Fikk nesten litt halvpanikk i går kveld da eg kom på at eg skulle på Ahus igjen i dag. Løp rundt i ei litt for kort morgenkåpe og leita etter febrilsk etter lommeboka, for der lå lappen med timen. Gjengen i huset hadde slokna, men bilene som passerte bremsa godt ned da. Fant lappen, og gudskjelov var det etter lunsjtider. Da kunne eg sove ut i morges.
Joda, eg sov ut og bråvåkna med panikk. Tok meg en lynrask dusj, men angra da håret skulle kammes. Er som tyggis når det er vått, og krever tid og tålmodighet for å børstes. Eg hadde ingen av de to, og fikk til min store forskrekkelse se hvordan long covid påvirker hårtap. I det eg dro en børste over tenna oppdaga eg at det var eksemsalve og måtte skylle tannbørsten i kokende vann før eg gjorde ett nytt forsøk med tannkrem.
Da eg endelig var klar til å dra, stressa som få, da fikk eg se at klokka hadde lurt meg. Jaggu, eg hadde en time til overs, og må vurdere ny klokke da lyset i den svikter litt tidvis. Jaja, etter ei stund kunne eg da kjøre innover, og på Ahus gikk alt sin vante gang egentlig. Fikk høre at det var ganske vanlig at vi med autoimmune sykdommer reagerer lenger på korona, og at det setter seg der man har utfordringer fra før.
Hjemme igjen ble det mer avslapping, og så fikk eg vaska de to maskinene med klær som eg egentlig skulle vaske i går. Magen som ikke trives godt med verken hostesaft eller long covid, fikk en boost i form av surmelk og kavring. Da ser det jammen santen ut som vi er i rute her. Ellers var nevøen innom i kveld, hyggelig å få hilse på i mellom kampene. De spiller 8. delsfinale i morgen tidlig, bare å krysse fingrene!
Bare å stresse ned 😅
Surmelk og kavring er godt!
🤠🤠