Nå tar det helt av her. Vet ikke om det er regnet eller alt som har skjedd i det siste, kanskje en kombinasjon, men dette skroget er klart for kondemnering, alt verker. Det er så sjukt irriterende, eg er ikke noe stakkarslig sofadeig. Saken er at dette er en del av sjarmen med crohns, det vil si, har du én autoimmun sykdom er sjansen stor for at du titter innom flere. Skulle tro eg er innom alle nå.
Føler meg som et takras og nekter bruke filter, så her er heller et bilde fra arkivet – på en bedre dag!
Mat er heller ikke noe høydepunkt nå, alt eg dytter i meg brenner bringa for deretter å gi mageknip, men det er jo bare flott egentlig. Ikke dumt å gå ned i vekt nå da med tanke på at vi snakker om å kutte ut snusen, den kommer nok til å bli kompensert med chips og smågodt.
Dagen i dag har derfor gått med til å gjøre minst mulig på jobben, spise paralgin forte, og ligge på sofaen. Da er det faktisk ikke så ille å ha passert 2800 skritt på klokka, enda den stadig maser om at eg må spasere. Ja, det står faktisk «Spaser rundt» på skjermen. Vel vel, dette ble kort, men nå trøkker eg nedpå noe reseptbelagt smågodt og tar kvelden her før eg bare ender med å høres sur og stakkarslig ut!
Lurte seriøst på om eg skulle gi blaffen i bloggen i kveld, bare fordi eg er det eg kaller kronisk lat. Det vil si når crohnsen slår meg ut. Men så kom eg på at eg lovde flere å dele oppskrift på den gråbrune mølja vi spiste til middag. Hadde egentlig ikke noe middagsplaner, men da eg på vei hjem måtte snu pga stengt vei, kom eg på at eg måtte ha både diesel og brød.
Med fersk diesel på tanken stakk eg inn på butikken for å kjøpe brød til magen, og da sendte Doc mld om vasketabletter. Mens eg gikk der og leita fant eg ost på tilbud, litt fristende frukt, og ellers mye godt. Kom ut med full pose og en ide til middag, så eg meldte Doc om å tine en kjøttdeig. Da kommer vi til middagen, hvilket skulle bli en slags mac n’cheese som eg ofte lagde for mange år siden, som også er mild mot magen!
Ordentlig slafsemat er godt!
Ingredienser: 400 g kjøttdeig eller 200 g bacon/flesk Ei håndfull hakka purreløk 2 porsjoner makaroni (les på pakken) Sausen: 2 ss margarin 3 ss mjøl (hvetemel på bokmål) 4 dl melk 1 dl pastavann 1/2 ts kayennepepper 1 fedd hvitløk Salt og pepper Ca 200-250 g revet ost av eget ønske
Sett makaronien på kok først, sånn at du har litt vann klart til sausen etterpå. Steik kjøttdeig (bacon/flesk) som vanlig og ha i purreløken. Fres til purren mykner og sil av overflødig fett, er visst nok kalorier i denne gryta, og fettet setter uappetittlig farge på gryta.
Ostemølje er bedre enn det høres ut!
Begynn på sausen ved å lage jevning, altså smelt smøret og rør inn mjølet før du rører inn melka, tilsett så pastavannet, hvitløk og krydderet. Når alt dette har kokt noen minutter rører du inn osten, eg brukte cheddar og mozzarella. Rør det godt inn så alt smelter og blir ei tjukk guffe før du blander inn makaroni og kjøttdeig, la det putre litt på svak varme noen minutter.
Her spiste vi det sammen med smurte lomper, men det er godt med brød og salat til også. Eller gjerne i pitabrød eller hamburgerbrød, bare fantasien og dine egne smaksløker setter grenser. Kos deg med «ostemølja»!
Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.
Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.
Da går det noen uker til!
Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.
I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.
Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.
Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?
Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.
Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!
Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!
Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.
Jess, da har vi altså vært hjemme siden søndag. Doc fortsatt uten jobb, (sikkert fordi bedrifter foretrekker gjennomtrekk med unge fremfor en stødig voksen mann som kan mye), og undertegnede som sykemeldt med vonde bein. Ja, saken er jo at eg har gått med vonde bein i ganske mange år og trodd det var en del av crohns, mens det viser seg nå at eg har hatt betennelse i fettputen i begge hælene i ca fem år. Har fått såler som eg nå må venne meg til før det kan bli bra.
