med.

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

Snap / Insta

Hos lege i dag også!

Har som gjentatt til det kjedsommelige at eg har hatt rævva form i flere mnd nå, og noe av grunnen er nok at det var flere bortganger og alvorlig sykdom i nære relasjoner, hvor alt skjedde i løpet av få dager. Er normalt at det stresser en kronisk syk kropp, men nå har formen brått forverra seg. De siste dagene har eg vært mye svimmel og kvalm, i tillegg til hodepine og helt andre smerter enn vanlig, blant anna i bringa. I dag sleit eg virkelig igjen, og eg vil ikke sykemelde meg mer nå.

Meg og rytmen min!

Det var Doc som mente det var lurt å sjekke, og eg tok han på ordet. Eg fikk raskt time i dag, for legen var nok mer bekymra enn meg. Han sjekka det han kunne, blod ble tappa, og de målte EKG. Foruten høy puls og hjertearytmi som eg har fra før så det greit ut, og vi venter svar på blodprøver. Men legen bad meg slutte tvert på p-piller, de er sannsynligvis årsaken. Eg har kjørt på med disse hormonene i over 20 år og det er ikke bra! Hvor mange tenker egentlig over hva vi kvinner må putte i oss? På tide at gutta også tar ansvar der!

Følte meg som en Tesla der eg lå, mye strøm, men ellers skranglete!

Men når vi først er innom temaet hvor prevensjon ofte trengs; en merkelig løk har drevet og sendt bilder og videoer av slimålen sin i dag mens han hadde en hyrdestund. Den snabben han holdt i labben så mest ut som en miks av surdeig og halvdau snegle, så det eg reagerte mest på var at vedkommende satt på en offentlig dass iført arbeidstøy.

Da lurer eg på hvor mange karer som klapper sneglen sin i arbeidstida? Og hva tenker de på når de sender masse bilder og videoer av det til fremmede? Eg klarer ikke bli sint på sånne, synes mest synd på de, for de kan jo ikke være riktig vatra øverst. Her må det jo være noen diagnoser inn i bilde. Han klarte ikke engang svare når eg spurte hva han fikk ut av å sende meg det, mente bare det var hans rett fordi han var tent på meg. Vil det si at eg kan kjøre piggtråd opp i stjerten hans bare fordi eg vil?

 

Snap / Insta

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

 

Snap / Insta

Passe flaut!

Intet nytt denne morgenen, fortsatt trøtt, godt med kaffe, og i greit driv på jobben. Det mange høyst sannsynlig har rukket å få med seg hittil er at undertegnede har crohns, hvilket er en tarmsykdom hvor man gjerne tilbringer mer tid på dass enn hva som er vanlig. Og når man må på dass er det fullstendig nytteløst å vente, man har bare tid og vei. For mye info? Det hører med til hva eg nå skal fortelle, ei stinkende flause for å si det beint ut.

Med crohns får man mye tid på den hvite hingst!

Det hadde ikke gått lange tida før eg kjente romstering fra buken, og visste at nå var det bare å gå målretta mot den hvite hingst, ingen tid å miste. Første dass var opptatt, andre også. Lettere bekymra løp eg opp i garderoben, bare for å oppdage at også der var det opptatt. I full panikk trava eg rundt som ei hodeløs høne i jaget på en ledig dass, og da eg endelig fant en var det «no holding back»!

Fikk vrengt av buksa i all hast, satte meg godt tilrette på ramma, og lot det stå til. Og der gikk brannalarmen på hele bygget! Faen! Det var for seint å snu nå, har faktisk ikke noe valg akkurat der. Ingen kan styre crohns, men den kan styre mye. Hørte noe roping i gangen mens eg satt der, ble litt engstelig, men kunne til slutt gjøre meg ferdig, vaske hender (ja selvsagt, ikke engang brannalarmen kommer før det) og trave ut til møtepunktet.

Absolutt alle var der, eg var aller sist ut. Noen blikk fortalte meg at folk visste nøyaktig hvorfor eg kom langt etter, og det må eg ærlig innrømme var litt pinlig. For å rett og slett eie det og slippe å være flau ropte eg til ene lederen «Du måtte ha brannøvelse mens eg satt på dass ja?», og latteren tilbake ufarliggjorde faktisk det hele. Men eg lurer jo litt da, hvorfor er verdens mest vanlige ting, som alle gjør, så forbanna flaut og tabu egentlig?

 

Snap / Insta

Rett vest og rekelukt!

