Det var ikke Tassen som vekka meg i morges, men han kom i full galopp så fort eg satt beina i gulvet. Mens eg spratt i dusjen gjorde Doc ferdig frokosten. Vi har spist sammen alle fire hver dag nå, fått i oss mer enn kvoten med egg. Selv hadde eg det noe travelt i morges, skulle til legen. Det som alltid skjer når eg har det litt travelt skjedde jo selvsagt, eg ble sittende på dass og kom et par minutter for seint.
Først sjekka vi allmenntilstanden, for eg har vært i ustand siden i sommer. Siden pusten har blitt så mye bedre tenker legen at det nå kan være mer relatert til crohns enn long covid, så det skal tas videre med Ahus. Og så til denne ankelen da, eg fikk beskjed om å ligge med foten høyt ut uka, ikke anstrenge eller belaste den, og unngå sko som trykker der det gjør vondt. Ingen ting er knekt eller revet av, men strekt og forslått. Da er det vel over om få dager.
Hjemme igjen måtte det støvsuges, og da må Tassen ut av huset, ellers gjør han et iherdig forsøk på å likvidere støvsugeren. Ikke særlig begeistra for den, nei. Samtidig var det tomt for bikkjemat, så eg og pappa dro for å kjøpe det mens Doc tok gulvene. Automatgir og Birkenstock funker jo på sett og vis, og pappa sto for bæring av bikkjematen.
Da vi kom hjem lukta det regntung sau i hele huset, for der holdt Doc på med fårikål. Svigers hadde tatt turen innom, og vi tilbød de å bli til middag, men de hadde ikke tid. Vi andre spiste til det ikke var mulig å få i oss mer, forflytta oss til sofaen, og fortsatte å kjøre i oss pepperkaker og snacks til dessert. Etter en mikroskopisk pause i etingen kom muttern med ost og kjeks til kvelds, så nå er det bare stretch som duger på denne gjengen.