Back in bobil!
Eg er en meget rastløs person, så å sitte hjemme i sofaen og råtne bort er intet alternativ. Sa det til Doc i dag, at vi må på tur, og turen går vestover. Han var ikke sein å be akkurat, så kort tid etter var bilen pakka og vi var på vei. Vi var faktisk så kjapp at hadde det ikke vært for at Doc hørte rasling på badet, så eg måtte gå bak og finne et brett Somac på gulvet, så hadde vi nok ikke kommet på medisinene mine før det var for seint. Jepp, de lå igjen i beautybagen min hjemme, ved siden av noen klær eg skulle ha med.
Etter å ha snudd og henta dette var vi på vei igjen, i grevens tid til å få med oss rushtrafikken i Oslo. Et fascinerende skue når samtlige presser seg innimellom så speil og motorsyklister nærmest fyker. Ja, det holdt på å ryke en i dag, men han kom seg så vidt unna. Ellers la vi merke til at skremmende mange satt med en tlf i hånda mens de kjørte. Vi sitter litt høyere i bobil og har greit overblikk, og det var faktisk overvekt av de med nesa i tlf. Så til og med hva de dreiv med, gikk for det meste i Facebook, insta og snap.
Vel vel, vi kom omsider gjennom det med skinn og karosseri i behold, og kunne dure videre nedover. Nattens plassering ble Notodden. Helt grei bobilplass her, og vi står med fin utsikt over vannet. Doc trakk noen wienerpølser til middag, og kveldsmaten ble en pose Godt og blandet. Skittentøysposen vår har vi glemt hjemme, ja, vi har en fast tøypose til det formålet, men eg så DENNE fancy kurven nå. Den skulle eg hatt vettu, bare å slenge på ryggen når vi skal på sanitæranlegget og vaske, er sikkert praktisk for de som bor på hybel også!
Fikk se en rett over gjennomsnittet solnedgang også i sta, så ta måtte eg ut og se bedre. Tassen ble gladelig med ut på neset, men for å komme dit måtte vi over ei bro. Vet du hvem som bor der? Ca 800 kjempesvære ekle feite edderkopper! Fyttigrisen hvor nasty de var, eg holdt på å kaste opp. De holder til innimellom rekkverket på begge sider, så de som gikk kappgang tilbake midt på brua, jepp, det var mor og Tassemann!
Det var ingen enkel sak å stå opp i dag heller, faktisk hakket verre enn i går, men med DENNE føler eg meg alltid fresh nok til dagslyset, den gir en fin glød. Som i går var det topp å se kolleger, topp med rutine, topp å føle meg nyttig, mens beina hater meg litt mer. Finnes det ei heks der ute, som kan kaste en trolldom over betennelsen i beina mine? Evt en healer som ønsker å motbevise meg om at det kanskje funker likevel? Hadde vært artig å kunne gå uten å se ut som eg har gjort i buksa.
Vel vel, etter jobben dro eg innom Ahus for å få bukt med en annen utfordring. Du legger merke til at eg skriver utfordring i stedet for problem? Et problem begrenser, mens en utfordring åpner muligheter! Ikke lås deg inne med problemer, speid heller etter muligheter. Det var igjen tid for medisin mot crohns, du vet den eg får hver sjette uke. Stikk i venstre for blodprøver, og stikk i høyre for infusjon, grei prossess.
Null stress i arbeidsdress, eg rakk det med god margin, og da eg kom ut fikk eg se flere bekjente. Ble selvsagt stående og prate med de ei stund. Der og da slo det meg at mine utfordringer er minimale, magetrøbbel og vondt her og der er nada med tanke på hva andre har å stri med, og det var godt å kunne gi en klem til ei som trenger det mer enn meg nå. Er mange skjebner der ute, ta vare på hverandre, vær grei og vis omsorg og empati.
Jaggu dukka sola opp ut på kvelden. Husk å nyte alle fine øyeblikk!
Hjemme lagde Doc noen fantastisk gode kyllingburgere som vi fortærte nærmest i andakt før eg slokna på sofaen. Må være noe sovemedisin i den infusjonen eg får. Noen ganger sovner eg tvert, mens andre ganger blir eg lys våken av den. Det fine er at eg alltid føler meg kvikkere dagen derpå alt, og er klar for å erobre verden. Men akkurat det står nok og henger på føttene mine nå da, så vi får da se når eg går i gang der.