Noe mindre tungt å stå opp i dag, men det er ikke akkurat sånn at eg spretter opp mens eg gauler «å for en nydelig morgen» av den grunn. Nei, morgener er for spesielt interesserte. Hadde det ikke vært for kaffeautomaten på jobb hadde eg muligens gått i søvne til 12. Det går for så vidt greit med litt pauser innimellom. Har taska fylt med vannflaske og painkillers, så den delen er bankers. De smertene eg får i løpet av arbeidsdagen er ikke så hakkende gale, er sikkert bare er en innkjøringsfase etter å ha vært borte.

Smaker så godt at det lukter reker i hele huset!

Det skal eg ta på strak arm! Så får eg heller nyte sofa og godstol hjemme. Men først måtte eg handle litt i dag da, for nå er vi begge så matlei at eg i går endte med å varme noen rester eg fant i fryseren. Det er flust med kjøtt der, og poteter i diverse fancy former, men det frista ikke i dag, så eg kjøpte reker! Jepp vi spiste reker til middag vi, og det lukter i hele huset. Sommermat deluxe, men selv om vi er i oktober kunne vi være ute i kjole og T-skjorte, og naboen dreiv å slo plenen. Herlig!

Kvelden er farlig nær!

Morgen og kveld er riktig nok blitt kaldt nå, men er liksom ikke kaldt nok til tjukk jakke, så eg har fiska frem fra et ukjent hjørne en vest eg har fått på jobb. Har aldri skjønt konseptet vest da man gjerne fryser fortere på armene enn på magen. Men etter å ha testa dette i dag kunne eg egenhendig konstatere at det funker. Ikke bare varmer de godt over skuldre og nakke, men kan også være meget praktisk med lommer utenpå vinterkjolene mine!

Dette må være tidenes plagg, tenkte eg i det eg fikk åpenbaringen, og begynte å leite på nett. Fant raskt DENNE, og lurer nå på om eg skal slå til, var jo steike fin også da. Eneste eg vet vest ikke passer til må være den slafsete kosekjolen min fra sparkjøp, så ut som eg hadde rømt fra en eller annen institusjon. Vel vel, nå er den bytta ut med morgenkåpe for kveldens anledning, nemlig å legge meg, så får eg sove på et eventuelt kjøp. Natta folks!

Snap / Insta

Skjønte visst ikke en dritt

Eg går rett på sak. Hun som kommenterte på mandagens innlegg har ikke skjønt noen ting dessverre, for nå kom det en kommentar på gårsdagens innlegg. Hun ser ikke svaret i kommentarfeltet på bloggen, så eg får svare her i stedet. Legger ved hele kommentaren hennes i sin helhet før eg svarer.

«Nå var vel ikke budskapet her at du kunne tenke deg frisk fra Crohns. Det går mer på det at man får en bedre hverdag om man klarer å være positivt innstilt, unngå negativt stress, og ha en fin rytme på dagene. Det var jo du selv som skrev at du følte deg bedre når du hadde fri og var på tur i bobilen. Hvorfor tror du det er slik? Tankesettet kan ha noe med dette å gjøre. Du kan, selv om du kanskje ikke er klar over det, forbinde jobb med noe negativt, noe kjedelig, og noe som du bare står alene om, siden mannen din ikke jobber. Er du sykemeldt så får du friheten til å være med mannen, dere drar på tur, og du trenger ikke være påskrudd i samme grad. Her kan man kanskje tro det finnes forbedringer, ikke bare for deg, men for mange. Det jeg også prøvde å påpeke er at man som kronisk syk ikke må bruke dette som en forklaring på alle mulige andre plager. Sjansen for at du hadde dette som så diffust omtales som Long Covid er liten. Men det passer inn, ikke sant? Det er mange mennesker som gjør dette, Googler seg frem til en diagnose, og tilpasser symptomene i etterkant. Vi har generelt blitt en gjeng sytepaver, og hver en minste plage skal resultere i sykemelding. Dette koster samfunnet ekstreme summer. Et mindre brannsår, en småvondt rygg, hofte, kne osv er ikke en direkte grunn til å være hjemme. En kan på de alle fleste arbeidsplasser få tilpasset oppgavene for en mindre periode. Det er på tide å ta seg sammen, stramme seg opp, og komme seg ut døra. Ikke direkte myntet på deg, men for folk flest.

Og som en sidenote, jeg har selv Crohns, og har hatt det i over 30 år. Så joda, jeg har gått langt i de samma skoa som deg, om det rettferdiggjør meningene noe.»

Beste medisin mot det meste er han kompisen her!

La oss ta det bit for bit.
Ifølge tankesettet hennes ser eg på jobben som noe kjedelig, og ser på sykemelding som en mulighet til å være med Doc og kunne reise. Feil! Eg elsker jobben min, gjør hva som helst for å beholde den. Vi reiser hovedsakelig i helgene, men på seinsommeren var vi riktig nok på Vestlandet noen ukedager pga flere dødsfall og alvorlig sykdom i nære relasjoner. En sånn tung periode setter også fart på sykdommen.

