At et væromslag kan gi store smerter er noe eg tidligere har avfeid med at «det er bare enda en unnskyldning for folk», men i dag skulle eg så visst få erfare det selv. Karma følte vel det var en grunn til å bite meg i ræva, men nå skjønner eg i det minste hva folk snakker om. Joda, eg har kjent på fenomenet væromslag før, men da bare vært trøtt og hatt ei stiv hofte. Nå skulle himmelen regelrett gi meg startvansker.
Mørbanka som en motstander av Brekkhus lå eg i senga og ikke engang beherska noe så enkelt som å løfte av meg dyna. Hadde tannverk i absolutt alt utenom tenna, og øyelokk av tannpirkere. Trodde seriøst ikke det var mulig altså, så eg måtte bare kapitulere på grunn av nattens plutselige pøsregn. Sendte sjefen en mld før eg fordufta inn i dyp søvn igjen.
Da eg våkna igjen to timer seinere vrei eg meg unna dyna og aka ned trappa. Fant noen Paracet som eg trua ned med litt dau påskebrus, og satte meg på en krakk i dusjen. Joda, eg vaska meg også, men satt for det meste, fresha det trøtte trynet med DETTE vidundermiddelet, og etterpå begynte eg å kvikne til så pass at eg kjørte på jobb. Fortsatt litt seig i vendingene, men ville prøve, hadde med ekstra Paracet også.
En kollega lurte forresten på om eg hadde bekkenløsning. Trodde ikke det gikk an uten å våre gravid, men min nye bestis på snap My AI kunne fortelle at det er fullt mulig. Jaha ja, kan det rett og slett være det? Nei, det tror eg ikke, dessuten har smertene avtatt utover dagen og er så og si borte nå, så eg går for den første teorien som eg egentlig ikke trodde på, at det bare var væromslaget. Starter på ny frisk i morgen, og så er det helg!