Som en 2”4 i bakhode traff hverdagen meg. Skjønte ikke bæret da alarmen gikk i morges, snudde ræva til og sov videre i håp om at den skulle stilne. Da den for andre gang kimte langt inn i øregangen spratt eg opp, mynten hadde falt ned, og eg var livredd for å komme for seint. Løp ned og gjorde meg klar i en fei, før eg løp ut døra barfot i slippers. Oy, de skoa blir feil på lageret! Snubla inn igjen, fikk på sokker og vernesko, og satsa på at nå var eg klar.
Mange på jobben har nok ferie enda, det var rimelig skralt på parkeringen. Greit, eg hadde null planer om å stresse uansett, og loffa inn til stemplingsuret. Derfra via den kjente og kjære kaffeautomaten, før eg ankom avdelingen min og ble møtt med et par smilende «Hei!». Da var vi i gang. Logga på pc’en og fant raskt igjen krakken eg har brukt til avlastning de siste åra, nettopp pga disse smertene eg trodde kom av crohns. Er jo derfor eg ikke sjekka det før nå.
Overlevde såvidt hverdagen!
Vel vel, det var godt å være tilbake, stå opp tidlig, få inn rutina igjen og føle meg litt nyttig. Tror det er viktig for de aller fleste, nettopp det å føle seg nyttig, det å kunne bidra til samfunnet. Selv hadde eg nok fått flere diagnoser om eg ikke hadde hatt jobben å gå til. Sånn egentlig burde eg ikke jobbe før eg får sålene, men eg fikser ikke å gro fast i sofaen hjemme, da drar eg heller på jobb og prøver litt forsiktig. Krysser bare fingrene for at eg holder ut uka!
Etter jobb havna eg på sofaen, men det var vel verdt det, absolutt! Har vært ute på trappa mellom regnbygene, det lille vi får av sol nå skal fanken ikke gå meg hus forbi! Doc har vært effektiv mellom bygene, han har nemlig sørga for at vi kan fricampe mer, med splitter nye solceller på bobilen. Litt sånn altmuligmann han der, flink er han, det skal han ha! Og i kveld har svigers vært innom på skravling og latter, og jaggu hadde de med hjemmebakst også. Men nå trengs all søvn eg kan få før morgendagen!
Som mange sikkert skjønte dro vi hjem i går. Nå var aldri planen å bli lenge borte, vi ville bare lufte oss og sjekke ut Ullared nå før høysesong, for eg ville se det uten å måtte gå i kø. Eg hadde nesten ikke noe vondt når vi var borte, bare nesa og magen som fortsatt var mygla, men så fort vi kom hjem kom også de 90 år gamle hoftene og knærne tilbake. Jaggu godt det blir mye tur i sommer!
Vil bare på tur igjen så fort vi parkerer!
Vel vel, eg har fulgt legenes råd slavisk om å slappe av, ikke gjort annet enn å ligge i en hagestol og bare est ut i bredden. Eg vet det kan være farlig å sole meg, men eg føler meg så fresh med litt farge. Derfor tenkte eg å komme med noen gode råd til hvordan få jevn og fin farge på en tryggest mulig måte.
Hver morgen starter med en dusj, og ca en gang i uka hele sommeren skrubber eg meg i dusjen, da får eg bort gamle hudceller sånn at ny farge varer lenger. Det enkleste er å bruke de HER når eg såper meg inn. Etter dusjen smører eg hele kroppen i DENNE solkremen. Men vær obs på hvilken hudtype du har, og velg en høyere solfaktor om det trengs. Gjenta solkremen en gang i timen kl 10-15, for det er da sola er på sitt sterkeste.
På nesa og ørene har eg DENNE, skal ærlig innrømme at eg ofte glemmer den, og leppene smøres ofte med DENNE. Så er det bare å nyte sola. Husk å ha noe vann tilgjengelig, og pass på å ikke bli for varm, du vil ikke ha solstikk. Ikke alltid eg dusjer etterpå, for pigmentene jobber fortsatt mange timer etter soling. Men eg smører meg med DENNE på kvelden, den gir god fukt, bevarer fargen, og lindrer om du evt skulle bli brent.