Long covid var innbilning og eg har googla meg frem til både det og smertene nå. Feil! Det var flere leget som påviste dette, eg sleit med pusten i tre mnd etter korona, og da eg endelig ble frisk fikk eg korona igjen fordi medisinene mine tar fra meg immunforsvaret. Eg bruker heller ikke crohns som påskudd for hver minste lille ting, ikke googler eg sykdommer heller, det er Ahus og Aleris som forteller meg at utfordringene mine har forbindelse med crohns. Dessuten driver eg å trener på noe så enkelt som å gå 200 m om gangen nå, fordi hofter og knær ikke virker som de skal. 

Eg er sytepave som sykemelder meg for småting og brannsår. Feil! Eg er vanligvis en veldig positiv og optimistisk person som går på jobb så sant eg klarer å komme meg dit på egenhånd. Har prøvd mange ganger å jobbe de siste mnd, men har måttet kapitulere fordi eg ikke får det til og får ikke lov av fastlegen. Dessuten er det ikke lov å jobbe der under sterke smertestillende. Og ang tilrettelegging, jepp eg har fått tilrettelegging de siste fem åra, men når ikke engang det funker blir det vanskelig. Det er like dyrt at eg er på jobb og gjør null som at eg er hjemme. Dessuten koster det samfunnet så sjukt mye mer om eg bare gir opp og søker trygd når eg faktisk klarer å jobbe mesteparten av året.

Greit, du har også crohns. Men da burde du også vite at det finnes like mange grader av crohns som det finnes mennesker som har det. Det blir som å si at en amputert finger er det samme som å ha amputert både armene og beina. Alle er ikke like heldig som deg, så nei, det rettferdiggjør virkelig ikke meningene dine. Sånne dårlige holdninger gjør en bare usikker og gir en frykt for å tørre å vise seg ute i et godt øyeblikk. Så her må du bare rulle godt inn, for du ser mer ut som et nettroll.

Eg er positiv og optimistisk, gjør hva eg kan for å holde på en jobb som eg trives godt i, og er god på å late som eg er frisk enda eg ikke har hatt en smertefri dag på sju år. Godt vant til å overse de vanlige smertene. Saken er at mange med autoimmune sykdommer har perioder hvor man er i skikkelig rævva form, og når man da har gått sånn over lengre tid er det faktisk lov å bli frustrert. Dessuten, du sier du har lest bloggen i flere år, da regner eg med du har sett hvor hardt eg prøver også?

Snap / Insta

Begynner å bli skikkelig sur!

Som mange sikkert har skjønt kom eg meg ikke på jobb i dag. De intense smertene som kommer og går, flytter på seg og blir, de er i hele kroppen, både i muskler, bein og marg. Er som å ha tannverk i hele kroppen. Eg har ikke kjent det sånn før, og matlysten er laber, får vondt av å spise. Helt merkelig og ubeskrivelig. Tar eg to Paracet roer det seg en times tid før det er tilbake, og tar eg Paralgin forte sovner eg, og våkner noen timer seinere med vondt igjen.

Venter tlf fra fastlegen, og skal ringe Ahus i morgen, for dette gidder eg ikke. Folk som tror sånne sjukdommer bare er tull og at vi faker det hadde ikke holdt ut én time selv! Nå var liksom føttene endelig på bedring så eg kunne jobbe igjen, og da klikker resten av kroppen. Man må bare elske crohns, en ordentlig sjarmerende kronisk sykdom som viser seg opp i tide og utide. Nå har den bare vært utidig i det siste.

Tok et bilde fra snap, for eg gidder ikke ta nytt nå.

Det vil si, noe eg finner merkelig; at når vi drar bort med bobil eller på hytta, da blir eg raskt mye bedre. Men så kommer vi hjem, og det går maks to timer før eg må ha smertestillende igjen. Eg har like lavt stressnivå uansett hvor eg er, så det har null med saken å gjøre, men noe må det være her hjemme som slår ut på crohnsen.

Uansett har eg stort sett lagt på sofaen iført DENNE utover ettermiddagen. Tassen har selvsagt fått turene sine i dag da, og vaktmesteren har eg restarta to ganger. Fikk ei byge over meg etter noen Paraceter i sta, og begynte å tømme en kommode, men det ble to skuffer før kroppen selv skuffa meg. Så her er det intet mer å gjøre enn å holde sofaen, og det gjør eg med stil! Nå er eg sur på dette skroget!

 

Snap / Insta

Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top