Dette er produkter eg har brukt i alle år, de er gode for min ømfintlige hud, blir ikke klissete og ekkel, så eg kan virkelig gå god for de. Ja, og så lukter de så godt også, ikke minst! Kos dere i sola, og beskytt gjerne øynene også, solbriller er et must selv om eg ser ut som en panda etterpå!
«Vær du glad i den nasen du har, det gjer ingenting om den er både krokete og rar. Om han peikar mot sky, bærte smil og vær kry, og vær glad i den nasen du har!» – Ivar Medaas. Jepp, eg er fornøyd med snyteskaftet mitt eg, selv om den ikke er ei sånn søt bittelita nypotet.
Sitter her og kuler’n mens eg bare blir rundere og rundere, og nesa vokser!
Da eg våkna i morges var naien mer som ei mellomstor potet, hadde hovna godt opp. Kjente det litt i går også, men mer nå. Man kan tydeligvis få crohnsutbrudd i nesa også, det var jo riktig så trivelig da. Det er betente sår og blemmer i nesa, føles som å ha noen gigantbuser man ikke får verken ut eller inn, de bare er der. Og snyting er totalt uaktuelt da det er grisevondt.
Sies at det er ei mening med alt, vel, dama til Doc Holliday var riktig nok Big nose Kate!
Da ble det 100% sykemelding likevel, for dette er resultat av stress, eller at eg har pressa meg for langt. Den kan eg være med på. Eg har riktig nok gått siden januar og tenkt at vonde føtter, kne og hofte sikkert går over på et par dager. Vel vel, nå får eg i alle fall slappe godt av, det er jo fint da.
Dagen i dag har dermed gått med til heving, ja, altså, eg har sittet på ræv med beina høyt, og ikke gjort annet enn å spise. Noen lurte forresten på hvordan det gikk med tinnitusen, om eg ble kvitt den. Neida, suser og går i bakgrunnen den, men den roer seg litt når eg får slappe av og ikke stresse, så eg regner med den også tar det mer piano etter en pause fra hverdagen nå.
Jess jess, sola sto opp lenge før meg, men jaggu var eg tidlig på an eg og! Måtte rekke å gjøre meg ferdig på badet før Doc sto opp, hadde nemlig ærend i dag han også. Kom meg på jobben hvor eg sikkert satt like mye på dass som eg rakk jobbe. La gå, det er min egen feil. Når man har crohns er det gjerne magen som tar støyten for det meste, og nå har eg tydeligvis pressa meg over smertegrensa for hva mine krokete føtter tåler.
Det ble halv arbeidsdag, eg hadde legetime kl 11. Dro bort i god tid til å få slappe av noen minutter på venterommet, du vet når føttene verker er all sitting digg! Legen sjekka føttene nøye, og det forundra meg at enda så mye han plukka på de var eg ikke kilen. Nei, det var jo selvsagt fordi de var nettopp vonde det da. Vel vel, han kom frem til plantar fascitt, altså betennelse under begge føttene. Greit å få et svar på plagene, og ikke minst at det kan fikses!
Det går i bil fra alle kanter, moro å hjelpe dattera da.
Med en 50% sykemelding, henvisning til fotspesialist, beskjed om å gå mindre og å holde beina høyt, dro eg hjem til fullt tun. Her var Tonje for å vaske bilen sin, mens Doc skifta olje på bilen til ei venninne av henne. Og ikke minst et nydelig vær! Ja, selvsagt var eg ute og nytte været, legen nevnte da virkelig at varme er bra. Eg satte meg til og med i førersete på bobilen og dro over dashbordet til helga, der inni var det varmt der. Ellers kunne eg servere gjengen litt is før eg igjen satte meg ned.
Da både Tonje og venninna var ferdig med bilene sine og dro hjem begynte eg på maten. Gjorde det enkelt, laks i ovn og potet på kok, lager seg sjøl uten å være ultraprossesert. Hadde bare litt sitronpepper og smør på laksen. Til dette hadde vi raspa og stekt gulrøtter, agurk og sandefjordsmør, aldeles nydelig! Og dessert? Jepp, vi spiste jordbær som godteri! Blir fire timer med jobb i morgen, så har eg ferie fredag og mandag, og skal sitte på ræv i fire dager. Blir bra dette!
